Rolf Larsen

Alder:
  RSS

Om Rolf

Følgere

Hva er bibelvitenskapen basert på

Publisert over 5 år siden

Jeg fikk i en tråd vite at jeg ikke ville få faglig støtte på at det var Moses som skrev Moseloven og at den var skrevet for 3600 år siden. Når jeg så visste til at Bibelen og Kristus Selv som vitner at det var Moses som skrev Moseloven, da fikk jeg påpakning om at jeg ikke måtte legge fram enkeltvers, for det jeg gjorde var som banne i kirka, jeg brøt de logiske regler som var uttenkt rundt bibelvitenskapen. Jeg fikk aldri et reelt svar på hvordan bibelvitenskapen kunne stå for et slikt syn som ble representert i denne tråden, annet enn ved noen fnys og nesten foraktelige og kryptiske svar som ikke ga mening. 

Ber derfor de som har mer kunnskap om bibelvitenskapen om å gi svar her på denne tråden, og svare på hvorfor den ikke gir autoritet til Guds ord, og i stedet sier at Moseloven ble skrevet ca år 500 før Kristus?

MVH

Rolf Larsen

Gå til innlegget

Hvem er tyven som kom for å stjele, drepe og ødelegge som Kristus snakker om i Johannes 10:10. Det er Hans fiende. Noen vil si Satan, andre vil si det er fariseerne og de skriftlærde som levde på Jesu Kristi tid. Andre vil kanskje gi annerledes svar. Ingen av de to førstnevnte er feil, fordi både er ett. Satan og fariseerne/skriftlærde som Kristus sa var Satans barn, er ett i natur, de ønsker å stjele, drepe og ødelegge. Bibelen bevitner at dette er sant når det gjeldet fariseernes og de skriftlærdes natur. De stjal, drepte og ødela menigheten etter Kristi død og oppstandelse, men takk være Kristi liv, fikk menigheten Kristi eget liv som gjorde at den ble forøkt til tross for forfølgelsen. 

Gjelder Guds ord den dag i dag? Er tyven fremdeles virksom? Stjeles det, drepes det, ødelegges det? Mange vil si ja, men med et forbehold. De vil sikkeret mene at dette bare skjer i land der muslimer er i flertall, der de ved løgn kan få drept mennesker via rettssystemet osv. bare ved å anklage mennesker for blasfemi.

Men hva da med de som stjeler, dreper og ødelegger i vårt eget land? Ikke fysisk, men åndelig? For Satan virker i gjennom mennesker som bortrøver troende fra Gud, dvs at de troendes fokus ikke blir Gud, men verden og alle verdslige ting (de stjeles). Nyfødte i ånden, de som er frelst, får ikke åndelig mat, og dør en sultedød (de drepes). Og når det gjelder å ødelegge, ser vi at oppbyggingen av enheten, ikke bygger på Guds ord og autoritet, men på at det må følges med i tiden. Tiden er den nye guden, og man lager nye tradisjoner akkurat som fariseerne og de skriftlærde gjorde. Dette lokker mennesker til gudløshet.

Disse nye fariseerne og skriftlærde kommer utkledd som Guds budbærere, Guds tjenere, og innfører nye bud, nye doktriner, ny tro etter deres forståelse, men det de selv søker er ære for seg selv, sitte fremst i salen og få anerkjennelse for det arbeidet de har gjort for "Gud" for de tror oppriktig at de har gjort det for Gud. Men de kjenner ikke Gud, de kjenner ikke Kristus, og har bare sine ambisjoner som er med på å "stjele, drepe og ødelegge" kirken i Norge.

En dag vil dette bli avslørt, men ikke nå fordi Gud har en plan, en hensikt med alt.

PS: Det å stjele, drepe og ødelegge er i dag må forståes åndelig, og har man ikke slik en forståelse, og ser bare det fysiske perspektivet, da foreslår jeg, se det for deg som bilder.

MVH

Rolf Larsen

Gå til innlegget

Etter lest begynnelsen av Stura Stålsetts innlegg om én kirke, én dåp og ett ekteskap ble jeg forundret av hvor lite Gud det fantes i hans innlegg og hvor mye politikk det var. Alt jeg leste var politikk fra den ene enden til andre. Kan godt hende Sturla Stålsett ser for seg at alt han skriver kommer fra Gud, men fra mitt ståsted så mangler det. Siden Sturla Stålsett ikke besvarer noen på sine innlegg, tenkte jeg å komme med et motinnlegg som viser hva jeg tror på og hvorfor jeg tror det, og alt kan begrunnes i Bibelen. Mulig jeg er overmodig, og får kommentarer som jeg ikke kan besvare, det får jeg bare ta på min kappe, og i tilfelle erkjenne, jeg er ikke feilfri.

I innlegget skriver jeg både kirke og menighet, for meg er det synonymt. Jeg foretrekker å bruke ordet menighet, men av hensyn til debatten åpner jeg opp med bruke ordet kirke, for så å blande over til ordet menigheten, som jeg selv foretrekker. Det har nok noe med hvor jeg går i forsamlingsliv, og at kirke har mistet sin verdi og definisjon som den en gang hadde. Ordet kirke blir brukt feil, fordi det misforstås og jeg håper å belyse det her i dette innlegget.

Så hva tro jeg at én kirke er da? Én kirke viser til til at det finnes kun én kirke, én samling av troende, én enhet, én kropp av mennesker som samles som utgjør denne kirken. De er ett i Kristus, som er Han som er alt og i alle. Han er også den livgivende Ånden, den Talsmannen som Han sa skulle komme, og som vi får inn i oss når vi tror og bekjenner Ham som vår Herre, Jesus Kristus. 

1 Kor. 15:45b

Den siste Adam ble en livgivende ånd.

Joh. 20:21-22

Igjen sa Jesus til dem: «Fred være med dere! Som Min Far har utsendt Meg, sender også Jeg dere.» Da Han hadde sagt dette, åndet Han på dem og sa til dem: «Ta imot Den Hellige Ånd!

Her ser vi Kristus som den livgivende Ånden puster Seg Selv inn i disiplene, Han puster inn og føder dem på nytt i Guds liv, deres menneskelige ånd blir vekket opp slik at de kan kontakte Gud og bevare enheten når de kontakter Gud. Det er dette Herren ba om at de skulle bli bevart i, når vi leser Johannes 17, at de skulle bli bevart i Åndens enhet, den enhet som Kristus hadde med Faderen, at den også skulle bli i de troende. Følgende sitat er fra Johannes 17:20-23, men for helhetens skyld les gjerne hele kapitlet, da det dekker helheten om enheten i menigheten (kirken).

Jeg ber at de alle må være ett, slik som Du, Far, er i Meg og Jeg i Deg, at også de må være ett i Oss, for at verden skal tro at Du har utsendt Meg. Og den herlighet som Du ga Meg, har Jeg gitt dem, så de skal være ett, slik som Vi er ett: Jeg i dem og Du i Meg, for at de kan bli gjort fullkomment til ett, og for at verden kan forstå at Du har utsendt Meg, og at Du har elsket dem, slik som Du har elsket Meg.

Den samme enheten ser vi også omtalt i Efeserne 4:3-6, også her snakkes det også om enhet, én kropp (menigheten), én Ånd (er vel den samme Ånd i dag som den Herren pustet inn i disiplene), én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far. Inn i dette ønsker Sturla Stålsett å putte ett ekteskap.

Og legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens bånd! Det er én kropp og én Ånd, slik som dere ble kalt i ett håp ved deres kall, det er én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, Han som er over alle og gjennom alle og i dere alle.

Her ser vi at en formaning om å legge vinn på å bevare Ånden. Ikke vår egen ånd, men DHÅ, den som er gitt av Gud. For "det er én kropp og én Ånd." Én kropp viser til menigheten som er Guds folk, samlet på hvert et sted som én kropp.  Med andre ord er denne kroppen, menigheten. Og vårt kall er å legge vinn på å bevare den Ånden som er blitt pustet inn i oss av den livgivende Ånden for å kunne uttrykke denne enheten. Videre blir vårt kall altså å bygge og bevare denne ene kroppen som er Guds åndelige hus. Peter skriver det mye bedre i 1 Pet. 2:5

da blir også dere, som levende steiner, bygd opp til et åndelig hus, et hellig presteskap, til å bære fram åndelige offer, som er til behag for Gud ved Jesus Kristus.

Så én kirke er ikke bygningene vi møtes i, men vår ånd som er blitt født på ny når vi tror og som blir gjort til levende steiner for å bygge Guds åndelige hus, Hans menighet, én forsamling av Hans troende, som bygges inn i enhet på hvert et sted i samme sannhet og virkelighet. Det er det som er én kirke. Og når vi tror og døpes, blir vi frelst inn i denne enheten.

Markus 16:16

Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt.

Apg. 1:5

For Johannes døpte jo med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd ikke mange dager heretter.»

2:1, 4

Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på samme sted med samstemt sinn.

Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden ga dem å tale

Samstemt sinn viser til at de hadde blitt ett i både ånd og sjel, de hadde samme uttrykk, samme enhet, de talte samme tingene, de vitnet om det samme som er som er apostlenes lære og fellesskap, de brøt brød og ba.

2:42, 46-47

Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.

De holdt seg daglig med ett og samme sinn i templet, og de brøt brødet i hjemmene. De åt sin mat med glede og hjertets oppriktighet. Hele tiden lovet de Gud, og de hadde velvilje hos hele folket. Og daglig la Herren dem som ble frelst til menigheten.

Så her ser vi tro, og dåp går med frelse, og det leder til å bli født på ny, som bringer oss inn i menigheten. Det er altså bare én dåp, den som viser til at man termineres fra dette verdslige livet og tar imot det nye livet gitt av Gud for å bli Guds barn.

Dåpen kan også ses i flere GT beskrivelser, arken som frelste Noah og hans familie fra Guds dom - flommen, utvandringen fra Egypt og over Rødehavet, når Israels barn gikk over ble de reddet fra Guds dom, mens Farao og Egypts krigsmaskin ble dømt. Begge disse og flere viser til betydningen av dåpen, vi trenger å korsfestes med Kristus. For når vi døpes, termineres vårt gamle liv, og vi oppstår med nytt liv i Kristus. Det er dette dåpen betegner, en ny fødsel.

Så hva da med ekteskapet. Gud selv kaller seg Ektemannen, og Hans folk er Hans brud. Mange av parene i GT viser Guds relasjon med Hans folk, som f.eks. Adam og Eva. Eva ble bygget opp etter at Gud hadde ut av Adams ribbein, noe som indikere at menigheten blir bygget opp etter Kristi død og oppstandelse, fordi Han er det ene kornet som måtte død for å bringe liv. Solomon og sjulamitten er et annet bilde på Guds forhold til menigheten. Han forvandler bruden sin til å bli lik ham i liv og natur, slik at hun kan bli hans dronning, på samme måte gjør Gud det med sin menighet.

Så ekteskapet er en forening mellom Gud og den korporative enheten av alle Hans troende, som er født på ny og har blitt forvandlet ved Hans dispensering av nåde, dispensering av den livgivende Ånden slik at vi alle blir samstemte i ånd og sinn. Når Gud får alle disse tingen, da får du virkeligheten av det virkelige ekteskapet, og ikke definisjonen av hva den norske lov sier.

MVH

Rolf Larsen

Gå til innlegget

Det moderne Sanhedrin

Publisert nesten 6 år siden

Fariseerne trodde på oppstandelse, ånd og engler, mens saddukerne benektet det. De tilhørte likevel samme råd, som søkte å først å finne noe å utsette Kristus for læremessig, deretter å drepe Ham. Finner man dette presentert i kristenheten i dag?

Hva kan vi lære av dette verset fra Apg 23:11

Men natten etter sto Herren hos ham og sa: «Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om Meg i Jerusalem, slik må du også vitne i Rom.»

Herren sier vær ved godt mot, Paulus! For Han hadde nettopp vært i Jerusalem, i den religiøse høyborgen og vitnet om Kristus fremfor sine brødre (Jakob - forfatteren av Jakobs brev, Peter og en rekke andre eldste). Det han fikk til svar her var:

«Du ser, bror, hvor mange titusener av jøder som er kommet til tro, og de er alle nidkjære for loven. Men de har fått høre om deg at du lærer alle jødene som er ute blant folkeslagene, at de skal forlate Moses, og at du sier de ikke skal omskjære sine barn eller leve etter de overleverte skikkene. Hva så? Forsamlingen kommer helt sikkert sammen, for de vil få høre at du er kommet. Gjør derfor det vi sier til deg: Vi har fire menn her som har avlagt et løfte. Ta dem med og la deg rense sammen med dem, og betal utgiftene deres slik at de kan barbere hodene sine. Slik kan alle få vite at det de har hørt om deg, ikke er tilfelle, men at du selv også lever rett og holder loven. Men når det gjelder hedningefolkene som har kommet til troen, har vi skrevet og bestemt at de ikke er forpliktet til å følge noe av dette, bortsett fra at de skal holde seg borte fra det som er ofret til avguder, fra blod, fra det som er kvalt og fra hor.» (Apg. 21:20-25)

Allerede her ser vi et forfall av Guds menighet, den Han hadde kjøpt med Sitt blod (Apg.20:28). Den jødiske troen med den gamle pakt (moseloven)  hadde stor innvirkning på de troende i Jerusalem, og ville at Paulus gjennomføre et Nazareerløfte. Paulus fikk ikke fullført denne forpliktelsen, fordi Gud tillot det ikke. Gud ønsket ikke denne miksen av jødisk tro (den gamle pakten) og den nye troen (Kristus som den nye pakt som nå er skrevet i menneskets hjerte). Gud forhindret det ved å skape et opprør mot Paulus, og fikk ham deretter arrestert.

I Markusevangeliet 9:1-8, ser vi dette ganske godt forklart, Gud fjerner loven og profetene når Peter ønsker å bygge telt til både Herren, Moses og Elia. Moses er et bilde på loven og Elia er et bilde på profetene. Men for Gud er Kristus oppfyllelsen av alt det som står om Han i GT. Siden Han er oppfyllelsen av alle disse tingene, trenger ikke Gud lenger den gamle pakt, menkun Kristus for å inngå en ny pakt.

Her ser vi Guds plan, Guds hensikt og vilje når det gjelder Sin menighet, for loven ble fullbyrdet i Kristus. Man trenger ikke lenger å være nidkjær for den, fordi når man mottar Kristus, får man loven skrevet i sitt hjerte. Paulus ble også reddet til å forsette sin tjeneste som var å skrive ned sitt vitnebyrd til millioner av troende, og dermed kan vi i dag nyte godt av hans erfaringer med Herren. Paulus ble også en som ble et levende vitnesbyrd for Kristus ved at han levde ut Kristus (Gal.2:20). Uansett vitnet Paulus fremfor de vanlige troende utenfor templet (altså her en miks av jøder og trolig kristne jøder som var nidkjære for loven), Disse er bare bilder på kristenheten i dag som viser at kristne også kan være nidkjære for loven. Noe senere vitnet han også for Sanhedrin (Rådet) som bestod av fariseere, skriftlærde, saddukere, lærer, advokater med mye mer.

Er det mulig å se at Gud ikke ønsker et nytt Sanhedrin med fariseere eller saddukeere osv mikset inn troen på Kristus, men at alt vi tror må vise til Kristus, for Kristus er hodet til Guds menigheten som Han kjøpte med Sitt blod (Apg. 20:28). Finnes det i dag et uttrykk for en ny religiøs høyborg, der vi har fariseere og saddukeere? Fariseerne ser vi tror på ånd, oppstandelse og engler, mens saddukeerne fornekter dette (Apg. 23:8-9). Kan man finne disse to presteskapene representert i kristenheten i dag? Finnes det også advokater, lærere og andre som ikke har Gud på agendaen slik det var på den tiden, men som var kun spesielt opptatt av særinteresser innenfor det feltet de er utdannet til å ha meninger om?Finnes de også idag i den kristne troen, og er de dermed med på å gi et falskt bilde av hvem Kristus er, hvem Gud er, på hva menigheten er ment å være? Når jeg leser avisene, leserinnlegg, kronikker med mer, er dette mitt inntrykk. De som er mer opptatt av "loven" enn av Personen bak loven, er dagens Sanhedrin med fariseere, saddukeere, lærere, advokater, skriftlærde osv slik jeg opplever det.

Om disse samme rådsherrene sa Jesus selv, deres far er Satan (Joh.8:44), men hele kapittel 8 tåler å leses, for det er like aktuelt for hele menneskeheten i dag. I begynnelsen av kapittel 8ser vi at disse rådsherrene ønsker å sette Herren på plass, og setter fremfor Ham en kvinne som har begått ekteskapsbrudd. I henhold til moseloven så er det forenlig med dødstraff (steining til døde).

De var oppatt av at Kristus skulle svare ja eller nei, og det er det samme med dagens fariseere og saddukeere. Men ville Kristus gjort det samme i dag overfor dem som spør er kjærligheten størst. Disse setter fremfor Herren et homofilt par, skal vi eller ikke vigsle dem i kirken (bilde på steining fra GT)? De er nidkjære for budskapet, men de hører ikke hva Herren sier videre i vers 12 og 15.

«Jeg er verdens lys. Den som følger Meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Dere dømmer etter det ytre (kjødet). Jeg dømmer ingen.

Dette viser til noe alle mennesker bør innse,vi lever i et mørke når det gjelder den sannheten Kristus snakker om, som er åpenbart i Bibelen. Hans liv er menneskenes lys (Joh. 1:4), og vi bare Hans liv kan guide oss riktig vei inn til Gud. Vi må innse at vi lever i mørke, har en fallen natur, som gjør at vi tror vi vet best, men vi lever for det meste i en helt annen sfære enn den Kristus lever i, som er i Guds rike. For vi har et annet type liv enn Ham, og bare ved å bekjenne at vi ikke har dette livet, ikke lever korsfestet i Ham, kan vi komme til å å motta det livet Han kom for å gi oss (Joh.10:10). For vi lever i en tilstand langt bortenfor Gud når vi ikke bekjenner oss til Kristus, vi er døde i Guds øyne, men det er gjenløsning fra dette, les Joh. 5:24 og Joh.10:10 

Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som hører Mitt Ord og tror på Ham som har sendt Meg, han har evig liv og skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet.

Tyven kommer ikke for noe annet enn for å stjele og drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod.

I Guds øyne er menneske døde, fordi de er korrumpert og Satans arvinger, men mennesker kan bli gjenløst/gjenfødt som Guds barn ved å tro på kristus (Joh. 1:12-13).

Så hva har da dette med Paulus å gjøre, jo han var Kristi vitnesbyrd i den religiøse høyborgen, ikke i form av hvor godt han talte, men hvor mye Kristus fikk skinne ut gjennom ham fra hans ånd, når han led pga forfølgelse klarte han likevel å prise Herrens navn og bære fram vitnesbyrd (Apg. 21:39-22:22). Dette skjedde etter at han hadde blitt banket opp nesten til døde, reddet av en romersk patrulje (?) som var sendt der av Herren for å beskytte og redde Paulus, slik at han kunne vitne foran dem. Mulig at det blant disse nidkjære jødene også var noen av hans egne trosfeller som hadde tatt imot Kristus, det vites ikke med sikkerhet, men det som ses med sikkerhet, er hva nidkjærhet for "religion" gjør med mennesker.

Paulus vitnet og brydde seg ikke om seg selv, og leser vi kapitlene føre de jeg har visst til, ser vi at han var beredt til å dø i Jerusalem. Nå ble han reddet for at han skulle sitte i fangenskap og dra til Rom - politikkens høyborg, hvor han også skulle bære vitnesbyrd for Kristus. Vi vet at det etterhvert ikke gikk så bra for hans jordiske liv, men han nøt Kristus, og skrev noen undebare brev som vi nyter i dag.

Så spørsmålet er; kan religionens høyborg eller politikkens høyborg formidle Guds ord best, eller er det dagens Pauluser som kan det? Og hvor finner vi dagens Pauluser? Det som kjennetegner dem er at de elsker Herren over seg selv, de reiser rundt og forkynner Guds rike, de er et levende vitnesbyrd for den levende Guds Sønn som bor i dem, som blir enda mer levende jo mer de blir forfulgt i sitt eget liv, og de produserer masse skrifter i fangenskap samtidig som de priser Herren. Fangenskapet er ikke alltid et fengsel.

Hvem eller hva er det religiøse høyborgene? Hvem eller hva er den politiske høyborgen? Det er ikke så enkelt å svare på. Vi må se på hva Bibelen sier igjen. Se for eksempel på Joh. 10:10. Her står det at: "Tyven ikke kommer for annet enn å stjele og drepe og ødelegge,..." Noe som indikerer at før Kristus ble født og begynte Sitt virke på jorden så skjedde det noe i den jødiske troen. Det jødiske folk ble den siste tiden før Kristus kom, ledet av profeter, men de hørte ikke på dem. Johannes Døperen ble den siste profeten i henhold til den gamle pakten som peker på Kristus. Men ser vi tilbake, er det en periode på ca 400 år der det jødiske folk ikke hadde noen profeter som peker på Kristus, men religiøse ledere som kom for å stjele, drepe og ødelegge. Resultatet av disse 400 årene er Rådet, som ledes av menn som Kaifas, og som er omgitt av nidkjære menn for loven.

I Matteus 13 kan vi faktisk se at Kristus advarer oss gjennom flere lignelser, at himmelens rike er lik..., dette viser til kirkesamfunn i historiske kontekst. Ingen av de første lignelsene er så bra, for eks. sennepsfrøet som blir til et sennepstre. Det viser til at menigheten vokser ut av Guds forordnede vei, fordi frøet vokser ikke som det er ment, men blir et tre istedet for en busk. Treet innholder også fugler, som viser til den ondes natur. Det ondes natur får innvirkning på kirkesamfunnet, og påvirker det. 

Så hvordan kan man være en tjener og vitne i et slikt system? Er det så enkelt som å bare tale og leve ut Kristus i alt man gjør, ikke seg selv. Overlate ordet til Kristus helt enkelt. For Kristus er evig guddomelig liv, og det liv vi lever i dag er forgjengelig og tomt.

PS: Har hatt diskusjoner rundt validiteten av de første 11 versene i kap 8, og om noen ønsker å dikutere dette, må de gjerne gjøre det, men jeg går ikke in i en slik diskusjon. Jeg anser all skrift for slik som det står skrevet i 2 Tim 3:16

Hele Skriften er innåndet av Gud, og den er nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning og til opplæring i rettferdighet,

og i 2 Pet 1:21

For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd.

Takker ellers for dette forum hvor det er mulig å dele disse ordene med dere, og det å kunne få si noe om det som jeg brenner for, Kristus, som er veien, sannheten og livet. Amen.

MVH

Rolf Larsen

Gå til innlegget

Respekt er grunnlaget for retningslinje (RL) nr 4. Gjentatte ganger ser vi at moderator lar debatten gå så langt at de må avslutte den ved å stenge istedet for å varsle den som forbryter seg på RL nr 4., er det pga mangel på respekt?

Verdidebatts retningslinje nr 4 sier følgende:

Jeg erkjenner at ansvaret for en god dialog ligger hos begge parter, og forplikter meg til å følge disse punktene:


- Vis respekt, særlig for dem du er uenig med.

- Unngå nedsettende karakteristikker, personangrep og trakassering.

- Ikke så tvil om andres motiver.

- Ikke fordrei andres meninger.

- Diskutér sak og ikke person.

- Hvis du bruker egne eller andres private erfaringer i argumentasjonen, vær oppmerksom på at du ikke utleverer andre eller bruker dem for egne formål.

- Ikke generaliser enkeltpersoner ut fra gruppetilhørighet (muslimer, fundamentalister, pietister etc.)

- Sjekk så langt som mulig at de fakta du går ut fra er korrekte.


- Ta hensyn til andre debattantar og deres innlegg ved aldri å publisere mer enn ett innlegg hvert døgn og ved å tenke kritisk over omfanget av kommentarer i andres tråder. Innlegg utover maks ett i døgnet kan bli slettet.

Dette bør debatteres for dette brytes daglig, uten at moderatorene bryter inn bruker sine virkemidler slik som f.eks.nr 5, men det er ikke det sistnevnte jeg ønsker vi skal diskutere.

Først og fremst har vi alle gått med på å vise respekt mot dem vi er uenige med. Jeg kan klippe og lime inn innlegg og kommentarer som viser debattanter som ikke overholder denne delen av regelverket, men jeg vil ikke gjøre det fordi jeg er ikke ute etter å henge ut noen. Jeg vil bare sette søkelyset på retningslinjene som Verdidebatt.no har, men som jeg opplever ikke alltid blir tatt på alvor, verken av debattanter og/eller av forumets moderatorer. Årsaken er at jeg også opplever at moderatorene ikke er nøytrale i sin utføring av sitt arbeide, og det skinner igjennom.

Så hva er respekt? Her er en definisjon: Respekt; kommer av latin og betyr se om igjen, se tilbake (Aschehougs konversasjonsleksikon).

Kan vi se på hverandres synspunkter om igjen, tenke oss om, og faktisk si, jeg kan se hvor han/hun kommer fra, men fremdeles være uenig. Er det ikke lov å være uenig? Har man da likevel sett seg tilbake på sin motstanders synspunkt?

Tore Frost sier at i forhold til ordet respekt "dreier det seg om å demonstrere en høyt utviklet evne til å kunne ta et skritt til siden og se om igjen ens egen måte å se på. Se om igjen på egen synsevne, lyttevne, akseptasjonsevne, forståelsesevne og hjelpeevne." Sitat hentet herfra.

Er dette en mangelvare her i verdidebatt.no, er respekt en mangelvare, her blant både debattanter og moderatorer?

Videre sier nr 4 slike tings somunngå nedsettende karakteristikker, personangrep og trakkasering, eller ikke generaliser enkeltpersoner eller gruppetilhørighet (muslimer, jøder, kristne, fundmentalister med mer). Igjen skal man ikke gå langt for å finne disse. På meg så virker som roten til alt dette er mangel på respekt og på moderering, som gjør at det eskalerer. Noen ganger ender det med at moderator må stenge tråden fordi to fronter står steilt mot hverandre og er ufine i sin ordbruk. 

Videre kan man diskutere hvert punkt i denne regel, men det hele henger fast på dette med respekt. Har man ikke det, vil man automatisk bryte alle punktene i retningslinje nr 4. Og det er ikke mangel på ganger som den blir brutt, dermed kan den nesten fjernes om ikke moderatorene er villig til håndheve den.

MVH

Rolf Larsen

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere