Kjetil Nilsen

Alder: 69
  RSS

Om Kjetil

Tidligere seniorrådgiver v/UiT Norges arktiske universitet - campus Harstad, Informasjonssekretær - FN-sambandet, Associate Expert - ILO (Tanzania), Nødhjelpskoordinator/ programkoordinator Redd Barna, Assist. stedlig repr. Sri Lanka - Redd Barna, Ledsager/observatør på Vestbredden - EAPPI.
Blog: www.checkpointvestbredden.blogspot.no

Følgere

Okkupasjonen korrumperer

Publisert over 8 år siden

Når skarpskyttere fra den israelske hæren skyter palestinske mindreårige, kan okkupantens demonisering av de okkuperte knapt bli verre.

Forrige uke døde Salih al-Amarin på sykehus etter å ha blitt skutt i hodet av en israelsk soldat under protestaksjoner i Betlehem et par dager tidligere. Salih ble bare 15 år gammel.

En annen guttunge fra Jesu fødeby – 13-årige Muhammad Khaled al-Qurd – ble alvorlig skadd av israelske soldater ved samme hendelse: To skudd – det ene rettet mot overkroppen. Vitale kroppsdeler som lunge og lever ble skadet.  

Dette handler ikke om hendelige uhell eller vådeskudd. Problemet er systemisk. Det er det som gjør dette så skremmende. Den israelske hærens skarpskyttere er kjent for sin treffsikkerhet og presisjon. - Hvordan kan de tillates å skyte på ubevæpnede barn med dødbringende ammunisjon? 
  
Skyter forsvarsløse sivile
- Stridsreglene (rules of engagement) tillater i praksis soldatene å skyte forsvarsløse sivile palestinere – og enda verre, noen ganger har beskytningen til hensikt å skape uro. 

Det er rystende opplysninger den tidligere israelske offiseren Avner Gvaryahu kommer med i en artikkel i Haaretz 24.01.13 – en illustrasjon på den moralske forvitring som har utviklet seg hos okkupasjonsmakten etter 46 års okkupasjon.

Utspillet til Gvaryahu – som for øvrig er engasjert i Breaking the Silence - ble utløst av nyhetene fra Vestbredden om at fire unge palestinere ble skutt og drept av israelske soldater med få dagers mellomrom i januar – en femte ble i tillegg alvorlig skadet. Ofrene var mellom 16 og 21 år - ubevæpnede. 

Medievante talspersoner fra IDF – den israelske hæren – vil snart uttale seg og love nærmere gransking, men soldatene i felten vet godt hva dette egentlig handler om: - Soldater som er altfor raske med avtrekkeren, sier Gvaryahu.

Prosedyrene på papiret og i praksis
Prosedyrene soldaten skal følge, er imidlertid klare. Soldaten skal rope: «Stopp»; «Stopp og identifiser deg»; «Stopp - ellers skyter jeg» (på hebraisk og arabisk); skudd i luften; deretter kan skudd rettes mot vedkommende – og da mot bena. Bare hvis den mistenkte vurderes å representere livsfare for andre, kan soldaten skyte for å drepe.    

Slik fungerer det – på papiret. I praksis forholder soldatene seg langt mer fleksibelt til disse prosedyrene. De tillater seg å skyte forsvarsløse sivile palestinere eller å skyte for skape uro, opplyser Gvaryahu. Han snakker ut fra flere års erfaring fra hæren som troppsfører. I tillegg viser han til utallige vitnesbyrd som tidligere soldater har avlagt overfor Breaking the Silence.

- Jeg husker vi sluttet å omtale palestinere som uskyldige, men brukte i stedet begrepet «ikke-involverte» (non-involved). I beste fall betydde det at de ikke var innblandet i vold der og da, men som soldater forholdt vi oss til alle palestinere som en trussel, sier han.     

Enhver palestiner en fiende
Slik viskes forskjellen ut mellom en palestiner som prøver å skyte; en demonstrant som ikke vil adlyde okkupasjonssoldatenes ordre; eller - en 13-årig gutt som kaster stein.

- De prøver alle sammen å underminere vår kontroll – slik blir de alle Fienden. Hver eneste palestiner er en fiende, dermed blir også enhver palestiner et mulig militært mål. Og – det er ingenting han kan gjøre for unnslippe å være et mulig mål, i våre øyne.

Slik forklarer Gvaryahu mentaliteten som har utviklet seg, og som har resultert i beskytning, både mot sivile og helsepersonell. Enhver soldat som har tjenestegjort på Vestbredden vil kjenne seg igjen i dette, hevder han. – Ordren jeg selv mottok som soldat var klar: - «Demonstrer nærvær» til alle tider, og la palestinerne bli bevisst IDFs nærvær og kontroll i de okkuperte områdene.

Okkupasjon handler primært om folk. Måten israelske myndigheter behandler sine okkuperte på, vikler landet bare sterkere inn i okkupasjonens onde sirkel med stadig mer kontroll, mer undertrykkelse, mer fornedring og brutalisering. Etter 46 års okkupasjon er dette uunngåelig, Dermed; respekten for den Andres liv synker og den moralske forvitring forsterkes. Fengsling, tortur og til og med drap av Fiendens mindreårige synliggjør dette tydeligere enn noe annet.

Som den moderne ortodokse rabbiner Donniel Hartman sier i artikkelen If it Looks Like an Occupation, and Acts Like an Occupation, it is an Occupation:
- Okkupasjonen av et annet folk, og det å behandle dem etter standarder vi selv aldri ville ha godtatt, representerer brudd på jødiske prinsipper og internasjonale moralske verdier.

Men det israelske lederskapet viser ikke tegn til politisk ubehag ved å stå i okkupantrollen – snarere tvert imot. Åpenbart trengs øyeblikkelig «hjelp» fra det internasjonale samfunn for å få slutt på okkupasjonen.


Se B’Tselem om Sameer Awwad (16 år) skutt bakfra

Gå til innlegget

Okkupantens overgrep mot barn

Publisert over 8 år siden

Sider ved Israels okkupasjonspolitikk fremstår som direkte ondsinnet. Det kommer ikke minst til syne i den respektløse behandlingen av palestinske barn.

Til tross for at Konvensjonen om barns rettigheter ble rettsgyldig i Israel 2. november 1991, og gjelder barn under 18 år, blir konvensjonens ånd og bokstav fullstendig neglisjert i behandlingen av palestinske barn:

- Palestinske barn regnes som voksne fra 16 år – israelske: fra 18 år
- Palestinske barn på Vestbredden er underlagt militær lovgiving – bosetterbarn: undererlagt vanlige sivilrettslige lover.
- Palestinske barn dømmes ved militære domstoler – israelske i sivil rett.
- Israel har strenge regler for bruk av fotlenker og håndjern på barn – gjelder ikke palestinske barn
-
Palestinske barn dømmes ut fra alder ved domfellelse – ikke når evt ugjerning ble begått

Omfattende dokumentasjon
Israelske myndigheter fengsler et stort antall palestinske barn årlig (om lag 700 i gjennomsnitt de siste årene). I tillegg iverksettes et ukjent antall kortere massearrestasjoner av barn. Disse blir utsatt for en systematisk mishandling fra okkupasjonsmakten - frarøvet helt grunnleggende juridiske rettigheter. Overgrepene er dokumentert og påpekt en rekke ganger fra ulike kilder de siste årene:

  • I mai 2009 så FNs Committee Against Torture nærmere på Israels etterlevelse av den internasjonale konvensjonen mot tortur. Komiteen konkluderte med alvorlige bekymringer over behandlingen av palestinske barnefanger. Se: Concluding Observations Overgrepene fortsetter.
     
  • I juli 2010 så FNs Human Rights Committee nærmere på Israels forpliktelser I henhold til The Covenant on Civil and Political Rights. Komiteen konkluderte med alvorlige bekymringer over behandlingen av palestinske barnefanger. Se: Concluding Observations . Overgrepene fortsetter.
     
  • I juli 2011, publiserte den israelske menneskerettighetsorganisasjonen  B’Tselem, en rapport om barn fremstilt i militære domstoler.  No Minor Matter: Violation of the Rights of Palestinian Minors Arrested by Israel on Suspicion of Stone Throwing.  Rapporten konkluderte bl.a. med “Barns rettigheter blir åpent brutt på alle trinn i prosessen barna gjennomgår – fra arrestasjonen finner sted med pågripelse i hjemmet til avhør og rettssak, og etterfølgende fengselsopphold og løslatelse. Overgrepene fortsetter.
        
  • I september 2011, gjennomførte en gruppe fremtredende jurister fra England en delegasjonsreise til Israel og de okkuperte områdene. Formålet var å se spesielt på forholdene for fengslede palestinske barn. Rapporten Children in Military Custody – avdekker manglende rettssikkerhet for barna og grove brudd på flere internasjonale konvensjoner. Overgrepene fortsetter.
     
  • I januar 2012 tok den engelske avisa The Guardian  opp forholdene for fengslede palestinske barn, plassert i isolat i Al Jalame fengselet. Overgrepene fortsetter.
     
  • I mai 2012, publiserte  US State Department  sin årlige rapport om menneskerettighetenes tilstand I verden. Rapporten peker på flere kritikkverdige forhold mht behandling av fengslede palestinske barn og barns manglende rettssikkerhet under fremstilling i militærdomstoler. Overgrepene fortsetter.
     
  • I august 2012 tok den australske utenriksminister opp forholdene for fengslede palestinske barn med Israels forsvarsminister Ehud Barak. Overgrepene fortsetter.
     
  • I august 2012 publiserte den israelske organisasjonen Breaking the Silence  en rapport der tidligere israelske soldater og offiserer fremlegger vitnesbyrd om den israelske hærens mishandling og overgrep mot palestinske barn og ungdommer på Vestbredden i perioden 2005-11. Mishandlingen beskrives som systematisk:  Soldiers’ Testimonies: Children and Youth (2005-2011) Overgrepene fortsetter.
     
  • I løpet av de ni første måneder I 2012 tok Defence for Children -Palestine opp åtte klager om mishandling  av palestinske mindreårige med israelske myndigheter. Overgrepene fortsetter.
     
  • 3 september 2012, ble Alistair Burt, UK Under Secretary of State for Foreign and Commonwealth Affairs, stilt spørsmål I det britiske parlamentet om fengsling av palestinske barn i isolat. Burt svarte forholdene var tatt opp med israelske myndigheter. Overgrepene fortsetter.
     
  • 7 september 2012, besvarte Catherine Ashton, the European Commission’s High Representative for Foreign Affairs and Security Policy, et spørsmål reist i EU-parlamentet om barns rettsløshet ved fremstilling i militære domstoler. Hun svarte at forholdene har vært tatt opp gjentatte ganger med israelske myndigheter. Overgrepene fortsetter.
     
  • Den israelske menneskerettighetsorganisasjonen Yesh Din, utga I august 2011 en rapport som viser klager reist mot israelske soldater for overgrep og mishandling av palestinere er avvist I 96,5% av tilfellene.I mange tilfeller er ofrene barn. Overgrepene fortsetter.

Det mangler altså ikke på dokumentasjon om okkupantens maktovergrep overfor palestinske barn.Ingen andre enn Israel kan stilles til ansvar for de grove krenkelsene av barns rettigheter.  Israelske myndigheter kan verken påberope seg handling i selvforsvar eller skylde på Hamas, PA, eller noen andre utenforstående parter for krenkelsene. Likevel; overgrepene fortsetter - fremdeles uten noen form for sanksjoner mot overgriper.

- Hvor lenge?

Gå til innlegget

Uhindret etnisk rensing i Jordan-dalen

Publisert over 8 år siden

Under Israels okkupasjon av de palestinske områdene har spesielt Jordan-dalen vært utsatt for omfattende etnisk rensing – og får fortsette, uten internasjonale reaksjoner.

Da den israelske okkupasjonshæren tirdag sist uke «angrep» og sanerte to beduinlandsbyer i Al Maleh i Jordan-dalen, var det bare en fortsettelse av den etniske rensing som har pågått etter Seks dagers krigen i 1967.    

Ved 9-tiden om morgen den 17. januar rykket de fram, tungt bevæpnet, mot de to forsvarsløse landsbyene - Hamamat Al-Maleh og Al-Mayta. Familiene her har vært trakassert over lang tid. Senest for to uker siden ble de forvist pga en «militærøvelse», og store og små ble tvunget til å sove utendørs. Men sist uke var det alvor. Bevæpnede soldater ble fraktet til “fronten” med busser, ledsaget av militære jeeper og hovedangrepsvåpenet: tre kraftige JCB bulldosere - for anledningen innleid fra den illegale bosettingen Maskivot.   

Dette er ikke krig – «bare» okkupasjon. Det asymmetriske maktforholdet mellom okkupant og okkupert gjør at «militære slag» som dette er raskt over. Nærmere 200 mennesker ble i løpet av noen få minutter gjort hjemløse av okkupanten denne torsdagen. I alt 55 hjem og skjul for husdyra ble rasert. I tillegg ble vanntanker ødelagt – og det i et område der okkupanten fra før har ilagt de okkuperte strenge restriksjoner på tilgang til vann.

Etter utført destruktivt oppdrag, ble området erkært Closed Military Zone. Dette er et hyppig brukt våpen av den israelske okkupasjonsmakten for bl.a. å hindre at «brysomme» journalister og menneskerettighetsforkjempere skal få anledning til å dokumentere overgrepene.  

Jordan-dalen er svært fruktbar og har store vannreserver. Siden okkupasjonen startet i 1967 har Israel fulgt en politikk preget av systematisk fordriving av palestinere fra området – til fordel for etablering av illegale bosettinger. I dag er det ca 9.500 bosettere i Jordan-dalen, fordelt på 36 bosettinger og utposter.

 I 1967 bodde ca 250 – 300.000 palestinere i Jordan-dalen. Den etniske rensingen har ført til at antallet er redusert til ca 50.000. Siste ukes utslettelse av de to beduinlandsbyene er derfor bare en fortsettelse av en vel dokumentert rensing som har pågått i årtier.

Det skremmende er at disse grove krenkelser av menneskerettighetene og Folkeretten pågår uten politiske straffereaksjoner fra det internasjonale samfunn. Likegyldigheten er som et skulderklapp til den israelske regjering om fritt å fortsette sin brutale okkupasjonspolitikk.

Det gjør ikke utsiktene for de okkuperte mindre dystre for nærmeste fremtid, ettersom de ekstreme høyrekreftene forventes å få sin stilling styrket ved valget i Isael denne uken. 

Gå til innlegget

Ikke-vold mot brutal israelsk okkupasjon

Publisert over 8 år siden

Ikke-voldelige aksjoner brer seg blant palestinske aktivister i kampen mot israelsk okkupasjon. Etableringen av telt-landsbyen Bab Al-Shams i går, er eksempel på dette.

Fredag 11. januar kom 250 kvinner og menn fra ulike steder på den okkuperte Vestbredden sammen i det såkalte E1-området utenfor Jerusalem, og etablerte en ny palestinsk landsby. Ialt 20 store  telt ble reist. Bab Al-Shams døpte de landsbyen – oppkalt etter en roman, skrevet av den libanesiske forfatteren Elias Khoury. (Gate of the Sun, er den engelske tittelen på romanen.)

Etableringen ble markert med offentliggjøring av en erklæring:
- Vi, sønner og døtre fra ulike kanter av Palestina, har i dag grunnlagt en ny palestinsk landsby, kalt Bab Al-Shams (Gate of the Sun). Vi sitter her i dag – uten tillatelse fra okkupasjonsmakten – fordi dette er vårt land. Det er derfor vår rett å bosette oss her.

For kort tid tilbake kunngjorde den israelske regjeringen at den ville bygge 4000 nye boligenheter for bosettere i dette området, som okkupasjonsmyndighetene kaller E1. 

E1 er betegnelsen israelske myndigheter benytter om et utbyggingsområde øst for Jerusalem, og som beslaglegger ialt 13 kvadratkilometer konfiskert palestinsk land. Den planlagte utbyggingen vil knytte området sammen med den allerede ulovlig etablerte bosettingen Ma’ale Adumim.  

Vi vil ikke sitte stille og se på at bosettinger utvides og at ytterligere konfiskering av vårt land fortsetter. Derfor etablerer vi med dette, landsbyen Bab Al-Shams for å vise vår tro på direkte aksjoner og folkelig motstand. Vi erklærer samtidig at landsbyen vil bestå inntil de rettmessige eiere av området får adgang til selv å bygge på sin jord.

Landsbyen har vi oppkalt etter romanen Bab Al-Sahms, skrevet av den libanesiske forfatteren Elias Khoury. Boken beskriver Palestinas historie gjennom en kjærlighetsfortelling mellom palestinske Younis og hans kone Nahila. Younis drar til Libanon for å slutte seg til den palestinske motstandskampen, mens Nahila blir igjen i landsbyen i Galilea. På 50- og 60-tallet sniker Younis seg stadig over grensen tilbake til Galilea og møter Nahila i Bab Al-Shams hulen, der deres barn også blir født. Younis returnerer til motstandskampen i Libanon, mens hans kone forblir i Bab Al-Shams. 

Bab Al-Shams er porten til vår frihet.  Bab Al-Shams er porten til Jerusalem. Bab Al-Shams er porten til vår retur hjem.

I årtier har Israel etablert fakta på bakken med lovbrudd som det internasjonale samfunn har forholdt seg tause til. Tiden er nå inne for å endre spillereglene – for oss å etablere fakta på bakken i vårt eget land. 

Denne aksjonen er en folkelig motstand, der kvinner og menn fra sør og nord deltar. I løpet av de neste dagene vil vi opprette diskusjonsgrupper, arrangere ulike informasjonstiltak og kunstneriske innslag i landsbyen. Beboerne i Bab Al-Shams inviterer vårt folks sønner og døtre til å slutte seg til landsbyen og støtte vår kamp. 

I skrivende stund meldes at palestinere og internasjonale sympatisører strømmer til området – til tross for at okkupasjonsmyndighetene forsøker å hindre adkomst. Blant annet ble PLOs sjefsforhandler Saeb Erekat lørdag nektet å besøke landsbyen.

Rivningsordre er  "naturligvis" utstedt av okkupasjonsmakten, og soldater er utsendt til området. 

Twitter-lenke med fortløpende oppdatering av utviklingen: http://live.twingly.com/babalshams

Gå til innlegget

Okkupanten vandaliserer Oljeberget

Publisert nesten 9 år siden

Israels regjering har funnet ut at landet trenger et nytt militærakademi. Hvor er det mer naturlig å legge det enn …... nettopp; på toppen av Oljeberget.

Det var i midten av oktober de vanvittige byggeplanene ble kjent. Innenriksdepartementet og Jerusalems Regional Planning Committee annonserte da sin beslutning om å «beleire» Oljeberget.

Riktignok med stor respekt for byråkratiske byggeforskrifter, ble det samtidig opplyst at eventuelle innsigelser mot vandaliseringen måtte meldes innen 60 dager – det vil si medio desember.

Det er intet diskret, beskjedent bygg okkupasjonsmakten har til hensikt å reise på Oljeberget, nær den palestinske bydelen A-Suwane og den illegale bosettingen Beit Orot: Gigantanlegget er prosjektert med en bygningsmasse på tilsammen 41.480 m². Inngrepene vil derfor bli meget omfattende, både over og under jorda - bl.a. vil enkelte av byggene ha 5 etasjer under bakken.

Det planlagte militærakademiet skal fungere som opplæringssenter for høyere offiserer i hæren og i sikkerhetstjenesten. Myndighetene vil nå ha omverden til å tro at toppen av Oljeberget er det mest egnede (og naturlige?) sted å legge denne aktiviteten.

Oljeberget har sin spesielle betydning, ikke bare innen kristendommen, men også innen islam. I tillegg finnes her en jødisk kirkegård som kan spores 3000 år tilbake i tid – visstnok verdens eldste. Det omfattende inngrepet som byggingen av militærakademiet innebærer, har derfor provosert mange, på tvers av religiøse skillelinjer.

Realiseringen av prosjektet vil dessuten innebære nok et brudd på Folkeretten fra israelske myndigheters side, ettersom Oljeberget ligger på okkupert område – i dette tilfellet ulovlig annektert av Israel. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere