Rune Andre Winther

Alder:
  RSS

Om Rune Andre

Jeg er et troende gjennomsnittsmenneske midt i livet. Skrevet to bøker på henholdsvis Lunde og Luther forlag, utgitt cd og ellers gjort mye variert i sosiale sammenhenger.

Følgere

QUO VADIS - SAMTALE FORAN SPEILET..

Publisert nesten 10 år siden

Jeg elsker å skrive. Det er godt mulig at mine notater ofte er mer egnet for en psykiatrisk vurdering enn til offentlig beskuelse. Ta det for hva det er verdt. Det skjer langt verre ting i verden enn dette..

"Kroppen består mest av vann, sammensatt i en fast substans som hindrer den i å renne ned i avløpsrøret. Den er et avansert instrument som utretter de mest utrolige ting. Men kroppen kan på et blunk reduseres til en uformelig masse som bare den kjærligste mor i verden kan gjenkjenne.."

Du er ofte i mental ubalanse.  Kun når du skriver kjenner du at det løsner. Du elsker å skrive. Det er mer lidenskap enn interesse. Ikke alt du skriver henger sammen. Men det skyldes antagelig at livet ditt har vært så uforutsigbart og lite sammenhengende..

Da din mor gikk gravid med deg, tygget hun kaffebønner og sure epler. Hun må ha følt det som en usigelig lettelse å bli kvitt ni måneders overdosering av kaffebønner og sure epler i et slikt omfang at selv kjøpmannen på hjørnet stilte spørsmålstegn til hva som gjæret i hennes tiltagende Buddha-boble. En fremtidig mobiltelefon-bruker eller eplesider med kaffesmak..

Du ble født med talefeil. Du stammet. Men tenk om tilfeldighetene hadde latt deg bli født inn i kongefamilien, og ikke i Paddemyren borettslag der kong alkohol var eneste regent folk flest hadde et forhold til..? Da ville ikke noen gjort åpenlyst narr av stammingen din og sagt at du s-stammet fra apene. Ikke bare ble du født med talefeil, men jordmor måtte ta deg ut med tang fordi du satt fast i gjerningsøyeblikket. Den som ennå ikke har opplevd møtet med kaldt, sterilisert, rustfritt stål rundt pannebrasken, har ikke noe å glede seg til.

Se & Hør ville nok bemerket det i en kongelig reportasje, men da ville du vært av blått blod og s-stammet fra Europas kongehus. «Hans Kongelige talefeil ble tatt med tang i dag..» Du trodde lenge at "tilfeldigheter" var noe naturen fant på av pur F. Men å utstyre nyfødte med talefeil når de ankommer moder jord etter ni måneder i badeland, med et kosttilskudd som består av kaffebønner og sure epler, er å tøye det for langt.

Dere flyttet inn i en aksjeleilighet i søndre bydel, og du var eldst av fem søsken. Drabantbyen besto av en høyblokk på tretten etasjer og en mengde fireetasjes lavblokker. Bortsett fra antall rom og kvadratmeter, besto leilighetene stort sett av gipsplater og turkis respatex. Slo du ei spiker i stueveggen for å henge opp bildet av tante Tutta, risikerte du å havne på soverommet. Molly-skruen, det eneste som funker noenlunde på gips, var ennå ikke oppfunnet..

Du var femten år og likte Elvis, men våget ikke å si det til noen. En fjortenåring som digget Elvis hadde ikke en sjanse å overleve i ei gate som var fullstendig dominert av Beatles. I motsetning til deg, hadde Elvis drag på damene, mens du kjørte solo i ditt lille seksuelle kosmos der biene var de eneste som fikk seg et nummer.

Du vokste opp med så lav sjøltillit at du ikke engang kunne finne den når du knyttet skolissene. Du skulle ønske du kunne gjøre som renovasjonsfolka når de tømte søppel. Et trykk på en knapp, og vips der forsvant all dritten i en kvern som moser det i stykker til resirkulering. Angsten styrte livet ditt. Hjertet slo som besatt når den store stygge ulven kom. Du var en bil og angsten satt bak rattet. Uten bilbelte og førerkort. Du var livredd det meste. Selv foran speilet fikk du hetta. Bare det å gå i butikken for å kjøpe melk og brød kostet mer enn penger.

Enkelte er flinkere i tale enn handling. Spill for galleriet. De kan hoppe til tjue i stil og stående ovasjoner fra likesinnete.Har du møtt dem? De kan overkjøre deg i en hvilken som helst diskusjon, og gjøre deg så liten at du knapt rekker dem til anklene. Få deg til å føle deg dum, ubetydelig og verdiløs. Du prøver å ta igjen. Veiver hjelpeløst med armene. Men ordene dine står bare der og ser dum ut, stamper ubekvemt foran inngangsdøra og kommer ikke inn. Da dukker stammingen opp. Så du velger å skrive i stedet..

I en periode klarte du å oppnå det som skal til for å leve et trygt,anstendig liv. Hus. Familie. Jobb som lærer. Inntekt. Helse. Sjølrespekt. Men for lenge var Adam i Paradis? Du gjorde noen tragiske valg., og siden angret du så sterkt at du holdt på å miste forstanden. I lengre tid var du i et farlig grenseland der det har vært mange før deg som ikke holdt ut med seg selv, og som tok kvelden for godt. Du havnet i rennesteinen, ble et institusjonsmenneske og ville ikke ha noe med folk å gjøre. Du bygget en mur omkring deg.

Hadde din adferd vært uforskyldt, kunne du høstet sympati. Men skylden er din. Det var du som sviktet. Din oppførsel mot andre, sammen med et for høyt inntak av alkohol, var årsaken til at du sto ribbet tilbake. Jeg orker ikke nevne alt jeg vet om deg, bare tanken gir meg dårlig smak i munnen.Du var ingen "stakkars deg"!

Så det holder ikke å si at du ikke hadde bedre vett. For det hadde du. Men du brukte det ikke fordi du var en jævlig stor egoist som bare tenkte på seg sjøl. Hvordan artet det seg? Etter nok en fyllekule i ødeland, var det aldri deg det var noe i veien med. Andre hadde skylden. Familien. Samfunnet. Gud. Omstendighetene.

Du klarte ikke å si de forløsende ord: - Det er min skyld, jeg tar ansvar. Du hadde ikke et forhold til ansvar, visste knapt hva det. Du trodde på tilgivelse uten konsekvenser, bare du inntok rett positur og fremførte klagesanger.I ditt liv kunne empati like gjerne vært ei låt av Carlos Santana. Du sto bare der foran speilet, kong Alkohol i all sin overfladiske sjølmedlidenhet etter å ha mistet alt. Penger er ikke alt, sies det. Du tror på det, men kreditorene dine har en annen oppfatning. Og når du sitter der med skjegget i postkassen med brev om tvangsauksjon i hendene, tenker du at ordtaket kanskje ble  laget av en som hadde til salt i grøten. "Bevingete ord"  kommer ofte fra de mer ressurssterke i blant oss..

Du har alltid vært et følelsesmenneske. Enten så krøp du omkring i  kjelleren innkapslet i en eller annen depresjon, eller du svingte deg på loftet, så oppstemt at bare taket hindret deg i å bli til stjernestøv blant planeter og melkeveier. Det som er midt imellom prøvde du å unngå. Den store, kjedsommelige vanligheten. Der orket du ikke å være. Det blir for mye rutiner. A4. Du har dyp respekt for de som holder ut, og noen ganger ønsket du å være en av dem. Komme og gå til normal tid, dra på ferie til Legoland med kone og unger og bikkje. Det ble aldri slik. Så en dag kom Jesus inn i livet ditt - men det er en annen historie..

Godt nyttår!

 

 

Gå til innlegget

"Lasarus-metoden".

Publisert nesten 10 år siden

Joh.13. 25-44 ...."Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på Meg, skal leve selv om han dør.."

I årene etter min frelsesopplevelse, spurte daværende forlagsjef i Lunde forlag, Aud Sævrås, om jeg kunne tenke meg å skrive en bok. Jeg sa ja til utfordringen og boka ble utgitt i 1990. I boka har jeg skrevet et kapitel som jeg har kalt "Lasarus-metoden".

Ha i mente at jeg ikke vokste opp i et kristent miljø, hverken hjemme eller blant venner. Jeg visste ingenting om hva det hele handlet om. Jeg var "død" for evangeliet. I gata der jeg vokste opp var folk mer opptatt av å male fanden på veggen.

Da jeg sa ja til Jesus, var jeg som en bortkommet sønn, fullstendig på trynet i min egen selvsentrerte verden av alkoholmisbruk og det som følger med av faenskap. Jeg såret mine nærmeste og tråkket på folk som ville meg vel. Jeg løy og bedro, og var som levende død.

Så fikk jeg erfare "Lasarus-metoden". Det var som om Jesus personlig sto utenfor "graven" min og ropte på meg: RUNE, KOM UT! Det var en åndelig opplevelse jeg aldri noensinne vil glemme! Det var som om Guds Ord spratt ut av bibelen, satt i gang hjertet mitt og ga meg livet tilbake.

I forkant av denne opplevelsen hadde jeg gjennomført flere behandlingsopplegg uten å lykkes å bli rusfri. Som jeg har skrevet tidligere er det en lang historien jeg ikke ønsker å belaste leserne med. Så kan man spørre seg selv om man må ned i en grøft for å bli en kristen. Langt i fra. Jeg, Rune måtte ned i grøften, og det er jeg dypest sett glad for. Dette var MIN vei, ingen andres.

Galskap? Javisst! Jeg er gal som tror på Jesus. I forstandens analytiske lys vil det være unaturlig å mene noe annet. I mange år ble jeg såret og nedfor når noen rynket på nesa og ikke helt var med på notene når jeg vitnet om min frelsesopplevelse, som rent intellektuelt er helt på viddene. Men i dag preller det som vann på det meste. For jeg vet at over skyene er himmelen alltid blå. Jesus lever i hjertet mitt, og jeg er ikke opptatt av å forstå det.

Jovisst faller jeg, og jeg har ikke tall på alle gangene jeg må krype til korset. Men av nåde er jeg frelst, og med årene går, vokser jeg i troen og kjærligheten til Jesus blir sterkere forankret på trygg grunn. Jeg går ALDRI inn i diskusjoner om det jeg tror på. Det overlater jeg til Jesus. Det er Han som må overbevise den enkeltes hjerte, ikke jeg. For Guds rike består ikke av ord, men kraft. Bokstaver slår ihjel, ånden gir liv. Jeg sier som Paulus: "Jeg vil ikke vite om noe i blant dere enn Jesus og Ham korsfestet!" Da er jeg på trygg grunn!

Gud velsigne hvert enkeltmenneske som leser dette! God jul og et godt nyttår til store og små!

Med vennlig og kjærlig hilsen fra Rune

- godt voksen 2. års bibelskoleelev fra Bergen, gift og bosatt i Hakadal ( men ikke med kjerringa m/ staven)

 

 

 

 

Gå til innlegget

Fra mine verandanotater

Publisert nesten 10 år siden

«Hvis jeg i egenskap av geolog ble oppfordret til i all korthet å forklare våre moderne oppfatninger om Jordas opprinnelse og om hvordan livet på Jorda oppstod, for et enkelt hyrde-folk, et folk lik de stammene som 1. Mosebok ble stilt til, kunne jeg neppe gjøre det på noen bedre måte enn i det alt vesentlige å holde meg nøye til språket i det første kapittel i 1. Mosebok.» — Wallace Pratt, geolog.

Rune Andre Winther:

Hver morgen, før de fleste har fått sko på bena, står jeg opp, går jeg ut på verandaen med en kopp kaffe og filosoferer over tingenes jordiske tilstand. Når det er klarvær, ser jeg opp mot stjernehimmelen og lar tankene fly. Jeg tror ikke at en eksplosjon i kosmos alene står bak denne ubeskrivelige finjusteringen. Min tro er ikke basert på et vitenskapelig grunnlag. Jeg tror på en skapende Gud. Jeg tror helt og fullt på et guddommelig skaperverk. Galskap? Vel, i så fall er det herlig galskap. Verre er det ikke. Om hundre år har verden glemt at det satt en Jesustroende bergenser på en veranda i Hakadal og reflektere over livet..

Melkeveien, vår galakse, er 100 000 lysår i diameter. Og det finnes et sort hull der opp som er en milliard ganger større enn Sola, 12,8 milliarder lysår unna.

Alle stjerner ligger langt utenfor vårt solsystem. Hvis vi krympet ned universet til Sola ble like stor som en appelsin, ville Jorda blitt på størrelse med et knappenålshode 15 meter fra Sola. Hvis vi så plasserte Sola og Jorda i Oslo, ville den nærmeste stjerna (utenom Sola) ligge i Egypt! Det er god plass i universet...

Venus er det himmellegemet som lyser sterkest. Venus ligger ganske nært Sola, men ikke nærmere enn Merkur. Venus kan man derfor se noen timer etter at Sola har gått ned. Temperaturen på Venus er 430 grader.

Trykket der er 90 ganger mer enn på Jorda, og det regner svovelsyre istedenfor regn, og det er karbondioksid istedenfor oksygen. Om man hadde vært på Venus ville man blitt stekt, flatklemt, kvalt og løst opp i syre med en gang.

Det finnes 200 – 400 milliarder stjerner i vår galakse som kalles Melkeveien. Det er bare en liten del av universet. Australske astronomer har beregnet at universet består av 70 trilliarder stjerner. Andre anslag er 20-50 trilliarder. Det er omtrent like mange som antall sandkorn. Men dette er kun antagelser.

Vitenskapen sier at vår tilblivelse er et resultat av en gigantisk eksplosjon i kosmos der kjemiske forbindelser fløy omkring på måfå inntil de “fant hverandre”. Så skapte “de” Jorda og alt vi ser omkring oss. Hvordan kan resultatet av en eksplosjon skape drømmer, tanker, følelser,musikk og smaken av den første softisen i mai?

Atmosfæren ligger som et beskyttende teppe rundt Jorda. Vi har oksygen som gjør det mulig for oss å puste. Vi lever også i temperaturer som er så jevne at det går an å leve her. I korthet sørger atmosfæren for at det er balanse mellom mengden solstråling inn mot Jorda, og jordstråling ut i verdensrommet.

Solstrålene kan være synlige eller usynlige; de usynlige kalles ultrafiolett stråling (UV-stråling). Strålene fra jorda ut i verdensrommet er også usynlige, og kalles infrarød stråling. Uten atmosfæren (drivhuseffekten) ville vi hatt langt varmere dager og mye kaldere netter. I dag er snittemperaturen for Jorda ca. 15 ˚C. Uten atmosfæren ville denne ha sunket med rundt 30 ˚C.

Hele vårt solsystem er i konstant bevegelse. Jorda reiser gjennom verdensrommet med en fart på cirka 110.000 kilometer i timen, og vi er med på reisen. I tillegg til at Jorda beveger seg i enorm hastighet, bruker den 24 timer på å gå rundt sin egen akse og 365 dager på å gå rundt Sola. Så det er ikke så underlig at det kan gå litt rundt for noen og enhver..

For ikke å snakke om avstander i universet. Da snakker vi om lysår. Et lysår er den avstanden lyset beveger seg i løpet av ett år. Lyset beveger seg med en fart på 300 000 km/s. I løpet av ett år tilsvarer dette ca. 9461 milliarder kilometer.

Når vi bruker lysår som måleenhet er det som oftest snakk om avstand til en stjerne, men om vi snakker om avstand til en planet i solsystemet vårt, bruker vi gjerne enhetene lystime, lysminutt og lyssekund. Pluto, som for ikke så alt for lenge siden ble regnet som den planeten som lå lengst fra Sola i vårt solsystem er det 5 lystimer til.

Det betyr at det tar lyset 5 timer å reise fra Pluto til Jorda, eller motsatt. Sola, som er den stjerna som ligger nærmest Jorda, ligger bare litt over 8 lysminutter unna. Altså tar det kun litt over 8 minutter for lyset å bevege seg fra Sola til Jorda.

Sola er en glødende varm, selvlysende ball av gass. Midt inne i Sola er det ca 15 millioner grader varmt. Sola er mye større enn alle planetene til sammen. Sola veier like mye som 300 000 jordkloder! Sola som sørger for at planetene holder seg på plass i sine baner med en usynlig kraft som kalles for tyngdekraften.Tyngdekraften på Jorden holder Månen på plass i sin bane. Tyngdekraften holder også alt på plass på Jorda. Når Jorda er som et knappenålshode, er Sola som en appelsin. Hvis du er ute en varm sommerdag kan du kjenne at Sola varmer. Da er det rart å tenke på at den ligger 150 millioner kilometer fra Jorda.

Hvordan kan en eksplosjon forårsake slike ufattelige dimensjoner, en så ubeskrivelig orden og f. eks sørge for at Jorda nær nok Sola til å skape liv og vekst, og fjernt nok til å hindre at den brenner opp? Hvordan kan en eksplosjon fininnstille alt omkring oss i en så fullkommen balanse?

Vi lever i X antall år. Så dør vi og legges i jorda. Det er vår biologiske livssyklus. Vi fødes og lever våre tilmålte år. Så dør vi og legges i jorda blant tomme blikkbokser, meitemark og biller. Hvis det ikke finnes noe mer enn det, det tilsynelatende alt vi har å se frem til..

Men takk og pris for Jesus!

 

 

 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere