Kjetil Nilsen

Alder: 69
  RSS

Om Kjetil

Tidligere seniorrådgiver v/UiT Norges arktiske universitet - campus Harstad, Informasjonssekretær - FN-sambandet, Associate Expert - ILO (Tanzania), Nødhjelpskoordinator/ programkoordinator Redd Barna, Assist. stedlig repr. Sri Lanka - Redd Barna, Ledsager/observatør på Vestbredden - EAPPI.
Blog: www.checkpointvestbredden.blogspot.no

Følgere

Første bud: Sett deg inn i saken

Publisert nesten 4 år siden
Sigurd Eikaas – gå til den siterte teksten.

Når det i organisasjonen allerede har etablert seg en holdning om at israelerne er okkupanter og at de er å sammenligne med nazistene, så er det klart at ledsagerne uansett ikke er særlig motivert for å snakke med israelere og få saken belyst fra deres side. Nordmenn var heller ikke særlig ivrige etter å prøve å forstå de nazistiske okkupantene under krigen.

Det finnes derfor en indre logikk i ledsagernes tenkning, og nye ledsagere vil naturlig bare etterfølge veteranene i både holdning og praksis. Om de evt hadde et nyansert bilde med flere perspektiver da de begynte i organisasjonen, så vil alt slikt forsvinne når de blir fortalt den samme endimensjonale historien uke etter uke og måned etter måned, og når alt de opplever og erfarer blir forklart inn i det samme fanatiske paradigmet.

Slik sett er sammenligningen med Goebbles og nazistene ikke irrelevant, bare med den forskjellen at det er de selv som er arvtakerne, ikke jødene.

Kommentaren fra Eikaas avslører kunnskapsmangel om hvordan ledsagerprogrammet fungerer, og de oppgaver deltakerne er satt til å ivareta. Mangler man kunnskaper og informasjon, er det som kjent lett å trekke bombastiske slutninger. 

En god regel er å sette seg inn i sakene før man uttaler seg. Kanskje vil det hjelpe Eikaas å lese intervjuet med Vårt Lands tidligere redaktør Helge Kjøllesdal - selverklært Israelvenn. Han var ledsager i 2014, utplassert i den lille palestinske landsbyen Yanoun. Den bevoktes 24/7 av minst 2 ledsagere hele året rundt. Les intervjuet med Kjøllesdal: 
Israelvennen som forsvarer palestinerne

Han spør seg selv:                       

Hvorfor skal jeg som norsk pensjonist sitte her og gjøre jobben som israelske myndigheter burde gjøre? 
- Hvorfor håndhever ikke Israel sine egne lover og rettsprinsipper? 
- Hvorfor er det bortimot lovløst her? 

Dette er nettopp hva enhver som får nærkontakt med okkupasjonens hverdag, spør seg om.

Gå til kommentaren

Feilinformert

Publisert nesten 4 år siden
at ledsagere først får beskjed om ikke å ha kontakt med israelere

Det stemmer ikke at ledsagere "får beskjed om ikke å ha kontakt med israelere". Jeg fikk aldri en slik instruks. Det ville vært fullstendig meningsløst.

For, "israelere" - hvem er det? Minner om at 25% av befolkningen i Israel er ikke-jøder. Skulle vi ikke få snakke med dem? Og hva med de øvrige 75% - jødene? Hvorfor skulle vi hindres fra kontakt med dem?

Men ettersom ledsageroppdraget er knyttet til beskyttende nærvær i sårbare områder på den okkuperte Vestbredden, begrenser naturlig nok kontaktmulighetene med "vanlige" israelere seg av seg selv. 

I Hebron, hvor jeg var ledsager, var hverdagen preget av svært aggressive, ekstremistiske bosettere og deres lojale okkupasjonssoldater. Disse var i høyeste grad en del av problemet, og de jeg bl.a. skulle beskytte små skolebarn mot. Å pleie nær omgang med bosettere i illegale bosettinger og soldater i deres kaserner, var naturligvis uaktuelt for alle parter.   

Dette forhindret selvsagt ikke at jeg i løpet av ledsageroppdraget hadde kontakt med israelere – med ulike politiske holdninger. Det skulle bare mangle, og det var intet forbud mot det.   

Gå til kommentaren

Tror det ikke, før du får se det

Publisert nesten 4 år siden
jeg stiller spørsmål ved om ledsagerne er godt egnet som opinionsdannere når de kommer tilbake

- Du tror det ikke, før du ser det selv, heter det.
Israelske myndigheters okkupasjonspolitikk er nettopp så ubegripelig brutal at man vanskelig kan forestille seg det før man ser det med egne øyne. 

Jeg har selv vært ledsager/observatør på Vestbredden. På grunn av bl.a. tidligere arbeid som nødhjelpskoordinator i Redd Barna på 80-tallet, og at jeg hadde fulgt utviklingen i området tett i årene etter det, trodde jeg selv jeg var godt forberedt på hva som ville møte meg som ledsager. 

Men nærkontakten med okkupasjonspolitikkens brutale og utilslørte virkelighet, var sjokkerende. Undertrykkelsen fortoner seg av og til som ren ondskap og sadisme.  Brudd på folkeretten - f.eks. bruk av kollektiv avstraffelse - er nærmest institusjonalisert, og skjer "på høylys dag". Israelske myndigheter skammer seg åpenbart ikke over systematisk undertrykkelse av forsvarsløse sivile under okkupasjon. Det blir ikke forsøkt skjult. Du kan ikke unngå å se overgrepene. Skal dette forties?

Ensidig kildetilgang - slik karakteriserer Øyvind Hårbrekke den brutale hverdagen under okkupasjon, som enhver besøkende til Vestbredden kan observere, enten man er ledsager eller ikke. 

Hårbrekke var medlem av Israels Venner mens han satt på Stortinget - en gruppering med en ukritisk holdning til okkupanten. Før valget i 2013 ble Hårbrekke intervjuet av Conrad Myrland i MIFF, og røpet at han ønsker styrket samarbeid med okkupasjonsmakten - innen energisektoren, forskning, utdanning, turisme ..... Og det er palestinske selvstyremyndigheter som bør settes under press, snarere enn israelske okkupasjonsmyndigheter, ifølge Hårbrekke.

Ingen bør derfor overraskes over Hårbrekkes mistenkeliggjøring av Kirkenes Verdensråds Ledsagerprogram og ledsagernes troverdighet. 

 

Gå til kommentaren

Systematisk og institusjonalisert voldsbruk

Publisert nesten 4 år siden
Odd Sverre Hove – gå til den siterte teksten.

Merk hva Physicians for Human Rights sier i sin rapport fra 1988 om den israelske okkupasjonspolitikken:  

Dette tyder på ..... at brutaliteten er uttrykk for en bevisst politikk. Snarere enn å representere unntak og enkeltepisoder, har overgrepene nærmest blitt norm. Legeteamets undersøkelse av sårede underbygger påstanden om systematisk voldsbruk.

Det har altså gått 30 år siden dette ble skrevet. Har noe endret seg i israelske myndigheters okkupasjonspolitikk fram til i dag?    

Undertrykkelsen fortoner seg av og til som ren ondskap og sadisme - statlig styrt, vel og merke. Brudd på folkeretten - f.eks. bruk av kollektiv avstraffelse - er nærmest institusjonalisert. 

Mindreårige blir heller ikke spart. UNICEFs rapport fra 2013, Children in Israeli Military Detention, konkluderte med institusjonalisert mishandling:
The ill-treatment of children who come in contact with the military detention system appears to be widespread, systematic and institutionalized throughout the process. 

Israel lovet forbedringer. I de fire årene som er gått siden rapporten kom, har ikke UNICEF registrert noen bedring av betydning. Den statlige mishandlingen av mindreårige arrestanter fortsetter som før. Bare ett av mange uttrykk for en brutal okkupasjonspolitikk.  

Gå til kommentaren

"Fikk" tilbake?

Publisert rundt 4 år siden
Joav Melchior – gå til den siterte teksten.
Det er akkurat 50 år siden Israel fikk ­tilbake gamlebyen i Jerusalem med Klagemuren og Tempelhøyden.

Hva med Mughrabi-kvartalet? - "Fikk" Israel det?
De opprinnelige beboerne i Mughrabi-kvartalet deler neppe en slik historiefortelling.

Det tok ikke mer enn timer fra 6-dagers krigen var over til israelske myndigheter, natt til 11. juni 1967, sendte inn bulldosere og raserte det 800 år gamle Mughrabi-kvartalet. Det lå på det området som i dag utgjør den store plassen foran Klagemuren. 

135 familier - ca 600 mennesker - ble ved dette "blitz-angrepet" gjort hjemløse og fordrevet. Enkelte familier for andre gang, etter å ha blitt fordrevet i 1948/49.

De fleste rakk ikke en gang å få med sine personlige eiendeler. En eldre kvinne kom seg ikke ut før bulldoserne begravde henne levende i sitt eget hjem. To moskeer (den ene fra det 12. århundre), et historisk gravsted og to hospitser for pilgrimer, ble også rasert. 

På mange måter markerte raseringen - utraderingen - av Mughrabi-kvarteret den 11. juni begynnelsen på okkupasjon. En okkupasjon som begynte med ødeleggelse av palestinske hjem og etnisk resnsing, og har fått fortsette med det i de 50 årene siden. 


    

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere