Shoaib Sultan

Alder: 47
  RSS

Om Shoaib

(Klippet og tilpasset fra Wikipedia-profilen):

Shoaib M. Sultan (født 22. desember 1973) er en norsk-pakistansk organisasjonsmann, samfunnsdebattant og politiker.

I september 2011 ble han ansatt som rådgiver med ansvar for kartlegging av høyreekstreme miljøer hos Antirasistisk Senter.

Tidligere var han ansatt som generalsekretær i Islamsk Råd Norge i perioden 2007–2010, et råd han tidligere var valgt inn i som sekretær (2002-2005).

Han stilte også til fylkes- og kommunalvalget i Oslo i 2011 som tredjekandidat for Miljøpartiet de Grønne, og er valgt som andre vara for Harald August Nissen etter første vara Hanna E. Marcussen.

I tillegg sitter han i det regjeringsoppnevnte religionspolitiske utvalget som ledes av Sturla Stålsett, i brukerutvalget ved Oslo universitetssykehus, og har sittet i utvalget ved Universitetet i Oslo som utredet et mulig Senter for islamske studier ved universitetet.

Han har vært aktiv i integreringsdebatten, og skrevet en rekke artikler om dette og flere andre temaer.

Han skriver også bloggen "Muslimen" på http://www.shoaib.no/muslimen

Følgere

Hverandres ståsted

Publisert nesten 5 år siden

I Norge står den religiøse dialogkulturen sterkt og har en lang tradisjon. Som den største aktøren har Den norske kirke hatt dialog med en rekke andre religiøse og trosmessige aktører.

I tillegg til internasjonale initiativ holder de i gang samtaler med det mosaiske trossamfunn (DMT), Islamsk Råd Norge (IRN), Buddhistforbundet, Human-Etisk Forbund, og ikke minst en fellestrialog med DMT og IRN under navnet Abrahams barn. Alle disse er også medlemmer av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), som er et multilateralt samarbeidsforum mellom de 14 største tros- og livssynssamfunnene i Norge.

I engelskspråklig dialoglitteratur deler man gjerne samtalene opp i tre nivåer for de kristne kirkene. Først den økumeniske dialogen mellom ulike kristne trossamfunn. Dernest har man den trosmessige dialogen mellom de abrahamittiske religionene. Det handler i stor grad om å anerkjenne det felles grunnlaget til jøder, kristne og muslimer. Til sist har man den brede religiøse dialogen mellom ulike tradisjoner.

I Norge har vi en enda videre og bredere definisjon, for med «tros og livssyns»-delen hos STL omfavner man også de ikke-religiøse tradisjonene, som Human-Etisk Forbund. Dette er så vidt meg bekjent ganske unikt.

Muslimene deltar jo i denne brede samtalen, men også i direkte dialog med de to andre abrahamittiske religionene og med begge gjennom trialogen. Det er imidlertid den interne samtalen, som de kristne kaller for økumenisk dialog, jeg vil fokusere på her.

Begrepet kommer fra gresk, oikoumene, som betyr noe slikt som «hele den bebodde verden». Dette er et begrep som dekker både arbeid for økt forståelse og samarbeid mellom forskjellige kristne kirker, og det teologiske studiet av forholdet mellom kirkene. Vi trenger noe slikt blant muslimer også.

I sommer har flere muslimske synspunkt blitt løftet fram, som i debatten mellom Islamnet og et mangfold andre muslimske stemmer. Kritikk av ulike standpunkter muslimer i mellom er ikke noe nytt, men kommer sjelden tydelig frem i offentligheten.

Det er viktig at det gjør det, ikke minst fordi det tilbakeviser et gjengs syn i en del anti-muslimske grupper: At muslimer er en ensartet gruppe hvor alle mener det samme. Muslimer har alltid vært uenige, selv om man som minoriteter flest kanskje har brukt litt for mye krefter på å ha en samlet front utad. Jeg tror tida er inne for å våge mer.

I Norge er de muslimske trossamfunnene splittet langs noen hovedakser. Det handler om trosretninger innad i islam og om ulike grupperinger, men kanskje vel så viktig handler det om hvilket land og språk man har bakgrunn fra. Muslimer ber gjerne sammen på tvers av disse skillene, men vil ofte holde seg til de med samme språklige bakgrunn når det gjelder medlemskap i trossamfunn.

Det handler om felles erfaringer, men vel så mye om at man har et språk man forstår hverandre på. Derfor har vi «tyrkiske moskeer» og «pakistanske moskeer» i Norge.

Dette har i alle fall vært situasjonen så langt. Nå ser vi noen endringer. Noen få moskeer holder større eller mindre deler av prekenene på norsk, men vi ser at nye organisasjoner og sammenslutninger dannes utenfor moskeene også – gjerne på tvers av etniske skillelinjer, og til en viss grad også på tvers av trosmessige skillelinjer. Det er en spennende utvikling.

Vi ser også mer kritikk av ulike trosretninger, grupper og ideer. Jeg tror det er positivt, og håper at det beveger seg i en mer konstruktiv retning. Akkurat som i interreligiøse dialoger må man ha en felles forståelse av både hva som er del av samtalen, og hva som ikke er det.

En «dialog» hvor man slår hverandre i hodet med koransitater eller trekker frem ulike tradisjoner for hardnakket å bevise at ens egen forståelse er «den rette», er like skadelig for den samtalen en religion fører med seg selv, som for samtalene mellom ulike religioner eller med ikke-religiøse.

Alle som har diskutert med noen som bare er ute etter å si at du tar feil, vet at det raskt blir meningsløst. En økt forståelse for hverandres ståsted, er en nødvendig forutsetning for å kunne nærme oss hverandre. De interne muslimske debattene har i så måte begynt å bevege seg i riktig retning.

Innlegget ble publisert i Klassekampen 18. august 2016
 

Gå til innlegget

Unge jenter – små bevegelser og store håp

Publisert rundt 5 år siden

Det er rart hvordan begreper brukes og innholdet de fylles med. Ære er et slike begrep. Ære er ikke noe som kan gis eller fratas noen. Ingen andre kan ødelegge ens ære eller gjenopprette det. Ens ære bygger seg ikke på andres oppførsel eller livsstil.

Det handler om personens egen oppførsel. Det er ingen ære i å drepe noen. Det er ingen ære i å begrense «sine kvinner». Både fordi det ikke er noe ære i slike handlinger, og fordi tanken om kvinner, eller menn, som tilhører noen er så passé. Enkelte forestillinger hører hjemme på historiens skraphaug, dette er en av dem. Alle mennesker er født frie og alle er selv ansvarlig for sine egne handlinger og holdninger.

Du er ingen «mann» når du begår vold mot kvinnene i livet ditt, enten det er din kone, datter, søster eller noe annet. Du er ingen mann når du tvinger kvinnene i livet ditt til å gjøre noe de ikke selv vil. Du er ingen mann når du lar «hva andre tenker om meg og mine» gå foran, på bekostning av kvinnenes frihet og velferd. Du er bare en feiging som ikke har ære nok til å stå på dine egne bein. Det du gjør er ikke ærbart, det er rett og slett, og i all sin simpelhet, bare skammelig!

Noen små jenter med store hjerte og mot utfordrer nå denne ukulturen som handler om SKAM og ÆRE. Det som startet som noe små gnist har vokst betydelig de siste årene, månedene og ukene. Sett i helhet er det snakk om det rene solskinnet.

Langt inne i ukulturens skog der solen har aldri skinnet og ugress vokser, i det mørke hjørnet står mange menn i våre egne bobler laget av fordommer og overtro. Solen nærmer seg nå vårt hjørne, om man vil eller ei. Du kan ikke starte debatt og diskusjon med sola. Du kan ikke mobbe den vekk. Du kan heller ikke true solskinnet fra å komme frem. Foran deg er det kun to alternativer. Enten lar du sola skinne på deg, gi deg liv, farge og sette deg fri fra mange tusenårs ukultur eller bli brent av dens varme. Nettopp det er nemlig også noe å huske på. Mennene er fanget av ukulturen på samme måte som kvinnene, knuser vi ukulturen settes også de fri.

Det som skjer i dag er ikke et lite opprør som blåser vekk. Det er en etterlengtet revolusjon med et klart budskap: Kvinne og menn er likeverdige og ingen eier noen! Det er mange som dessverre bruker dette som en kamp mot religion, på samme beklagelige vis som mange av utøverne av denne ukulturen bruker religion for å forsvare sine handlinger. Dette er ingen kamp mot noen religion. Det er en kulturell kamp og et oppgjør mot en ukultur.

Mange forsøker å avspore dette med å fremstille kampen som et religionsoppgjør. La oss ikke falle for fristelsen. La oss støtte disse jentene i deres kamp for frihet og likeverd, enten de er muslimer eller ikke muslimer, enten de hører til minoriteter eller majoriteten.

collage505Venner og brødre, denne kampen er på ingen måtte en ensidig kvinnekamp. Det er en kamp som vi alle må delta og støtte. Dette er en kamp som er viktig for oss alle. Mennene tjener i lengden like mye på dette som kvinnene, å være låst fast i en foreldet tankegang gavner ingen.

Selvfølgelig må denne kampen ledes av kvinnene selv, men da vi må gjøre det som er ærbart, og riktig, nemlig å støtte dem. Vi må bane veien for dem da deres kamp er vanskelig, vondt og krevende. Vi må stille opp i kommentarfeltene der de angripes og umenneskeliggjøres. De som kan og har mulighet må bruke litt tid til å skrive om denne kampen. Vi må snakke med våre venner, familie og kolleger om temaet og engasjere flere i saken.

Det er dessverre altfor mange menn som står for denne ukulturen. Men problemet er i større grad at enda flere ikke står opp mot slike tanker blant sine venner og bekjente. Disse kvinnene har vist et mot med å stå frem, vi må støtte dette budskapet med å tørre å si ifra. Vi kan være informasjonsflyten som bærer disse kvinnenes budskap lang og lenge. Alle kan gjøre litt og summen av alles innsats vil være utrolig stort. Tolerer vi ikke slikt fra våre venner forsvinner denne ukulturen sakte men sikkert. Vi ber anstendig alle om å støtte kvinnene som står opp for sine rettigheter, av ingen annen grunn enn at det er det eneste riktige å gjøre! La oss sammen gi disse kvinnene klar beskjed at vi støtter dem, både på sosiale medier og ellers!

Vi mener det er viktig at folk flest, kvinner og menn, markerer dette med å bruke hashtagen vistøtterdeg, så disse kvinnene virkelig merker at de har vår alles støtte. #vistøtterdeg

FØRST PUBLISERT PSAMMEN MED ALEXANDER MOUSAVI PÅ VÅR FELLES BLOGG «KAFFEPRAT»

Gå til innlegget

Flagget må speile samfunnet

Publisert rundt 5 år siden

Nasjonalflagget vårt må være noe hele folket kan stille seg bak. Spørsmålet som må stilles er om det norske nasjonalflagget fyller den funksjonen i dag?

Skrevet sammen med Alexander Mousavi p å vår felles blogg Kaffeprat

Vi trodde nesten vi hadde unngått det denne gangen, men jommen kom den igjen. Det sikreste vårtegnet av alle, Flaggdebatten. Ingen synes å ha foreslått at andre lands flagg skal brukes i barnetoget, men motstanden mot dette blomstrer opp hvert år. Ingen har heller foreslått å endre på det norske flagget, men allikevel blir dette diskutert heftig på sosiale medier. Tilsynelatende er enkelte av de som vil forsvare flagget ekstremt kreative, og lager og legger ut forskjellige manipulerte flagg med påstand om at ulike grupper i samfunnet vil endre på flagget. Forslagene blir merkeligere og mere kreative for hvert år som går. Det tragiske er at hvert år synes noen vanlige normale mennesker å falle for dette også, og tror på konspirasjonsteorier om endring av flagget. Kreativiteten er også stor når det gjelder reaksjoner på det å bruke andre lands flagg. Utvise dem, ta fra dem statsborgerskapet og sende dem ut av landet. Nordmenn som støtter dette skal gjerne skytes ved Akershus festning.

Hvor mye kreativitet går egentlig tapt med slike debatter? Hollywood går glipp av disse talentene fordi de kjemper en Don Quijotisk kamp mot norsk-muslimske vindmøller som vil fjerne grisen i det norske flagget. Enhver som så den mye omtalte Superman vs. Batman vet at Hollywood sårt trenger litt hjelp og mye mer fantasi! Hvis staten fikk 1 øre for hver setning skrevet i denne debatten kunne vi kanskje sikre en god fremtid etter oljen. Vi vet at retusjering og manipulering av bilder er big business, og flere her kunne fått strålende karrierer innen gitte fagområder. Minoriteter i Norge må nok ta skylden for at de ikke kommer seg dit.

Vi har fremdeles til gode å se halvmåner og davidstjerner i barnetoget, og det viser at de som jobber med dette fremdeles har et stykke igjen. Dette er ikke ment som kritikk, det er et konstruktivt forslag og utfordring som er ment å gi dem noe å strekke seg etter. La oss slå fast en gang for alle, alt som står på nettet er ikke sant, alt som står i wikipedia er ikke kvalitetssikret, og når man søker på Google etter gitte overskrifter sier det absolutt ikke noe om innholdet.

Flaggkontroll?

Flaggkontroll?

Det finnes en forestilling om at det norske flagget, eller rettere sagt korset i det, skulle provosere norske muslimer. De eneste vi vet om som egentlig er opptatt av dette korset, ved siden av de høyreekstreme som mener muslimene vil fjerne korset i flagget, er ytterste venstrefløy. Kommunister som vil reise flagget «rent og rødt». De aller fleste minoriteter i Norge, herunder norske muslimer, ser nå stort sett ikke noe kors i flagget, de ser flagget sitt, som de er glade i.

Flaggdebatten har blitt en integrert del av 17. mai tradisjonen. For like sikkert som at våren kommer hvert år, er at vi får en flaggdebatt. Etter at Shoaib har hatt fire år i 17. maikomiteen i Oslo bak seg, et av dem sågar som leder av komiteen, er det bare å fastslå, 17. mai kommer igjen i år også. Ikke har pølser blitt forbudt, det skal fortæres store mengder is, ikke har russen blitt mindre full og ikke har feiringen blitt avlyst. Sørgelige resultater på islamiseringen med andre ord. I år har han endt opp som vara i komiteen, og det er kanskje like greit, for dette hadde han ikke dreisen på. Alex sin interesse for andre lands flagg dreier seg stort sett bare om et spill på mobilen hvor man skal kjenne igjen alle verdens ulike flagg. Han hevder å være en ekspert i spillet, men sier at han forvirres av det norske flagget hvert år i ukene før 17. mai fordi han er usikker på om det er byttet ut.

Vi mener at man skal bruke det norske flagget og stille seg bak dette fordi det reflekterer det samfunnet vi har valgt å bli en del av! Flagget symboliserer det landet som har gitt beskyttelse og muligheter for utdanning, arbeid og utvikling for så mange av oss.

Det føler vi en dyp takknemlighet over. Vi kjenner ingen fra minoritetsmiljøet som ønsker å gå rundt med noe annet lands flagg den dagen. Det har gjerne vært velmenende lærere som vil inkludere flere, men vitenker jo at man inkluderer best med å invitere flere inn i det norske, med det norske flagget. Man kan imidlertid lure på hva man skulle gjort om man så noen barn med et annet lands flagg, fått politiet til å rive det vekk? Absurditet og galskap! Som nevnt, for minoriteten i sin alminnelighet er flagget rett og slett det, flagget vårt! Det er ikke tvil om at det norske flagget oppfyller de kriteriene som skal til for å representere hele folket, herunder majoritet så vel som minoritet. Hvis det finnes noen som ønsker noe annet, står de fritt til å dra og leve under et annet flagg. Vi føler oss stolte og føler nasjonalfølelsen og stoltheten vokse i oss når vi hører nasjonalsangen og ser flagget vaie i rødt hvitt og blått.

FØRST PUBLISERT PÅ VÅR BLOGG KAFFEPRAT

Gå til innlegget

Mange av våre jødiske medborgere føler på en frykt og usikkerhet med økende antisemittisme. Derfor er en symboplsk hanbdling som en erklæring viktig.

Innlegg i Oslo bystyre 6. april i anledning Erik Lunde (KrFs) interpellasjon om å undertegne en erklæring mot antisemittisme.

La oss være åpne og ærlige på dette. Å undertegne på en slik erklæring er først og fremst en symbolsk handling. Symboler er, imidlertid, særdeles viktige. I en tid hvor mange av våre jødiske medborgere føler på en frykt og usikkerhet med økende antisemittisme vil noe slikt være enda viktigere.

Til daglig jobber jeg på Antirasistisk senter, blant annet sammen med forstanderen i Det mosaiske trossamfunn i Oslo, Ervin Kohn. Jeg jobber først og fremst med kartlegging av ekstreme miljøer, og en ting vi har funnet ut av i dette arbeidet er at bevisst eller ubevisst, så ligger antisemittismen og antisemittiske konspirasjonsteorier til grunn for de aller fleste andre hat ideologier og konspirasjonsteorier om andre grupper. Nyere hat ideologier bygges så å si over antisemittismens lest. Dette fører til at denne erklæringen vil være enda viktigere.

Noen ord også om AJC, American Jewish Committee, gruppen som står bak denne erklæringen som europeiske ordførere er utfordret og oppfordret til å undertegne. Dette er den eldste av de amerikanske jødiske organisasjonene som jobber mot antisemittisme, men de har vært helt sentrale i en rekke andre saker om diskriminering av en rekke ulike andre grupper, fordi de lever etter den gylne regel som står så sentralt i en rekke religioner og livssyn, at man skal ønske for andre det man ønsker for seg selv. De forstår at man ikke bare skal kjempe mot urett mot seg selv men at det er like viktig å bekjempe også urett mot andre. Dette var en viktig sak for oss i de grønne.

Derfor ordfører, vil jeg takke representanten Lunde for å fremme dette, og vi i bystyregruppa til Miljøpartiet de Grønne vil helhjertet slutte oss til og støtte signering ved ordføreren på denne erklæringen.

Gå til innlegget

Krigsønsker blant enkelte kristne?

Publisert over 5 år siden

Hvordan forholder de ulike kristne grupperingene seg til de kristne gruppene som ønsker krig og motarbeider fred?

Sånn på tampen av 2015, hvor vel de aller fleste av oss ønsker og håper på fredeligere tider sitter jeg med noen spørsmål som jeg håper å høre noen tanker fra ulike kristne debatanter her på verdidebatt.

Det dreier seg i noe grad om Israel / Palestina konflikten, men det jeg håper på er litt bredere diskusjon.

Tanken slo meg i forbindelse med et sitat som kom fra en kristen leder i etterkant av at fredssamtaler (enda en gang) mellom israelerne og palestinerne brøt sammen. Jeg husker ikke sitatet helt ordrett, men det var noe ala "Halleluja, takk Gud vi ungikk freden" ... tanken er slik jeg har forstått det at man mener at vedvarende konflikt vil føre til oppfyllelse av profetier om Jesu tilbakekomst. 

Hvordan forholder man seg til slike profetier blant de ulike kristne?

Hvordan forholder man seg til slike holdninger til krig og fred blant de ulike kristne?

Hvordan forholder man seg til gudsbildet av en Gud som en kan få til å gjøre det ene eller det andre (altså at profetien kan "tvinges" oppfylt) blant de ulike kristne? 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere