Rikke Grevstad Kopperstad

Alder:
  RSS

Om Rikke

Delegat i Kirkemøtet

Følgere

Det snakkes varmt om kirke-demokratiet i Den norske kirke, særlig når delegater fra Åpen Folkekirke (ÅF) inntar talerstolen på Kirkemøtene. Og demokratiet er viktig.Men hvor stor respekt viser Åpen Folkekirke når konservative medlemmer hindrer organisasjonen i å nå fram med en av sine viktige kampsaker?

På et Kirkemøte samles årlig alle medlemmene av de 11 bispedømmerådene i landet vårt. Hvert medlem er valgt på demokratisk vis i kirkevalget. Som kjent har medlemmene i hvert bispedømmeråd ulike ståsted i omstridte og mindre omstridte saker som behandles lokalt i rådene og felles på Kirkemøtet.

Virkeligheten er dessverre slik at skillet i flere saker gjerne går mellom det vi kaller konservative eller liberale delegater. Hvert bispedømmeråd har sin egenart og det varierer fra fylke til fylke hvilken ”gruppering” som har flertall i saker der vi ser tydelige skillelinjer.

En av de mest omtalte sakene som har vært til behandling i bispedømmerådene i år, er saken om hvorvidt vi fortsatt skal skrive i utlysningstekst ved ansettelse av prester, at samlivsform kan etterspørres og vektlegges. I Møre Bispedømmeråd, der jeg selv er medlem, stemte flertallet FOR at en slik opplysning i utlysningsteksten fremdeles skal være gjeldende. I etterkant ble det dessverre gjengitt i media som diskriminering av ”skeive” søkere.

Det har alltid vært viktig å vurdere presters ”skikkethet” for prestegjerningen. Da har det handlet om teologi, samliv, og andre mer personlige egenskaper. Men i liberal ”leir” blir denne saken bevisst gjort om til en sak om diskriminering av homofile.

Samliv handler imidlertid på ingen måte bare om homofili.  LHBTQ-miljøer opererer med flere samlivsformer. En av disse er polyamorøse forhold med «gruppesamliv», som for øvrig Foreningen Fri ønsker legalisert/legitimert i Norge. En annen samlivsform er «åpne forhold», der paret gir hverandre frihet til å ha andre seksualpartnere utenfor parforholdet.

Åpen Folkekirke Møre fikk tidligere spørsmål om hvorvidt de så det som uproblematisk å ansette en prest som lever i polyamorøst forhold. De svarte at det ikke er ønskelig at en prest lever i et slikt samliv. Dermed er samlivsform viktig også for Åpen Folkekirke. Det er bra! For vi ser vel alle at ett sted må en grense gå?!

Konklusjonen må dermed bli at samliv bør etterspørres. Men slik praksis kaller altså ÅF for diskriminering. Det skal i teorien gå an å ha to ulike legitime syn på samliv og seksualitet i Dnk. Trosfrihet er verneverdig, og Luther sa at det ikke er godt for et menneske å handle i strid med sin samvittighet. Jesus var og er opptatt av samliv. Hvorfor ville han ellers ha nevnt for kvinnen ved brønnen at hun hadde hatt fem menn og at den hun nå hadde, ikke var hennes?

For Jesus var og er samlivsform en viktig del av menneskelivet. Er ikke Jesus Kristus fremdeles Kirkens Herre? Å etterspørre samlivsform er en naturlig ting for en kirke å gjøre, og i lov om diskriminering blir det nettopp på grunn av kirkens egenart, gjort mulig. Men gruppepresset er enormt, og det blir gjort iherdige forsøk på å skape dårlig samvittighet hos alle som fremdeles mener at samlivsform for en prest er viktig.

Flere har offentlig gitt uttrykk for håp om at saken om samlivsform bemerket i utlysingstekst,  raskt blir tatt opp til ny avstemming i de rådene der konservativt flertall vinner fram. Hva slags respekt for kirkedemokratiet er dette? Hva slags ensretting ser vi vinne terreng i kirkepolitikken, der kirkeparti i maktposisjon ikke gir seg før all motstand i viktige saker er knust?

 

Gå til innlegget

Ubalanse fra Kirkerådet?

Publisert 7 måneder siden

På kirkemøter i Dnk snakkes det ofte om viktigheten av å bygge ENHET i tider der meningsmangfoldet er stort, og polariseringen tydelig. Hvorfor reklameres det da for Pride, på Facebook for Dnk?

Naturlig nok, er det sikkert tusenvis av medlemmer i Dnk som reagerer negativt på at Pride-reklame blir innbakt i utlegging av bibeltekster, slik vi fikk erfare det denne uken.  I fjor vaiet regnbueflagget med et «Happy Pride» på samme facebook-profil, -på et nettsted som skal inkludere og respektere alle medlemmer i Dnk. Det finnes ingen spor av kritiske innvendinger. Bare ett syn blir presentert. Finnes det ikke to syn både på ekteskapet og på Pride i Dnk? Her er en påfallende ubalanse. 

I løpet av de siste par årene, er det i media forøvrig delt mye viktig og nyttig informasjon om normløsheten og overgrepene som skjer mot identitetsdanning hos barn og unge i kjølevannet av den kjønnsnøytrale ideologien som forfektes av Pride og Foreningen Fri. (Se "samlivsbanken.no" eller "transinfo.no")  Kunnskap er viktig, men følelser ser fremdeles ut til å trumfe også Dnk i deres forståelse av den samme ideologien. Kan det ligne maktarroganse at bare ett syn på Pride, blir fremmet på denne profilen? 

Jeg er selv en av flere administratorer på  Facebook-profilen til vår egen menighet. Der har staben, såvidt jeg vet, likt syn som meg på Pride og Foreningen Fri. Det ville vært fristende å publisere kritiske innvendinger mot den kjønnsnøytrale ideologien der. Men vil lar selvfølgelig være. Vi skriver ingenting om Pride og den politiske interesseorganisasjonen Fri. Hvorfor? -Av respekt for meningsmangfoldet, av hensyn til at dette er et betent tema, og for å bygge enhet i stedet for polarisering i vår lokale menighet. Det finnes nok av arenaer der vi får «rendyrke» våre standpunkt mht slike politiske ideologier. Det finnes egne Facebook-grupper, organisasjoner, og fellesskap der vi kan oppleve det meningsfullt å dele innsikt med likesinnede. Det er bra, for ytringsfrihet er viktig. Men det finnes fellesarenaer i DnK der vi nettopp av visdom bør heie fram det vi kan enes om, og det som «nærer og styrker det kristne livet i menigheten» slik vår felles målsetting er for alt virke i Dnk. Vi kan ellers på gode måter verne om menneskeverd og motarbeide diskriminering, uten å heie fram kontroversielle interesseorganisasjoner eller bevegelser. 

Kirkerådet oppmuntrer oss som menigheter, til å være på nett. De er også ansvarlige for det som publiseres på Facebook for Dnk. Vil Kirkerådet med sin skjeve fremstilling i hva som er «verdig og rett» i disse Pride-tider,  med dette statuere et eksempel for alle oss andre som jobber med kirken på nett? Vil de virkelig anbefale at alle menigheter bruker Fb-profilen til å ytre staben sin mening om den radikale kjønnsideologien? Vil ikke det ligne mer på maktarroganse, enn på enhetsbygging?

Gå til innlegget

BISKOPENES ALVORLIGE TAUSHET

Publisert 8 måneder siden

Biskopene uttalte seg 18. mai om menneskeverdet, i tilknytning til forslag om endringer i bioteknologiloven. Det er bra! Men hvorfor våger de ikke samtidig å si noe konkret om eggdonasjon og assistert befruktning for enslige kvinner?


Er de tause om det fordi liberal bioteknologi til dels er en konsekvens av et liberalt syn på ekteskap og samliv, familie og foreldreskap?

For dersom likekjønnet samliv og ekteskap anerkjennes av Den norske kirke, vil man vel også måtte akseptere at mange av disse ønsker seg barn?! Alle forstår da at både sæd- og eggdonasjon (og også surrogati) er aktuelle problemstillinger.

Dermed blir temaet fortiet, for biskoper møter kanskje seg selv i døren og lar hensynet til LHBT-ideologien trumfe barneperspektivet? Slik blir deres innlegg velmenende og viktig om menneskeverd, men likevel alvorlig mangelfullt.

I denne sammenhengen handler det blant annet om noe så grunnleggende som det biologiske prinsipp og barnets rett til å kjenne sine biologiske foreldre. Men disse barna slipper man å se i øynene, selv om mange av donorbarnas røster heldigvis begynner å høres.

Kan redselen for å såre voksne mennesker like gjerne kalles menneskefrykt som omsorg? Og hvor er Gudsfrykten i relasjon til spørsmålene som ignoreres?  

Alvorlige etiske spørsmål vil alltid være følsomme temaer fordi mange kjenner noen som blir direkte berørt. Likevel er eggdonasjon, assistert befruktning for enslige kvinner (samt surrogati) spørsmål som vi åpent og frimodig bør drøfte både i og utenfor Stortinget.

Så ja, biskopene gjør rett i å etterlyse høring på viktige tema. Men etter min mening, hadde biskopene i samme uttalelse en unik mulighet til å si noe viktig om flere av de andre dramatiske lovforslagene. Det gjorde de ikke. De valgte tausheten i stedet.

Gå til innlegget

HVILKEN ELEFANT?

Publisert rundt 1 år siden

Det er noe ingen tør å snakke om i debatten rundt "homoterapi". Det er en sentral aktør som ikke satt i panelet under TV-debatten. Hvem?

 Etter å ha sett høringen i Stortinget 5.november, med hovedfokus på konverteringsterapi, har jeg undret meg spesielt over følgende: I den åpne høringen, deltok en homofil mann fra et muslimsk miljø. Han var svært opprørt over det han hadde vært utsatt for av trusler, trakassering og forsøk på tvangskonvertering i sitt muslimske miljø. Så hvorfor går slike miljø «under radaren» når temaet diskuteres? Hvorfor var ikke en imam representert fra det muslimske miljøet i den påfølgende NRK-debatten?  Hvorfor tør/vil ingen kirkeledere, politikere og andre som engasjerer seg med sterke følelser rundt temaet, stille kritiske spørsmål til et slikt religiøst miljø? Det er kjent at homofile, i muslimske land, blir drept ved å  kastes ut for høye bygninger, eller fengslet. Er det ikke da viktig å ta et oppgjør med ulike former for trakassering også i Norge? Nei, tydeligvis ikke. I stedet for å se nærmere på hvordan homofile blir presset og forsøkt tvangskonvertert i vårt eget land, blir kun konservative kristne målskiven for kritikk. De kan man visst herse med som en "ufarlig" gruppe. Og her refereres det spesielt til et miljø som i respekt og kjærlighet er på tilbudssiden for alle type mennesker som ønsker hjelp til å bearbeide sår som livet har gitt. Fra dette miljøet blir nå en raus, empatisk fengselsprest truet med å miste jobben; en mann med høy kompetanse i sjelesorg og mellommenneskelige relasjoner. Han blir gjort til syndebukk i en kritikk som kanskje burde rettes i en helt annen retning. Jeg har aldri sett noen som har berørt dette paradokset! I stedet har jeg som kirkepolitiker, sett stor berøringsangst i forhold til kritikk i andre retninger enn mot konservative kristne. Elefanten heter kanskje islam? Jeg snakker åpent også om slike tema med mine muslimske venner. De våger å være kritiske til eget religiøst miljø. Hvorfor er dette tabu i vår offentlige debatt?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere