Solveig Schytz

Alder: 45
  RSS

Om Solveig

Stortingsrepresentant for Venstre. Leder for Internasjonalt utvalg og medlem av sentralstyret i Venstre. Mamma, kone, politiker, speiderleder. Ikke alltid i den rekkefølgen. Synger, leser og skriver. Engasjert. Twitrer som @sschytz

Følgere

Frihet til å tro.Offentlig.

Publisert nesten 8 år siden

I et stadig mer sekularisert Norge er retten til å gi uttrykk for sin tro i det offentlige rom under press. Venstre ønsker en sekulær stat, men ikke et sekulært samfunn. Vi vil kjempe for retten til å utøve tro i det offentlige rom.

FNs menneskerettighetserklæring definerer religion- og trosfrihet som «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer» For Venstre er trosfrihet er en grunnleggende liberal rettighet. I et liberalt samfunn er den enkeltes livssyn et personlig anliggende, og toleranse og respekt for andres valg og ytringer er selvsagt. Alle tros- og livssynssamfunn skal behandles likt av staten. Vi vil gjøre formålsparagrafen i skolen og andre offentlige institusjoner livssynsnøytrale. Det betyr ikke at det ikke er viktig å lære om religion og tro i skolen. Tvert imot. Kunnskap om og erfaring med religion og tro, og respekt for andres tro er stadig viktigere i en globalisert verden. Man kan ikke stille krav til politiske standpunkt utover støtte til demokrati og menneskerettigheter når trossamfunn eller organisasjoner mottar offentlig støtte. Venstre vil sikre retten til å gå i religiøse plagg eller benytte religiøse symboler i det offentlige rom. Vi vil ikke at vi skal bevege oss i retning av det franske sekulære samfunnet hvor religiøse symboler i det offentlige rom ikke tåles. Når toleransen for trosutøvelse i det offentlige rom settes på prøve, må denne retten forsvares, også av politikere. Norge er et multireligiøst samfunn. Selv om religionsfrihet og trosfrihet sees som som en grunnleggende menneskerettighet lærer ikke alle mennesker respekt for andres tro, og ikke alle politiske partier følger prinsippene til en politikk hvor man kjemper for religionens plass i samfunnet og frihet for trossamfunn og organisasjoner. Vi vil kjempe for frihet til å tro. Offentlig. Innlegget stod på trykk i Vårt Land 1.november
Gå til innlegget

Barn og ungdom som ikke opplever å slå seg, fryse og takle andre fysiske og mentale utfordringer når de oppstår, og som ikke får boltre seg på arenaer som ikke er voksenstyrte, går glipp av muligheten til å ta ansvar, bli selvstendige og lære ledelse

I Vårt Land tirsdag 20. mars forteller forsker Beate H. Sandsæter at hun er bekymret for utviklingen der barn stadig beskyttes mot fysisk og psykisk ubehag, og at overbeskyttelse av barn fører til passive, engstelige barn. Vi i speiderbevegelsen er  også bekymret over denne utviklingen, og i ønsker å være en tydelig motkultur til denne utviklingen.

I året som gikk har vi  markert 100 år med speiding i Norge, og vi er mer enn klare for å klatre på barrikader, i tretopper og på fjelltopper for at de som vokser opp skal få oppleve mer ukontrollert frihet – enten det er langt inn i granskauen eller bak nærmeste hushjørne. I speideren kan barn og ungdom få utforske og lære uten forstyrrende og unødvendig innblanding av foreldre, lærere og andre frihetsrøvere med alt for stor trang til å frata dem ansvarligheten og mestringen av situasjoner som for bare ti år siden – med den største selvfølge – ble håndtert uten tanker om trippel sikring, meldeplikt per mobiltelefon i tide (og særlig i utide), eller dobbeltpakket ryggsekk og ti ekstra dunputer, sånn i tilfelle det skulle bli hardt og kaldt.

I Norge lever de fleste av oss en beskyttet tilværelse hvor vi store deler av livet er godt skjermet mot ting som kan gjøre fysisk og psykisk vondt. Barn polstres og utstyres med hjelm, leker på lekeplasser med støtsikker sand, får ikke leke med kniv og klatre i trær, og de kjøres til og fra alle fritidsaktiviteter. Barn som ikke får sjansen til å lære seg å omgås verden på en selvstendig måte, har filosof og forsker Øyvind Kvalnes beskrevet som «bomullsbarn». Bomullsbarna er «en generasjon av uselvstendige og tafatte individer som er dårlig forberedt på å klare seg i en omskiftelig verden», mener han (Aftenposten 10. januar 2009). Bomullsbarna har dessuten dårligere tilgang på en vesentlig faktor som er avgjørende for egen selvfølelse: Mestring av krevende situasjoner bygger en indre selvtillit hos oss mennesker. Det er en viktig motkraft i en sterkt ytrestyrt verden, og særlig for barn og unge.

Denne utviklingen har ikke bare konsekvenser for enkeltmenneskene, men for hele samfunnet vårt. Den som ikke er vant til å stå i utrygge situasjoner, vil fort kvie seg for å oppsøke utfordringer. Et samfunn og et arbeidsliv som består av mennesker som skyr usikkerheten blir ikke noen arena for innovasjon og nyskapning, og mennesker som mangler erfaring med å klare seg selv og ta ansvar for seg selv, omgivelsene og tilværelsen, forventer etter hvert at noen andre vil ordne opp for dem.

Det er viktigere enn noen gang å ta vare på og prioritere arenaer hvor barn og ungdom får slå seg og bruke kniv, men også lære å takle den nødvendige førstehjelpen og de utfordringene som oppstår. Arenaer hvor barn og ungdom får utforske tilværelsen på egenhånd, uten kontinuerlig voksenkontroll, og hvor de er nødt til å løse utfordringene selv. De aller fleste av arenaene barn og ungdom befinner seg på, er sterkt styrt av voksne som bestemmer og organiserer alt, og som ordner opp i alt som ikke gikk etter planen. Da får ikke ungdommen anledning til å ta ansvar, prøve seg i lederroller og utvikle seg som kreative mennesker og gode ledere. Vi er bekymret for at vi som samfunn går glipp av mange ledertalenter, fordi de som barn og ungdom stort sett befant seg på voksenstyrte arenaer.

Speiderbevegelsen er en viktig motkultur til de samfunnstrendene som skaper bomullsbarn. Målet vårt er «å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker som aktivt tar ansvar i samfunnet». Vi tror at det å gi unge mennesker en arena hvor de på egenhånd får utfordringer, får oppleve mestring, og får oppleve at deres bidrag er viktig, er av uvurderlig betydning. Speideren er en slik arena. En av få.

Speideren vil slippe barn og ungdom fri. Fri til å ta ansvar selv. Fri til å pakke sekken og førstehjelpsskrinet selv, organisere transporten selv – til patruljeturen, helgetur med bare barn og ungdom uten voksne – hvor de selv finner en god overnattingsplass, selv lager maten, og hvor de sammen tar ansvar for hverandre i speiderpatruljen. Det er da du tar reelt ansvar. Blir mer selvstendig. 

Dessuten er det mye mer moro å styre sin egen aktivitet. Tenk etter: Hvilke er de beste minnene du selv har fra lek og fritid? Sannsynligvis er de stort sett knyttet til opplevelser der de voksne ikke var til stede. Det som er gøy vil vi gjerne gjøre mer av – altså inneholder egenaktivitet en viktig motivasjonsfaktor, en vesentlig drivkraft for læring og mestring. 

Å slippe barn og ungdom fri til å ta ansvar handler ikke om å ha et avslappet forhold til sikkerhet. Tvert imot. Som speidere er vi alltid beredt.  Å være beredt handler både om å ha den nødvendige basiskunnskapen, om å planlegge godt, lære seg å håndtere de situasjonene som oppstår og kunne tenke selv: Tenke sikkerhet, tenke to trinn fram. Hva skjer hvis...? Hva er konsekvensen hvis...? Og kanskje av og til ta et skritt tilbake: Det var ikke denne veien vi skulle, det er ingen skam å snu i tide. 

Hva lærer en 15-åring av å være patruljefører for en speiderpatrulje på tur? Hun lærer ikke bare knuter og førstehjelp. Det kan være kjekt å kunne det også, som en basiskunnskap for de utfordringene som må løses underveis. Men først og fremst får ungdommen med seg en ledererfaring, en sterk selvstendighet, evne til samarbeid og en erfaring i å takle de små og store utfordringene som oppstår. Det kan være Per og Lise som krangler, Karoline på 10 år som er på sin første tur alene og har akutt hjemlengsel, Ole som har fått kutt i tommelen eller presenningen som blåste av gapahuken. Det kan se ut som små ting, men her ligger det mye ansvar og ledelse – både i form av omsorg for og samarbeid med andre mennesker og i form av risikovurderinger og veivalg.

Speiderbevegelsen vil fortsette å være en arena hvor barn og ungdom får frihet til å ta ansvar, oppleve mestring og selvstendighet også de neste 100 årene. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere