Sigmund Voll Ådnøy

Alder:
  RSS

Om Sigmund Voll

Oppvaksen: Madagaskar og Follo. "TCK - Third-Cultural Kid". Interesse for språk og tematikken makt/avmakt o.l. Barne- og ungdomsarbeidar. Kan ein del om TV Visjon Norge.
Gitt ut boka Tier der andre taler (2018).
Tlf. 966 23 067. Facebook.com/siggysportif Twitter.com/SigmundVoll

Følgere

Blir minnet om den barmhjertige samaritan

Publisert nesten 11 år siden

Det var en gang et barn. Barnet var som barn flest. Det var livsglad og undrende - og lyttende og nysgjerrig overfor foreldre og andre voksne.

Etter en tid ble barnet utsatt for overgrep. Man kan kalle det psykiske overgrep. Det skjedde en sommer da barnet ble med far og mor til en stor gymsal der det hadde samlet seg mange mennesker. Det så ut som om de ventet på noen som skulle si noe viktig framme i salen. Først hørtes det fin sang fra menneskene, men etter en stund hørtes det plutselig brøl fra forskjellige steder i hallen. Deretter la barnet merke til en dame på gulvet som så død ut, men likevel ristet i hele kroppen.

Noen voksne som faren og moren kjente, begynte å bevege seg i retning av barnet. Barnet trodde disse voksne bare skulle hilse på henne, men plutselig la den ene voksne hånden hardt på hodet hennes. Så ristet også denne voksne, sånn som den damen hun hadde sett på gulvet. Samtidig hørte barnet stønning fra denne damen som holdt hånden hardt på pannen. Damen løy og sa at migrenen var borte nå. Barnet hadde vondt i hodet både før og etter at damen begynte å dytte på henne og "be".

Far og mor, som barnet var glad i og som stort sett var trygge foreldre, gjorde ingenting med den rare damen som gjorde dette nifse med henne. Dette syntes barnet var rart, for far og mor pleide å reagere hvis noen plaget henne. Nå følte hun at denne voksne damen prøvde å plage henne veldig ved å dytte på hodet og kroppen hennes og lage ekle lyder.

Etter ti minutter slapp damen taket, men da lå barnet selv på gulvet og skalv og ristet. Hun skjønte ikke hvorfor. Litt etterpå falt en tung mann oppå henne. Han hadde også "blitt berørt", som noen av de voksne kalte det. Jenta fikk vondt. Derfor skjønte hun ikke hvorfor hun i salen hørte latter og snøvlete snakking, men ingen som spurte "hvordan gikk det med deg?".

Etter møtet klarte ikke barnet å snakke med far og mor om dette rare og vonde som hadde skjedd. Hvorfor dyttet damen på henne? Hvorfor lagde hun slike stønnelyder? Hun klarte å stille et par spørsmål om den damen som lå på gulvet og ristet, men far sa bare at det ikke var noe farlig eller noe å bry seg om.  De andre tingene var for skumle å ta opp, syntes barnet, selv om pappa hadde sjekket så vidt hvordan hun hadde det etter at den tunge mannen datt oppå henne.

Barnet opplevde ikke at noen av lederne på "Konferansen", som de voksne kalte det, så henne eller brydde seg om å snakke med henne. Hadde noen løftet henne opp fra gulvet, eller sagt fra til "de ivrigste voksne" at de ikke måtte oppføre seg som fulle onkler, hadde det vært til hjelp, bare det. Kanskje hadde ikke lederne sett hva som skjedde, tenkte barnet, siden det var så folksomt og uoversiktlig? Men hvorfor snakket pastorer på "kristen TV" etterpå om at "Guds kjærlighet kom over mennesker på konferansen"? Barnet hadde opplevd utrygghet og ubehag, ikke omsorg.

Så etter en tid møtte barnet en humanetiker - en mann som var litt annerledes enn de fleste voksne hun var vant til, men som hadde et hyggelig smil. Barnet hadde hørt foreldrene og andre i menigheten snakke om "de fæle humanetikerne" og at "det nytter ikke å diskutere noe med dem". Likevel møtte barnet nå en voksen som så henne, og som kunne hjelpe med det som var blitt så plagsomt å tenke på - ved rett og slett å lytte til henne og bry seg, og hjelpe med å finne ord for tankene. Barnet trodde fortsatt på Jesus, slik hun hadde pleid - men denne forhatte humanetikeren ble et "redskap" for å få restaurert litt trygghet i barnet. Gjennom møtet med ham fikk hun tilbake litt tillit til voksne, men hun klarte også å tenke mer selv.

"Da jeg trengte en neste, var du der - var du der?? Da jeg trengte en neste, var du der? Hvem du er, hvor du lever - det er én ting som teller - var du der?"

Gå til innlegget

Oppskrift

Publisert nesten 12 år siden

Kristelig kamuflert Kundalini-suppe

Finn først fram mystikken

og trosteknikken,

sannsigeri

(som vi kaller profeti)

La lammets ører bli smurt med “Browne&Bentley”-fett

Da har du norske kristne i 2010

- det ser du vel lett!

Nå er de klare

Nå mangler bare

penger som sitter løst

Så kan vi lure

Fange dem i buret

med ordene

“Så for å få en høst!”

En anelse anerkjennelse

Et snev av sukkersødme

Tre spiseskjeer smiger

som vil få deg til å rødme

Én liten kilo sannhet

Ett kilo med løgn

Og la det hele stå et døgn

til løgnen får marinere

det sanne

og det okkulte får sperre

for Det levende vannet

Legg marinaden så i en hipp og kul form

Bruk kundalini-krydder (“Kristus”)

så får du en real indre storm!

Kast fornuften på båten

og ta sansene fatt

Ro sakte – ikke skåt den -

til “karismatiske Kattegat”

Stans – og surr i noen timer

til alarmen ikke kimer

Nyt din suppe fra formen, og sjekk den stormen - den satt!

Vend om fra villskapen

og fremmed ånd!

Ikke hør på dem som “deler”

så ivrig med rund hånd

De kjøper deg med smiger

De kjøper deg med mat

De kaller det for fellesskap,

men det gjør deg dum og lat

Du kjøper litt tilbake

litt til og så litt til

Til sist så er du gjeldsslave

og helt satt ut av spill

Hvor langt skal dette føre

Hva ønsker vi i dag?

Jesus Kristus, må jeg spørre, eller Toronto-mas og -jag?

Gå til innlegget

Karismatisk kaos (et

Publisert nesten 12 år siden

Det følgende er et litt amatørmessig dikt, men jeg vil dele det likevel. Jeg tror det gir noen stikkord til advarsel mot å "koble seg på bølgen" av en del strømninger. Manipulasjon, tankekontroll og new age-læresetninger har et så sterkt feste i en del av menigheten i Norge i dag at man kan ha vondt for å tro det. La oss prøve forkynneres ord mot Bibelen og vår Gud-gitte sunne fornuft, og ikke gi oss hen til det de står for dersom vi ikke har roen for det. Det er for mye sjansespill med våre egne og andres liv i menigheten i dag. Jeg, som selv en tid kalte meg karismatiker, tror det er tid for å ta avstand til en god del av dagens karismatikk.

Han trodde det var nåde,

han trodde det var tro

med høylytte erklæringer om kraft i Jesu blod.

Han trodde han fant hvile i "så og høste"-snakk -

men tvilen kom snart til sin rett,

og slik kom tro og takk.

For troen råder der hvor tvil

er noe man er ærlig om.

Man snakker ikke varmt om den,

men gjør seg heller ikke from.

Gud er trofast; Han fridde ham ut

og lot ham kjenne klippefast grunn

når det perifere på toppen raste sammen,

og det han trodde, gikk helt sund.

Han famlet litt og fomler mer

mens enkelte sier de syns de ser

at "han der har falt fra troen nå

og er ikke lenger å stole på".

Imidlertid er det de selv som er blinde,

som manipuleres og lett lar seg binde,

av smiger og Kundalini-ånden

- overført til dem ved forkynnerhånden.

"Fang ilden!" sies det

"Hvilken ild?" sier han,

"og hvilken vind, og hvilket vann?"

Man får ikke hvile og finner ei fred i levningene av Trosbevegelsens land.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere