Rudi Wara

Alder: 56
  RSS

Om Rudi

Følgere

Ånds makter

Publisert over 11 år siden

Hvordan er det mulig for et menneske å kunne se inn i åndeverden? Hvordan er det mulig for et menneske å helbrede et anna menneske? Hvordan er det mulig for et menneske å gjøre tegn og under?

Alle disse evnene kan mennesker gjøre uavhengig av tro. Kristne vil oftest hevde at det er kun Gud som kan gjøre dette. De fleste mennesker vil si, det er mer mellom himmel og jord. Det er dette som forvirrer også Kristne i dag. De vil hevde: det er bare Gud som kan gjøre dette, og da må alt dette være fra samme Gud.

Først vil jeg belyse hva menneske er for noe. Menneske er en ånd som har en sjel og som bor i et legeme som kalles kropp. Altså er vi en ånd. Hadde vi ikke vært en ånd, så hadde det heller ikke vært mulig å kunne kommunisere eller se inn i åndeverden. Denne ånden som er menneske, kan ha mange forskjellige egenskaper. Noen mennesker har da "utviklet" evne til å frembringe de åndelige egenskapene som vi er utstyrt med fra skapelsen av. Det en ikke kan se bort ifra er at den menneskelige ånden i seg selv har noen disse gavene. Men det enn også må ha med i bildet er at andre ånder som kan komme i et menneske kan frambringe disse evnene

Da er det helt klare spørsmålet, hva er det for noen ånder som gjør slikt og hvorfor er de interessert å frambringe disse egenskaper hos mennesker.

Bibelen sier helt klart det finnes demoner og ånder som er her for å drepe og ødelegge. Hvordan vet da en Kristen eller en som ikke tror at de åndene som de leker med eller bruker er harmløse? De kan ikke vite det, det er ikke mulig å vite det. Med et unntak, Den Hellige Ånd. Den er også kalt sannhetens ånd. Den er gitt av Jesus verk på korset slik at vi kan beskytte oss mot disse ånds krefter og bli ledet til full frelse.

Bibelen forteller oss at Lucifer den onde gjorde opprør mot Gud, Lucifer fikk med seg 1/3 englene. Lucifer har da kunnskap om mennesker, har også dyptgående kunnskap som Gud har lært ham. Det er derfor Lucifer kan manipulere mennesker, vise fremvise "sine" engler mm.

Det som plager alle ikke troende og de som tror lit, men ikke har blitt døpt i DHÅ, er hvordan kan DU vite at dette er sant. Denne DU kan ikke vite det, det er DHÅ som åpenbarer det for deg. Det er også DHÅ som forteller dette til deg gjennom bibelen. De som ikke har DHÅ vill ikke, kan ikke, har ikke mulighet for å forstå dette.

Bår alt dett er åpenbart for en Kristen som er åndsdøpt, så ser den Kristne farene som menneske er utsatt for. Og prøver på ulike måter å advare mennesker, gjennom blogger debatter, etc.

Gå til innlegget

Menneskelig visdom Vs DHÅ kraft

Publisert over 11 år siden

Guds overnaturlige stadfestelse på det profetene gjorde, med Elias, Elisa, Jesaja, Esekiel, Daniel og mange andre sluttet ikke i Det Gamle Testamentet. I det Nye Testamentet, med evangeliets komme, ble Guds overnaturlige stadfestelse av sannheten i hans ord verken minsket eller trukket tilbake. Tvert imot økte det og utvidet det seg, både i Jesus egen tjeneste og i den første menighets tjeneste etterpå.

Til alle tider har det vært Den Hellige Ånds spesielle tjeneste å vitne overnaturlig om Guds åpenbarte sannhet og å stadfeste Guds budbæreres ord. Jo mer Den Hellige Ånd blir utgytt over Guds folk, jo mer vil disse overnaturlige vitnesbyrdene tilta.

Det er blitt hevdet at med økt grad av lærdom og utdannelse for Guds tjenere, vil dette spesielle, overnaturlige vitnesbyrdet fra Den Hellige Ånd side bli overflødig. Men Apostelen Paulus viser ved et enestående eksempel at så ikke er tilfelle. Intellektuell lærdom, hvor nyttig den en er på sitt plan, kan aldri erstatte Den Hellige Ånds overnaturlige kraft og tjeneste.

Paulus var en man med stor intellektuell begavelse og lærdom, både når det gjaldt religion og filosofi. Men når han presenterte evangeliet, avstod han med vilje fra å benytte sin egen lærdom eller rent menneskelige former for fornuft og argumentasjon.

1 Kor 2,1-5 Og da jeg kom til dere, brødre, kom jeg ikke med fremragende talekunst eller visdom og forkynte dere Guds hemmelighet. 2 Nei, jeg satte meg fore at jeg ikke ville vite om noe annet mens jeg var hos dere, enn Jesus Kristus og ham korsfestet. 3 Det var i svakhet, under stor frykt og beven jeg kom til dere. 4  Og min tale og min forkynnelse gikk ikke ut på å overtale med vise ord, men å føre bevis ved Ånd og kraft, 5 for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

Når Paulus presenterte evangeliet, avstod han med hensikt fra det han kalte "mesterskap i tale" eller "Visdoms overtalende ord" Det ligger underforstått i det han sier at hvis han hadde villet bruke denne formen, kunne han ha gjort det, men han avstod til fordel for en helt annen type bevis på sannheten i budskapet. Dette andre beviset beskriver Paulus som " bevis ved Ånd og kraft". Legg merke til ordet bevis. Det innebærer noe åpent og offentlig, noe som kan oppfattes av sansene. DHÅ virket ikke bare i apostelen Paulus som en usynlig, umerkelig innflytelse. DHÅs nærvær og kraft kom åpent til syne.

Hvorfor valgte Gud denne overnaturlige formen for stadfestelse av det evangeliske budskapets sannhet, og hvorfor gikk Paulus villig med på det? Paulus gir selv svare.

1 Kor 2:5 for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft.

Det er ikke Guds mening at hans folks tro skal være basert på argumenter og beviser ut fra menneskelig forstand. Det eneste tilfredsstillende fundamentet for troen hos hver enkelt troende er en direkte opplevelse av Den Hellige Ånds Kraft og liv.

Rom 15,18-19 For jeg vil ikke våge å tale om noe annet enn det som Kristus har utrettet gjennom meg for å føre hedningene til lydighet, ved ord og gjerning, 19 ved kraften i tegn og under, ved Åndens kraft. Slik har jeg fullt ut kunngjort evangeliet om Kristus fra Jerusalem og rundt omkring like til Illyria.

Her nekter Paulus å basere evangeliebudskapets autoritet, slik det er betrodd ham av Gud, på egne, personlige kvaliteter - som naturtalenter eller lærdom. Han sier klart at lydigheten mot evangeliet ikke skal bygges på slike kvaliteter, men bare på "kraften i tegn og under" Og dette, sier han, er Guds Ånds gjerning - DHÅ.

ref  Derek Prince

Gå til innlegget

Jesus vs Mohammed

Publisert over 11 år siden

Hva er forskjellen?

Bibelen er oversatt fra 24 000 eksemplarer av Det Nye Testamente alene, og millioner av mennesker har sett noen av disse eksemplarene. Disse eksemplarene har blitt oversatt av tusener av teologer.

Mormons bok er oversatt fra en enkelt antatt original, som man hevder har blitt sett og oversatt ev en mann: Joseph Smith (som ikke var språkekspert) Denne originalen ble "tatt tilbake". Det finnes ingen eksemplarer av originalen.

Bibelen ble skrevet av flere enn 40 forskjellige forfattere over en periode på mer enn 50 generasjon og på 3 kontinenter. Det er overensstemmelse i alle saker som angår tro og lære.

Koranen er skriftene og opptegnelsene til en mann, Mohammed, på et sted og ett tidspunkt i historien. Den skiller seg på mange punkter fra Det gamle og det nye testamentets redegjørelse av historien.

Bibelen legger frem Guds særskilte løsning på menneskets problem med synden, og fokuserer på Guds verk i den faktiske, verifiserbare historien.

Hindu - skriftene hevder at alle veier fører til det samme stedet, og fokuserer på fortellinger om ting som har skjedd i de "himmelske sfærer"

 

Når en norsk prest klarer å si at den Guden Kristne tror på er nesten den samme som Guden til muslimene tror på, så bør det ringe mange varselklokker hos den troende.

RLE faget i skolen har ført til at alle religioner er satt likt, det betyr ikke hva du tror på lengre. Det er dette som er troen til ateister, de prakker på folk en tro om at Gud ikke finnes, det er også en tro. De tror Mohammed og Jesus er to mennesker på lik linje med alle andre. Hvorfor tror du Jesus sa,

Ingen kan komme inn til Guds rike utenom gjennom Meg. Det er for å skille all annen avgudsdyrkelse. Slik at ved å tro på Jesus så tror du på den rette Guden. Her er en sammenligning mellom Jesus og Mohammed.

 

Jesus

Mohammed

Død

Jesus døde og sto opp fra døden

Mohammed døde og forble død.

Slåss

Jesus slåss aldri

Mohammed slåss mange ganger

Høre fra Gud

Når Jesus hørte fra Gud så gikk han inn i ørken for å bli fristed, og begynte hans tjeneste med mot.

(Mark 1:14-15).

Når Mohammed hørte fra Gud (angivelig fra en engel) så var han usikker og han ønsket å ta sitt eget liv. Koranen (74:1-5)

Identitet

Jesus hevdet å være Gud

(John 8:24; 8:58) og menneske.
Jesus sa han var veien, sannheten og livet (John 14:6).

Mohammed hevdet å være menneske.

Instruksjoner mottatt

Fra Gud faderen (John 5:19)

Angivelig fra en engel

Drap

Jesus drepte aldri noen

Mohammed drepte mange

Liv

Jesus hadde makt til å ta liv, men gjorde det aldri, han gjenoppvekket døde mennesker.

Mohammed hadde makt til å ta liv, men han gjenoppvekket ingen.

Ingen døde når Jesus var tilstede

Menge mennesker døde når Mohammed var tilstede, han drepte dem.

Tjeneste

Jesus mottok Hans oppdrag fra Gud direkte. (Matt. 3:17). Jesus mottok sitt oppdrag på dagtid i full åpenhet.

Mohammed mottok hans oppdrag angivelig fra en engel. (Gabriel) Mohammed mottok hans ord i en mørk hule.

Lengden på tjeneste

Jesus underviste i 3 1/2 år

Mohammed underviste i mer enn 20 år

Mirakler

Jesus utførte mange mirakler, det inkluderer helbredelse av mennesker, stoppet storm med å snakke til den. Og oppreiste folk fra de døde.

Mohammed eneste påståtte mirakel var koranen.

Profeti

Jesus oppfylte bibels profetier vedrørende det å være Messias

Mohammed oppfylte ingen bibelske profetier, unntagen den om flaske lærere.

 (Matt. 24:24).

Ofring

Jesus ofret sitt liv frivillig for andre mennesker

Mohammed berget sitt eget liv mange ganger, og fikk andre drept.

Synd

Jesus syndet aldri (1 Pet. 2:22)

Mohammed var en synder (Koranen 40:55; 48:1-2)

Salver

Jesus hadde ingen slaver

Mohammed hadde slaver

Jomfru fødsel

Jesus var født av jomfru

Mohammed var ikke født av en jomfru.

Guds stemme

Jesus mottok og hørte Guds stemme. (Mark 1:10-11)

Mohammed verken mottok eller hørte stemmen til Gud. Det var en engel som han kommuniserte med.

Kvinner

Jesus snakket positivt om kvinner

Mohammed  sa kvinner var halvparten så smart som menn. (Hadith 3:826; 2:541), og at majoriteten av hellvete vil bestå av kvinner. (Had. 1:28,301; 2:161; 7:124)

Gå til innlegget

Bruken av åndens sverd.

Publisert over 11 år siden

La oss se på som var i den første menigheten – forkynnelse ved Den Hellige Ånd, sendt fra himmelen. Slik den er beskrevet i Apostelgjerninger, og resultatet av denne.

På pinsedagen, før Den Helllig Ånds komme, Var de 120 troende som var samlet på den øvre salen i Jerusalem en minoritet uten styrke og innflytelse.

Men etter at de ble fylt med Den Hellige Ånd, stod Peter opp og holdt en tale til en skare på flere tusen jøder som hadde samlet seg. Hva ble resultatet av denne talen?

Apg 2,37  Peters ord stakk dem i hjertet, og de sa til ham og de andre apostlene: «Brødre, hva skal vi gjøre?»

Legg merke til uttrykket "Peters ord stakk dem i hjertet"  Dette stikket i hjerte var Den Hellige Ånds gjerning, slik som Jesus hadde forutsagt:

Joh 16,8  Og når han er kommet, skal han overbevise verden om synd, om Guds rettferdighet og dom.

Resultatet av denne overbevisningen var at før dagen var omme, hadde 3000 vantro jøder omvendt seg, anerkjent Jesus som Herre og frelser og latt seg døpe.

Det er midlertidig viktig å understreke at disse resultatene ikke bare ble oppnådd ved Den Hellige Ånds overnaturlige manifestasjon, men den fulgte forkynnelsen av Guds ord.

1 Kor 1,21 For i sin visdom så Gud at verden aldri ville finne ham ved menneskelig kløkt. Han grep inn og frelste alle dem som trodde budskapet, det som verden kaller dumt og tåpelig.

Gud har aldri bestemt at mennesker skal bli frelst ved at de ser under eller hører profetiske uttalelser. Disse overnaturlige manifestasjoner tjener til å fange menneskers oppmerksomhet og å åpne hjertene for sannhet. Men det er bare ved forkynnelsen av Guds ord menneske blir frelst. Dette stadfester Paulus uttalelse om "Åndens sverd, som er Guds ord" (Ef 6:17)

Hvist ikke Petter hadde stått frem på pinsedag og forkynt budskapet fra Guds ord, ville Den Hellige Ånd fremdeles ha virket sterkt hos disiplene, men han ville ikke kunne svinge noe sverd. Det vil fremdeles være undring og forbauselse hos de vantro, men det ville ikke blindt noe overbevisning. Det var Guds skarp, tveeggete sverd, brukt ved Den Hellige Ånd gjennom Peters munn, som trengte inn i hjertene på disse vantro og overbeviste dem.

Nesten halve Peters tale bestod av sitarer fra Det gamle testamentet. Så mektig er Guds skrevne ord når det blir forkynt for menneskehjerte i Den Hellige Ånds kraft.

I apg 6 og 7 leser vi at Stefanus ble anklaget for blasfemi og stilt for det jødiske rådet i Jerusalem. I åpningsscenen blir Stefanus anklaget, og det er medlemmene av rådet som er anklagerne, men før rettsaken er over, er rollene byttet. Da Stefanus under DHÅ salvelse utla for Rådet de gammeltestamentlige skriftene som talte om Israel og Messias, var det han som ble anklageren og medlemmene av Rådet var de anklagede. 

Apg 7,54 Men da de hørte dette, stakk det dem i deres hjerter, og de skar tenner mot ham.

Legg merke til det samme uttrykket "stakk det dem i deres hjerter" Enda en gang ser vi at Guds ord sverd, brukt ved Den Hellige Ånd, nådde hjertene til disse vantro og såret dem dypt.

Et av vitnene ved rettsaken mot Stefanus og til hans martyrdød, var en ung mann som het Saulus fra Tarsus. Denne hendelsen hadde øyensynlig sterk innvirkning på ham, for Jesus sa senere til ham sa han åpenbarte seg for ham på veien til Damaskus:

Apg 26,14 "Det blir hardt for deg å stampe mot brodden."

Hva var det for stikk Saulus forgjeves forsøkte å løpe fra? Det var Guds ords skarpe stikk, som Den Hellige Ånd talte gjennom Stefanus munn.

Apostel gjerninger 24 beskriver en annen rettssak. Her er det Paulus som er anklaget for sin tro på Kristus. Den romerske landshøvdingen Feliks var dommer. Men igjen viste det seg at DHÅ reverserte rollene til anklager og anklaget, for da Paulus " talte om rettferdighet og avhold og den kommende dom, ble Feliks forferdet"

DHÅ, gjennom Paulus , talte sannhetene om rettferdighet og dom til Feliks hjerte. Den stolte romerske landshøvdingen som var kjent for å få fangene til å skjelve for seg, skalv nå selv i en usynlig dommers nærvær. Raskt oppløste han møte uten å felle noen dom.

Disse eksemplene fra Apostlenes gjerninger illustrer DHÅ overnaturlige makt til å overbevise mennesker om synd, rettferdighet og dom.

Men de viser også at overbevisning ikke er det samme som omvendelse. Det leder ikke nødvendigvis til omvendelse heller. Men det er noe DHÅ sørger for ved sin overbevisende kraft: Han gir ingen plass til nøytralitet. Jesus sier:

Matt 12,30 Den som ikke er med meg, er mot meg, den som ikke samler med meg, han sprer.

Der DHÅ overbevisende kraft blir manifestert, vil enhver som kommer under innflytelse av denne kraften bli tvunget til å ta et standpunkt - enten for Kristus eller imot Ham, enten for å samle eller spre. Det er ikke lengre mulig med et kompromiss eller nøytralitet.

Matt 10,34-35 Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. 35 Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor, svigerdatter mot svigermor.

Sverdet som Jesus taler om he, er Guds ords sverd. Når Ordet blir forkynt i DHÅ kraft, er det så skarpt og gjennomtrengende at det blir ingen plass mer til nøytralitet eller kompromisser. Det skiller til og med medlemmene i samme familie, idet det tvinger hver enkelt til å ta et standpunkt, enten for eller imot Kristus.

Vi lever i en sivilisasjon som er preget som er preget av matrealisme, likegyldighet, kompromisser samt moralsk og åndelig forfall. Er det noe som kan hindre dette forfallet og vende folket tilbake til Gud?

Ja det er et eneste middel som kan endre dette, og bare dette ene, nemlig DHÅs kraft, som virker gjennom Guds ord og overbeviser verden om synd, rettferdighet og dom.

ref Derek Prince.

Gå til innlegget

Synd, rettferdighet og dom

Publisert over 11 år siden

Joh 16,8 Og når han er kommet, skal han overbevise verden om synd, om Guds rettferdighet og dom.

Vi kan parafrasere dette slik: ”DHÅ vil legge press på den vantro verden så man blir oppmerksom på synd, rettferdighet og dom på en slik måte at det ikke lengre er mulig for verden å ignorere eller fornekte dette”

Disse tre begrepene – synd, rettferdighet og dom – er de evige realitetene som all sann religioner basert på. Paulus minnet de hovmodige, intellektuelle, selvopptatte atenerne om denne grunnleggende sannheten i Guds dom:

Apg 17,31 For han (Gud) har bestemt en dag da han i rettferdighet skal dømme verden.

                                                               

Dommen er en guddommelig bestemmelse. Ingen kan unnskylde seg, ingen er utelatt, ingen kan flykte fra den. Guds dom gjelder verden. Hele menneskeheten. I denne dommen er Gud bare opptatt av en sak: Rettferdighet. Gud vil ikke dømme noen er deres rikdom, dyktighet eller religiøse bekjennelse. Han er bare opptatt av rettferdighet. Definisjonen er klar: 1 Joh 5,17 Enhver urett er selvfølgelig synd.

Med hensyn til moralsk oppførsel, er det bare ett alternativ til rettferdigheten, og det er synd. Synd må defineres i lys av rettferdighet. Det negative må defineres i lys av det positive.

Vist vi ble bedt om å forklare ordet kroket, ville det enkleste være å demonstrere meningen med ordet rett. Vi kunne tegne en rett strekk og si: Dette er rett” Så kunne vi fortsette: ”Enhver strek som blir trukket mellom de samme to punktene som ikke følger denne rette streken, er kroket.”

Hvor mye den krokete linjen avviker fra den rette, rette er av underordnet betydning. Den kan avvike med en grad eller mange grader. Det spiller ingen rolle. Enten den avviker mye eller lite er den likevel kroket.

Slik er det også med synd og rettferdighet. All urettferdighet er synd. Alle former for moralsk oppførsel som ikke er rettferdig, er syndig. Gud har etablert sin guddommelige norm for rettferdighet. Alt som skiller seg fra denne, stort eller lite, er syndig.

Hva er Guds norm for rettferdighet? Svaret får vi i den andre delen av det verset vi allerede har sitert fra Paulus tale i Aten.

Apg 17,31 For han har bestemt en dag da han i rettferdighet skal dømme verden. Han har utsett seg en mann til denne oppgaven. For at alle skulle forstå at han var Guds utvalgte, ble han reist opp fra de døde."

Hva er det for en norm Gud har fastsatt for rettferdighet? Det er ikke en moral kodeks eller en gylden regel, ikke engang de ti bud. Det er en standard som passer perfekt til menneskeheten. Det er et menneske – mannen som Gud utvalgte.

Hvem er denne mannen? Det er han Gud har gitt vitnesbyrd eller bevis ved å oppreise ham fra de døde. Det er menneske Jesus Kristus.

Han alene er Guds rettferdighets norm for menneskeheten. Hvist vi skal forstå denne normen, må vi studere Jesu liv og karakter slik det er framstilt i Den Nye Testamentet. Alle aspekter av den menneskelige karakter eller oppførsel som ikke når opp til Jesu standard, når heller ikke opp til Guds rettferdighetsstandard.

Paulus presenterer den samme sannheten om rettferdighet og synd i Rom 3:23

Rom 3,23 Alle har syndet og mangler ære for Gud.

Paulus spesifiserer ikke spesielle typer synd. Han beskriver verken stolthet. Begjær, mord eller løgner. Det er bare ett punkt der han sier at alle er like skyldige: Rom 3,23 alle har syndet og mangler ære for Gud. Alle har sviktet når det gjelder å leve til Guds ære. Alle er kommet til kort.

Alle har bommet på målet.

Denne normen for Guds herlighet peker på Jesus, både ”avglansen av Hans (Guds) herlighet og avbildet av hans vesen” (Heb 1:3). Jesus Kristus er den eneste av alle i denne verden som har levd hele sitt liv etter denne ene norm og i denne ene hensikt – Gud, hans fars ære.

Her defineres og vises altså, så alle kan se det, de tre grunnleggende forholdene som griper inn i hver eneste menneskesjels evige tilværelse – synd, rettferdighet og dom

Likevel er menneskeheten i sin naturlige, ugjenfødte tilstand totalt uinteresserte i dette. Det skyldes det falne mennesket er slave under sitt eget kjødelige sinn. De normale kontaktmidlene til virkeligheten går gjennom den kjødelige natur – gjennom de fem sansene. Man beveges og får bare inntrykk av virkeligheten slik den åpenbares ved sansene. Derfor er mann innestengt i det kjødelige og materielle riket. Det er forholdene i dette riket som gjør inntrykk og som influerer en, som opptar ens tid, tanker og energi.

Hør på verdslige mennesker når de møtes tilfeldig på et offentlig sted - en bus, et tog eller en restaurant. Hva er det alminneligste samtaleemne? Uten tvil penger. Etter penger følger en lang rekke emner, som alle på en eller annen måte er knyttet til menneskets fysiske og materielle behov, underholdning, komfort, luksus.

Blant de mest alminnelige emner kan vi nevne sport, fornøyelser, politikk, mat, forretninger, gårdsbruk, familieforhold, biler, klær og husholdningsutstyr. Dett er emner som normalt legger beslag på verdslige folks tanker og tale. Det er ingen plass for emnene synd, rettferdighet og dom.

Hvorfor er det slik? Svaret er enkelt. Disse tre emnene (synd, rettferdighet og dom) kan ikke oppfattes med menneskets kjødelige sanser. Den som er stengt inne i sine egne sanser og sin egen kjødlige forstands fengsel, har ingen reel følelse av synd, rettferdighet og dom. Det er ikke viktig for ham heller.

Det er bare ved ett middel dette kan bli virkelig for menn og kvinner, nemlig ved Den Hellige Ånds (DHÅ)virke. Han alene kan overbevise verden om disse usynlige, evige realitetene. I den grad DHÅ får adgang til menneskets hjerter og sinn, blir de overbevist om synd, rettferdighet og dom.

I salme 14:2-3 har vi et guddommelig inspirert bilde av hele menneskeheten, slik Gud ser den, i den naturlige, falne tilstand, skilt fra Guds nådes innflytelse og Guds Ånds virke. Salmeforfatteren sier:

Sal 14,2-3 Herren skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om det er nogen forstandig, nogen som søker Gud. 3 De er alle avveket, alle til sammen fordervet; det er ingen som gjør godt, enn ikke én.

Legg merke til det samleforfatter her sier om menneskets naturlige tilstand. Det er ikke bare at det ikke er noen som gjør godt. Menneskets åndelige fordervelse går mye dypere enn det. Det er ingen som er forstandig, ingen som søker Gud. Til og med forståelsen for åndelige forhold og ønsket om å kjenne Gud er totalt fraværende. Før Gud ved sin Hellige Ånd strekker seg ned til mennesket, er det overlatt til seg selv. Mennesket strekker seg ikke etter Gud eller søker ham.

Ef 2,1 Også dere har han gjort levende, dere som var døde ved de misgjerninger og synder

Uten Den Hellige Ånds livgivende innflytelse er mennesket dødt. Mennesket er dødt for Gud og for åndelige realiteter. Synd, rettferdighet og dom har verken mening eller realitet.

Det betyr ikke at et menneske i denne tilstanden nødvendigvis er uten religion. Tvert imot, religion kan spille en stor rolle i livet. Men religion skilt fra Den Hellige Ånds gjerning kan være mer dødelig enn noen annen innflytelse. Det luller mennesket inn i en falsk trygghet og ufølsomhet og likegyldighet ovenfor de vitale åndelige sannhetene som sjelens evige tilværelse er avhengig av.

Paulus gir oss et profetisk bilde av den moralske tilstanden som skal kjennetegne menneskeheten mot slutten av den nåværende tid.

2 Tim 3,1-5 Men det skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. 2 For menneskene skal da være selviske, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldrene, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, 3 ukjærlige, uforsonlige, baktalende, uten selvbeherskelse, voldsomme, uten kjærlighet til det som er godt, 4 fulle av svik, oppfarende, innbilske. De elsker nytelse i stedet for å elske Gud. 5 De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft. Slike folk skal du vende deg fra.

Paulus lister her opp 18 uverdige forhold som kommer til å bli en plage for mennesker i avslutningen av denne tidsalderen. De første to på listen er ”egen kjærlighet” og ”pengekjær”. De siste er ”slike som elsker sin lysterhøyere enn Gud” Med DHÅ sikre innsikt peker Paulus på tre hovedbetegnelser i vår sivilisasjon: Egenkjærlighet, pengekjærlighet og kjærlighet til lyster.

Mellom disse er det 15 andre uttrykk for moralsk fordervelse.

Alle disse er manifestert seg mer åpent og i større målestokk i det 20. århundre enn i noen tidligere periode i historien.

Men det mest utfordrende aspektet i hele denne situasjonen, er at midt i denne universale moralske fordervelsen er det også religion.

Etter å ha listet opp disse 18 uttrykkene for moralsk fordervelse, legger Paulus til: ”De har skinn av gudsfrykt, men fornekter dens kraft”

Med andre ord, de menneskene som gjør seg skyldig i disse moralske syndene, er ikke mennesker uten religion – men det er en religion der det ikke er plass til Den Hellige Ånds nærvær eller kraft. Resultatet er at det er ingen følsomhet for åndelige forhold, ingen bevissthet om grunnleggende åndelige realiteter, ingen overbevisning om synd, rettferdighet eller dom.

Det fremgår av dette at å forkynne evangeliet uten Den Hellige Ånds medvirkende innflytelse er helt nytteløst. Det er å presentere et legemiddel for folk som ikke er seg bevisst at de har behov, en kur for folk som ikke aner at de er syke. Den eneste reaksjonen blir likegyldighet eller forakt.

Den største fienden til evangelisk aktivitet er ikke kommunismen eller falske kulturer. Det er materialisme og likegyldighet. Den eneste makten som kan bryte ned denne materialistiske barrieren, er Den Hellige Ånds kraft.

Joh 16,8 Og når han (DHÅ) er kommet, skal han overbevise verden om synd, om Guds rettferdighet og dom.

Verden trenger ikke flere taler, den trenger de talene som var i den første menigheten – forkynnelse ved Den Hellige Ånd, sendt fra himmelen.

Ref Derek Prince

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere