Kjetil Nilsen

Alder: 69
  RSS

Om Kjetil

Tidligere seniorrådgiver v/UiT Norges arktiske universitet - campus Harstad, Informasjonssekretær - FN-sambandet, Associate Expert - ILO (Tanzania), Nødhjelpskoordinator/ programkoordinator Redd Barna, Assist. stedlig repr. Sri Lanka - Redd Barna, Ledsager/observatør på Vestbredden - EAPPI.
Blog: www.checkpointvestbredden.blogspot.no

Følgere

Okkupasjonsmakten og vaksineansvaret

Publisert 26 dager siden

Under en pandemi kan ikke Israel frita seg ansvaret for å beskytte en sivilbefolkning de har valgt å holde under langvarig okkupasjon. Det er fastslått i internasjonal humanitærrett

«De må lære seg å ta vare på seg selv.» Slik uttrykte den israelske helseminister Yuli Edelstein seg om den okkuperte palestinske sivilbefolkningen, da han ble intervjuet om av SKY News nylig. 

Pandemi eller ikke - palestinerne vil utvilsomt helst styre i eget hus og ta vare på seg selv, men okkupasjonsmakten Israel har i over et halvt århundre satt en brutal stopper for det.  

Nå forsøker israelske myndigheter å unndra seg forpliktelser som følger med det å være okkupant, bl.a. ved å henvise til Oslo-avtalen. Det er en avtale Netanyahu var imot allerede før blekket var tørt, og som han har skrytt av å ha sabotert og bidratt til å ha gjort fullstendig irrelevant i dag.   

Oslo-avtalen er død, men internasjonal humanitærrett består og er rettesnoren for en okkupasjonsmakts ansvar og plikter overfor sivile som holdes under okkupasjon. Den skal gi okkuperte et beskyttelsesvern som okkupanten plikter å overholde. Israel intet unntak. Angående tiltak i forbindelse med pandemien, er 4. Genève-konvensjon, artikkel 56, ikke til å misforstå:

«Med alle de midler den rår over plikter okkupasjonsmakten i samarbeid med de nasjonale og lokale myndigheter å […..] holde vedlike den offentlige helse- og hygienetjeneste i det okkuperte område, særlig ved å innføre og å anvende slike profylaktiske og forebyggende tiltak som er nødvendig for å bekjempe utbredelsen av smittsomme sykdommer og epidemier

Jo lengre en okkupasjon varer, jo større blir kravet til at det militære regimet etterlever internasjonal rettsorden og grunnleggende menneskerettigheter i behandlingen av de okkuperte. Israel er nå inne i det 54. år som okkupasjonsmakt. Men vi må konstatere: Karakteren av et brutalt militærdiktatur er bare blitt mer framtredende med årene. Dehumaniseringen av de okkuperte likeså. Håndtering av koronapandemien i de okkuperte områder viser det. 

FNs internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter - ratifisert av Israel i 1991 - er relevant i denne sammenheng. Artikkel 12 sier bl.a. at:
Konvensjonspartene skal sette i verk tiltak som er nødvendige for å:
«Forebygge, behandle og kontrollere epidemiske, endemiske [….. ] og andre sykdommer.»  

FN-organet CESCR, som overvåker denne konvensjonen, har bekreftet at Israel er forpliktet til å etterfølge konvensjonen i de okkuperte områder og sørge for å beskytte bl.a. retten til helse for sivilbefolkningen. I tråd med dette; de palestinske såkalte selvstyremyndighetene (PA) oppfordret i en pressemelding den 11. januar, det internasjonale samfunn til å presse Israel til å oppfylle sine forpliktelser.  

PA er forventet å få tildelt vaksiner via det mellomfolkelige alliansesystemet COVAX. Det fritar likevel ikke okkupasjonsmakten Israel fra ansvaret for å skaffe vaksiner til palestinere i de okkuperte områder – slik de gjør overfor sine egne kolonister i samme okkuperte område.

Gå til innlegget

Israelske krigsforbrytelser - sist uke

Publisert 2 måneder siden

Ett barn skutt og drept – tre alvorlig skadet. Det er bare noen av de krigsforbrytelser israelske myndigheter har begått i løpet av én uke i desember.

Brutaliteten til okkupasjonsmakten Israel er så omfattende og krigsforbrytelsene så mange at ulike organisasjoner utgir ukentlige rapporter for å holde oversikt over overgrepene. FN-organet OCHA er blant disse. I rapporten for uke 49 finner vi bl.a. følgende:

* Beskytning av mindreårige: Israelske soldater drepte en 15-år gammel gutt, og påførte tre 16-åringer alvorlige skader.
Den drepte gutten het Ali Abu Aliya. Skutt i magen. Drapet skjedde 4. desember på guttens bursdag, i landsbyen Al-Myghyyir nær Ramallah. 

To av de alvorlig skadde ble skutt i brystet, og sendt til sykehus for intensivbehandling. Tilstanden er uviss, i skrivende stund.

Den tredje gutten ble skutt i hodet – like under det venstre øyet – med en såkalt «gummikule» (tung stålkjerne med et tynt lag med gummi utenpå). Han ble påført alvorlige hodeskader.

* To ubevæpnede voksne beskutt: De ble beskutt ved to ulike checkpoints på Vestbredden. Den ene ble drept - den andre ble påført alvorlig skade. Begge var ubevæpnede og representerte ingen trussel for soldatene.  

* Rasering av palestinsk eiendom: I alt 67 familiemedlemmer ble fordrevet etter at 52 ulike bygninger og installasjoner ble rasert. Blant annet ble en 4 km. lang vannledning, sør på Vestbredden, revet opp med bulldoser. Slik ble 7 ulike lokale palestinske småsamfunn, med til sammen nær 900 mennesker, frarøvet sin vannforsyning.

I Jerusalem ble to bolighus revet ved såkalt «self-demolition» - et kynisk pressmiddel fra okkupasjonsmakten som innebærer at familien «frivillig» velger å gruse sin bolig for egen hånd. Gjør de det ikke, venter både en klekkelig bot + rivningskostnader.

* Rasering av oliventrær: Israelske okkupasjonssoldater raserte om lag 200 oliventrær og vinranker. De var eid av palestinske bønder fra Al Khader, nær Betlehem. Bøndenes jordstykke ligger nær den folkerettsstridige bosettingen Neve Daniel.

Som okkupasjonsmakt er Israel, i henhold til Geneve-konvensjonen, forpliktet til å beskytte de okkuperte og deres eiendom. Israel retter seg konsekvent ikke etter dette. I tilfellet Al Khader erklærte israelske myndigheter området som såkalt «state land» i 2004. Slik har de gitt seg selv «rett til» å kolonisere okkupert land og ødelegge palestinernes oliventrær og vinranker.

Andre steder på Vestbredden ble ytterligere 300 oliventrær og vinranker rasert av bosettere (Vanligvis forholder okkupasjonssoldatene seg enten passiv i slike tilfeller, eller de beskytter bosetterne. Slik fungerer bosetterne som førsteskanse i så vel fordriving av palestinere som kolonisering av mer land.)  

* Beskytning av fiskere og rasering av dyrkbar mark: I Gazas farvann blir palestinske fiskere jevnlig beskutt av den israelske marine. Det skjedde også denne uken: minst 18 tilfeller. Ingen ble skadet denne gang, men fiskerne ble skremt i land – til tross for at de fisket innenfor 3 nautiske mil fra land.

I tillegg meldes at militære bulldosere to ganger tok seg inn i Gaza og raserte dyrkbar mark.


Slik opptrer okkupasjonsmakten Israel - som den norske regjering har en programerklært intensjon om styrket samarbeid med - innen flere sektorer: Forskning og utvikling, handel, turisme og kultur.  

Gå til innlegget

Spørsmålet er relevant. Hver fredag - i forbindelse med «The Great March of Return»-demonstrasjonene ved grensegjerdet i Gaza - dreper nemlig den israelske hæren gjennomsnittlig 3 ubevæpnede demonstranter og skader 180. Men hvem bryr seg ………

Demonstrasjonene er - til nå - avholdt 82 fredager på rad. Siden oppstarten 30. mars 2018, har den israelske hæren drept til sammen 214 sivile. Blant de drepte er:

46 barn (28 under 16 år)

2 kvinner

9 personer med funksjonshemninger

4 helsearbeidere

2 journalister
(Kilde: Den uavhengige menneskerettighetsorganisasjonen PCHR.)

I tillegg er 14.706 personer skadet etter å blitt beskutt - inkludert 3.691 barn, 387 kvinner, 256 hjelpearbeidere og 281 journalister. Et ukjent antall av disse er påført lemlestelser som vil forfølge dem resten av livet.

Den militære taktikken som benyttes av den israelske hæren mot de ubevæpnede demonstrantene, varierer: Bruk av droner; skarpskyttere som veksler mellom å bruke skarp ammunisjon og «gummikuler» (stålkjerne med et tynt lag av gummi utenpå) og tåregassgranater.  

Droner
Israel utvikler stadig nye typer våpen og ammunisjon. De okkuperte områder og Gaza gir rik anledning til å teste ut effekten på levende mennesker – f.eks. ved angrep med droner. 

I august avla dr.med. Hanne Edøy Heszlein-Lossius en medisinsk doktoravhandling ved UiT Norges arktiske universitet, basert på studier av amputasjonsskader blant pasienter i Gaza. Skader etter angrep med droner fremhevet seg.

Over halvparten av de pasientene med amputasjonsskader som hun undersøkte, hadde blitt såret etter droneangrep.
-Sammenlignet med skader forårsaket av alle andre våpentyper, var skadene hos disse pasientene også mer alvorlige og krevde mer omfattende kirurgi - også etter selve amputasjonen, uttalte hun i et intervju med Klassekampen.

Studien fra Heszlein-Lossius viser at israelske droneangrep gir dramatiske lemlestende skader på sivile. I tillegg til livslang funksjonshemming, sliter mange med store smerter og psykiske plager som søvnløshet, angst og depresjon. Konsekvensene er så alvorlige at det må stilles spørsmål ved selve bruken av slike våpen, mener hun - og etterlyser samme type diskusjon som man har hatt om landminer og klasevåpen.

Krigsforbrytelser
Israelske krigsforbrytelser i Gaza? Selvfølgelig er det det. FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, mer enn antydet det da årsdagen for fredagsdemonstrasjonene nærmet seg i mars i år.

Militære drap (på det tidspunkt) av 189 ubevæpnede sivile – inkludert helsepersonell og journalister – kan vanskelig betegnes som annet enn krigsforbrytelser. En opplagt sak for Den internasjonale straffedomstolen, mente FNs høykommissær.

Israel har avvist enhver internasjonal involvering i "indre anliggender", og mener det er tilstrekkelig at hæren gransker seg selv. Ikke uventet blir utfallet alltid det samme: Frikjennelse for enhver anklage om krigsforbrytelser – slik de nylig gjorde etter drapet på 14 årige Othman Hiles. Etter ett års «gransking» av hendelsen, har Israels øverste militæradvokat nøyd seg med å idømme den ansvarlige soldaten en måneds samfunnstjeneste. Dette, for å ha likvidert en ubevæpnet guttunge med en kule i brystet.    

I dag blir det nye demonstrasjoner fra en stadig mer isolert og desperat befolkning i Gaza. Hvor mange ubevæpnede sivile skal drepes og lemlestes av den israelske hæren før dagen er omme – men hvem bryr seg….?

Gå til innlegget

- Voldsepidemi blant israelske soldater

Publisert over 3 år siden

- Vi hørte forferdelige skriking bak oss. Vi snudde oss og så flere israelske soldater som kom slepende på en ung gutt.

- Gutten lå på ryggen og de sparket og slo ham over hele kroppen; slo ham med knyttnevene og banket ham med trekøller. Hodet, ansiktet og nakken til gutten var fullstendig dekket av blod. Nesen var tydeligvis brukket, og han hadde dype, blødende kutt i underarmen. De israelske soldatene dro ham opp, og idet gutten vaklet, sparket en av soldatene ham to ganger i skrittet….

- Mens de dro ham over til den andre siden av gata, holdt en av de israelske soldatene guttens arm strak og slo gjentatte ganger med kølla. Deretter festet de ham med håndjern til en dør, og en av soldatene tok guttens hode mellom hendene sine og dunket hodet flere ganger mot døra…. Guttens lillesøster, som kunne være 13-14 år gammel, stod ved siden av og hylte.

Den Første Intifada – 30 år siden
Scenen beskrevet over, utspant seg i Gaza den 29. januar 1988, og stod å lese i en artikkel jeg skrev i Redd Barna Avisa samme år. Som nødhjelpskoordinator i Redd Barna hadde jeg bl.a. ansvar for prosjekter på Vestbredden og i Gaza.

Skildringen innledningsvis er en av en rekke brutale overgrep som stod referert i en rapport, publisert av den amerikanske organisasjonen Physicians for Human Rights. Organisasjonen, som består av leger og annet helsepersonell, har dokumentert grove brudd på menneskerettighetene i en rekke land siden 1986.

Den Første Intifadaen ble utløst høsten 1987 – altså for 30 år siden. Det var en folkelig palestinsk oppstand og protest mot en til da 20-årig okkupasjon. Israelske okkupasjonsmyndigheter svarte med en ufattelig brutalitet som rammet sivile palestinere i alle aldre. Utrolig nok har dette fått fortsette i disse 30 årene siden, uten å bli møtt med noen form for sanksjoner fra det internasjonale samfunn.
Min artikkel fra RB-Avisa i 1988, fortsetter slik:      

Skremmende   
Rapporten [fra Physicians for Human Rights] er skremmende lesing. I sine konklusjoner karakteriserer den de israelske soldatenes og politiets framferd som en «ukontrollert voldsepidemi» av et slikt omfang og av en slik karakter at det reiser meget alvorlige etiske, medisinske og rettslige spørsmål. I tillegg til et stort antall drepte, har den brutale framferden påført tusener av palestinere alvorlige psykiske og fysiske skader.

Dette tyder på, sier rapporten, at brutaliteten er uttrykk for en bevisst politikk. Snarere enn å representere unntak og enkeltepisoder, har overgrepene nærmest blitt norm. Legeteamets undersøkelse av sårede underbygger påstanden om systematisk voldsbruk. Nøyaktig identiske bruddskader hos flere av pasientene blir blant annet påvist i rapporten.

Maksimal skade
Kommisjonen trekker den konklusjon at israelernes hensikt må være å påføre ofrene maksimal skade uten å drepe: et utall knekte overarmer, knuste håndledd, alvorlige ryggskader etc. underbygger dette. Enkelte av køllene som benyttes er tvinnet med tykk, oppklippet koppertråd for å påføre ekstra skade ved slag.

Videre hevder legeteamet at påfallende mange av pasientene bærer skader som ikke kan være påført ved tumulter eller sammenstøt - for eksempel i forbindelse med demonstrasjoner. Ofte har skadene kommet uten at ofrene har gjort noen form for motstand – ja, til og med mens de var iført håndjern. De fleste pasientene som ble undersøkt var i alderen 15 – 25 år, men det var også en del yngre barn, gravide og eldre kvinner.

Et ukjent antall sårede er lammet for resten av livet på grunn av uhemmet skyting med meget skadelig high-velocity ammunisjon [Bruk av M-16 eller Galil rifler, ladet med en type høyhastighetskuler som roterer når de treffer kroppen og forårsaker ekstra stor skade på indre organer.]  Andre ofre er skutt i øynene med gummikuler og er blitt blinde, andre er gjort til psykiske vrak som det eksisterende hjelpeapparat står maktesløse overfor.

Gassangrep
Helsetilbud for palestinere på Vestbredden og Gaza dekket på langt nær behovet før oppstanden startet i desember 1987. Situasjonen for alle de tusener av sårede palestinere som nå trenger medisinsk behandling, er derfor meget bekymringsfull. I tillegg til knapphet på ressurser blir helsearbeidet vanskeliggjort og direkte hindret av israelske myndigheter.

Rapporten gir sågar eksempler på at tåregassangrep har funnet sted ved flere klinikker og sykehus. Den 26. desember i fjor kastet soldater flere gass-sylindre inn på sykehusområdet ved Makassed Hospital i Øst Jerusalem. Gassen ble sugd inn i luftavkjølingsanlegget og trengte seg videre inn til fødeavdelingen og intensivavdelingen. Rapporten karakteriserer bruken av tåregass som meget omfattende og nærmest ukontrollert. Blant annet har gassgranater blitt droppet i flyktningleirer fra helikopter.

I alt fem ulike typer gass er identifisert. Israelske myndigheter har nektet å oppgi den kjemiske sammensetningen i disse granatene, og det har vanskeliggjort den medisinske behandlingen. Spedbarn har vist seg spesielt utsatt, og flere er rapportert døde som følge av tåregassangrep. Kommisjonen kom selv over flere tomme gasshylser merket CS-gass, «Manufactured by Federal Laboratories, Inc., Saltsburg, Pennsylvania, January 1988».

Flyktningene utsatt
Palestinere i flyktningleirene er utsatt for spesielt store påkjenninger. Flere av leirene har fra tid til annen vært fullstendig lukket, og selv UNRWA har blitt nektet å bringe inn medisinsk bistand til syke. Andre former for kollektive avstraffelser mot flyktningene har vært å stenge vanntilførselen. Dette har blant annet ført til at en av UNRWAs fødselsklinikker i Gaza i perioder ikke har hatt tilgang til vann.

Videre nevner rapporten at UNRWAs folk ved tre anledninger er nektet adgang til sitt eget tuberkulose-sykehus i Gaza for å levere mat.
De hardest sårede pasientene kommisjonen møtte var brakt til sykehus fra spesielle fangeleirer. Ved to anledninger fikk kommisjonen snakke med unge palestinere om dere erfaringer fra fangeleirene. De rapporterte om omfattende søvnberøvelse; juling; hette over hodet og bind for øynene; ikke adgang til medisinsk behandling; toalettbesøk kun en gang i døgnet; og inntil 72 timers opphold utendørs i regnvær.

Forsvarsløse
Rapporten tar også for seg brutalitetens innvirkning på barna. Foreldrene kan ikke forhindre at barna blir vitne til voldsbruken. Konsekvensene for barna kan være meget alvorlige på lang sikt.

- Vi hørte om 8, 9 og 10-åringer som selv var slått med køller, skutt med gummikuler og angrepet med tåregass. For hvert tilfelle vi fikk rapport om, må tusenvis av andre ha blitt terrorisert. Likevel er det øyeblikkets blodsutgytelse og tårer som gir de minste konsekvenser. Når barna imidlertid oppdager at foreldrene er forsvarsløse overfor voldsapparatet og at de selv derfor er sårbare, skapes fundamentale holdninger til omverdenen. Livet blir farlig å leve. Verden deles i to – de «gode» (mitt folk) og de «onde» (De Andre).

- Slike forestillinger kan komme til å følge disse menneskene livet igjennom. Dette vil ikke bare få konsekvenser for dem selv, men også for etterfølgende generasjoner og dermed innvirke på det politiske klima, heter det i rapporten. [RB-Avisa 1988-8]  

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere