Kjetil Nilsen

Alder: 69
  RSS

Om Kjetil

Tidligere seniorrådgiver v/UiT Norges arktiske universitet - campus Harstad, Informasjonssekretær - FN-sambandet, Associate Expert - ILO (Tanzania), Nødhjelpskoordinator/ programkoordinator Redd Barna, Assist. stedlig repr. Sri Lanka - Redd Barna, Ledsager/observatør på Vestbredden - EAPPI.
Blog: www.checkpointvestbredden.blogspot.no

Følgere

- Å be palestinerne om å anerkjenne staten Israel som jødisk, er irrelevant og skader fredsprosessen.

Ordene over er lånt fra Daniel Reisel, knyttet til hans balanserte og tankevekkende artikkel Hva betyr det å støtte Israel her på VD sist uke. Han er for øvrig styreleder i den jødiske organisasjonen Yachad.

Reisel uttrykker dessuten at selv jøder finner det vanskelig å definere hva en jødisk stat er, og har selvfølgelig rett i at å stille krav overfor palestinske myndigheter om å anerkjenne staten Israel som jødisk, er irrelevant. Det kan kun bidra til å stikke kjepper i hjulene i fredsprosessen – og det er sannsynligvis hensikten. Erfaring viser at for hvert år israelske myndigheter kan forlenge status quo for okkupasjonen, jo mer befester de posisjonen på bakken med etnisk rensing; grusing av palestinske hjem; etablering av nye bosettinger; og kolonisering av mer land.

Dersom israelske myndigheter ønsker å understreke og synliggjøre statens jødiske karakter, kan de når som helst gjøre det ved å endre landets offisielle navn. Dørene står fullstendig åpne – dette er ikke noe naturlig forhandlingstema med palestinerne.  

Hva kan man så tenke seg at «barnet» skal hete? Den jødiske republikken Israel  kan kanskje være en ide, tilsvarende den løsningen fire land har valgt for å synliggjøre sin muslimske karakter, nemlig: Den islamske republikken Afghanistan, Den islamske republikken Mauritania, Den islamske republikken Pakistan og Den islamske republikken Iran.    

Hvis israelske myndigheter samtidig føler behov for å understreke at landet er demokratisk, er det heller ingen ting i veien for å ta det inn i det offisielle navnet, slik vi kjenner fra Den demokratiske republikken Congo og Den demokratiske folkerepublikken Korea. Israelske myndigheter kan mao endre landets offisielle navn til Den jødisk-demokratiske republikken Israel  i morgen, om de ønsker. Ingen kan hindre dem i det – og noen godkjenning fra Abbas er ikke nødvendig.

Det finnes nærmest ingen grenser for hva et land kan «døpe» seg selv: Republikken øst for Uruguay(República Oriental del Uruguay) og Den bolivariske republikken Venezuela (República Bolivariana de Venezuela ) illustrerer dette. Det første navnet understreker at landet ligger øst for elva Uruguay; det andre skyldes Hugo Chavez personlige beundring for den historiske frigjøringshelten Simon Bolivar.

Så navnemulighetene er mange. Netanyahu og hans regjering vil imidlertid ikke ta belastningen med selv å erklære offisielt at Israel er en jødisk stat. Men hvordan kan de forvente at fordrevne og okkuperte palestinere skal gjøre det på deres vegne? Dessuten; dersom dette kravet ble innfridd ville det samtidig innebære at spørsmålet knyttet til palestinske flyktninger er parkert, og at fordrivingen av palestinerne fra sine opprinnelige hjemsteder, blir rettferdiggjort.      

Ingen ansvarlig palestinsk politiker vil godta slike krav. Det vet Netanyahu. Slik vinnes tid til enda flere bosettinger og mer kolonisering. Dessuten; når også denne forhandlingsrunden ender i havari, vil den israelske regjering stå klar til å velte all skyld over på palestinerne.

En rettferdig fred synes langt unna.

Gå til innlegget

- Å be palestinerne om å anerkjenne staten Israel som jødisk er irrelevant og skader fredsprosessen.

Ordene over er lånt fra Daniel Reisel, knyttet til hans balanserte og tankevekkende artikkel Hva betyr det å støtte Israel her på VD sist uke. Han er for øvrig styreleder i den jødiske organisasjonen Yachad.

Reisel uttrykker dessuten at selv jøder finner det vanskelig å definere hva en jødisk stat er, og har selvfølgelig rett i at å stille krav overfor palestinske myndigheter om å anerkjenne staten Israel som jødisk, er irrelevant. Det kan kun bidra til å stikke kjepper i hjulene i fredsprosessen – og det er sannsynligvis hensikten. Erfaring viser at for hvert år israelske myndigheter kan forlenge status quo for okkupasjonen, jo mer befester de posisjonen på bakken med etnisk rensing; grusing av palestinske hjem; etablering av nye bosettinger; og kolonisering av mer land.

Dersom israelske myndigheter ønsker å understreke og synliggjøre statens jødiske karakter, kan de når som helst gjøre det ved å endre landets offisielle navn. Dørene står fullstendig åpne – dette er ikke noe naturlig forhandlingstema med palestinerne.  

Hva kan man så tenke seg at «barnet» skal hete? Den jødiske republikken Israel  kan kanskje være en ide, tilsvarende den løsningen fire land har valgt for å synliggjøre sin muslimske karakter, nemlig: Den islamske republikken Afghanistan, Den islamske republikken Mauritania, Den islamske republikken Pakistan og Den islamske republikken Iran.    

Hvis israelske myndigheter samtidig føler behov for å understreke at landet er demokratisk, er det heller ingen ting i veien for å ta det inn i det offisielle navnet, slik vi kjenner fra Den demokratiske republikken Congo og Den demokratiske folkerepublikken Korea. Israelske myndigheter kan mao endre landets offisielle navn til Den jødisk-demokratiske republikken Israel  i morgen, om de ønsker. Ingen kan hindre dem i det – og noen godkjenning fra Abbas er ikke nødvendig.

Det finnes nærmest ingen grenser for hva et land kan «døpe» seg selv: Republikken øst for Uruguay(República Oriental del Uruguay) og Den bolivariske republikken Venezuela (República Bolivariana de Venezuela ) illustrerer dette. Det første navnet understreker at landet ligger øst for elva Uruguay; det andre skyldes Hugo Chavez personlige beundring for den historiske frigjøringshelten Simon Bolivar.

Så navnemulighetene er mange. Netanyahu og hans regjering vil imidlertid ikke ta belastningen med selv å erklære offisielt at Israel er en jødisk stat. Men hvordan kan de forvente at fordrevne og okkuperte palestinere skal gjøre det på deres vegne? Dessuten; dersom dette kravet ble innfridd ville det samtidig innebære at spørsmålet knyttet til palestinske flyktninger er parkert, og at fordrivingen av palestinerne fra sine opprinnelige hjemsteder, blir rettferdiggjort.      

Ingen ansvarlige palestinske politikere vil godta slike krav. Det vet Netanyahu. Slik vinnes tid til enda flere bosettinger og mer kolonisering. Dessuten; når også denne forhandlingsrunden ender i havari, vil den israelske regjering stå klar til å velte all skyld over på palestinerne.

En rettferdig fred synes langt unna.

Gå til innlegget

La Vanunu få komme til Norge

Publisert over 7 år siden

I morgen – 1. juledag - går våre tanker til Mordechai Vanunu. Da skal hans appell-sak om å få tillatelse til å forlate Israel opp i israelsk høyesterett for n’t gang.

 

Politisk rådgiver i Amnesty International (AI), Gerald Folkvord nøler ikke med å karakterisere israelske myndigheters behandling av Vanunu som ren trakassering. 

 

– Norge må protestere og ta opp hans sak hver gang det er mulig. Vanunu er en person utsatt for en urett. Av til sammen 18 år i fengsel, satt han satt elleve år i isolasjon og slapp - uvanlig nok - ikke utén dag før tiden, sier Folkvord til ABC nyheter.

Etter at Vanunu sonet dommen ferdig og slapp ut i 2004, er han fortsatt ingen fri mann, men underlagt strenge restriksjoner. Ikke nok med at han nektes kontakt med utlendinger; han har ikke en gang lov til å nærme seg utenlandske ambassader i Israel.

– Det er ikke en menneskerett å få asyl, men det er en menneskerett å kunne søke asyl. Men det kan ikke Vanunu, sier Folkvord.

– Saken hans er opplagt absurd. Det er uforståelig at han ikke skal få lov til å forlate Israel. Men det dreier seg om å utfordre statsmakten, og da gjelder ikke normal rettslogikk, føyer han til.

Den 9. april 2008 ble det via Bergens Tidende gjort kjent at daværende kommunalminister Erna Solberg høsten 2004 hadde instruert norsk UDI om å avslå søknaden til Vanunu. Dette til tross for at UDI mente at han oppfylte alle aktuelle vilkår for å få innvilget asyl. Skammelig.

Til sammen er nå straffen oppe i 27 år – like lenge som Nelson Mandela ble holdt fengslet. Det bør være lenge nok. Det hører også med til historien at Vanunu ikke er jøde – men konverterte til kristendommen på 80-tallet.

Norske myndigheter bør legge press på Israel for at Vanunu nå får komme til Norge, slik at han får forenes med sin norske kjæreste Kristin Joachimsen. Hjemme i Tromsø vil han også endelig få anledning til å ta imot sin æresbevisning som æresdoktor ved Universitetet i Tromsø - hvor han forøvrig også er tilbudt fast jobb ved fredsstudiet.  

 

 

 

 

Gå til innlegget

Vestbredden: Filmet at han selv ble beskutt

Publisert over 7 år siden

Mens han filmer et sammenstøt mellom palestinske ungdommer og noen soldater, sikter plutselig en av soldatene på ham og fyrer av en tåregassgranat.

Muhammad Ahmad er en av de frivillige feltarbeiderne som hjelper den israelske menneskerettighetsorganisasjonen B’Tselem med å dokumentere overgrep på den okkuperte Vestbredden.

 Forrige onsdag – den 27. november – brygget det nok en gang opp til uro mellom noen ungdommer og israelske okkupasjonssoldater som er stasjonert i den konstant plagede byen Beit Ummar – midtveis mellom Betlehem og Hebron. Muhammad var på plass med sitt videokamera. 

Han sveiper kameraet rundt, i retning soldatene som begynte å skyte tåregass-granater. Plutselig retter en av soldatene geværet mot Muhammad - og fyrer av. Granaten treffer Muhammad i brystet, mens han selv filmer hendelsen. På stillsbildene fra video-opptaket kan man tydelig se granaten komme mot Muhammad. Heldigvis - denne gang ble offeret påført kun lettere skader.

Stillsfoto fra video-opptaket. Legg merke til granaten som kommer mot (Foto: B'Tselem)

Ikke unikt

Talsperson Sarit Michaeli i B’Tselem uttalte til Huffington Post at videoklippet er enestående som dokumentasjonsmateriale, men at det som filmen viser på ingen måte er unikt. Mange slike skyteepisoder har ført til alvorlige skader – i noen tilfeller også med dødelig utfall.

Dette skjer til tross for at stridsreglene (rules of engagement) sier at tåregass-granater skal skytes skrått opp i luften – aldri med geværet i horisontal posisjon rettet mot enkeltpersoner eller en folkemengde. Det står faktisk også påskrevet på granaten: Do not fire directly at persons. Serious injury or death may result. 

I desember 2011 døde aktivisten Mustafa Tamimi fra Nabi Saleh etter å ha blitt skutt i ansiktet med en tåregassgranat fra kloss hold. Saken ble klaget inn til det israelske militære advokat-embetet (The Military Advocate General’s Corps - MAG) av B’Tselem. Torsdag denne uken kom svaret fra MAG: Saken henlagt – ingen grunn til videre etterforskning. Military Advocate for Operational Matters Lt. Col. Ronen Hirsch skrev at granaten som førte til Tamimis død ble avfyrt “according to the relevant rules and regulations and did not involve any illegality." 

Likegyldighet

B’Tselem mener beslutningen viser den likegyldighet overfor palestinske liv som preger forvaltningen av forsvarets egne lover og regler. Slik sendes et klart signal til israelske soldater og offiserer at skulle de komme til å drepe ubevæpnede sivile, vil de ikke bli holdt ansvarlige. 

Sammenstimlinger av folk og demonstrasjoner er forbudt i henhold til de militære lover som gjelder på den okkuperte Vestbredden. Soldatene er snare til å fyre av mot demonstranter; først sjokk-granater som varselskudd og deretter tåregassgranater for å spre folkemengden. Det skaper gjerne panikk – og ofte steinkasting tilbake mot soldatene.

Da kommer «gummikulene» (tunge stålkuler trukket med et tynt lag av gummi). Er folkemengden der fortsatt, skytes til slutt med skarp ammunisjon. Forrige onsdag i Beit Ummar stoppet det med tåregass-granater – en av dem altså skutt rett mot en fotograf som ikke rakk å dukke, og dermed fikk han avslørt ugjerningen på video.

---------------- 

Se VIDEO-KLIPPET

B’Tselems pressemelding

Gå til innlegget

UNICEF: - Israel fortsetter mishandlingen

Publisert over 7 år siden

Trass i Israels løfter til UNICEF tidligere i år om å styrke rettssikkerheten for fengslede palestinske barn, viser ny rapport at mishandlingen forverres.

Det er bare et drøyt halvår siden UNICEF kom med rapporten Children in Israeli Military Detention. Den avdekket grov mishandling og overgrep av palestinske barn som kom i kontakt med det israelske militære rettsapparatet i de okkuperte områdene.

Omfattende; systematisk;
 institusjonalisert - det var ordene UNICEF brukte i beskrivelsen av mishandlingen av mindreårige palestinere fra de ble anholdt, transportert, forhørt og fengslet.   

I alt 38 tiltak gikk israelske myndigheter med på å se nærmere på og iverksette i samarbeid med UNICEF, for å trygge rettssikkerheten til arresterte barn. Forøvrig en rettssikkerhet barn har krav på, i henhold til internasjonale konvensjoner Israel har ratifisert.

I månedene etter at rapporten ble publisert i mars, har UNICEF fulgt opp arbeidet og overvåket situasjonen via såkalt Monitoring and Reporting Mechanism on Grave Child Rights Violations. Til dette formålet har de innsamlet vitnesbyrd fra 19 barn som var arrestert i perioden mars – juni, og der avdekket UNICEF bl.a. følgende:


* 100% av barna fikk hendene bundet på en smertefull måte med stramme strips 
* 84% av barna fikk bind for øynene 
* 100% av barna ble utsatt for fysisk vold, inkludert slag mot hodet og i ansiktet med metallgjenstand
* Ingen av barna ble informert om rett til advokat før avhør
* Ingen av barna ble fulgt av sine foreldre ved arrest 

Dokumentasjonen fra UNICEF viser dermed at rettssikkerheten for arresterte palestinske barn snarere har forverret seg enn blitt tryggere, etter at den første rapporten kom i mars. 

I tillegg fremkommer det av data fra Israel Prison Service at ca 50% av de fengslede palestinske barna holdes fengslet i selve Israel – altså fraktet ut av okkupert område, hvilket er i strid med artikkel 76 i den 4. Geneve-konvensjonen.

Advokat Gerard Horton i Military Court Watch mener det er 6 kjernepunkter blant de 38 forbedringstiltakene som UNICEF pekte på i sin opprinnelige rapport, som burde innføres umiddelbart: 

1. Arrestasjoner av barn skal finne sted på dagtid - ikke midt på natten som ofte gjøres nå
2. Ved arrestasjon skal barna og deres foresatte bli informert skriftlig, på arabisk, om deres rettigheter 
3. Før avhør av barn finner sted, skal de gis mulighet til å konsultere advokat 
4. Alle barn skal ledsages av en representant for familien under avhør
5. Alle avhør av barn skal dokumenteres med lyd/bilde
6. Ved brudd på ett eller flere av disse sentrale punktene, opphører rettsprosessen og barnet løslates umiddelbart

Det finnes ingen unnskyldning for at ikke israelske myndigheter straks skal iverksette og etterleve disse grunnleggende rettighetene for fengslede palestinske barn. Dette bør de også påminnes om av norske myndigheter. 

Den blå-blå regjeringen annonserte i regjeringserklæringen at den ønsker å bringe mer balanse i Midtøsten-politikken. Da finnes det vel knapt noe mer ubalansert å gripe fatt i enn det asymmetriske maktforholdet mellom israelsk militærjustis og et forsvarsløst, fengslet palestinsk barn.

Derfor; utenriksminister Børge Brende, ta opp denne politisk ukompliserte - men viktige - saken med israelske myndigheter snarest! 

------------------

REF.:

Dokumentasjonen fra UNICEF (oktober 2013)  
Children in Israeli Military Detention  (UNICEF-rapport, mars 2013) 

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere