Rannveig Fuskeland

Alder:
  RSS

Om Rannveig

Følgere

Det er UMULIG å si fra seg Jesus og frelse

Publisert rundt 7 år siden

I denne linkenhttp://www.haveyouheardthegoodnews.com/ligger det en hel bok om hvorfor en som ÈN gang har tatt imot Jesus, ALDRI i evighet kan MISTE eller SI FRA SEG evig frelse. Jeg mener ikke å være hard mot noen eller trykke troen min ned i hodet på folk, men jeg tror oppriktig på at det er hardere å fortelle folk at de ikke kommer til himmelen allikevel hvis de ikke endrer hvordan de oppfører seg, eller forteller foreldre at deres barn som har ”mistet troen” eller ”tatt selvmord” kommer til helvete!

Du kan med din egen frie vilje legge ned denne teksten dersom du ikke er interessert i høre mer, men å hoppe opp til månen kan du IKKE gjøre med din egen frie vilje. For din egen frie vilje har sine begrensninger, tyngdekraften for eksempel, og GUDS KRAFT som bevarer deg ved troen på Jesus (1 Pet 1:5).

Hvordan i hekken tror du at du som sau, kan si fra deg din Hyrde? Alt Han hører fra deg er BÆÆÆ! For kun når man ber ETTER HANS VILJE hører Han oss og gir oss det vi lengter etter. Men Hans vilje er at INGEN skal gå fortapt!!!! Dermed HØRER HAN DEG IKKE hvis du sier slike ting.

Hvordan kan du tro at Gud er din ”genuie in a bottle” som lyder deg hvis du befaler Han å stikke? Har Han lovet deg at Han aldri skal forlate deg og aldri svikte deg eller? Gud kunne ikke forlate deg om Han ville, for Han er bundet til Sitt eget ord.

Og hvordan i hekken tror du at du som ble kjøpt for en høy pris, og som ikke lenger tilhører deg selv, men Han som gav Sitt liv for deg, kan si fra deg Eieren din. Du som før var TRELL under synden, er nå blitt TRELL for rettferdigheten (Rom 6). Treller kan ikke si fra seg sin status som trell!! Du er blitt ”øremerket” (2. Mos 21:6) og satt et segl på deg, nemlig Guds Ånd (2 kor 1:22). Johannes åpenbaring 5 forteller at kun Gud kan bryte segl som Han har forseglet! Det står at Han har gjort min ånd og Hans Ånd til ÈN Ånd, og det Gud har sammenføyd skal INGEN mennesker skille!

Du som èn gang ble født på ny, kan ikke stikke hodet inn i igjen å la være å være født! Joh 1:12-13 ”Men så mange som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn, de er født, ikke av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, MEN AV GUD!”

Du som gris kan ikke bli sau selv om du oppfører deg som en sau. Du må BLI FØDT som en sau. Og motsatt. Du kan ikke bli en gris, når du er sau, bare fordi du legger deg i søla!

Dette er forskjellen mellom kristendom og alle andre religioner: Det handler kun om Jesus, om hva Han har gjort, og INGENTING om meg og mine prestasjoner. Det handler ikke om at jeg skal leve opp til kunnskapen om godt og ondt, DE TI BUD, men om Han som oppfyller dens rettferdige krav i meg (Rom 8:4 og 10:4). Det handler ikke om min egen tro, men om Hans tro, Han som tror perfekt!

Gal 2:16 KJV ”Knowing that a man is not justified by the works of the law, BUT BY THE FAITH OF JESUS CHRIST, even we have believedin (fortid) Jesus Christ, that we might be JUSTIFIED BY THE FAITH OF CHRIST, and not by the works of the law: for by the works of the law shall no flesh be justified”. (Det ble den engelske gamle King James versjonen siden ingen av de norske oversettelsene hadde fått det riktig!)

 

Bibelen er en bok full av symboler, som i lys av det nye testamentet, åpenbarer det fullbrakte verket som Jesus gjorde! HELE Bibelen handler om JESUS!

 

2 Mos 13:17-18 ”Da Farao lot folket fare, skjedde det at Gud ikke ledet dem langs veien til filistrenes land, selv om den lå like ved. For Gud sa: ”Folket kunne komme til å angre seg når de ser krig, og vende tilbake til Egypt”. Så Gud lot dem ta en omvei gjennom Rødehavet”.

Når Gud frelser mennesker, leder Han dem via Rødehavet, Jesu blod, som renser dem fra all urett èn gang for alltid, og gir dem ingen mulighet til å returnere!

 

1.Mos 7:15-16 ”De kom til Noah inn i arken, to og to,…. HERREN LUKKET IGJEN ETTER HAM”. Åp 3:7 ”Den Hellige, og Sannferdige…… som åpner en dør og INGEN kan lukke den, og som lukker igjen en dør og INGEN kan lukke den opp”.

 

1.Mos 17:11 ”Dere skal omskjæres på kjødet av forhuden deres, og det skal være et tegn på pakten mellom Meg og dere”. Noen som har hørt om en omskåret mann som har fått sin forhud til å gro ut igjen?

Kol 2:11 ”I Ham ble dere også omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved å avlegge kjødets syndelegeme, ved Kristi omskjærelse, da dere ble begravet med Ham i dåpen….” Ef 4:5 ”det er èn Herre, èn tro, ÈN DÅP” 1 Kor 12:13 ”Hver enkelt av oss er en del av Kristi kropp. Noen av oss er jøder, noen er hedninger, noen er slaver og noen er frie. Men den Hellige Ånd har føyet alle sammen til én kropp. VI ER DØPT INN I KRISTI KROPP VED DEN ENE ÅNDog har alle fått den samme Hellige Ånd”. Rom 6:6 ”For vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med Ham, for at syndelegemet (kjødet) skulle bli TILINTETGJORT, så vi ikke lenger skulle være treller under synden”.

Rom 8:9 ”Men dere er ikke i kjødet, men i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Hvis noen ikke har Kristi Ånd, hører han ikke Ham til”.

Hvis du har tatt imot Jesus, så har du ”hjertets omskjærelse i Ånden” (Rom 2:29), og ”kjødet” eller ”syndelegemet” vokser aldri ut igjen! Og forresten hvis du er blitt en del av Kristi kropp, hvorfor skulle du som en kroppsdel ”falle av” eller ”bestemme deg for” å ikke være en del av kroppen lengre? Så vidt jeg husker fra anatomilæren på sykepleien, så er det HODET som bestemmer over kroppen! Så lenge du ikke er en forhud, så kommer Jesus ALDRI til å kappe deg av! Og husker jeg ikke feil, så er allerede Jesus sin forhud fjernet når Han var 8 dager gammel! Så der gikk du fella meg glipp av den muligheten også! :)

 

Hvis du trodde at det handlet om deg, om hvor snill og grei du er, så har du tatt grundig feil. Gud er IKKE imponert, men kaller faktisk dine forsøk på å rettferdiggjøre deg selv som ”urene menstruasjonsbind” (Jes 64:5). Gud er så hellig at Han faktisk må nedverdige Seg for å se ned på jorden og til og med himlene (Job 15:15). Bibelen forteller at ”den rettferdige vanskelig blir frelst” (1 Pet 4:18) og det er ikke rart siden den rettferdige er frelst KUN fordi Gud Selv har tatt Sin bolig i han. Gud Selv har flyttet inn og det er eneste grunnen til at den rettferdige kan kalle seg rettferdig, gudelig og hellig, siden Gud ER Hans rettferdighet, og Gud ER Hans hellighet! Det er ikke din oppførsel som klassifiserer deg som rettferdig! Det er KRISTUS I DEG! (Kol 1:27). Han som oppfyllte de ti bud, og resten av loven, til punkt og prikke i ditt sted, og som også tok straffen for dine og mine lovbrudd! Hvordan våger du å tro at du kan ”miste” frelsen din, når den rettferdige vanskelig blir frelst ved at Gud, Den Hellige som bor i uoppnåelig lys (1. Tim 6:16) fornedret Seg Selv og forsørget frelsen ved å bli kjød og ta bolig iblant oss (Joh 1:14), som døde for våre synder, og stod opp igjen for vår rettferdiggjørelse? Hvordan våger du å tro at du kan legge til noe som helst ved dine egne gjerninger og prestasjoner? Skam deg! :)

Gud frelste deg ikke for å gjøre deg til en religiøs hykler, men for at du skulle komme til Han som du er, fordi Han elsker deg og lengtet etter å tilbringe evigheten sammen med deg! Han gjorde deg rettferdig ved at du tok imot Jesus, din Rettferdighet. En syklist sykler fordi han er en syklist. En synder synder fordi han er en synder. Men du, hvis du har tatt imot Jesus, er blitt rettferdig, nå oppfør deg som en rettferdig! Ikke fordi du MÅ, men fordi du KAN! Elsk Gud og din neste som deg selv, ikke fordi du MÅ, men fordi du KAN og HAR LYST og fordi Han har elsket deg først. Mye mindre hyklerisk! Tilgi, hvis du har lyst, for Han har tilgitt hele livet ditt på forhånd! (Kol 3:13) Men for all del ikke fordi du MÅ! Gud KREVER ikke rettferdighet fra mennesker som har tatt imot Jesus, Han FORSØRGER Rettferdighet!

Gå til innlegget

Jeg hater religion!

Publisert nesten 8 år siden

Religiøse mennesker har gitt Gud et forferdelig dårlig rykte. Jeg synes det er helt tragisk. Det er IKKE rart at mange har fått kristendommen opp i halsen.

Mennesker har kommet så langt som å ta imot Jesus, de har kommet inn i en menighet, og opplevd så mye rart der, at de fullstendig har mistet troen. Det var så vanskelig å være en kristen at de gav opp, og samtidig har de kanskje også opplevd at mens de trengte menigheten mest, så ble de tråkket på og sparket mens de lå nede.

Bibelen er full av bibelvers som sier at den som fordømmer skal bli fordømt. Men så finnes det kristne som liker å bruke det ene lille bibelstedet der det står at de hellige skal dømme dem som er ”innenfor” (1 Kor 5:12).

Jeg ville trodd at hvis det stod hundre ganger: ”fordøm ikke”, og èn gang” døm”, så hadde det vært naturlig å være hundre ganger mer redd for å fordømme, enn for å dømme. Og at kanskje dette bibelverset hadde en spesiell betydning i sin sammenheng.

Korintermenigheten var en ung menighet, plantet av Paulus, midt i et hedensk, umoralskt og avgudsdyrkende samfunn. Det første brevet til korinterne er et irettesettelsesbrev, etter at han har hørt at ikke alle i menigheten der fører samme tale. Når en leser dette brevet så får vi et inntrykk av at det hersket mye forvirrelse om læresetninger. Noen sa de hørte til Paulus, og noen til Apollos, noen til Kefas, og noen til Kristus. De var så forvirret at de ikke engang visste hvem de tilhørte. Når Paulus hadde vært hos dem, hadde han kommet med ”Ånds og krafts bevis for at deres tro ikke skulle være basert på menneskers visdom, men på Guds kraft”. Altså han kom sikkert med mye under og mirakler. Paulus hadde også forkynt om Jesus, men en kan skjønne ut ifra brevet hans, at det hersket mye forvirrelse blant dem.

Mye av det Paulus skriver i sine brev til hedninger, er å leve rettferdiggjørelsen verdig. Å leve et hellig og rettferdig liv, ettersom Jesus har gjort dem hellig og rettferdige.

Paulus skriver til korintermenigheten i 1 kor 6:8 ”dere gjør selv urett og bedrar, og dere gjør dette mot deres egne brødre!”Videre sier han: ”Vet dere ikke at de urettferdige ikke skal arve Guds rike?...Og slik var noen av dere en gang. Men dere ble renset, dere ble helliget, og dere ble rettferdiggjort i Den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd”.

Det går faktisk an å gjøre urett og bedra, og allikevel være renset, helliget og rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd!!!!

 

Jesus har gjort oss fri fra fordømmelse og straff, men det betyr ikke at Jesus har begynt å like synd. Jesus er fortsatt hellig, rettferdig og god.

Det er derfor Paulus sier i Rom 6:1 ”Skal vi da fortsette i synd for at nåden kan bli så mye større? PÅ INGEN MÅTE”.

Når da Paulus blir fortalt om hor i menigheten, og at menigheten er ”oppblåste, når de heller burde sørge”, så irettesetter han dem kraftig.

I slutten av romerne 1, skriver Paulus om dem som ikke holder seg til Gud i sin erkjennelse, altså de som ikke tror på Gud. Han skriver at de kjenner Guds rettferdige dom, at alle vet at de som driver med urettferdighet, eller synd, fortjener døden. Det er ingen som er uten unnskyldning. Til og med de som ikke tror på Gud. Dette har med at alle mennesker fikk en samvittighet, en kunnskap om hva en skal og ikke skal gjøre, den dagen Adam og Eva spiste av treet til kunnskap om godt og ondt. Moseloven er skrevet i alle menneskers hjerte, arvet fra generasjon til generasjon. 

Rom 1:32 ”Likevel gjør de ikke bare det samme (synd) selv, men de gir også sin støtte til andre som gjør det”.

Paulus presiserer i korinterne (kap 6:9-13) at menigheten skal ha samfunn med de som lever i synd I VERDEN. Altså de som gjør synd, men også gir sin støtte til andre som gjør synd. Men en bror, som gjør det samme skal en ikke ha samfunn med!

Hva betyr dette? Jo at en skal ikke støtte synd i en menighet! En skal ikke være ”oppblåste” og støtte noe som er ”annerledes enn det som er skrevet, til fordel for den ene framfor den andre” (1 Kor4:6).

Hvis det er noen i en menighet som insisterer på at synd er greit for Gud, så er han en falsk lærer. Gud krever ikke at noen skal forandre seg etter at de har tatt imot Han, Han er så god at Hans kjærlighet vil drive dem til omvendelse uansett. Men hvis noen insisterer på at det de gjør er greit, og lærer andre at synd er ok, så er de en ”surdeig” som til slutt vil ”syre hele deigen”. Hvis f.eks en homofil, kommer inn i menigheten og insisterer , og fortsetter å insistere, på å ”konvertere” menigheten til å godta at homofili ikke er synd, så er det selvfølgelig en grunn til å kaste ham ut. Da oppfører han seg jo som en fariseer som søker å senke Guds standard, til en standard som passer, og er oppnåelig, for ham selv. Selvrettferdige mennesker har ikke en sjangs til å omvende seg. For mennesker som ikke tror de trenger omvendelse, kan heller aldri oppleve omvendelse.

”Jesus sa til dem: Pass på at dere tar dere i vare for fariseernes og saddukeernes surdeig” (Matt 16:6)

Habakkuk 2:4 ”Se, der er den oppblåste, hans sjel er ikke oppriktig. Men den rettferdige skal leve ved sin tro”. Den rettferdige stoler ikke på seg selv og sin egen godhet, men på Gud og Hans godhet. Mennesker er ikke gode, Gud er god. Grunnen til at mennesker blir skuffet over seg selv når de har gjort noe dumt, er fordi de stolte på sin egen godhet. Det eneste som gjøre en kristen god, er Jesus. Ikke tro et sekund at du er bedre enn noen andre fordi du er en kristen. Uten Jesus så er du ingenting. Vi som er kristne lever i kontinuerlig tilgivelse, det er det som er forskjellen på en kristen og en ikke-kristen. Vi lever under erkjennelsen av at Jesus har tatt all vår gjeld av synd.

Når en vet at gjelden er betalt for all fremtid, så er det ikke tungt å se på gjelden. Det er bare befriende! Når en vet at det mørke er betalt for, så gjør det ingenting at det mørke kommer ut i det åpenlyse. Det er da Gud kan begynne å gjøre det mørke lyst.

Paulus sa i 1 kor 5:5 at de skulle overgi den det gjaldt til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kunne bli frelst.

Tenk på det et øyeblikk! Den dagen Gud gav menneskene De Ti Bud, den dagen overgav Gud oss til Satan, til kjødets ødeleggelse! Den dagen gav Gud Satan en ”lovlig” grunn til å undertrykke og drepe oss. For det er ingen av oss som fortjener noe annet, ettersom vi ikke klarer å følgeALLE Hans bud. Loven er fordømmelsens tjeneste, opprettet med den hensikt å føre oss fordømt og brakt i stillhet foran en hellig Gud. Det er den som viser oss at vi trenger en Frelser. En Frelser som kan oppfylle alle lovens rettferdige krav i oss, som kan sette oss fri fra fordømmelsen og forbannelsen av loven.

Dette er boken om Job et bilde på. Med en gang Job innser at han ikke kan gjøre seg selv like rettferdig og stor som Gud, så kommer Gud og frelser han.

Satan er den som bruker loven som et våpen for å fordømme og anklage mennesker. Han bruker samvittigheten for å overbevise mennesker om synd. Det var derfor Jesus ”slettet ut skyldbrevet som stod imot oss med bud, det som vitnet imot oss. Han tok det bort ved at Han naglet det til korset. Han avvæpnet myndighetene og maktene, og vanæret dem offentlig da Han triumferte over dem på korset” Kol 2:14-15.

Noen tror at Den Hellige Ånd er kommet for å overbevise kristne mennesker om synd. Dette er langt ifra sannheten.

Dette er det det står om Den Hellig Ånds oppgave i Bibelen i Johannes 16: ”Når Han kommer, skal Han overbevise verden om synd, rettferdighet og om dom. Om synd, fordi de IKKE TROR PÅ MEG, om rettferdighet, fordi Jeg går til Min Far og dere ikke ser Meg lenger, om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt”.

Satan er den som overbeviser mennesker om synd. Han ELSKER å overbevise mennesker om synd. Du trenger ikke Den Hellige Ånd til å overbevise deg om synd. Det gjør Satan og han bruker samvittigheten din, loven, for å fordømme deg.

 

Jeg ELKSER Gud, Han er FANTASTISK. Jeg digger måten han får Djevelen til å se skikkelig dum ut! Djevelens stjele, myrde, ødelegge – tankegang førte til at han drepte Guds Sønn og hjalp Gud å frelse hele verden. Nå fører hans stjele, myrde, ødelegge-tankengang til å fordømme mennesker, slik at de skjønner at de trenger en Frelser, og fører dem rett til Jesus. Gud er ekspert på å gjøre vonde ting, om til det gode.

 

Jeg føler for å forsvare homofile litt. De er blitt behandlet så dårlig av, sikket velmenende uvitende, kristne. Jeg skjønner godt at de er blitt ført til et stadiet der de søker å rettferdiggjøre homofili. De er helt desperate etter å bli akseptert av Gud og kristne mennesker at de gjør det i sine siste krampetrekninger. Hadde de bare fått den rette forkynnelsen om at de er akseptert uansett, så hadde det vært mulig for Gud å jobbe med dem. Det som oftest forkynnes er at de må fornekte seg selv, hvis de ønsker å bli akseptert av Gud. De må gjøre det slutt med partneren sin som de elsker og som de ikke klarer å se for seg et liv uten, ellers kommer de til å gå til helvete. Dette er en oppskrift på å produsere mennesker som hater Gud fordi Han ikke tillater dem, på en måte de tror selv, å være lykkelig. Gud har sluttet å kreve ting fra mennesker. Han ønsker ikke at folk skal late som de er noe de ikke er, eller føle noe som de ikke føler. Det er Guds godhet som driver mennesker til omvendelse! Ikke hard lovisk fordømmelse. 

Å ”fornekte seg selv” betyr å innse at Gud ikke er interessert i gjerningene dine, dine egne prestasjoner. Dine gode gjerninger har som regel alltid en agenda bak. De er som en dårlig tegning av en 2-åring. Når 2-åringen ikke ser på, så kaster en den rett i søpla. Det Jesus gjorde er mer verdt en det mest verdifulle og vakreste kunstverket i hele verden, og Hans gjerninger er de eneste som kan redde deg.

 

Det er forskjell på omvendelse i den gamle pakt og i den nye pakt. Før Jesus døde på korset, så betydde omvendelse at du måtte endre oppførselen din før du kunne komme til Gud. Dette virket ikke særlig godt.

Etter korset betyr omvendelse at du må fornye ditt sinn. Du må forandre mening om Gud. Du må skjønne at Gud elsker deg betingelsesløst. Dette er den eneste måten Gud kan sette deg fri fra dårlig oppførsel. Den eneste måten du kan lære å tilgi på, er å skjønne at Gud har tilgitt deg først. Den eneste måten du kan lære å elske på, er å skjønne at Gud har elsket deg først. Dette gjelder all synd. Hvis ikke du skjønner at homofili også ble hengt på korset, så kan du aldri bli fri fra homofili.

 

Jeg liker ikke å sette homofili i samme bås som alkoholikere og narkomane, så tilgi meg hvis det er noen homofile som leser dette, det er bare for å illustrere et bilde.

Hvis en alkoholiker hadde kommet inn i menigheten, så hadde det vært større forståelse for at denne alkoholikeren ikke kunne klare å endre sin livsførsel med en gang. Det burde være like stor forståelse for homofile og andre syndere. Der synden blir stor, blir nåden enda større. Det er mennesker som dette, som trenger Gud og menigheten mer enn noen andre. Å bruke 1 kor 5 for å kaste syndere ut av menigheten, er en helt FORFERDELIG overtramp. Det er å sparke mennesker som ligger nede! 

Menneskers holdninger kan også være med å ”kaste” mennesker ut av en menighet, og det er vel det som oftest skjer. Det pleier vel igrunnen nesten aldri å gå så langt at en faktisk ”fysisk” må gjøre det.

En menighet som er klar på hva det vil si å leve i nåden, om å være rettferdiggjort og om å leve rettferdiggjørelsen verdig, har ikke et problem med synd. Syndere som prøver å rettferdiggjøre synd i en slik menighet, vil bli dømt av forkynnelsen. En menighet som korintermenigheten, som ”skrøyt” av synd, trengte derimot en kraftig irettesettelse. Dette skriftstedet er IKKE ment til å kaste ut kristne som ikke klarer i seg selv å endre livsstilen sin. Det er IKKE opp til oss å sette opp et tidspunkt på når mennesker burde ha omvendt seg. Dette bør en overlate til Han som dømmer rettferdig.

Jesus har ikke dødd på et kors for at vi skulle bli hyklere. For at vi skulle prøve å føle noe vi ikke føler, tenke noe vi ikke tenker, og gjøre ting vi egentlig ikke har lyst til. Akkurat som jeg ikke ønsker at mannen min skal gjøre ting for meg ut av frykt for at jeg skal forlate han hvis ikke, eller at han skal proklamere sin kjærlighet for meg uten at han egentlig elsker meg. Jeg ønsker at han skal gjøre og si ting fordi han mener det! Jeg er skapt i Hans bilde. Gud er også slik.

Gud ønsker å forandre menneskers hjerter. Han er ikke først og fremst opptatt av at mennesker skal endre sin oppførsel, for oppførsel kommer av hva en tror på. Det er derfor Gud er mer opptatt av hva vi tror på enn på hva vi gjør. Det er sant at troen er død uten gjerninger. Men gjerningene kommer ALLTID av en respons på hva vi tror på.

Dette er det nye budet som Jesus kom med: Joh 13:34 ”SLIK Jeg har elsket dere, skal dere også elske hverandre”. Jesus har elsket oss betingelsesløst. Mens vi ennå var syndere, spiste og drakk Han sammen med oss, omfavnet oss, helbredet oss, vasket føttene våres, og døde for oss.

Det er noen som sier at hvis du elsker Jesus så holder du alle Hans befalinger. Vet du hva? Det er helt riktig. Men dette er ikke et krav, det er et BEVIS. ”Av dette skal alle forstå at dere er Mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre”. Hvordan er det vi får kjærlighet til Jesus og hverandre? Jo ved full visshet om at Han har elsket oss FØRST.

 

 

Gå til innlegget

 

 

Joh Åp 3:15-20

 

Jeg vet om gjerningene dine, at verken er kald eller varm. Om du enda var kald eller varm! Derfor, fordi du er lunken og verken kald eller varm, vil Jeg spy deg ut av Min munn. Fordi du sier: ”jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe”, og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken, så råder Jeg deg til å kjøpe gull av Meg, gull renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan bli påkledt, så din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve øynene dine med, så du kan se.  Alle dem Jeg elsker, dem refser og tukter Jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg! Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og han med Meg.

 

Hva betyr det egentlig å være lunken? Og hva betyr det egentlig å være elendig, ynkelig, fattig, blind og naken?

 

Noen har definert lunkenhet som å være sløve kristne. Som kristne som sover åndelig og som ikke ”brenner for Jesus”. De sier det er bedre å være brennende kristne eller kalde ikke-kristne, enn å være en halvhjertet kristen på midten av skalaen.

 

Men det finnes flere problemer med denne definisjonen.

 

Det som er brennende for en kristen kan være lunkent for en annen. En kan tenke at ”jeg brenner for Jesus for jeg faster to ganger i uka og gir tiende. Jeg følger Moseloven så godt jeg kan”. Også treffer han en som faster 4 ganger i uka og gir 20 % av sin inntekt til menigheten. Han er misjonær og reiser rundt og forteller om Jesus og gjør veldedighetsarbeid og hjelper fattige. I sammenligning med denne andre så er den ene ”bare” en vanlig troende, og den ene vil da begynne å lure på om han gjør nok for Jesus. Er jeg brennende nok? Vil Jesus spytte meg ut av sin munn? Uansett hvor ivrig en blir for Jesus, så er det noen andre som er mer ivrig i sammenligning.

 

Dette fører til et annet problem.

 

Lunkenheten til Laodikeerne hadde satt dem i fare for å bli ”spyttet ut” av Jesu munn. Det fører til spørsmålet: Hva er det som gjør oss akseptable for Gud? Er det vår ivrighet eller ”brann” for Jesus?

Ofte når disse bibelversene blir forkynt så er det i forbindelse med ting vi burde gjøre, eller ikke gjøre, eller ting vi ikke gjør nok av.

 

Men tenk over det et lite øyeblikk. Siden når ble vi akseptert av Gud på grunn av våre gjerninger? Jeg trodde vi ble frelst på grunn av tro. Dette er bare selvrettferdig visvass. Tenk om den ene troende som fastet to ganger i uka og gav tiende traff på en annen troende som ikke fastet i det hele tatt og bare slang oppi en 20 kroning i kollektbøssa ei gang i halvåret. Han ville tenkt stolt inni seg at i sammenligning med denne andre så ”er jeg varm, varm, varm, brennende for Jesus”. Dette imponerer Gud vettu!

 

Religion fører til at personer tenker om seg selv; ”at jeg er i bunn og grunn et godt menneske”, eller ”jeg er kanskje ikke perfekt, men jeg er ihvertfall over gjennomsnittet”. Men Gud er enten alt eller ingenting, Han er enten ja eller nei. Du er enten inne eller du er ute, du er enten en synder eller du er en hellig, du er enten ugudelig eller du er en rettferdig, du er enten frelst eller du er ikke frelst.

 

Å skulle definere lunkenhet i forhold til våre prestasjoner, våre gjerninger, får mennesker til å tenke at det finnes en slags middelvei når det kommer til å være akseptert av Gud. Men det finnes ingen middelvei.

 

Det neste problemet denne definisjonen fører til er at Jesus putselig synes det er bedre at vi er kalde. At Han synes det er bedre at vi ikke brenner i det hele tatt, at det er bedre at vi ikke har noen som helst form for ivrighet for Jesus. Det er bedre å gjøre INGENTING enn NOE. Dette henger jo ikke på greip.

 

Noen har ment at å være kald betyr å være mot Gud, altså være en ikke-kristen, en som fornekter Jesus. Hvorfor skulle da Jesus si: ”Jeg skulle ønske du var kald?” Hvorfor skulle Jesus ville at noen skulle fornekte evangeliet? Dette henger heller ikke på greip.

 

Mennesker som forkynner ”bli brennende for Herren”, forkynner ofte i samme slengen et stort fokus på å ikke synde, ”vær en god og snill kristen!”. Ikke misforstå. Det er ikke noe galt i være en god og snill kristen, men vår godhet kan ALDRI gjøre oss akseptable for en hellig og perfekt Gud. Uten Han er vi alle uverdige syndere, som har mistet ære hos Gud.

 

De fleste kristne tror at Guds nåde gjør en synder rettferdig, men dessverre så tror de ikke at Guds nåde også gjør en KRISTEN rettferdig! Det er som om Gud hjelper synderen frem til korset og lar den nye kristne måtte hjelpe seg sjøl resten av veien.“Only crazy people would think they could complete by their own efforts what was begun by God.”(Gal 3:3) Den engelske oversettelsen sa det bedre.

 

Noen vil kanskje nå si at dette handler ikke om gjerninger, men om at Gud ser til hjertene. Men Jesus sa ikke til Laodikeerne at ”Jeg kjenner hjertene deres”. Han sa: ”Jeg kjenner gjerningene deres”. Det var tydelig noe de GJORDE som gjorde dem lunkne og uakseptable. Så hva var det?

 

Kaldt er tydeligvis godt, og varmt er tydeligvis godt. Men hvis en blander kaldt og varmt så blir det lunkent. Noe som Jesus synes er kvalmende.

 

Hvilke to ting er det som Bibelen forteller er godt? Og hvilke to ting var det som galaterne blandet i sammen slik at Paulus kaldte dem uforstandige og forhekset? Det var nåde og lov.

 

Loven er hellig, rettferdig og god (Rom 7:12). Den er god fordi den viser oss at vi er fullstendig avhengig av en Frelser. Det den krever er umulig for oss. Men det som er umulig for oss er mulig for Gud. Jesus oppfyller lovens rettferdige krav i oss.

 

Loven ble skrevet på kalde steiner. Den har ingen kraft til å gjøre oss rettferdige og gode, men den avslører vårt behov for en Frelser. Den bringer håpløshet, fordømmelse og skyldfølelse, og bringer oss dermed til Jesus.

Guds nåde bringer håp, rettferdiggjørelse og frihet gjennom Jesus Kristus.

 

Men disse to kan ikke blandes i sammen. Hvis en blander nåde og lov i sammen så går de begge til spille.

Hvordan ødelegger en lovens kraft og hensikt? Ved å senke Guds hellige standard til et nivå som er oppnåelig for menneskers egne prestasjoner.

Hvordan ødelegger en Guds ufortjente favør, altså Guds nåde? Ved å prøve å fortjene den ved moseloven og andre selvrettferdige gjerninger.

 

Problemet til Laodikeerne var ikke at de var selvgode, men at de prøvde å oppnå noe gjennom menneskelig anstrengelse, som bare Gud kan oppnå. Deres problem var ikke på et ”prøve hjertene” nivå, men de prøvde å gjøre seg selv rettferdige.

Det er bra å være ivrig for Jesus, men det finnes en type ivrighet som ikke er bra. Paulus skrev om jødene:

(Rom 10:2-4) ”for jeg kan bevitne at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med sann erkjennelse. Fordi de er uvitende om Guds rettferdighet og søker å sette opp sin egen rettferdighet, har de ikke underordnet seg Guds rettferdighet. For Kristus er lovens ende til rettferdighet for hver den som tror”.

Jesus har ikke blitt pint og dødd på et kors for å gi oss sjangsen til å konkurrere for Guds aksept. Han døde for å gjøre oss rettferdige! Hvis kristne idag ikke er ”brennende for Jesus”, så er det antageligvis fordi de er slitne av å bli fortalt at de gjør så mye feil, de ber ikke nok, de leser ikke nok i Bibelen, de vitner ikke nok og de gir ikke nok. Uansett hva de gjør, så er det aldri bra nok. Det er slik loven er, den krever og krever. Det er alltid noe som mangler.

 

Jeg kjenner at jeg blir kvalm av mennesker som som tror de er ”varme” og ”brennende kristne”, og dømmer andre kristne mennesker ved den gamle pakts hardhet, de som de mener ikke møter sin egen standard for brennendehet. De har selv satt en standard for hva som er å ”brenne for Jesus”, en som de selv har møtt, og dermed regner det fordømmelse ut ifra dem til mennesker som ikke er lik dem. De leter etter feil hos andre, og deres måte å hjelpe andre på er å forkynne religion! Det gir meg lyst til å spy. Noe som tydeligvis Jesus også gjør.

 

Tenk igjennom dette: Når Jesus gikk her på jorden, hvem var det som Jesus ble kvalm av? Var det syndere? Nei, Jesus var synderes venn. Jesus døde for syndere!

Var det de som levde ydmykt under loven? Nei. Jesus kom for å oppfylle de rettferdige kravene som loven krevde, og sette mennesker i frihet. Han tok bort lovens forbannelse ved at Han ble til forbannelse for oss.

Var det de som viste tro? Nei. Tro er noe som Jesus gav komplimenter for.

Matteus 23 gir oss svaret: Ve dere skriftlærde (lærere av loven) og fariseere, dere hyklere! Religion er det som Jesus blir kvalm av.

 

Det finnes ikke noe som Jesus blir mer kvalm av enn religiøse hyklere som preker lov til andre som de ikke klarer å følge selv. Problemet var ikke det de skriftlærde og fariseerne forkynte, for Jesus selv sa til jødene at de skulle gjøre alt det de sa til dem. Loven er god og rettferdig, og den stripper oss for all selvrettferdighet, og fører oss frem i stillhet og fordømt foran en hellig Gud. Den avslører vår desperasjon for en Frelser. Men Jesus sa også til jødene at de skulle gjøre som de skriftlærde og fariseerne sa, men ikke som de gjorde, for de selv praktiserte ikke det de forkynte. De blandet loven med en liten porsjon med nåde, og senket Guds hellige standard til et nivå som de kunne oppnå, og på den måten svertet Guds hensikt med loven. Istedenfor å bli brakt til stillhet og fordømt, ble fariseerne stolte og skrytete. De opphøyde seg selv. De trodde at de hadde alt i orden med Gud og mente at alle måtte komme opp til deres religiøse nivå. Dette gjorde Jesus rasende! ”Slanger, giftslangers avkom! Hvordan kan dere flykte fra helvetes dom?” (Matt 23:33).

 

 

Den tradisjonelle definisjonen på Laodikeerne var at de var late og halvhjertede, noe som ikke er sant. De var like nidkjære som de skriftlærde og fariseerne. De følte sterkt for sin religion, og kanskje de gav tiende, fastet, og reiste land og strand for å vinne sjeler. Men de gjorde det ut ifra religiøs stolthet. Akkurat som fariseerne opphøyde de seg selv ved å si: ”Vi er rike, og har fått overflod, og har ikke behov for noe”.

 

Jesus forlot sitt behagelig hjem i himmelen for å gå igjennom ubeskrivelig pining på et kors, for at vi skulle bli forløst fra fordømmelsen av loven. Å late som at vi på noe som helst måte kan oppnå den hellige og perfekte standarden i vår egen styrke, er en fornærmelse av en hellig Gud som bor i uoppnåelig lys. Å forkaste gaven som vi har fått gratis, men som er dyrkjøpt av Gud, Guds nåde, Hans rettferdighet, som gjør at vi kan komme nærme Gud, er en fornærmelse av Hans Sønn. Forkast Jesus som unødvendig og Han vil forkaste deg!

Er det mulig for en hel menighet at de kan bli så opphengt i sine egne religiøse gjerninger at de ikke skjønner at de har latt Jesus stå på utsiden?

”Se, Jeg står for døren og banker. Om noen hører Min røst og åpner døren, da vil Jeg gå inn til ham og holde måltid med ham, og ham med Meg”.

 

Hvem er det som er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken? Er det ikke de som ikke ser hva Jesus har gjort for dem? Er det ikke dem som ikke har tatt imot Guds rike nåde? Er det ikke dem som ikke har kledd seg i Guds rettferdighet? Er det ikke dem som har latt Jesus stå på utsiden?

 

Ingenting vil holde deg utenfor Guds nåde som selvrettferdighet. Synd vil drepe deg, men religion vil gjøre deg immun mot den eneste kuren som finnes mot synd. Jesus kalte Laodikeerne for lunkne, de blandet sammen nåde og lov og endte opp med selvrettferdighet. De var opptatt med å gjøre kristne ting, de trodde de var rike, men uten Jesus så var de fattige. De trodde de gjorde gode ting, men uten Hans rettferdighet så var de nakne. De trodde de kunne se, men uten å se ting fra Jesus sitt pespektiv så var de så godt som blinde. De var som Marta, de ble så distrahert av alt de måtte gjøre at de ikke skjønte at Jesus ikke var der. De trengte en åpenbaring om at Jesus stod på utsiden og banket. Han ønsket å komme inn å være i sammen med dem.

 

Å ”kjøpe” gull, hvite klær og øyensalve, er en byttehandel. Vårt liv for Hans liv. Det koster alt å følge Jesus. Du kan ikke kalle Han Herre uten å gi fra deg retten til ditt eget liv. Men se hva du får igjen! Jesus tok all din synd slik at du kunne få Hans rettferdighet. Han tok dine sykdommer, plager og smerter, slik at du kunne bli helbredet. Han ble forkastet, slik at du kunne bli akseptert. Han tok din død, slik at du kunne leve.

Hvis frelse for deg bare betyr selvfornektelse og personlig offer, så har du fullstendig misforstått. Uten Jesus så er du fattig, blind og naken! Med Han så er vi fullkomment og evig rike. ”så du kan bli rik” sa Jesus til Laodikeerne. Når du har Jesus, så har du den mest verdifulle skatten i hele universet.

 

Religion fører til at du slaver rundt og gjør religiøse ting, kanskje fører den til at mennesker ser opp til deg, men den ender opp i fordømmelse og død.

 

Nåden sier: (Jes 55:1) ”Hør, alle dere som tørster, kom til vannene! Den som ikke har penger, kom, kjøp og et! Ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling, vin og melk!”

Det er ikke en fortjent byttehandel. Vi gav Han all vår synd, og vi fikk Hans herlighets store rikdom igjen for den.

 

Ved enden av alt så er det bare to slags mennesker i verden. De som er selvrettferdige og tenker at ”jeg trenger ingenting”, og de som tenker at ”jeg trenger Jesus”. Du kan gå i kirken hele ditt liv og fullstendig stenge Jesus ute. Du kan tjene som en Laodikeer med all den iveren som en fariseer og tenke at du har klart det. Men uten Jesus så er du ingenting.

 

Hvis du ønsker å være ”brennende” i Ånden, og være en smittsom kristen som setter andre mennesker i brann for Jesus, så må du ta innover deg at Gud faktisk er så god. Det er Guds godhet som leder folk til omvendelse. Evangeliet er ikke for godt til å være sant. Han krever ingenting av deg. Han krever ikke at du skal forandre deg, selv ikke etter at du har tatt imot Han. Han bare forandrer deg. Fordi Han er god og elsker deg betingelsesløst.

 

Dette er ikke forkynnelse som ”klør folk i ørene”. Noen har fått det for seg at dette betyr at hvis Gud blir forkynt som SÅ god, så er det forkynnelse som klør folk i ørene. Vet du hva som er forkynnelse som klør folk i ørene? Det er forkynnelse som gir kjødet en anledning til å skryte av seg selv. Kjødet ønsker en forkynnelse der kjødet kan bidra med sitt eget og få ære for noe det selv har oppnådd.

Ånden dreper kjødets gjerninger ved å herliggjøre Jesus (Joh 16:14).

 

Jesus har gjort ferdig alle gjerningene, slik at vi kunne vandre i ferdiglagte gjerninger. Han har tatt bort synd, slik at vi kunne være rettferdige. DERFOR gjør vi gode gjerninger. Ikke fordi vi forventer straff hvis ikke. Jesus har tatt all straffen.

 

Jesus ønsker ikke å være prioritert på toppen av våre liv. Akkurat som om Jesus ville stå på ei liste. Først Jesus, så familien, så menigheten, så karrieren, så hobbyer osv.. Nei Jesus ER våre liv. ”For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til”. Han vil være i sentrum av familien vår, sentrum av menigheten, sentrum av karrieren, sentrum av hobbyer osv. Fordi han elsker oss og vil døpe oss i Hans kjærlighet og nåde. Det er når du speiler deg i Hans herlighet, det Han har gjort for deg, Hans ufattelige godhet mot deg, at du blir forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd (2 Kor 3:18).

Gå til innlegget

Gjør kristenDOMMEN til et kristenLIV!

Publisert nesten 8 år siden

 

I begynnelsen var Ordet og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt ble til ved Ham, og uten Ham ble ingenting til av det som ble til. Og Ordet ble kjød og tok bolig i blant oss, og vi så Hans herlighet, den herlighet som Den enbårne har fra Faderen, full av NÅDE og SANNHET. For loven ble GITT VED Moses, men NÅDEN og SANNHETEN KOM VED Jesus Kristus.

Jesus er NÅDE OG SANNHET. Nåde og sannhet hører sammen. Ikke lov og sannhet. Jesus er ikke loven. Når Moses fikk loven stod Gud med ryggen til. Ingen fikk se Hans ansikt. Jesus kom og viste Guds sanne ansikt. Han kom og åpenbarte Gud som Faderen, et navn Gud aldri tidligere hadde hatt. Johannes fikk lene seg på Hans bryst, og Han hebredet alle som kom til Ham. Og dette var før Han døde for dem. Det skjedde på et tidspunkt der INGEN var frelst enda. Evangeliet om Jesus er åpenbaringen av Guds rettferdighet, ikke loven. Den er bare en skygge av det som skulle komme.

Jesus har skrevet loven, men Han er ikke loven. For loven ble skrevet for at du skulle skjønne at du trengte en Frelser. At du skulle skjønne at et liv uten Gud ikke er noe liv. Du er INGENTING uten Gud. Gud er grunnen til at du er NOE. Hadde det ikke vært for at Gud skapte deg, og ga deg de talentene og interessene, og de ressursene, som gjør deg til NOE, så hadde du vært INGENTING.

Loven sier du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt! Gud VISSTE på forhånd at du ikke ville klare det.

Så Han sa: ”Se på Meg, Jeg skal vise deg hvordan det gjøres”.

Han sendte Det Perfekte Mennesket, Sin Sønn, som elsket Gud av hele Sitt hjerte, av hele Sin sjel og av all Sin makt da Han gjorde Sin Fars vilje, Istedet for å oppheve loven, så oppfyllte Han Selv ALLE lovens rettferdige krav og tok straffen for ALL verdens synd. På den måten oppfyllte Han lovens rettferdige krav for alle dem som la sitt liv i Hans frelsende hender. Han ble vår stedfortreder ved at Han i vårt sted tok all straff for uoppfyllte lovkrav, slik at vi aldri skulle trenge å tenke på straff mer.

Gud dømte ALL verdens synd der på korset, slik at for dem som er i Jesus Kristus finnes det ikke lenger noen fordømmelse. Han erstattet den gamle pakten med den nye.

Gud sendte Sin Sønn Den enbårne, fordi Han elsket verden SÅ høyt, for å gi verden LIV. Ikke bare et evig liv, for de som går til helvete har også et evig liv. Men et liv i overflod, et liv i helse og overflod av nåde, så vi alltid og i alle forhold skal ha nok av alt som trengs og kan ha overflod til all god gjerning. NOK AV ALT SOM TRENGS OG I TILLEGG HA OVERFLOD TIL Å HJELPE ANDRE.

 Jesus kom ikke for å dømme verden, men for at verden skulle bli FRELST ved Ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner Deg, Den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, Ham som Du har utsendt.

Det står at Gud er KJÆRLIGHET. Jeg kan tenke meg at hvis en person ER kjærlighet, så må det være forferdelig grusomt å ikke ha noen å utrykke sin kjærlighet på.

Guds kjærlighet er grunnen til at Gud har skapt deg! Han skapte deg for å ha noen å elske, noen å velsigne, noen Han kunne pøse ut av Sin overflod av alle gode gaver på.

I dette er kjærligheten, IKKE AT VI HAR ELSKET GUD, men at Han har elsket oss!

Ved dette er kjærligheten gjort fullkommen blant oss: At vi kan ha frimodighet på dommens dag. For som Han er, slik er vi i DENNE VERDEN.

Er Jesus rettferdig? Det er vi også, i denne verden. Vi har fått Hans rettferdighet, UFORTJENT. Det er det som kalles nåde. Er Jesus rik? Det er vi også i denne verden. Gud ønsker å velsigne oss, og Han velsigner alle dem som vet og tror at Han elsker dem.

Og vi har lært kjærligheten å kjenne og kommet til tro på kjærligheten, den som Gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten (altså den som Gud har for oss), blir i Gud, og Gud i Ham.

Når vi vet og tror på at Gud elsker oss, så blir vi også utrustet til å elske Gud og andre mennesker. Gud bruker ekteskapet som et middel til å vise hvor høyt Han elsker menigheten. Når jeg kan se på min ektefelle som Guds gave og kjærlighet til meg, så vil jeg oppføre meg annerledes mot min ektefelle.

Gud har gitt oss barn for å illustrere hvor høyt Hans farshjerte er for oss. Når jeg ser på hvor høyt jeg elsker mine barn, så vet jeg at jeg kan multiplisere denne kjærligheten en million ganger for å finne ut hvor høyt Han elsker meg. Når jeg ser på mine barn, som Gud har gitt meg i Sin ufattelige kjærlighet til meg, så vet jeg at hver gang jeg får et smil, en klem, en tegning, eller armer som strekker seg ut mot meg, så vet jeg at det er Gud som omfavner meg. Dette vil gjøre at jeg oppfører meg annerledes mot mine barn.

Gud gav Sin Sønn, det beste av det beste, for deg. Det var ikke en engel eller noe annet. Men det var Sin Sønn, Hans elskede. Jo mer du skjønner hvor høyt Gud elsker Sin Sønn, jo mer vil du skjønne hvor høyt Han elsker deg. Gud begynte ikke å elske deg den dagen Jesus døde for deg.Han elsket deg lenge før Han skapte verden. Dette gjorde Han for å vise deg hvor høyt Han elsket deg.

Ta historien om når Abraham skulle ofre sin sønn Isak. Isak var løftessønnen. Han elsket ham.. Isak gikk med tre på ryggen opp fjellet.... Ring any bells? Historien om nestenofringen av Isak er et bilde på Gud som gir opp Sin elskede Sønn på Golgata. ”Nå vet jeg at du elsker meg Abraham, fordi du ikke sparte din egen sønn!”

DET ER INGEN FRYKT I KJÆRLIGHETEN. Men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut, for frykten regner med straff. Men den som frykter, er ikke gjort fullkommen i kjærligheten. Vi elsker, FORDI Han har elsket oss først.

Jesus er NÅDE og SANNHET. Han elsker betingelsesløst. Loven krever og krever, men nåden krever ingenting! Den forsørger! Det snakkes mye om å følge sannheten. SANNHETEN er Jesus, og Jesus er NÅDE og sannhet. Nåden forsørger deg ufortjent rettferdighet, fordi Han elsker deg uansett hva du gjør.

Han har gjort ferdig GJERNINGENE, og satt deg over i ferdiglagte gjerninger. Når du TROR på Jesus, så GJØR Han alle gjerningene for deg. Kom til Meg du som strever, og Jeg vil gi deg hvile!

Gå til innlegget

Mark 9 forteller om når Jesus tok med seg Peter (stein), Jakob (erstattes med) og Johannes(Guds nåde) opp på et høyt fjell og Elia(profetene) og Moses(loven) viste seg for dem. En røst kom ut av skyen: "Hør på Min Sønn!" Elia og Moses forsvant.

I Edens hage sprang Adam og Eva rundt nakne, uten å skamme seg. De var som uskyldige barn, som springer rundt nakne i hagen, uten tanke for hva andre mennesker måtte tenke om dem. De var voksne, men uskyldige som barn, fordi de manglet kunnskap om godt og ondt. Et lite barn kan i det ene øyeblikket slå til sin lillebror i rasende sinne, for i det neste øyeblikket be til Gud og synge ”Jesus elsker alle barna” med stor frimodighet. Hvem vet? Kanskje Adam dro katten i halen. Eller andre ”uskikkeligheter” som barn kan gjøre uten å mene noe vondt med det, før de utvikler en kunnskap om hva som er rett og galt.

Adam og Eva skammet seg ikke og var ikke redde, før den dagen de selv valgte å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. Den dagen skjønte de at de var nakne og hadde noe å skamme seg over, og de følte for å dekke seg til. Den dagen ble de redde og gjemte seg for Gud. Kunnskap om godt og ondt er en god kunnskap, for alt det Gud skaper er godt. Men denne kunnskapen er ikke god for menneskene. Denne kunnskapen gav mennesket en samvittighet, en kunnskap om hva som er rett og galt.

Hva er galt med det? sier du. Med samvittigheten, med kunnskapen om rett og galt, kom erkjennelsen av at en hadde noe å skamme seg over. En dårlig samvittighet førte til fordømmelse, som igjen førte til frykt, som igjen førte til stress, som igjen førte til sykdom, død og en syndig natur som ikke lot seg komme ut av, som igjen førte til dårlig samvittighet, som førte til fordømmelse, som førte til frykt, som førte til stress, sykdom, død, og enda mer synd, som igjen førte til dårlig samvittighet, you get the picture.

De ti bud, og resten av Moseloven, var designet for å åpenbare menneskenes nakenhet. Altså deres synd og skam. 2 Kor 3:7,9 kaller de ti bud for dødens og fordømmelsens tjeneste. Rom 3:19-21 snakker om at loven er gitt for at hver munn skal bli lukket igjen og vise at alle mennesker i hele verden står straffeskyldige for Gud. For det er ingen som klarer å rettferdiggjøre seg selv for Ham av lovgjerninger, for ved loven kommer erkjennelsen av synd.

De ti bud og resten av Moseloven er kunnskapen om godt og ondt, om rett og galt, skrevet ned i en lov. Den sier; Du skal, du skal ikke! Loven er god, for alt som kommer ut av Guds munn er godt. Men det den produserer i menneskene er ikke godt (Rom 7:7-12). Den er kun designet for å reflektere hvor syndige menneskene er, og hvor avhengige de er av en Frelser. Den er et speil som reflekterer et stygt speilbilde. Ikke skyld på speilet, det er ikke noe feil med det. Guds lov er rettferdig og god. Men synden den produserer i menneskene er ikke. Den siste delen av Romerne 7 beskriver en mann som treller under loven og kjødet. Romerne 8:1 setter denne mannen fri. Romerne 8:9 forklarer at vi som kristne, som har tatt imot Jesus, har fått Den Hellige Ånd, og derfor lever vi ikke lenger i kjødet, men i Ånden.

Grunnen til at Adam og Eva ikke fikk lov av Gud til å spise frukten av treet til kunnskap om godt og ondt, var at frukten på dette treet var synd. Loven føder synd (Rom 7:13-24). Den krever og krever, uten å løfte en finger for å hjelpe, og dens krav er umulig for et menneske å holde. Den krever perfeksjon, og truer med forbannelse og død(5. Mos 28), hvis en ikke holder den.

Fra den dagen Israelerne kom ut av Egypt, og fram til loven ble gitt på Sinai, viste Gud Sin store nåde, godhet og trofasthet mot dem. Israelerne gjorde ikke annet enn å klage (klaging er synd), og de stolte ikke på Gud, selv etter alle underne Han hadde gjort i Egypt. Gud viste Sin godhet og nåde mot dem, og velsignet dem med vann, mat, lys og varme og beskyttelse fra ildstøtten om natten, og ly fra solen og beskyttelse fra skystøtten om dagen.Fra den dagen de reiste ut var det ingen som var syke og ingen som døde, fram til den dagen loven bli gitt. Det handlet ikke om Israelernes godhet og trofasthet, Gud gav dem ikke disse tingene som en belønning eller en premie for deres gode gjerninger, men på grunn av Hans godhet, Hans trofasthet, og Hans nåde.

Ved Sinai skrøyt Israelerne av at ”alt Du befaler oss skal vi holde” (2 Mos 19:8). Opp til dette punktet hadde Gud vist Sin ufattelige nåde og godhet mot dem, til tross for deres sutring og liten tro på Ham som deres helbreder, beskytter og forsørger. Men nå ville mennesket opphøye seg selv, ved å vise hvor flinke de kunne være.

Ironisk nok brøyt Moses alle budene da han brøyt steintavlene på vei ned første gangen. Gud måtte lage nye steintavler til han.

Den dagen israelittene fikk de ti bud, døde tre tusen mennesker på en dag.

Adam og Eva hadde fått beskjed av Gud at hvert tre i hagen kunne de spise fritt av. Utenom dette, selvfølgelig.

Det stod et annet tre der, midt i Edens hage, nemlig livets tre. Dette treet symboliserer Jesus Kristus, Personen nåde og sannhet. Han står alltid i midten. Det er Han som står korsfestet i midten, og det er Lammet som står i midten i Johannes åpenbaring. Det er Han som burde være i midten av livet vårt. Når Adam og Eva hadde valgt kunnskapen om godt og ondt, den gjerningsbaserte kunnskapen, måtte Gud stenge dem ute av hagen og vokte veien til livets tre. Dette på grunn av at lov og nåde ikke går i sammen. Ny vin må ikke helles opp i gamle skinnsekker, da går de begge til spille.

Det er noen som misforstår Jer 31:33 ”Men dette er den pakt Jeg skal slutte med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg skal legge Min lov i deres indre og skrive den på deres hjerter”. 

Det er noen som tror at det er Moseloven Han skulle skrive på hjertene våres. Moseloven ble skrevet på våre hjerter den dagen Adam og Eva spiste av treet til kunnskap om godt og ondt. Denne kunnskapen er arvet fra generasjon til generasjon.  Dette er grunnen til at ufrelste mennesker også kan ha en god moral. (Rom 2:13-15)”For når hedningefolk som ikke har loven, av naturen gjør det loven lærer, er disse sin egen lov, selv om de ikke har loven; de viser at lovens gjerning er skrevet i hjertet deres; om det vitner samvittigheten sammen med dem; det samme gjelder tankene deres, som innbyrdes enten anklager dem eller unnskylder dem”.

De ti bud er skrevet på steiner. Hør hva som står her:

(Esek 36, 26-27) ”Jeg skal gi dere et nytt hjerte og gi dere en ny ånd i deres indre. Jeg skal ta steinhjertet ut av deres kjød og gi dere et hjerte av kjød. Jeg skal gi dere Min Ånd i deres indre, og Jeg skal gjøre det så dere vandrer etter mine lover og så dere holder Mine dommer og gjør etter dem.”

 

Så hvilken lov er det Han skulle skrive på hjertene våres da? Rom 8:2 ”For livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov”. Rom 6:14 ”For synd skal ikke herske over dere, siden dere ikke er under lov, men under nåde”. Jak 1:25 snakker om den fullkomne lov, frihetens lov. 

 

Galaterne var en hedningemenighet og hedningene hadde aldri fått de ti bud, bare Jesus sitt fullbrakte verk. De hadde fått forkynt evangeliet om rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, men så var det kommet noen og forkynt at det måtte mer til: omskjærelse og Moseloven. Noen hadde blandet inn gjerninger i tillegg til troen, og da fikk galatermenigheten virkelig høre det fra Paulus. Gal 1:6 ”Jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra Ham som kalte dere i Kristi nåde, til et annerledes evangelium” og i gal 3:1 ”Dere uforstandige galatere!” og i gal 5:1 ”Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss til, og la dere ikke nok en gang binde under trelldommens åk”.

 

Det står i Rom 8:3-4,7 at Jesus har oppfyllt lovens rettferdige krav i oss. Det som var umulig for loven, på grunn av vår manglende evne til å oppfylle alle budene, det gjorde Gud for oss, ved at Jesus oppfyllte loven og tok alle våre, fortid, presens, og framtidige synder, på korset. Han kommer ikke igjen for å dø en gang til.

 

Jammen Jesus kom jo ikke for å oppheve loven, men for å oppfylle den! Ja så fantastisk, så har Han oppfyllt den da. Rom 10:4 ”For Kristus er lovens ende (oppfyllelse, avslutning, endemål) til rettferdighet for hver den som tror”.

 

Romerne 5 og 6 snakker om å være treller under synden, eller treller under rettferdigheten. Før, når vi var under lov, var vi treller under synden. Hvis vi gjorde èn ting galt, så spilte det ingen rolle hvor mye godt vi gjorde, for Gud så på oss som syndere uansett. Vi kunne likså godt bare blåse i å gjøre gode ting egentlig. Men etter at Jesus døde på korset, der Han tok imot straffen for alle våre synder, og ble oppreist fra de døde for vår rettferdiggjørelse (Rom 4:25), kunne vi ta imot Hans rettferdighet.

Rom 3:22-24 ”Det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. For det er ingen forskjell, for alle har syndet og har mistet Guds ære. Men de blir rettferdiggjort UFORTJENT av Hans nåde ved forløsningen, den som er i Kristus Jesus”.

Vi ble satt over til å være treller for rettferdigheten, der uansett hva vi gjør, ondt eller godt, blir sett på som rettferdige av Gud. Vi er like rettferdige som Gud, fordi det er Guds rettferdighet vi har fått.

Jammen Gud er HEEEEELLIG. Du kan ikke si noe sånt!

Gud er hellig ja og rettferdig. Han er så rettferdig, at når Han har latt ALL Sin vrede komme på Jesus, så kan Han ikke straffe samme synd 2 ganger. Når Han har straffet Jesus, så kan Han ikke straffe meg for den, for jeg er satt i Kristus og Kristus er i meg.

Ikke misforstå! Jeg er imot synd! Gud er også imot synd! Gud har ikke begynt å like synd fordi om Han har satt oss fri fra fordømmelsen av den. Johannes snakker om to forskjellige typer synd; den som fører til døden, og den som ikke fører til døden. Den som fører til døden er den synden at en ikke tror på Jesus. Resten har Jesus ordnet opp i. Fordømmelsen av den er ferdig. For de menneskene som tror på Jesus, er Guds vrede et ikke-tema. Fra den dagen du tar imot Jesus er du rettferdiggjort, og du har krav på alle velsignelsene som det står om i 5.Mos 28 og alle Guds løfter, for alle Guds løfter har fått sitt ja i Kristus Jesus.

Moseloven var designet for å avdekke menneskenes nakenhet, men Gud elsket verden så høyt, at Han gav Sin egen Sønn, for å kle dem i rettferdighet. (Jes 61:10) ”Jeg vil glede meg stort i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud. For Han har kledd meg i frelsens kledning, i rettferdighetens kappe har Han hyllet meg, slik brudgommen pryder sitt hode, som presten, slik bruden smykker seg med sine juveler”.

Mange mennesker tror at denne type forkynnelse er en tillatelse for folk til å fortsette å synde. Men dette er faktisk Guds vise metode for å sette mennesker fri fra synd. Hans visdom er så ufattelig mye større enn vår, og Han viser nåde først for å sette mennesket i stand til å gå og ikke synde mer. Før korset, når vi var under lov, så måtte du be om tilgivelse for å bli tilgitt av Gud. Nå tilgir vi FORDI Han har tilgitt oss først (Ef 4:33). Før måtte vi elske Gud av hele vår sjel og av all vår makt, men nå har Han elsket oss av hele sin sjel, makt og forstand først, slik at vi kan elske Gud og andre. Ser du rekkefølgen? Kirken har snudd det på hodet. ”Gå bort og synd ikke mer først, så skal vi ikke fordømme deg!”

Noen har har hengt seg opp i 1 Joh 1:9 og tror at de må bekjenne hver eneste synd de begår. Jeg må bare fortelle til dere, at hele kapittel 1 i 1. joh er skrevet til ikke-troende jøder. (1. Joh 1:3) ”det forkynner vi dere, for at også dere skal ha samfunn med oss. Og vårt samfunn er med Faderen og med Hans Sønn, Jesus Kristus”.

Kapittel to begynner med ”Mine barn”. Disse kapitlene som han skriver til ”mine barn” eller ”barn” er skrevet til jøder som er kommet til tro på Jesus, altså jøder som er blitt en del av Guds menighet. Det greske ordet som ”bekjenne” er oversatt fra, betyr å være enig i. Så for en ikke-kristen jøde, som har trodd hele sitt liv at han kan rettferdiggjøre seg selv ved å følge loven til punkt å prikke, som ikke skjønner at han feiler fullstendig, så betyr dette verset, at hvis han sier seg enig med Gud, at han er en synder og at han trenger en frelser, så forsørger Han en Frelser og tilgir han alle syndene hans.

Den andre plassen det står om å bekjenne synder i nytestamente er ved johannes døperen. Johannes døperen og de som døper seg der, er ikke frelst, for Jesus har ikke dødd enda. Det er et skille mellom før og etter at Jesus dør på korset. Når du tar imot Jesus, så bekjenner du at du er en synder og trenger en Frelser. Etterpå så lever du under en konstant strøm av nåde, og en fortsettelse av å bekjenne sine synder er egentlig bare en selvrettferdig gjerning. Det er en misforstått ydmykhet, som egentlig fører en inn i en bevissthet av synd, mens Gud vil at vi skal være bevisst Hans ufattelige nåde og godhet mot oss. Hver gang jeg bekjenner til Gud at jeg er Guds rettferdighet i Jesus Kristus, så er Gud fornøyd fordi jeg minner Han på hva Hans Sønn gjorde for at jeg skulle bli rettferdig. Hver gang jeg bekjenner at jeg er Guds rettferdighet i Jesus Kristus, så er Jesus fornøyd, fordi Han hører at jeg verdsetter og setter pris på at Han gikk gjennom lidelser og døde for meg for at jeg skulle bli rettferdig. Hver gang jeg bekjenner at jeg er Guds rettferdighet i Jesus Kristus, så er Den HelligeÅnd fornøyd, fordi Han som kom for å åpenbare rettferdighet, ser at jeg er ledet av Han.

Det som gir en kraft til å komme ut av synd, er at hver gang en gjør noe galt, bekjenner for seg selv og takker Gud for at Han har gjort en rettferdig, at denne synden er tatt for 2000 år siden, og at en er Guds elskede barn. En er i Kristus og er derfor blitt rettferdiggjort. Og Herren velsigner den rettferdige, som et skjold dekker han ham med nåde. Det skjer en forvandling fra innsiden og ut, fordi en vet at Gud elsker en og velsigner en uansett, så lenge en har tatt imot rettferdighetens gave som ligger i Hans Sønn Jesus Kristus. Den som er tilgitt mye, elsker mye. Og Gud vender ALLE ting til det gode for den som elsker Ham, til og med våre feiltrinn. For når Gud velsigner noen, så kan de ikke bli forbannet.

Paulus forklarer i begynnelsen av Rom 7, at før Jesus døde, var vi gift med loven. Men vi døde bort fra loven ved Kristi legeme, for at vi skulle tilhøre en annen, Han som døde og oppstod for oss, for at vi skulle bære frukt for Gud.

Jesus har åpnet veien tilbake til Livets tre. Han har renset oss fra en vond samvittighet og Han har gjort ferdig gjerningene og satt oss over i ferdiglagte gjerninger. Når Jesus er roten og stammen i vårt liv, når nåde er roten og stammen i vårt liv, så vokser lydighet til Gud frem som en frukt. Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet og selvtukt. Istedet for treet til kunnskap om godt og ondt, der gjerningene var roten og stammen, og frukten på det var synd og forbannelse.

Jeg prøver ikke å fordømme noen som forkynner noe annet enn Guds nåde alene, for jeg har vært der selv, og jeg gjorde det med gode hensikter. Men det er faktisk veldig alvorlig å blande inn lov og egne gjerninger i evangeliet. Paulus skriver i gal 1:6-9 at hvis vi (de kristne) eller en engel fra himmelen (ikke fra helvete) skulle forkynne et annet evangelium enn Kristi nåde, han være forbannet. Gud kommer ikke til å la noen perversere det evangeliumet som Hans Sønn døde for å gi oss. I det ligger kraft til frelse (evig liv, helse, fri fra straff, )for hver den som tror.

Det står at vi skal regne oss som død for synd, på samme måte som Han døde for synd. Hvordan døde Jesus for synd da? Han syndet ikke, så den eneste måten han døde for synd, var fordømmelsen, forbannelsen, straffen for synd. Slik kan vi også regne oss som død for fordømmelsen og straffen for synd.

I et tidligere innlegg, skrev jeg i en kommentar at loven bare var oppfyllt for de som tok imot Jesus. Der tok jeg grundig feil. Den er oppfyllt for alle mennesker. Den synden som er igjen, er den synden, at en tror at en kan gjøre noe som helst uten Gud, at en ikke trenger en Frelser. Alt det en har oppnådd i livet, er på grunn av Hans store nåde og kjærlighet til oss. Hvis en har en høy stilling i et selskap og tjener mye penger, så er det fordi Gud har tilbudt muligheten og gitt en talentet. Er en blitt født i Norge med all den velferdsordningen det er her, så er det på grunn av Guds nåde. Alt en eier, har en fått av Gud. Likevel er det så vanskelig for oss å dele med andre. Fordi en tror at det er ens egen oppnåelse. Det første budet i loven er at du ikke skal ha andre guder enn Han. Det er ingen av oss som er villig til å gi opp alt vi eier med et villig og uselvisk hjerte, og stole på at Gud vil forsørge oss med alt vi trenger. Dermed har vi en annen gud enn Gud, nemlig penger og ting. Dere som tror det er så forferdelig å leve i BEVISST synd. Nå vet dere dette, så nå vet dere også at vi alle lever i bevisst synd.” Du skal elske din Gud av hele ditt hjerte og av all din makt og av hele din forstand. Og det du gjorde mot dem har du også gjort mot Meg”. Hvis ikke vi elsker alle mennesker med hele vårt hjerte, med all vår makt og hele vår forstand, så elsker vi ikke Gud. Nå vet vi også dette, så dermed lever vi også i bevisst synd på grunn av dette. Så unnskyld min frekkhet på forhånd: Dere som tror dere må bekjenne all deres synd, begynn å bekjenn. Det ser ut til at dere ikke får gjort noe annet.

Jesus har elsket alle mennesker med hele Sitt hjerte, av hele Sin makt, og hele Sin forstand. Så høyt at Han døde for dem alle, slik at de også skulle få gleden av å være Hans medarvinger. 1. Joh 4:17 sier at slik som Han er, slik er vi I DENNE VERDEN. Er Jesus rettferdig? Ja, og det er vi også, i DENNE VERDEN. Er Jesus rik? Ja, og det er vi også.

KristenDOMMEN, den religiøse kristendommen, har vært forferdelig stygge mot både kvinner, homofile, skilte, skilte gjengifte, og samboere. Gud elsker alle betingelsesløst. Han tilregner ikke lenger menneskenes misgjerninger. Han har glemt dem etter at Jesus tok straffen for dem. Jeg sier ikke at en skal godkjenne menneskers synd, og sette dem i ledende forkynnende stillinger, men at en skal godta dem for dem de er. At en skal elske dem og gjøre at de føler seg mer velkommen i kirken enn på en homobar eller andre verdslige sammenhenger. I tillegg skal en respektere det hvis Gud velger å arbeide med andre aspekter i livene deres først enn deres homoseksualitet, at hvis de fortsetter å dukke opp i kirken med deres livspartner, så skal en respektere det. Guds nåde forandrer ikke bare en persons homoseksualitet, men den forandrer hele personens liv. Gud tilregner ikke lenger en persons homoseksualitet, eller en homofils eller heteroseksuells avhengighet til pornografi, eller annen type synd, men Han elsker dem betingelsesløst og er kun ute etter hjertene deres. Og Hans kjærlighet forandrer menneskers liv. Ikke pekefingre!

Den store synden som Moses gjorde i ørkenen, den som gjorde at han ikke fikk komme inn til det lovede land, hvilen, var at han slo Jesus på nytt igjen!

Når Israelittene trengte vann, sa Gud til Moses: ” Ta staven din og slå på klippen (Klippen er Jesus 1: Kor 10))!” og det kom vann ut. 40 år senere, trengte israelittene vann igjen. Da sa Gud til Moses( 4 Mos 20:8-12) ”Ta staven og tal til klippen og det skal komme vann!” Men Moses gjorde noe helt annet. Han skrek til israelittene og fordømte dem ”Hør nå dere opprørere!” også slo han klippen to ganger. Gud er nådig så Han lot vannet strømme allikevel. Men Moses fikk ikke komme inn til hvilen.

På samme måten kan ikke vi komme inn til hvilen hvis vi fortsetter å slå Jesus. Akkurat som det første Offeret ikke var nok. Vi som har tatt imot Jesus, er Jesu legeme her på jorden. Hver gang vi slår andre kristne eller oss oss selv med å minne oss på hvor dumme og idiotiske vi er, hvor full av synd vi er, slår vi egentlig Jesus en gang til. Vi føler at vi burde blitt straffet for oppførselen vår f.eks mot barna våre, ektefellene våre, foreldrene våre eller kollegaer og venner, vi tror at barna våre kommer til å ende opp som drittsekker fordi vi ikke klarer å styre temperamentet vårt, og glemmer fullstendig at Jesus har tatt straffen for lenge siden. Han har tatt hele forbannelsen, slik at den som tror på Jesus og livsfrukten av den som tror på Han, ikke lenger kan bli forbannet, men kun velsignet. Før vi klarer å stole på Gud at Han har gjort oss rettferdig, og velsigner oss uansett, så klarer vi ikke å hvile. 

Det finnes mennesker som har det så vondt inni seg, at de skader seg selv med vilje for å føle seg bedre. Jeg skulle ønske de visste, at alt det vonde de har inni seg, alt det vonde de har opplevd, allerede har blitt lagt på deres Frelser, Jesus Kristus.Det Han gjorde var ikke billig. Noen syns at filmen Passion of the Christ er for voldelig. Jeg kan bare si at virkeligheten var mye verre. Det står at beina Hans var synlige. Du kunne nesten ikke se at Han var menneske etterpå. Han var fullstendig ugjennkjennelig. Straffen er betalt av Gud selv, fordi Han elsker oss så utrolig høyt. Vi trenger ikke ikke lenger kjenne på en dårlig samvittighet for noe som helst. Vi trenger ikke lenger frykte forbannelse eller straff, for Jesus har tatt den for oss. Begynn å bekjenn salme 91, for den som er i Jesus Kristus, gjelder det som står der.

 Jeg skulle ønske visse kristne kunne slutte å gi min Pappa i himmelen så gysela dårlig rykte, ved å true mennesker, spesielt kristne, med Guds vrede. Når Paulus formante de kristne for synd i livene deres, minte han dem alltid på hva de allerede hadde. ”Vet dere ikke at dere er et tempel for den Hellige Ånd?” Det er helt greit å formane folk, men gjør det på riktig måte! Ikke bruk De ti bud. Det er det samme som å gjenvæpne myndighetene og maktene (Kol 2:13-15), og sette fart på fordømmelse og synd. For syndens kraft, er loven (1 Kor 15:56). Mye av det Paulus skriver i brevene sine er formaninger om å leve livet rettferdiggjørelsen verdig. Vi som ikke skal bli straffet for synd, bør leve et rettferdig liv. For vi vet at de ugudelig kommer til å få igjen for sine gjerninger. Hvis vi fortsetter å leve som før vi tok imot Jesus og Hans rettferdihet, så er vi jo ikke bedre enn dem. En syklist sykler, en synder synder, men en rettferdig gjør rettferdighet.

Gud er ikke kjærlighet, og ønsker å velsigne, i det ene øyeblikket, for så i det neste øyeblikket ønsker å sende folk til helvete hvis ikke de gjør alt Han sier. Jeg elsker barna mine uansett. Det gjør Gud også. På grunn av Hans rettferdighet og godhet, så forsørget Han en løsning.

Må bare si at Gud sender ingen til helvete. Helvete ble laget for Djevelen og hans engler. Ikke for mennesker. Men det finnes bare to utveier fra dette livet. Han har gitt oss en fri vilje som Han respekterer så høyt, at vi får lov til å velge helvete hvis vi vil det. Men Han har gitt oss en gave, billetten til himmelen, Jesus Kristus, og det er opp til oss å ta den imot.

Han gav oss rettferdighetens gave (Rom 5:17), for at vi skulle vite at vi var frelst og på vei til himmelen. Han gav oss Den Hellige Ånd, som garanti, for Gud, Den Hellige Ånd kan bare bo der det er hellig og rent. Han gav oss et fast grunnlag for å si: Jeg er ren og rettferdig, himmelen verdig.

1 Kor 1:30-31 ”For det er av Ham at dere er i Kristus Jesus, Han som for oss ble visdom fra Gud og rettferdighet og helliggjørelse og forløsning for at, som det er skrevet: Den som roser seg, han skal rose seg i Herren”.

Rom 7:4 ”På samme måten, mine barn, døde også dere bort fra loven ved Kristi legeme, for at dere skulle tilhøre en annen, Han som ble oppreist fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud”

Så er jeg her igjen og sier: Kast ut Moseloven, og tilhør Jesus istedet. Han elsker deg med en evig og betingelsesløs kjærlighet.

Å leve i nåden, er ikke å senke standarden, det er å heve den. For Moseloven sier; øye for øye, tann for tann (2 Mos 21:24), du skal elske din neste og hate din fiende (3 Mos 19:18). Men nåden sier elsk dine fiender, be for dem som forfølger deg, velsign den som forbanner deg, gjør godt mot dem som hater deg (Matt 5:38-44). Bibelen selv sier at den gamle pakt ble opphevet på grunn av dets skrøpelighet og ubrukelighet. For loven førte ikke noen ting til fullkommenhet. Men et bedre håp føres inn, og ved dette kan vi komme nær Gud (Hebr 7:18-22).

Den eneste måten å heve standarden på, er å kaste ut loven, og legge sitt liv i Jesu hender. Han har gjort alle gjerningene ferdig. ”Det er fullbrakt!” Prestene i Tabernaklet så ikke på synderen som kom med syndofferet sitt. Det var åpenlyst hvorfor han var der. Han sjekket ut offerlammet, om det var uten flekker og lyte. Slik er Gud også. Han ser kun på Offeret som vi kommer fram med. Den porten som var trang og vanskelig å finne under den gamle pakt, er nå blitt vidåpen for alle som vil komme inn. Himmelen kommer til å bli full av mennesker. (Joh Åp. 7:9) ”Deretter så jeg, og se, en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag, stammer, folk og tungemål, som stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kjortler, med palmegrener i hendene sine”.

Det er når vi speiler oss i Jesus Sitt fullbrakte verk på korset, som Han gjorde for oss i Sin store kjærlighet, at vi blir forvandlet til det samme herlige bilde som Han Selv (2 Kol 3: 14-18). Som Han er, slik er vi i denne verden.

Jeg vil avslutte med dette: Ingen kjenner mennesket, uten menneskets ånd, og ingen kjenner Gud uten Guds Ånd. Han har utøst Sin Ånd inn i oss, for at vi skulle kjenne Han og alle Hans hemmeligheter. Gud har gitt oss en bok, Bibelen, og den er skrevet til oss. Ellers hadde det ikke vært noen vits i å skrive den. Han vil at vi skal forstå alt vi leser. Han har gitt oss en visdoms- og åpenbaringsånd, som ønsker å lære oss ALLE TING. Når en hører summen av Guds ord, og forstår det, så forandrer det oss til bedre mennesker, for vi skjønner at vi er høyt elsket av Gud, Den Allmektige. Han er for oss, hvem kan da være imot oss?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere