Shoaib Sultan

Alder: 47
  RSS

Om Shoaib

(Klippet og tilpasset fra Wikipedia-profilen):

Shoaib M. Sultan (født 22. desember 1973) er en norsk-pakistansk organisasjonsmann, samfunnsdebattant og politiker.

I september 2011 ble han ansatt som rådgiver med ansvar for kartlegging av høyreekstreme miljøer hos Antirasistisk Senter.

Tidligere var han ansatt som generalsekretær i Islamsk Råd Norge i perioden 2007–2010, et råd han tidligere var valgt inn i som sekretær (2002-2005).

Han stilte også til fylkes- og kommunalvalget i Oslo i 2011 som tredjekandidat for Miljøpartiet de Grønne, og er valgt som andre vara for Harald August Nissen etter første vara Hanna E. Marcussen.

I tillegg sitter han i det regjeringsoppnevnte religionspolitiske utvalget som ledes av Sturla Stålsett, i brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus, og har sittet i utvalget ved Universitetet i Oslo som utredet et mulig Senter for islamske studier ved universitetet.

Han har vært aktiv i integreringsdebatten, og skrevet en rekke artikler om dette og flere andre temaer.

Han skriver også bloggen "Muslimen" på http://www.shoaib.no/muslimen

Følgere

Hatske og vulgære utfall

Publisert over 9 år siden

Det er interessant å se hvordan ekstremistene fra ulike sider benytter det samme vulgære språket.

Klare og tydelige religiøse posisjoner er vitkige og nødvendige, men det er forskjell mellom dette og hatske utfall.

Innlegget fra Mohyeldeen Mohammed i Dagbladet 30.01.12 var vulgær-språkIig og hatsk. Men før jeg svarer på ham vil jeg ta for meg svaret på innlegget hans fra Shahid Mahmood Kahloon, som er imam og misjonær i «Ahmadiyya Muslim Jama'at Norge» (Dette innlegget ligger, såvidt meg bekjent, ikke på nett). Det er litt tilløp til debatt om navnet på denne gruppen mellom de to. La meg bare ta en kjapp gjennomgang av historien for de som ikke kjenner den. Lederen eller rettere sagt profeten, denne gruppen  følger, het Mirza Ghulam Ahmed. Han kom fra en by i India som heter Qadiyan. Derav følger de ulike kallenavnene på gruppen, «Mirzai», «Qadiyani» (som var kallenavnet til Mirza Ghulam Ahmed også) og navnet de selv ønsker å bruke, «Ahmadiyya». Grunnen til at muslimer generelt ikke benytter dette navnet er enkelt, fordi i tillegg til navnet til Mirza Ghulam Ahmed, er Ahmed også navnet til den muslimske profeten Mohammed. En «Ahmadiyya» blir da en som følger Ahmed, noe som da i muslimske ører høres ut som en som følger profeten Mohammed.

 En ting som er riktig i innlegget Mohyeldeen Mohammed har skrevet er at Ahmadiyya / Qadiyani ikke regnes som muslimer av samtlige andre muslimske grupperinger. De skiller nemlig lag ved noe sentralt, troen på profeten Mohammed som den siste av Guds profeter. Slikt sett ligner gruppen på Bahai’ene, med at de tror på en ny profet. I motsetning til Bahaiene ønsker gruppen imidlertid likevel å kalle seg muslimer. Her kommer vi opp i en problematisk konflikt. Gruppen faller utenfor det minste felles multiplum som muslimer selv definerer, samtidig som vi ser uakseptabel og forfølgelse av dem i flere land og et hat mot dem fra enkelte. På teologien er saken for de fleste muslimer klar, men man kommer neppe frem til et svar eller blir enige. Her kan man komme med teologiske argumenter langt ut i de små timer, jeg mener det er unødvendig. Mens vi muslimer på den ene siden må akseptere trosfriheten deres til å kalle seg hva de vil og oppfatte seg som hva de vil, må de på sin side akseptere at muslimer ellers ikke ser på dem som muslimer. Her kan det og nevnes at heller ikke Qadiyani/Ahmadiyyaer ser på andre muslimer som rettroende. Like fullt, vi må finne måter å øke toleransen for hva vi ikke er enige i, fordømme menneskerettsbrudd uansett hvilken gruppe de skjer mot og stå opp mot ekstremisme og fanatisme, og her vender jeg tilbake til innlegget til Mohyeldeen.

Språket hans har vi nemlig blitt kjent med gjennom en rekke fora, hvor benevnelser som «kafir» og «murtad» slynges frem over en lav sko. Så også i dette innlegget, om enn oversatt. Mohyeldeen, på lik linje med de fleste som hater islam og muslimer, oversetter konsekvent kafir med vantro. Et ord som nærmest spyttes ut i forakt for den man bruker det mot. Ordet vantro har imildertid ikke en muslimsk relevans og historie, men kristen. Kafir, i seg selv, er en mye mer nøytral benevnelse på de som ikke deler vår tro, eller rent litterært betyr det en som skjuler sin sanne tro (islam) for seg selv. I enkelte sammenhenger brukes ordet kafir også om troende muslimer i Koranen. «Ikke troende» er således en bedre oversettelse på begrepet i denne sammenhengen. Eller «anderledes troende». Det andre begrepet, «murtad», brukes da om en som har forlatt islam, en frafallen. Der kan dessverre Mohyeldeens hatske retorikk være med og skyve normale muslimske mennesker som faktisk tror på hva han sier om islam, vekk fra religionen. Det motsatte av hans uttalte hensikter. Jeg håper ikke så skjer. Islam er nemlig en religion hvor man finner nestekjærlighet og barmhjertighet, selv om Mohyeldeen synes å ha greid å hoppe bukk over dette.

Det er et besynderlig skue å se Mohyeldeen klippe og lime på nøyaktig samme måte som hans islamhatende speilbilder. Sitatene han nevner er i seg selv ikke nødvendigvis feil, men gripes ut av en kontekst. Istedenfor et helhetlig bilde gir man da bruddstykker som passer med eget hode, da går det galt.  I tillegg overser han alt som ikke faller sammen med hans egne ideer. Dette er svært uheldig, og leit at han får breie seg i Dagbladet og på nettet med slike ideer og tanker. På den annen side, det har gitt mange andre muslimer mulighet til å si at dette ikke representerer dem eller islam, så det kan hende det kommer noe positivt ut av dette likevel.

 

 

Gå til innlegget

Vi må våge å være klare mot ekstremisme

Publisert over 9 år siden

Kan man ha dialog med ekstremister? Bør man? Har vi historikk på suksessfulle tiltak mot ekstremisme? Viktige spørsmål som vi må ta stilling til.

Lederen i Islam Net, Fahad Qureshi, har kommet med noe som vanskelig kan oppfattes som annet enn et  personangrep på undertegnede på Islam Nets hjemmeside 31.1.2012. Qureshi snakker om at han ikke vil «spekulere i noens intensjoner», for i øyeblikket etter å gjøre nettopp det. Personangrep som dette er lite seriøst, ikke konstruktivt og inntil Isam Netkommer seg over dette vil det være vanskelig å se på dem som seriøse aktører i samfunnsdebatten.  

Hatretorikk

Jeg finner det også litt merkelig at man mener at problemet med denne demonstrasjonen var at «demonstrasjonen kom veldig skjevt ut i media». Da det blir avslørt i pressen at man på facebooksiden dette gjelder bruker en voldsretorikk og ønsker død over landets politiske ledelse er altså ikke problemet at man kommer «skjevt ut i mediene». Problemet er de som stod bak demonstrasjonen. Dethandlet ikke lenger om motstand mot norsk deltagelse i en krig, men hatefull retorikk mot Norge. Sterk kritikk av norsk krigsdeltagelse er jeg med på, og har jeg bedrevet selv. Hat mot nasjonen jeg er en del av kan jeg imidlertid ikke gå med på. Jeg vil håpe og tro at heller ikke Fahad Qureshi eller Islam Net vil godta dette.

Det insinueres mye i innlegget, kommunikasjonen foregår mellom linjene. En stygg hersketeknikk ser vi når Qureshi fokuserer på at en annen som var tilstede var den åpent homofile Khaltam Lie. Man kan spørre seg hvorfor Lie blir blinket ut blant de flere hundre menneskene som var der, og hvorfor Qureshi føler et behov for å fokusere på hans legning. Det var for øvrig et større antall muslimer der, om man skulle lure. Hva skjedde med dialogen, spør Qureshi. Ja man kan vitterlig spørre. Jeg husker ikke at han har tatt kontakt med meg for å ha dialog om saken.

Net etikette

Det er normal etikette på nettet at når man referer til et annet innlegg, at man lenker til det. Da kan leseren selv avgjøre om man begår en urett i tolkningen eller om man klipper og limer litt for fritt. Qureshi gjør ikke dette når han siterer meg i artikkelen sin. Artikkelen han klipper ut fra kan leses i sin helhet her, så kan leseren selv dømme.

Her gir jeg faktisk Islam Net ros for et klart standpunkt i saken, samtidig som jeg peker på utfordringen de står ovenfor når enkelte medlemmer faktisk velger å delta allikevel. I sitt innlegg mener Qureshi at jeg beskylder Islam Net for å ha noe med demonstrasjonen å gjøre. Han kaller også mitt innlegg «manipulerende». Leseren kan selv avgjøre det. Man kan dog undres hvordan Qureshi gjennom sitt innlegg faktisk fører denne dialogen han hevder at han ønsker.

Dialog med ekstremister?

Det store spørsmålet er imidlertid om man i det hele tatt kan føre dialog med ekstremister. Før vi går videre er det imidlertid viktig å forstå hva dialog er og hva det ikke er. I de siste årene har det gått litt inflasjon i begrepet, og det benyttes ofte uten kunnskap om hva det fordrer, innebærer og betyr. Dialog forutsetter nemlig en grunnleggende respekt begge veier. Man kan vanskelig ha en dialog med en som i klare ordelag fordømmer og forkaster det samfunnet vi er en del av. En sau kan ikke inngå i en dialog med en ulveflokk om hva middagen skal være den kvelden.

Ekstremisme og kamp mot det har vi som samfunn erfaring fra tidligere. Det finnes seriøs forskning på ekstremisme, også på hvordan den enkelte finner sin vei vekk fra ekstremisme. Det handler om klare prinsipper, strategier og standpunkter på den ene siden, og være klar til å hjelpe de som vil ut på den andre. Ekstremisme er nemlig ikke noe nytt og ukjent fenomen for den som husker f.eks. rasistene i Folkebevegelsen Mot Innvandring (FMI) på 1980 tallet. Eller nynazistene på 90 tallet. Erfaring fra andre land med muslimske ekstremister og anti-islamske ekstremister og ekstremister i andre avskygninger viser at samtlige disse gruppene ligner på hverandre. Hva har så virket? Noe av det mest virkningsfulle vi har sett her i Norge var da et tettpakket Youngstorget snudde FMIs Arne Myrdal ryggen. Vi har også sett at en kombinasjon av folkelig avsky og fordømmelse på den ene siden, og en tett politioppfølging på den andre siden, hjalp oss som samfunn å knuse nynazismen etter det rasistisk motiverte drapet på Benjamin Hermansen for 11 år tilbake.

Dialog og trusler

Enhver samtale er ikke en dialog. Dialogen forutsetter en vilje til å engasjere hverandre og en grunnleggende respekt for hverandre. En dialog har som hensikt å forstå hverandres standpunkter og se om det er mulighet til bevegelse. Når folk som er uenige møtes med trusler, hets og sjikan er det tydelig at en dialog ikke er mulig. Uenighet kan man bygge bro over. Trusler kan imidlertid ikke møtes med dialog. Trusler kan bare møtes med en prinsippfast holdning om at man ikke godtar dem.

Gå til innlegget

Islamske løgner eller løgner om islam?

Publisert over 9 år siden

Vi hører ofte om at muslimer kan lyve til ikke-muslimer basert på sin tro. Stemmer virkelig dette?

Jeg har blitt spurt av flere venner om å skrive noe om dette, og har tenkt tanken ofte nok, men rett og slett aldri fått gjort det. Nå er det ikke første gang jeg har debatert temaet, det var faktisk den debatten som brakte meg inn på den offentlige arenaen. Selv om jeg har skrevet noen leserbrev og innlegg før dette, var nemlig min inntreden på den offentlige debattarena foranlediget av en påstand fra Carl I Hagen om at muslimer med basis i Koranen kunne lyve. Mitt enkle spørsmål var hvor i Koranen dette står, hvorpå Hagen kunne sitere sider opp og sider ned med forskere, muslimske tenkere, jihadister og alt man kan tenke seg. Det eneste han ikke kunne sitere fra var Koranen. Debatten oss i mellom kan leses her.

Som nevnt finnes det altså ikke noe i seg selv som kan legitimere løgn i Koranen. Og både Koranen og i hadith finner vi formaninger om å søke og fortelle sannheten. Før jeg går videre vil jeg bare si noen ord om hvorfor jeg mener dette er viktig. Det var faktisk min (ikke-muslimske) sjef på daværende tidspunkt som oppmuntret meg til å svare. For som hun sa; Her sier Hagen at muslimer ifølge Koranen har lov til å lyve til ikke-muslimer. Shoaib, hadde jeg trodd på noe slikt kunne jeg aldri ansatt deg.

Denne påstanden ser vi gjentatt som en mantra på en rekke islamfiendtlige sider på internett. Påpekning fra de fleste muslimer om at de ikke kjenner til dette, sees jo så bare på som en bekreftelse. For folk som lever i konspirasjonsverdenen er dette en sannhet man ikke kan gjøre så meget med. Håpet ligger da i å nå frem til alle andre. Nå kjenner de fleste muslimer ikke til denne problemstillingen, fordi det er så lite sentralt. Men før jeg bekrefter noens fordommer igjen, la oss trekke oss noen skritt tilbake igjen.

For det er greit å bare ha klart for seg hva man faktisk snakker om. Ordet som brukes om denne «muslimske løgnen» er takiyyah. Ifølge anti-islamske nettsteder og bøker skrevet av folk som hater islam og muslimer er dette en sentral muslimsk praksis – det å lyve til fordel for troen.Finnes så denne praksisen noe annet sted enn blant de som hater islam og muslimer? Svaret, som kan være litt overaskende, er at det gjør den til en viss grad.

Først av alt, begrepet finnes jo på arabisk. Hva betyr det så? Det er derivert av den arabiske tre-bokstavs roten waw-qaf-ya, som viser til fromhet, rettskaffenhet, hengivenhet og gudsfrykt- Begrepet «taqiyyah» betyr bokstavelig forsiktighet. Et annet ord som brukes i samme sammenheng er «kitman», som betyr å skjule.

Men det var ikke etymologi vi skulle snakke om. Hva ligger så bak dette begrepet? Forhistorien er skismaet i islam med utbrytningen av gruppen som kalte seg sjia-tul-Ali (Ali’s parti) fra muslimenes hovedstrøm. Historikken bak dette kan finnes i diverse historiebøker, og jeg går ikke inn på det her, men sjiaene forble en minoritet blant muslimene og har i flere perioder vært forfulgt og under press fra majoriteten.

Dette var da et konsept som ble utviklet av disse. Det gikk ut på at om man fryktet for livet, kunne man skjule sin tro. I praksis vil det da si at en sjia-muslim kunne ta avstand fra sjia-islam og si at hans tro var det samme som majoriteten om han fryktet for eget liv.

Man knytter dette til et vers i Koranen som har følgende forhistorie. Noen muslimer ble tatt til fange av muslimenes fiender i Mekka. Disse ble sterkt torturert. Noen muslimer døde under torturen men nektet å ta avstand fra islam, andre holdt ikke ut torturen og gjorde det, selv om de ikke tok avstand fra troen i sitt hjerte. I etterkant angret de seg fordi de ikke hadde vært sterke nok til å heller dø enn å gi etter, men profeten (og Koranen) forteller dem da at deres synd er tilgitt eller at det de gjorde ikke er en synd. Står det om livet kan man altså få tilgivelse for å si noe man egentlig ikke tror på. Man skulle tro at det er helt i henhold til ethvert mål for etikk og moral, men islam-haterne har da funnet sin angrepsvinkel. Så må man bare lyve litt på toppen av det, og den muslimske doktrinen om «religiøs løgn» er da oppfunnet.

En interessant vinkel en bekjent lagde på dette var som følger. Forestill deg at andre verdenskrig raser. Du har noen jøder som har gjemt seg i huset ditt. Du får Nazistene på døren, og de spør om du har sett noen jøder. Skal man så fortelle sannheten og sende disse til døden eller skal man lyve for å redde dem?

Bare en kuriositet i så måte. Albania, som det eneste Naziokkuperte landet i Europa,endte opp med flere jøder etter at andre verdenskrig endte enn de hadde før. Litt mer om det her.

Bare et par setninger som jeg håper enkelte kan ha med seg:

  • Albania’s prime minister, gave a secret order during the Nazi occupation.
  • “All Jewish children will sleep with your children, all will eat the same food, and all will live as one family,” the order read.

Og

  • “They were among the people who at great personal risk sheltered Jews and protected them in their homes and did so out of a religious obligation,” said Rabbi Justin Kerber, Temple Emanuel.

 Noen av disse løy nok sikkert for nazistiske soldater. Begikk de en synd?

Uansett. Kort fortalt. I den sammenhengen vi finner “taqiyyah” forklart på anti-islam sider eksisterer den bare i hodene til de som hater islam og muslimer. 

Gå til innlegget

Muslimsk kreasjonisme eller evolusjon?

Publisert over 9 år siden

Kan muslimer tro på evolusjonen? Er "islamsk kreasjonisme" en farbar vei? Faller deler av Koranen bort om en beviser evolusjonsteorien? Kan man som muslim i det hele tatt studere evolusjon, eller må muslimer holde seg unna det?

Finn Eriksen stilte i en annen tråd noen viktige spørsmål om hvor jeg står i forhold til synet på evolusjonsteorien. Kom til å tenke på saken igjen etter at jeg leste denne saken i Vårt Land i dag om legen som ble diskriminert grunnet sitt syn på nettopp evolusjonslæren.

Nå er det mange likhetstrekk mellom kristne og muslimske meninger om dette, ofte fordi (som Eriksen også pekte ut) mange av historiene enten er de samme eller ligner på hverandre. Men Eriksen gjør også noen slutninger som er feil og problematiske om hva en erkjennelse av evolusjonslæren vil kunne bety. Tilbake til det litt senere.

La oss ta noen enkle ting først. Koranen inneholder ikke like detaljert beskrivelse av tilblivelsen som vi finner i Bibelen, men det som er der er omtrent av samme type. Jorden sies å være skapt på seks dager. (En «feil» mange som vil finne slike ofte kommer til er jo at Koranen et sted snakker om 6 dager, og et annet sted (tilsynelatende) om 8. Problemet her er dog at man finner noe som ikke er der. Men leser et skille mellom stadier som ikke finnes, og begge de to skildringene ender opp med 6 dager) Det arabiske ordet for dag er da «yaum», et ord som egentlig betyr tidsperiode, men som da som regel benyttes om dager.

Tidsperiodene vi snakker om her i Koranen opplyses å være helt andre enn de vi forholder oss til i våre daglige liv som «dager». Slik at den tanke som man finner i enkelte kristne miljøer om «ung jord», altså at jorden ble skapt for 6000 år siden finnes ikke blant muslimer. 

Amerikanske kreasjonister har dog vært en stor inspirasjon for muslimske motparter, ledet av av tyrkiske Harun Yahya, (kjent pga «Atlas of Creation» som fikk dekning også i norsk presse) tanken har appell blant mange muslimer på «lek-plan». Blant muslimske vitenskapsfolk finner en egentlig mange ulike varianter, som man finner også blant «kristne», men det er absolutt en god del som også forsvarer evolusjonsteorien. Forskjellen mellom disse og «ateistiske evolusjonister» er tanken om en styrende kraft bak evolusjonsprosessen.

Jeg må ærlig innrømme at siden mitt virke og interesse har ligget mer i de humanistiske fagene er dette landskapet noe jeg ikke har brukt mye tid og krefter på å orientere meg i. Jeg har fått anbefalt denne som et viktig verk for å sette seg inn i problematikken, men det er ikke noe jeg har lest enn så lenge. Mulig jeg skal prioritere det i nærmeste fremtid, i såfall kommer en anmeldelse snart. Men jeg konstanterer at «kreasjonisme» er noe mange muslimer følger, men det er de som ikke støtter en slik tankegang. 

For meg stemmer ikke tanken om at å tro på evolusjon vil få en til å falle fra religionen eller at «deler» av religionen må sees på som feil. Det man fra Erikssens side gjør som jeg mener blir feil er at man tar en gitt lesning /tolkning av Koranen og setter den som eneste akseptable. Når den da strider mot noe så må den delen av Koranen nødvendigvis avvises.

Problemet her er da at man avviser en lang tradisjon blant muslimer med en rekke ulike tolkninger av de samme versene. At en gitt tolkning da avvises betyr altså ikke noe annet enn akkurat det.

I så måte kan det kanskje være interessant å også lese dette intervjuet av meg og to andre muslimer i Minerva på dette med synet på Koranen.
 
For å svare kort på de innledende spørsmålene. Ja muslimer kan tro på evolusjonen, kreasjonisme i muslimsk eller ikke muslimsk form har endel svakheter innebygget, og ikke bare kan men muslimer bør studere evolusjon, og ikke tro at deres tro er så svak at den ikke tåler dette. (Flott artikkel om akkurat dette her.)

Gå til innlegget

En dårlig debatt i «Debatten»

Publisert over 9 år siden

Nrks debattprogam "Debatten" 19.1.12 handlet om demonstrasjonen dagen derpå. Eller skulle handlet om. Den endte opp med å gå i mange retninger, og det gjør igrunn min post også, så det blir noen strøtanker.

En ting jeg reagerte med sinne og skuffelse på var at lederen i IslamNet som kom med en heller stygg vits under en heftig diskusjon med Louiza Louhibi, en modig ung kvinne som i november i fjor hadde stått frem i VG som et voldtektsoffer. I etterkant av VG-oppslaget opplevde hun sjikanøse meldinger blant annet på sosiale medier fra noen forskrudde muslimer som mente at hun fortjente å bli voldtatt siden hun ikke lenger var muslim, ikke gikk «islamsk kledd» (hva nå det er) og at hun beveget seg rundt i byen da hun gjorde. Alt sammen like forkastelig, like sykt og like galt. 

Louiza har dog vært prisverdig nøye med å ikke generalisere på grunn av sjikanen, men har vært knallhard i kritikken av disse som sjikanerte henne. At hun tør å konfrontere dem gjør dem bare sintere. En del av de samme menneskene med disse forskrudde meningene stod også bak demonstrasjonen på fredag. En demonstrasjon som var ment å være mot krigen i Afghanistan, men som grunnet utviklingen i diskusjonen på Facebook-siden tidlig ble en demonstrasjon som gikk ut på hat mot det norske demokratiet og samfunnet. Fanatikere som snakker mye om religion og moral synes å mangle noe helt sentralt på dette med å kontrollere egen språkføring. Den havner fort i kloakken. Der hører ofte menneskesynet deres hjemme også.

Tilbake til «Debatten», egentlig var jo tema der demonstrasjonen som skulle være påfølgende dag. Her stod IslamNet som organisasjon på riktig side. De tok avstand fra språkbruken fra de som skulle demonstrere, til stor forargelse for demonstrantene. Dagen etter skulle det vise seg at noen enkeltpersoner fra IslamNet likevel dukket opp i demonstrasjonen. Men på debatten anførte Qureshi argument om at man ikke skulle skyve menneskene som stod for demonstrasjonen fra seg, men heller åpne døren for dialog. Ikke et galt argument, men kanskje ikke det som passer dagen før en demonstrasjon fra noen som ønsker å drepe landets politiske ledelse finner sted. Men ikke altfor galt. 

Fahad kom så i debatt med Abid Raja om hvorvidt disse menneskene faktisk ønsker drap og terror. Louiza som sitter ved siden av Fahad eksploderer, fordi som hun sier, de samme menneskene har sagt at de ønsker at hun skal voldtas hardt, og bli drept. Fahad tar her fullstendig avstand fra enhver slik trussel. Fortsatt er han på riktig spor! Louiza insisterer på å vite hvordan hun skal kunne ha en dialog med disse menneskene. Fahad mener da at hun selvsagt ikke skal ha noen dialog, men at hun bør la andre mennesker som ikke er like sinte som henne føre dialogen. 

Her skyter Abid inn noe, hvorpå Fahad i noe som jeg i beste fall ser på som et forsøk på å avfeie Abid med en spøk spør om noen har sagt at Abid Raja fortjener å bli voldtatt. Det var da den stygge spøken jeg snakket om opprinnelig. (Poenget med spøken, om jeg forstod det riktig, var å vise til at Louiza var sint fordi hun var truet med voldtekt og drap, hvem hadde så truet Abid siden han var like sint. ) Glem mangelen på forståelsen av empati. Glem folkeskikk. Men hvor i all verden fikk han for seg at dette ikke ville oppleves som et angrep Louiza og som en latterliggjøring av hennes situasjon? Om det ikke var ille nok, en rekke personer i salen bryter ut i applaus og latter. Jeg lurer på om de egentlig hørte og skjønte hva som ble sagt. For deres egen etisk-moralske sans skyld håper jeg ikke det. Lurer også på hvordan programlederen ikke fikk dette med seg. For meg var dette noe som burde vært tatt hardt i der og da! Her mener jeg egentlig at programlederen skulle konfrontert Fahad med dette, og det kan godt hende at Fahad helt enkelt ville ha ryddet en misforståelse av veien. Meningen er ikke å "ta" Fahad, men at programmet her ikke evnet å få opp dette, og eventuellt rydde det av veien. På mange måter er det faktisk urettferdig mot ham også, fordi inntrykket mange sitter med er at han gjør narr av Louiza. Om så ikke var meningen eller tilfelle er han jo like stort offer som henne. Min kritikk dreier seg da mest mot programledelsen, fordi her kom det opp holdninger som burde vært konfrontert, og kanskje kunne bidratt til å bygge ned konflikt, eller gjort ting klarere. 

Det endte da opp med å heller skape uklarheter og mistanker. Det er ikke det vi trenger i samfunnsdebatten idag. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere