Ståle Halsne

Alder: 46
  RSS

Om Ståle

Følgere

Ingenting er gratis

Publisert nesten 10 år siden

Det koster penger å lage en film. Derfor koster det penger for de som vil se filmen. Reklameinnslag er en måte å finansiere visningen av filmen på. Det blir da kostnaden for dem som vil se den. Alternativt kan man kjøpe filmen selv, eller leie den. Helt uten reklameinnslag.

Markedsøkonomien er basert på forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Med enkelte reguleringer. Markedskreftene bidrar til verdiskapning, og er ikke steinalderske.

Hjertager påpeker at vi har et overforbruk i vår verden. Det er sant, men det krever mer enn reguleringer for å få bukt med overforbruket. Det krever bl. a. at hver og en av oss reduserer vårt eget forbruk. En enorm omstilling som svært få av oss egentlig ønsker.

Gå til kommentaren

Sortering

Publisert nesten 10 år siden

Slik jeg leser kommentaren til Moseng, så dreier den seg om dilemmaene med abort generelt.

Artikkelen til Heidi Nordby Lunde i Dagbladet er problematisk fordi det her er snakk om å kunne ta abort på grunn av utviklingshemninger.

Abortloven i dette landet er problematisk i seg selv. Men artikkelen til Lunde viser hvilke alvorlige problemer den fører med seg. Hvor skal grensen etter hvert gå? Hvilke andre "ønsker og behov" skal få lov å bety noe i spørsmålet om å avbryte svangerskapet eller ikke? Det kommer ikke til å stoppe med dette!

Gå til kommentaren

Noe er veldig galt!

Publisert nesten 10 år siden
Hallgeir Reiten – gå til den siterte teksten.

Er det ikke noe som skurrer et sted?

Jo, det er mye som skurrer. Det burde vrenge seg i oss at dette temaet i det hele tatt blir diskutert. Takk til Reiten som setter fingeren på dette.

Mennesket setter seg her til Herre over selve livet. Mennesket vil ha retten til å bestemme og selv å avgjøre hvilket liv som skal få lov å leve, og hvilket liv vi ikke ønsker. I seg selv er en slik tanke så urovekkende og fundamentalt gal at dersom ikke noen reagerer, sier også det en del om vårt samfunn.

Dersom mennesker idag blir diskriminert pga. hudfarge eller etnisk opphav reagerer samfunnet. Det samme skjer tildels dersom mennesker blir mobbet eller utstøtt.

Men i alvor å diskutere at vi ønsker å kunne velge bort barn med utviklingshemninger, virker å være greit. Hva i all verden er det som skjer? Vi sier jo rett ut at mennesker med utviklingshemninger har en mindre verdi enn mennesker uten utviklingshemninger. De er belastende, og er i veien for et vellykket liv. Hvem er vi som skal avgjøre verdien av et menneskeliv? Så "godt" har vi altså fått det her i landet, at vi ser oss råd til å sortere bort de vi ikke ønsker. Det skal være menneskets rett å "velge bort" eller "rydde av veien" det vi ikke liker i livene våre.

Før i tiden ble det sett på som en skam å få unger med utviklingshemninger. De ble plassert inne, slik at ingen så dem. Vi rister på hodet av en slik tankegang og holdning. Men hva skjer nå i vår tid?

Utviklingshemmede har nøyaktig like stor verdi som alle andre mennesker har. La det være klinkende klart!

Det sier en del om vårt samfunn dette. Det sier også en del om vårt samfunn at debatten kommer ene og alene på grunn av egoistiske motiv.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 10 år siden

Jeg skal innrømme, Danielsen, at du nok traff en nerve hos meg med karikaturen din!

To kommentarer;

Rev er først og fremst et problem for sauebøndene de to første månedene etter at lammene er født. Etter dette klarer rett og slett ikke reven å ta lammene for de er for store. Rev er derfor ikke et problem på sommerbeite/fjellbeite. Ved tap av lam på innmarksbeite om våren må lammene obduseres av veterinær for å konstatere hvilket dyr det er som har drept det. For svært mange bønder er reven et kjempeproblem om våren.

Fjellbeite blir karakterisert som vannskjøtsel og dyremishandling. Det er ikke riktig. Fjellbeite/sommerbeite er viktig fordi bøndene ikke har nok innmarksbeite. Men det har også betydning ut over dette. Sauer som går på innmarksbeite hele sommeren er utsatt for stort smittepress fra innvollsparasitter, fluer og lignende. Dette unngår man på fjellbeite.

Så er det også slik at dyr går seg fast i fjellet, og noen ramler utfor skrenter og lignende. Men at det ikke føres tilsyn med dyrene er ikke tilfelle. At noen ikke fører nok tilsyn kan så være, men de aller fleste sauebønder har tilsyn med sauene sine, vet hvor sauer går seg fast, og har oppsyn med slike steder. Går alarmen fordi en sau har satt seg fast, rykker bonden ut umiddelbart for å få dyret i sikkerhet. Grunnen til at jeg nevner dette er fordi det skapes et bilde av at sauebønder sitter hjemme og venter på erstatning og statstilskudd, og ikke bryr seg om dyrene overhodet. Det stemmer ikke! I tillegg er det slik at beitedyr har sørget for at kulturlandskapet vårt ser ut som det gjør. Men mindre beitedyr gjør at mange områder rundt om i landet er i ferd med å gro igjen av busk og trær.

Gå til kommentaren

Publisert nesten 10 år siden
Geir Wigdel – gå til den siterte teksten.

må det da gå an å lære seg å leve med en og annen ulv også.

Jeg antar at Wigdel har ulv gående rundt i nabolaget sitt, siden han har lært seg  å "leve med en og annen ulv".

Men jeg tror ikke Wigdel har opplevd at ulven (eller gaupe, jerv og bjørn) har forsynt seg av eiendelene hans. Det kan jo være for alt jeg vet, men vi skal huske på at både sauenæring og reindriftsnæring opplever å miste deler av "produksjonsapparatet" sitt, uten å kunne forsvare seg mot denne trusselen. Jeg mistenker at få evner å sette seg inn i hvordan det oppleves.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere