Ronnie Johanson

Alder: 80
  RSS

Om Ronnie

Følgere

Liten tvil i Knutby

Publisert 25 dager siden

Ronnie Johanson ga i fjor ut boken "Det nyeste testamente", som blant annet behandler Knutbysaken.

Mange vil huske den norskfødte pastor Helge Fossmo, som ble dømt for medvirkning til drap i 2004. Han hadde sendt tekstmeldinger som hans venninne Sara Svensson tolket som ordre fra Gud om å drepe hans kone Alexandra. Saken var tema for en svensk TV -serie som NRK sendte i fjor, med tittelen Drap i Knutby. Nå har HBO laget sin egen serie, som på norsk har fått tittelen Knutby: I blind tro. Vårt Land anmeldte den 8. april under overskriften «Oppsiktsvekkende tvil». Det er det svakt grunnlag for.

Ble saken egentlig oppklart i 2004, er spørsmålet. Helge Fossmo hadde innrømmet å ha sendt de anonyme tekstmeldingene, men kom med vidløftige forklaringer om at de overhodet ikke dreide seg om oppfordring til drap. Et par år etter at han fikk livstidsdom, kom han med en annen versjon − til professor Eva Lundgren som skulle skrive bok om saken. Hun hadde da intervjuet ham jevnlig i fengslet gjennom 14 måneder. Gråtende fortalte han nå:

Det er en sak jeg ikke har fortalt. Jeg har ikke våget. Ikke i forundersøkelsen, ikke i rettssalen. Hvordan skal det da gå med min datter? Meddelelsene, de såkalte anonyme sms-ene som Sara sa fikk henne til å drepe, er skrevet av samme forfatter. Og det er ikke jeg. Den forfatteren er Åsa. 

Han hadde bare hjulpet sektens leder Åsa Waldau med å videresende meldingene, sa han nå. Så hvorfor hadde han ikke nevnt dette før? Han forteller at en gang etter drapet, men før han ble arrestert, dro Åsa ham til side og sa:

Om du sier så mye som et ord om at jeg står bak de der sms-ene, kommer du til å miste Lisa. 

«Lisa» (som hun kalles her) er datteren hans. Problemet med denne versjonen er først og fremst at det er vanskelig å se hvilket motiv Åsa skulle ha hatt for å lede Sara til å drepe Alexandra, som var Åsas søster. Dessuten er det overhodet ikke troverdig at Åsa skulle stå bak samtlige anonyme tekstmeldinger. I så fall måtte han ha samarbeidet tett med Åsa og bedt henne sende stadig nye tekster som var spesialtilpasset situasjonen.

Åsa så frem til at Alexandra skulle komme etter henne selv hjem til Jesus. Men intet tyder på at hun så for seg at søsteren skulle komme til Himmelen før alle de andre frelste, noe sekten trodde skulle skje i 2007. 

Fossmos motiv for den endrede forklaringen var utvilsomt å prøve å få saken sin tatt opp igjen. Det lyktes ikke i 2006, og vil neppe lykkes nå heller..

HBO har gitt to svenske journalister midler til rådighet for å grave i saken. Da forventes det nok at de skal så ny tvil. Og de gjør sitt beste for å levere. Gjennom episode etter episode får vi følge deres arbeid med å få tilgang til politiets rekonstruksjon av drapet. Råmaterialet var på 6 timer; bare 23 minutter var blitt vist i rettssaken. Journalistenes mistanke var blitt vekket av at Sara hevdet å ha avfyrt det dødelige skuddet mot Alexandras hode i en avstand av omtrent en meter. Politiets undersøkelse hadde imidlertid påvist at revolveren ble avfyrt på kloss hold. I det uredigerte materialet hører vi en politimann si: «Vær ikke redd for å gå nærmere.» Prøvde politiet å manipulere henne? I så fall lyktes det ikke. Hun fastholdt at hun ikke hadde orket å gå tettere på offeret.

I retten forklarte aktor denne uoverensstemmelsen med fortrengning, og jeg kan ikke se at programskaperne har funnet noen bedre forklaring. De har fått Sara Svensson selv i tale; sensasjonelt nok har hun i 2021 for første gang gitt et intervju. Men den dag i dag fastholder Sara at det var hun som skjøt, og at hun handlet på vegne av Helge. På spørsmål om andre var innblandet, svarer hun:

Jeg vet ikke. Men jeg beskytter ingen. Jeg ville ikke drepe, men hadde ikke noe valg. Det var Helge som tvang meg. (…) Hadde jeg fått en sms som sa «Skyt deg», så hadde jeg gjort det. Jeg var et skall, en robot.

Og i dag hevder hun at hun ble forbauset over at Alexandra ikke reagerte på det første skuddet, som traff henn i hoften: 

Kanskje hun var død da jeg kom dit? Jeg vet ikke. 

Dette blir i serien stående som Saras siste ord i saken. Men det stemmer overhodet ikke med hva hun sa under under rekonstruksjonen i 2004 som vi fikk se to episoder tidligere:

Jeg trekker av. Da hører jeg at Alexandra roper svakt, men beveger seg ikke.

Satser man på at seerene har glemt dette? Og hvorfor skulle Helge eller en annen medsammensvoren ha drept henne, når Sara var blitt sendt for å gjøre det?

Programskaperne mener dessuten at Saras fotspor i snøen ved åstedet ikke stemmer med hennes forklaring. De konfronterer henne med saken, og spør om en annen person flyttet bilen for henne. Det benekter hun, og holderc fast ved det hun sa i 2004. Kanskje tolker journalistene bevismaterialet feil. De innrømmer at politihunden kan ha mistet sporet fordi hun brukte skoovertrekk.

Hvilken medskyldig skulle Sare eventuelt ha hatt, som hun fremdeles dekker? Den eneste mistenkte er Åsa Waldau. Det er mulig å tenke seg at Sara under rettssaken i 2004 ville beskytte Åsa. I iontervjuet med HBO sier hun om tiden etter at hun ble dømt til psykiatrisk behandling:

Hvis noen sa noe stygt om Åsa, så begynte jeg å gråte, og sa: «Stopp – si ikke sånt om Åsa – hun hører det!» Jeg var livredd, jeg trodde hun var overnaturlig.

Men som andre av Åsas gamle undersåtter, har Sara i dag mistet troen på at hun var Kristi brud og en ufeilbarlig leder. Så det er lite trolig at hun fortsatt skulle beskytte Åsa.

«Kristi brud» var neppe direkte involvert. Men hun hadde utvilsomt et stort moralsk ansvar for drapet, som ikke kunne ha skjedd uten at Sara var blitt hjernevasket i fem år av både Helge Fossmo og henne selv. For dette burde hun etter min mening ha vært blant de tiltale i 2004. Hun ble ikke engang forhørt.

Skal du bare se én av seriene, er NRKs å anbefale. Ikke minst fordi HBOs serie har engelsk lydspor. Det ville vært så mye mer interessant å høre hva de intervjuede hovedpersonene egentlig sier på svensk, enn å bli servert engelsk dubbing med dårlig norsk oversettelse – fra engelsk, ikke fra svensk! Som dokumentasjon blir serien dermed langt mindre verdifull enn den kunne ha vært.

Gå til innlegget

Hva skjer med udøpte barn?

Publisert rundt 2 år siden

21. februar skrev Kristin Norseth i Vårt Land at «den  evangelisk-lutherske kirke tidligere lærte at dåpen er nødvendig til  frelse (Confessio Augustana 9)».  Men ifølge Kirkens nettsider, er  Augustana fortsatt ett av dens fem bekjennelsesskrifter.

Jeg har i  avisspaltene i årenes løp konfrontert tre norske biskoper med Kirkens  lære om at udøpte barn ikke kommer til Himmelen (og da finnes det for  protestanter som kjent bare ett alternativ). Midttømme svarte aldri,  mens hverken Lønning eller Nordhaug hadde noe bedre svar enn at Gud kan  frelse hvem han vil. Selvsagt, men spørsmålet var: Hvem tror Kirken at  han vil frelse?  

Hvis artikkel 9 i Augustana er avskaffet, er det  gledelig.  Men når skjedde i så fall det? Og hva med læren om  arvesynden i artikkel 2? Ifølge Melanchtons tyske tekst fødes spedbarna  «fulle av ond lyst og begjær».

Gå til innlegget

Gjelder ikke Augustana lenger?

Publisert rundt 2 år siden

Hva skjer med udøpte barn?

Torsdag 21.2 skrev Kristin Norseth i Vårt Land at «den evangelisk-lutherske kirke tidligere lærte at dåpen er nødvendig til frelse (Confessio Augustana 9)».  Men ifølge Kirkens nettsider, er Augustana fortsatt ett av dens fem bekjennelsesskrifter.

Jeg har i avisspaltene i årenes løp konfrontert tre norske biskoper med Kirkens lære om at udøpte barn ikke kommer til Himmelen (og da finnes det for protestanter som kjent bare ett alternativ). Midttømme svarte aldri, mens hverken Lønning eller Nordhaug hadde noe bedre svar enn at Gud kan frelse hvem han vil. Selvsagt, men spørsmålet var: Hvem tror Kirken at han vil frelse?  

Hvis artikkel 9 i Augustana er avskaffet, er det gledelig.  Men når skjedde i så fall det? Og hva med læren om arvesynden i artikkel 2? Ifølge Melanchtons tyske tekst fødes spedbarna «fulle av ond lyst og begjær».

Gå til innlegget

Jesu fødsel vet vi intet om

Publisert nesten 3 år siden

Jesus var neppe født i Betlehem, selv om både Lukas og Matteus hevder det. Men deres beretninger lar seg ikke forene. De er enige om fødestedet og at moren het Maria og faren Josef, det er det hele.

Bodvar Schjelderup tar opp tråden etter Solevågs påstand 17. juli om at Jesus var flyktning, og mitt svarinnlegg der jeg påpekte at her ser hun bort fra juleevangeliet hos Lukas. Det står ganske riktig hos Matteus at Josef og Maria flyktet til Egypt, fordi Herodes ville drepe barnet som var blitt født i Betlehem. Den lille familien returnerte til Israel da Herodes var død. «Men da Josef fikk høre at Arkelaus var blitt konge i Judea etter sin far Herodes, våget han ikke å slå seg ned der. Han ble varslet i en drøm og dro til Galilea. Da han kom dit, bosatte han seg i en by som heter Nasaret.»  (Matteus 2; 22-3.)

Hos Matteus var de altså ennå ikke bosatt i Nasaret da barnet ble født, hvilket umulig lar seg kombinere med beretningen hos Lukas. Schjelderup gjør allikevel et kuriøst forsøk, og hevder at Jesus var nær årsgammel da flukten skjedde. I mellomtiden hadde familien bodd i Nasaret, men var tilbake i Betlehem pga. en religiøs høytid, hevder han.   

Men som vi alle husker: Ifølge juleevangeliet var Josef og Maria bosatt I Nasaret allerede da Maria ble gravid. (Lukas 1; 26 og 2; 4-5.) Enten var de bosatt der på det tidspunkt (Lukas), eller de bosatte seg der senere (Matteus). Enten Lukas eller Matteus tar feil. Eller begge! Det siste er hva seriøse forskere tror. Utfordringen evangelistene sto overfor, var å forklare hvordan en profet fra Nasaret kunne være Messias. Han skulle nemlig komme fra Betlehem. Lukas og Matteus kjente ikke til hverandre men  løser denne floken på hver sin måte, ved å konstruere hver sin beretning om Jesu fødsel. De er enige om fødestedet og foreldrenes navn, ikke noe mer bortsett fra at moren var jomfru. «From diktning» kalte professor Ragnar Leivestad det hele.

Tittelen på min bok som kommer inn på saken, er «Jesus – Hva forskningen sier mens Kirken tier». Kirken og prestene kommer neppe til å uttale seg her heller, men det er på tide at en av teologene som har utdannet dem, gjør det. Leivestad er dessverre død, men hva sier dere, Vemund Blomkvist og Halvor Moxnes?

Ronnie Johanson, forfatter

Gå til innlegget

Utdatert religionskritikk?

Publisert rundt 3 år siden

Vårt Land hevder at jeg kaller Jesus rasist, men saken er mer nyansert enn som så.

Mandag uttalte Bjørn Are Davidsen seg om meg og min bok «JESUS – Hva forskningen sier mens Kirken tier», med støtte av professor Jan-Olav Henriksen. Boken har de ikke lest, og meg kjenner de ikke. Derfor snakker de om nyateister generelt, og hevder at slike «er ikke oppdatert på nyere bibelforskning». Samt at vi «er gjerne vokst opp i svært konservative miljøer der Bibelen har blitt tolket bokstavelig, og kritiserer et bokstavtro bibelsyn som ikke er gjeldende i bibelforskningen».


Pugget salmevers. For å ta min bakgrunn først, ettersom den anses som relevant: Jeg hørte aldri et ord om Jesus hjemme, og på skolen pugget jeg salmevers som alle andre, uten å bli verken kristelig eller ugudelig av det.

Religionskritisk ble jeg først da jeg leste nytestamentet som voksen, og ble sjokkert over steder som Lukas 14.26 der Jesus sier at «Om noen som kommer til meg, ikke hater far og mor og kone og barn og brødre og søstre, ja til og med sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel.» (Dette er forfalsket i nyere oversettelser. Jeg viser i boken til en rekke steder der Bibelselskapet har feilaktig eller tvilsom oversettelse.)

Det er for øvrig en velprøvd hersketeknikk å vise til folks bakgrunn for å gjøre dem mindre meningsberettiget, og jeg var nylig utsatt for samme påstand i Klassekampen. I mitt tilfelle ble det altså skivebom.


Ledende forskere. Boken som Davidsen innbiller seg er bokstavtro og ikke oppdatert, bygger faktisk på de siste tiårenes ledende forskere: Både dem som anser Jesus som dommedagsprofet, og dem som ikke gjør det. Marcus Borg hevder at det er her hovedskillet går i dagens teologi, og jeg bygger på ham og andre forskere som John D. Crossan, Robert Funk, John Kloppenborg, Stephen Patterson, James Robinson og Gerd Lüdemann fra det liberale Jesusseminaret, såvel som de ikke mindre anerkjente E. P. Sanders, Paula Fredriksen, John P. Meier, Tom Holmén, Stanley Porter, Burton Mack, Martin Hengel, Kurt Rudolph, Dale Allison, Richard Bauckham, James Dunn, David Flusser, Joachim Jeremias, Geza Vermes, Amy-Jill Levine, Bart Ehrman og Maurice Casey med flere.

Samt våre egne Halvor Moxnes, Per B. Ravnå, Ragnar Leivestad og Oskar Skarsaune m.fl. (Nøyaktige kildehenvisnger er gitt i boken.) Jeg har ikke oppfattet noen av de nevnte som bokstavtro, og heller ikke som helt utdaterte. Selv om de selvsagt tar feil her og der, og ofte er uenige.


Den kanaaneiske kvinne. Vårt Land hevder at jeg kaller Jesus rasist, men saken er mer nyansert enn som så. Jeg tok for meg den kjente beretningen om den kanaaneiske kvinne, som ikke fikk hjelp før hun var villig til å ydmyke seg og innrømme at hun, som ikke var jøde, var bare for en hund å regne. Min kommentar var: «I dag ville vi ikke nølt med å kalle en slik fyr for rasist. Til hans forsvar kan det sies at han så negativt på ikke-jøder fordi det var vanlig på den tid. Men man kunne kanskje ventet noe annet av Jesus?»

Avisen påstår videre at jeg mener «evangeliene må avskrives som historiske kilder». Dette er en total misforståelse, ettersom jeg ikke skriver noe sånt noe sted. Evangeliene er jo nesten de eneste kilder vi har, ved siden av Paulus. De som mener disse kildene må avskrives, er folk som hevder at Jesus aldri har eksistert. Jeg bruker et helt kapittel på å tilbakevise slike påstander.

«Hovedinnvendingen hans er at historien om Jesus ikke lar seg bevise» skriver Vårt Land. Nok en misforståelse. Det er om den påståtte oppstandelsen jeg skriver at vi kan se bort fra overnaturlige forklaringer når det finnes naturlige.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere