Vegar Monsen

Alder: 18
  RSS

Om Vegar

---

Følgere

Et filosofisk tre.

Publisert over 10 år siden

Eple spisende hedning på kunnskapens tre. :)

Jeg har tenkt litt på disse argumentene med at vi som er ateister ikke har en "søken" til gud fordi vi mangler noe internt i oss. Så til svar har jeg laget en slags analogi for å forsøke å illustrere hvor forskjellen er mellom to forskjellige personer i filosofiske spørsmål selv om de er av samme religion eller uten samme religion.

Analogien jeg skal bruke er bygd opp som et tre og kan representere kunnskapens tre dere jo kjenner. Jeg ville egentlig bare ta det treet opp slik at jeg kan poengtere at jeg er en eple-spisende hedning i den konteksten. Bare visualiser dere det :) Dette kan kanskje bli rotete eller banalt, men jeg håper dere forstår hva jeg vil fram til!

Til sak: Jeg ser på alle våre diskusjoner her som filosofiske spørsmål og jeg skal forsøke å sette denne søken etter filosofi i en billedlig tre-analogi.

Vi er alle et tre som spirer opp. Stammen på dette treet representerer vårt liv og grenene representerer kunnskapen vi bygger på oss i dette livet. Næringen representerer kunnskapen vi absorberer. Vårt tre begynner å vokse fra en nøtt når vi blir til og fortsetter å vokse til vi dør. Etterhvert så vi vokser opp begynner vi å spør mer og mer spørsmål. Hvert spørsmål skaper en ny gren på dette treet, og hvert svar kan skape flere greiener ut av den første greinen avhengig om vi får flere spørsmål som følge av det første spørsmålet.

Disse trærne trenger sol, næring og karbondioksid for å vokse opp, får vi ikke det så vil trærne bli underutviklet og kanskje dø. Dette representerer vår utviklingsmulighet avhengig i hvilket miljø vi lever i.

Denne utviklingen av nye grener og størrelsen på stammen øker gradvis til vi dør. Noen har trær som gjerne ikke bryr seg så mye om å få bli veldig store og fulle av grener, de er rett og slett fornøyde med en behagelig størrelse. Dette skal representere de som ikke er så interessert i å utvikle sin forståelse i filosofi.

Noen trær blir gitt religionsfilosofisk, ideologisk og/eller spirituell næring i tillegg til de andre filosofiene fra de er små og disse får mer og mer grener som bygger på teologiske tekster og teologisk forståelse. Etter en stund kan treet bli gradvist mer og mer overbevist at det finnes en gud.

Dette skal representere å vokse opp i et religiøst miljø slik som en religiøs familie.

Andre trær kan få samme mengde eller mindre religionfilosofisk næring men heller vektlegger andre filosofier. I praksis så får alle trær en forskjellig mengde assosiert næring noe som resulterer at alle trærne er forskjellige i sin virkelighetsforståelse. De trærne som henter næring fra bibelen vil ofte ha en total oppfatning som er forskjellig fra andre trær som henter næring fra bibelen da det har litt å si på hva man leser og hvordan man tolker det.

Summert opp så utgjør alle denne kunnskapen hva vi er, og sammensetningen er det som gjør oss forskjellige i våre meninger og syn. Men i praksis så er mange av trærne på søken etter noe mer. Mitt tre som ateist kan være like stort og flott som en teist sitt tre men mitt tre kan være mer tynget av vitenskapentlige grener og andre filosofier, noe som gjør at totalen ikke gjør det lett å akseptere de teologiske grenene da treet føler de mindre reele.

Det er ikke at mitt tre er hemmet i vekst eller lignene, men at min sammensetning av grener gjør religion vanskeligere å akseptere da den allerede har grener som forklarer hvordan f.eks. verden ble til men som virker mer riktige enn den teologiske forklaringen.

I praksis så er dog alle våre trær, uansett hvor forskjellige vi er, ganske like da selv om grenene henter sin næring fra forskjellige tekster og filosofier, så forteller de ofte det samme om å være snill og grei f.eks. Men summen av vår enhet, summen av vårt tre er vår søken etter "hva er meningen med livet". Forskjellen mellom et kristent tre og et ateistisk tre er at hvor ateist-treet har den ukjente variabelen x som representerer "er meningen med livet" så har det kristne treet allerede et svar slik som "gud".

I et matematisk uttrykk:

Ateist: f(x)=meningen med livet.

Kristen: f(gud)=meningen med livet.

Tvilende: f`(gud) = kanskje meningen med livet. (Å derivere gud er ikke lett her.. :D)

Så selv om jeg kan se dine teologiske grener med sine tekster og vers, selv om jeg kan se din spirituelle og følelsesmessige kontakt så kan jeg ikke akseptere din konklusjon om at det er gud fordi min sum av grenser sier det ikke mest sannsynelig er sånn. Våre trær er kanskje like store og utviklet med kanskje mange like grener, men jeg kan ikke, pga min ansamling av grener, akseptere ditt matematiske svar x=gud som resultat av din teologiske sum med to streker under svaret.

Jeg tror dette gjelder forsåvidt de fleste, selv om to av deres kristne trær er særdeles godt utviklet med masse teologiske tekster så utgjør summen en forskjellig virkelighetsoppfatning men som kanskje konkluderer med den samme guden. Det er og litt av grunnen, tror jeg, at dere kan tro på Gud da troen lar seg i større grad "bygge opp" av tolkninger osv, omtrent som filosofi, eller som grenene på mitt tre :) Hva hvis dere måtte akseptere alt som sto i bibelen som bokstavlig? Alt eller ingenting?

Resultatet av analogien er et forsøk på vise at selv om mitt ateist-tre "søker" like mye som alle andre, så betyr ikke min manglende konklusjon på at gud finnes at mitt tre er hemmet i vekst, slik enkelte fortsetter å tro.

Er det noen som er uenig i min.. hmm.. kompliserte analogi? Eller har noen tanker?

Gå til innlegget

Månedens hykler.

Publisert over 10 år siden

Hei! Vi er pelsdyrnæringen og vi vil gjerne provosere dere mest mulig!

Pelsdyr, pelsdyr, pelsdyr. Jeg pleide å bli kvalm av bildene men nå er de så vanlige i media at en nesten begynner å bli litt apatisk.

Nå har det blitt mye pelsdyrsnakk i det siste, men det er pelsdyrnæringen selv som insisterer å dra opp temaet ved å oppføre seg som kronidioter. Nå har lederen for Norges Pelsdyralslag klart det kunststykke å bli tatt med buksa nede i sin egen bakgård. Dette er nesten som at Paven skal ha blitt tatt i å tungekysse en kardinal, bare negativt i stedet.

Mannen selv, Trane Skadsem har gått ut i media og anklaget bildene for å være falske og brukt mye energi på å roe ned tilstandene.

Han sa til Jærbladet den 03.11.2010 at:

– Eg trur ei sertifisering kan vera til god hjelp for å få bukt med kritikkverdige forhold i næringa som har vore vist fram i media siste dagane.

Me kan ikkje ha slike forhold i næringa. Sjuke dyr skal avlivast eller behandlast av veterinær. Det store fleirtalet av oppdrettarane har orden i pelsdyrgarden, men der finst nokre ganske få som øydelegg for andre. Dette vil me ta fatt i, lovar Bertran Trane Skadsem.

– Nokon har ikkje tatt pålegga heilt alvorleg. Dei passar ikke godt nok på dyra sine. Me tek sterk avstand frå det som kjem fram på bileta, men har sett folk til å granska biletmateriale. Me kjem til å ta spesielt kontakt med oppdrettarane dette gjeld, og vil bli meir aktive med å informera. Eg har alt halde mange tordentaler om at slikt vil me ikkje sjå, seier Skadsem.

-----------------------

Nå skal jeg ikke kommentere resten av næringen av den ene grunn at Trane Skadsem, som den profilerte og "ansvarlige" pelsdyrlederen han fremsto som, klarer fint å skyte alle andre pelsdyravlere i foten selv.

Er det slik at et dødsfall er tragisk mens flere er statistikk? Skal vi si at siden vi spiser kjøtt så har vi ingen rett til å være kritiske? Jeg spiser gledelig kjøttdeig, og jeg tviler på at den første eieren av kjøttdeigen er særlig glad for at den ble til taco, men jeg forventer at den i sin siste tid før matyrdøden hadde et greit liv, og iallefall ikke ble halvveis spist opp levende av andre kjøttdeigmatyrer. Det er ikke bare hva vi ikke gjør som definerer oss som gode mennesker, det er og hva vi gjør. Vi roper ut mot å ikke investere i klasebomber o.l, men heller ha et "etisk" forhold til alt. Hva med å starte med en etisk bakgård?

 

 

Gå til innlegget

Hvor høyt elsker du deg selv?

Publisert over 10 år siden

Når du ser deg selv i speilet, ser noen da tilbake på deg?

Det kom opp i en annen tråd dette med å lage en kunstig menneskelig intelligens og hvorvidt den har noe etisk menneskverd. Så jeg tenkte jeg skulle dra det ennå lenger men uten å differensiere mellom ateister og teister og uten noen hemmelig ateist agenda.

Saken:

En gang i veldig nær fremtid så finner en veldig smart forsker, som tilfeldigvis heter Vegard, opp en maskin som kan scanne en person på et veldig detaljert nivå. Faktisk så detaljert at den kunne lese hele din fysiske eksisens, hele din kropp ned til atomniå. Dette virker veldig umulig men så er denne Vegard veldig smart og.

Videre kunne han sende denne informasjonen til en annen maskin som han har bygd og denne kan igjen bygge ting ut ifra grunnstoffråmateriale som jern og karbon, helt ned på atom nivå.

En dag når Vegard var ute på tur så fant han ut at han ville prøve å kopiere et menneske. Så han kidnapper den første han ser, som tilfeldigvis er deg, doper deg ned og tar deg med til en plass du ikke vet hvor er. Han setter deg inn i denne kopieringsmaskinen som scanner deg. Du blir så dopet ned igjen.

Byggemaskinen bygger så en tro kopi av deg på rundt 8 timer. Desverre for deg vinner Vegard i lotto og bestemmer seg for å ødelegge maskinen og kjøpe seg en øy langt borte som er umulig å spore. Så du kan aldri bygge noe i den igjen.

Når du våkner opp igjen er du i en park og du ser at det ligger en til ved siden av deg som er helt lik deg.

Du finner ut at denne personen ikke bare ser ut som deg, den er helt lik deg på alle mulige måte. Denne personen er deg i praksis, til det øyeblikket du ble kopiert og har alle dine minner og følelser. Dere er identiske men dere har begge fri vilje så dere oppfører dere ulikt. Så i praksis ville ikke denne gjort noe du ikke ville gjort.

------------------------------

Nå starter det absurde (det over var bare Vegards ingeniørferdigheter):

1. Har denne personen et menneskeverd? Den er menneskeskapt i en maskin og er identisk med deg selv på alle måter.

2. Ville denne personen vært særdeles irriterende på noen områder? :)

3. Har denne personen noe krav på dine ting?

4. Hvis du har en kone eller ektemann, har denne personen krav på å dele han eller hun med deg? Det er like opprivende for denne personen som det ville vært for deg

5. Ville du hatt denne personen i ditt liv eller ville du krevd at han eller hun skulle finne seg en annen plass?

6. I stedet for å våkne i en park så våknet dere begge et stykke ute på sjøen i en liten båt. Dere er alene. Det tar 4 timer å komme til land med deres båtmotor. Ville du følt deg trygg på at denne personen ikke ville sette deg ut av spill og kaste deg i sjøen?

IKKE LES DET NESTE SPØRSMÅLET FØR DU HAR TENKT DEG ET SVAR I DE 6 FØRSTE!

-

-

-

-

-

-

-

-

7. Det ultimate spørsmål om du elsker deg selv: Du finner ut etter å ha dysjet at det er en liten © Vegard på baksiden av skulderen din og at du da er kopien og din kopi fant dette ut. Ville du ofret deg selv og ditt liv slik at den egentlige deg fikk sin familie i fred eller ville du kjempet for at du skulle få være deg? I praksis, ville du vært så uselvisk at du ville ofre deg selv og ditt, for deg selv? Du trenger ikke dø, men du må dra bort fra landet og aldri ta kontakt.

8. Etter å hva vært kopien i spørsmål 7, har noen av de 6 første svarene endret seg?

Jeg tror nummer 7 er en typisk filmvinkling, men uansett så gir den vel en indikasjon på hvor reelt det er for den andre personen i de 5 foregående spørsmålene.

Lykke til :)

 

Gå til innlegget

Bør cannabis legaliseres?

Publisert over 10 år siden

Bør det legaliseres?

Nå er det sikkert mange som rynker på nesten og mange tenker "selvfølgelig ikke!". Men i dagens samfunn er andelen "Selvfølgelig ikke!"'ere ikke så stor som man kanskje skulle tro.

Cannabis i formene Hasj og Marijuana er et av de mest brukte rusmidlene i Norge, faktisk så ble det i en undersøkelse i Dagsavisen, som ble støttet av Statens Institutt for Rusmiddelforskning, at nesten hver tredje voksne nordmann eller over 1.000.000 nordmenn har prøvd cannabis. Så i snitt bør hver tredje av dere, hvis vi kan anta at dere ikke ble motstandere etter dere prøve det, være enig at det bør legaliseres. Selv om en del er blitt motstandere senere så er fortsatt andelen stor.

Nå er spørsmålene rundt det helsemessige rundt cannabis svært varierende men noen hovedpunkter er:

Hvis dere ser faktafeil, vennligst gi beskjed.

Avhengighet: Det er ingen kjemiske avhengighetsstoffer slik man finner i tobakk, koffein, heroin osv. Man antar at rundt 10% av de som prøver hasj, fortsetter. Dog er det vanskelig å si noe om avhengigheten her da det er vanskelig å se hvilke som er ønsket bruk og hva som er avhengighet per definisjon. De som bruker cannabis over flere år kan få en avhengighet som ligner på de symptomene man har ved spilleavhengige o.l, men ingen "fysisk avhengighet" er etablert. Det vil si at avhengigheten i seg selv avhenger mer av brukeren og ikke stoffet per definisjon.

Virkning på lungene: Her er det og konflikterende vitenskapentlige data, noen sier at cannabisrøyken blandet med tobakk kan bidra til større sjangse for lungekreft eller KOLS mens andre viser at det har en preventiv effekt på lungekreft og har ingen betydning for utvikling av KOLS.

Hukommelse: Her var det før antatt at cannabis drepte hjerneceller men i dag er det konstantert at cannabis lammer noen hjerneceller til den effekt at man kan ha en midlertidlig nedsatt læringsevne og/eller hukommelse. Under bruk vil man få en nedsatt hukommelse og svekket kognitiv funksjon. Det er ingenting som tilsier at man får en nedsatt intelligens etter tung langtidsbruk.

Mentale Lidelser: Det har siden 1960 tallet blitt påstått at cannabis kan ha en effekt på individer som er disponert for psykiske lidelser (har det i familien eller disponert på annet vis) og da spesielt i schizofreni og depresjon. Dette er forsåvidt sant, da man ser at brukere av cannabis generelt har en større andel med schizofreni. Men man kan ikke se en generel økning i schizofreni i over de siste 50 årene selv om bruken har steget. Man antar da at man rett og slett er mer disponert for å bruke cannabis hvis man har en eller er disponert for en psykisk lidelse.

Overdose: Det er per dags dato ikke registrert noen dødsfall som følge av overdosering av cannabis. Cannabis kan dog ha en virking som gir økt puls og blodtrykk, dette kan ha en negativ påvirkning på de som har problemer med ting som oksygenopptaket og/eller hjertemuskulaturen. Cannabis gir da en økt sjangse for hjerteinfarkt hvis man er i risikogruppen. Man antar at en dødelig dose cannabis vil være rundt 50-86g ren THC (som er virkestoffet i cannabis) hos en person på 68 kilo. Dette tilsvarer en dose på rundt 1,1-1,8 kilo standard marijuana. En normal brukerdose er rundt 0,2-0,5g marijuana. Ved inntak av veldig store doser kan brukeren besvime eller opplever hallusinasjoner.

Gravititet: Cannabis kan ha en negativ effekt på fosterets utvikling hvis det inntas cannabis under svangerskapet.

Nå er det slik at hvis over 1.000.000 personer har fått tak i og har prøvd cannabis så er det klart at det ikke er særlig vanskelig å få tak i. Å bli tatt av politiet med en brukerdose resulterer i en bot men kan ved større partier straffes opp til 6 mnd. fengsel.

Om kulturen:

Problemet med dagens hasjkultur, hvis man ser objektivt på det, er at selv om så mange prøver stoffet er det veldig liten kontroll på hva cannabisen inneholder. Siden cannabis er ulovlig må den smugles inn i landet, og da er det fort gjort at man også smugler inn andre tyngre stoffer. Dette igjen medfører at disse som selger stoffene ofte er kriminelle og at man er nødt å handle hos dem eller gjennom en mellommann. Det skal vel ikke mye til å tenke at man da også blir eksponert for andre typer narkotika når man først kommer inn i miljøet. Det er derfor mange narkomane begynner med hasj og det blir derfor betegnet som et "gateway-drug". Det er ingen hemmlighet at den første heroinsprøyten ofte er gratis. En annen ting ved lite kontroll over stoffet er hva som puttes inni cannabisen. Uten å tenke på stoffer som hasj, så er det et triks blandt de som lager hasjen å tilsette veldig små glasskuler for å få det til å se ut som at cannabisen er av bedre kvalitet (THC er som regel små "dråper"). Å røyke små ildrøde glasskuler er ingen positiv ting.

Et annet problem er at cannabis i realiteten er MYE mindre skadelig og farlig enn mange andre tyngre stoffer slik som heroin. Men når man tillegger cannabis den klassifikasjonen som narkotika, og 1.000.000 mennesker i Norge alikevel prøver det, så er det vel ikke vanskelig å tenke seg til at man mister respekten for narkotika som klassifikasjon. Altså at betegnelsen narkotika på cannabis, gjør det lettere å dytte grensene sine lenger ut da man føler at "Dette var jo ikke så skummelt". Men steget til heroin er ofte en enveisbillett til helvete. Av 1.000.000 som har brukt cannabis så er andelen narkomane veldig små, de fleste vet at de må sette en grense.

En grunn til at det er vanskelig å si noe om skadevirkningene av cannabis er at det finnes mange forskjellige typer med forskjellig virkning. Uten regulering så har man ikke kontroll. Dagens samfunn, spesielt Politiet, er ikke interessert i å ta denne cannabiskulturen, de er mer interessert i å ha en forebygdene holdning mot narkotika generelt. Så hvis vi ikke vil bekjempe det, er det da ikke bedre å legalisere, informere hardt om hva det er og regulerere det slik at vi iallefall kan begrense skadene? Og fjerne litt av grobunnen for kriminelle?

Til informasjon: Jeg prøver ikke å "promotere cannabis", og nei jeg har ikke noen affilasjoner med cannabis, men ønsker å skape en diskusjon rundt temaet. Jeg syntes dog at det burde være lovlig, kun for reguleringsmulighetene.

Gå til innlegget

Universet

Publisert over 10 år siden

Hva tenker du når du opplever universet?

Mennesket har alltid sett oppover. Om det har vært i anerkjennelse, om det har vært i velstad, om det har vært i kunnskap og forståelse eller ren arroganse så har det alltid vært en trang til å se opp, få mer og bli bedre. Vi applauderer de som kan se seg tilbake, på de som kan hjelpe mennesker som sto forundret og forvirret igjen og ble trampet ned i kampen for å komme frem og opp. Men så når man et punkt, et toppunkt hvor man ikke har noen å sammenligne seg med. Og når man da ser opp, på himmelen og universet, det er da man ser hvor liten man egentlig er, hvor ubetydelig våre menneskelige småligheter er, våre kriger, våre helter og våre nesten patetiske ambisjoner. Det er alt et sekund i en evighet som ikke enser vår eksistens.

Vi har en unik mulighet til å se noe fantastisk og nådeløst, og kanskje så vidt begynne å forstå noe som omtrent alle mennesker i hele menneskets historie ville ofre (og som mange har) ufattelig mye for. Og av alt de har ofret, av alt de har tenkt og forbedret sine muligheter til å se himmelen, så har de omtrent alltid bare fått igjen en liten brøkdel av det vi kan få etter et par tastetrykk. I en verden så ufattelig stor at bare en liten centimeter av vår himmel er mer en vi noen gang kan klare å forstå og se, så står vi med metermål og teller centimetre på vår eiendom som vi aldri kommer til å bruke.

Mennesket sin arroganse, sin egen visjon at vi er uvurdelige og spesielle er nesten pervers, vi kan ikke engang dele på noe så elementært som vann og brød. Vi lever i en boble som snur viktigheten av det vi trenger minst, slik som milliarder av forskjellige materielle goder, til det som vi trenger mest av alt, og det er forståelsen av hva som virkelig teller. Universet er en slik ting som vi har tilgang til, som vi vet eksisterer men som for mange ikke har en underholdningsverdi større enn en halvdårlig tv-serie. Vi ser universet, men vi opplever den ikke. Den er der, overalt rundt oss, men vi vil heller på oss selv. Hva er det som skremmer oss? Er det at vi ikke har en sjangs til å sammenligne oss med noe så stort og gammelt? Er det den grusomme innsikten av at vi er ubetydelige for alt utenom noen få celleklumper som bor på en stor stein? Verdens smarteste menn og kvinner, slik som Einstein, kan ikke gjøre annet å stirre og bøye hodet i ren overgivelse til kompleksiteten og størrelsen.

Som ateist føler jeg mange teister nesten syntes synd på oss fordi vi ikke kan føle den nærheten, eller den storheten som deres Gud gir dem. At vi nesten blir apatiske for slike fantastiske ting. Men jeg er uenig, faktisk syntes jeg det er motsatt. Å se på universet og tenke at alt dette ble skapt for at nåtidens mest intelligente skapning på jorden skal få sin vilje, sin viktighet, at alt dette enorme og potente bare ble skapt for at vi skal såvidt ense den i vår viktige hverdag. En videreføring av vår perversitet til å være viktigst og best, til og med større og viktigere enn universet. Vi er sentrum av alt under Gud.

Når en teist ser et bilde av en fjord tenker han/hun på "creatures",skapt og designet av Gud og føler seg priviligert for å være hans følger, omtrent som en som har fått en gratisbillett til en kinofilm, og det blir med det. Når jeg ser på det samme bildet ser jeg en fjord på en stor planet som er bygd opp av ufattelig mange stjerner som har blitt skapt over milliarder av år gjennom ansamling av gasser og støv. De samme stjernene lever over mange millioner år før de tilslutt dør i en eksplosjon som lyser sterkere enn alle andre stjernene i universet samtidig. Og av dette stoffet, dette stjernestøvet som blir igjen, ligger grunnlaget for vår eksistens. Alle våre grunnstoffer som vi er bygd opp fra. Når jeg ser bilde av en fjord ser jeg en ansamling av slike døde stjerner som har reist over utrolige distanser og i min korte levetid er samlet i en form som vi kaller fjorder og en kropp som er like gammel som universet, men i dette øyeblikket kalles Vegard. En slags umulig kinofilm som jeg er ikke har gjort meg fortjent til. Så hvem er det egentlig det er synd på?

"Science is the poetry of reality". - Richard Dawkins.

Det jeg egentlig ville spørre om er hva du tenker når du opplever Universet, ikke ser universet men opplever den. Se gjerne de første minuttene av denne filmen før du svarer.

http://www.youtube.com/watch?v=r6w2M50_Xdk&feature=player_embedded

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere