Med gjensidig respekt for hverandres syn i denne saken, kan begge sider samles om det som er kjernen i troen for oss alle. Men til gjensidig respekt for hverandre syn, hører det også med at begge syn får gjøre seg gjeldende i kirken.
Som jeg har sagt i en annen tråd om dette temaet; dette har jeg ingen tro på.
Og som en test; hvor mange sto opp for at vi må respektere NLM sitt verdidokument da debatten om dette blusset opp i sommer? Jeg hørte ingen. De som forsvarte NLM sin rett viste til demokratiske prinsipper. Men ingen fra Åpen folkekirke eller andre toneangivende innen kirken forsvarte NLM. De sto helt alene i stormen, og måtte tåle å bli kalt både det ene og det andre. Og jeg må si, det ble brukt utestemme.
Man må gjerne etterspørre både innestemme og forsvare at debatten er høylytt, men det fremstår uansett krystallklart for oss konservative at det slett ikke vil være plass til oss, vårt syn og vår praksis i DNK. Vi konservative skal ut!
Handler det ikke nettopp om kjærligheten mellom disse to?
Og vil det at disse gifter seg gjøre at menn og kvinner i yngre og fruktbar alder ikke kan få gifte seg?
Det at alle som ikke kan få barn kan få velge sin kjærlighet selv, går ikke på bekostning av alle dem som både ønsker seg, og er i stand til å oppdra barn (ingen forskning sier at to foreldre av sammen kjønn er dårligere/bedre som foreldre enn to av motsatt kjønn, så tryggheten for barna er uansett i boks ;)
Dette er tynt. Men la meg få stille Sveen et spørsmål;
- Vil du tillate surrogati, Sveen?
Legg merke til at det er et Ja/Nei spørsmål. Det kreves derfor bare å svare et ja eller et nei.
Her bekrefter Sveen det jeg sier; Det kommer ikke til å finnes rom for to syn. De konservatives syn vil ikke bli respektert.
Sveen er dermed helt uenig med Raaum fra Åpen Folkekirke, og viser klart at kirkens vedtak om at det skal være plass til to syn ikke er riktig.
Dette har jeg ingen tro på. Om Åpen Folkekirke får det som de vil, har jeg ingen som helst tro på at en prest eller en menighet blir respektert om de nekter å vie samkjønnede. Det kommer tvert imot til å ende med overskrifter, forsider og det "o store ord" - "diskriminering". Det vil ikke roe seg før noen er satt i gapestokken. Til skrekk og advarsel. Prest og menighet vil sannsynligvis også bli trukket for retten, og dømt for overtredelse av lov om diskriminering.
Det kommer ikke til å finnes rom for syn og praksis som avviker fra de liberales. Se bare på hva Bjørn Eidsvåg og Jan Åge Fjørtoft oppnådde med en twittermelding. Og jeg kan vel ikke si at debatten om verdidokumentene til NLM sine skoler bar preg av respekt overfor deres syn og praksis. Tvert imot ble det gitt klar beskjed om at slike holdninger ikke er akseptable i vårt moderne, tolerante og inkluderende samfunn.
Ekteskapet er redusert til et forhold mellom to. Totalt løsrevet fra samfunnet rundt dem, og fra menneskeslektens reproduksjon. At ekteskapet i ualminnelige tider har vært den viktigste samfunnsinstitusjonen vi har, som har sørget for trygge, forutsigbare og biologisk opprinnelige oppvekstmiljø for alle våre barn, er ikke relevant mer. Det handler kun om kjærligheten mellom disse to.
Man snakker om rammer, og at de homofile ønsker samme rammer for sine forhold som de heterofile har. Men vi vet alle at det bare er tull. Rammene i ekteskapet handler om trygghet for samfunnet rundt ekteparet og for barna. Kjærligheten trenger ikke slike rammer. Den endres ikke som følge av ekteskapsinngåelsen. Derimot er det avgjørende for barna våre at de kan forholde seg til trygge rammer. Disse rammene verdsettes også av samfunnet. Men for den homofile lobbyen handler det ikke om rammer for de to. Det er bare bløff. Det er retten til barn hele sirkuset dreier seg om. Dette vil de selvsagt dysse ned, så vi ikke oppdager det og stanser galskapen. For saken er dramatisk for samfunnet vårt. Ingen ser konsekvensene av dette. Debatten stanses lenge før vi kommer dit, med skjellsord og verbal hoderulling som får de mest hardhudede til å trekke seg tilbake. Det gjøres effektivt, og Bjørn Eidsvåg sitt sinne er en god illustrasjon. Han freser og skjelver av sinne. Lenge før vi har fått kommet til begrunnelsen for argumentene.
Nei det handler ikke om kjærlighet. Det handler om langt mer enn det.
Men hva gjør mennesket unikt? Hele skaperverket har potensiale, relasjoner osv. Men hva utleder du menneskets unike verdi ut fra, Pedersen? Hvor kommer det fra?
