Per Winsnes

Alder: 79
  RSS

Om Per

Følgere

Islam og Jihadister

Publisert over 7 år siden

Lars Gule har så rett når han skriver:

Den islamske staten henretter sivile,
kvinner og barn fordi de har feil tro.
Og historien viser at det ikke finnes grenser
for hva man kan gjøre mot guds fiender.

Den islamske staten er en stat som pr. definisjon skal og må styres etter islamske prinsipper. Islam er jo ikke bare er en religion, men også et statsrettslig konsept. Dette fremgår klart og tydelig av følgende offisielle statsnavn: Den islamske republikken Afghanistan, Den islamske republikken Iran og Den islamske republikken Pakistan.

Den islamske staten er altså navnet på nr. 4 i rekken av islamske stater; en stat der befolkningen skal styres etter islamske prinsipper, slik disse fremgår av Koranen, Hadith og Sharia-lovgivningen.

Ordet islam er et, og jeg refererer fra http://no.wikipedia.org/wiki/Islam :

«verbalsubstantiv» avledet av verbet «aslama»
og betyr bokstavelig «aksept»/«overgivelse»/«underkastelse».
I denne sammenheng aksept av,
overgivelse til
og underkastelse under Allah.

De som har underkastet seg Allah, kalles muslimer, og jeg refererer videre fra http://no.wikipedia.org/wiki/Islam:

Som muslim mener man at Allah åpenbarte sitt budskap
gjennom den hellige Koranen,
og at Koranen er Allahs ord
som han dikterte til profeten Muhammed
gjennom engelen Gabriel.
Koranen regnes i islam som en fullkommen og feilfri,
siste åpenbaring til menneskeheten
som vil være gyldig til Dommedag.

I den norske oversettelse av Koranen brukes ikke ordet Allah, men ordet Gud, av hvilken grunn Sura (kapittel) 9, og vers 29 lyder slik, (ref.: Korandatabasen til www.islam.no ):

Bekjemp dem som ikke tror på Gud og dommens dag,
som ikke forbyr det Gud og Hans sendebud har erklært forbudt,
og som ikke bekjenner sannhets religion av skriftfolkene,
til de punger ut med tributt i ydmykhet.

"Skriftfolkene" er jøder og kristne
"Sannhets religion" er islam
"Gud og Hans sendebud" er Allah og profeten Muhammed

Og de som skal bekjempes er alle "dem som ikke tror på Gud og dommens dag,
som ikke forbyr det Gud og Hans sendebud har erklært forbudt
"

En slik kamp kalles jihad, (ref.: http://no.wikipedia.org/wiki/Jihad  ) som betyr

«utvise det ytterste forsøk» eller «å streve». Ordet oversettes vanligvis med «hellig krig», men har også flere betydninger i islamsk trosliv. Det er mulig å tenke seg tre nivåer av hellig streven:
- den troende muslims indre kamp for rett tro og liv;
- arbeidet med å bygge og utvide det muslimske samfunn;
- kampen for å forsvare islam, om nødvendig med våpen.

En jihadist er altså en muslim som kjemper "for å forsvare islam, om nødvendig med våpen."

Det er derfor interessant å legge merke til at Gule har skrevet følgende i sitt innlegg:

Jihadistenes gud elsker åpenbart bare jihadistene
og gir dem rett til å dehumanisere guds fiender.
De skal jo likevel brenne i helvete.

Dette er nemlig helt i tråd med ordlyden i Sura 3, vers 12, der det står:

Si til de vantro: «Dere vil bli satt til veggs og samlet i helvete. Et dårlig hvilested!»
(Ref.: http://islam.no/page12323731.aspx?s=helvete )

Jeg har derfor liten tro på at demonstrasjonen som norske muslimer har tillyst mot handlemåten til muslimene i den Den islamske stat vil ha særlig betydning. Men man kan jo håpe.

Gå til kommentaren

Publisert over 7 år siden
Overskriften på kommentaren din er i høyeste grad uklar

Beklager at overskriften har skapt problemer. Hensikten med Bibelen, slik jeg ser det, er at den (Bibelen) har informasjon som kan være nyttig å ha når det gjelder forholdet mellom Gud og mennesker, og i forholdet oss mennesker i mellom.

Hvorvidt man ønsker å benytte seg av informasjonen som den enkelte har i "sin" utgave av Bibelen, (dvs. i det språket som Bibelen er skrevet på), blir derfor opp til den enkelte å ta et standpunkt til.

Gå til kommentaren

Hensikten med Bibelen

Publisert over 7 år siden
Spørsmålet er hvor mange av disse brevene som bibelen er tuftet på som er forfalskninger, noe vi vet at en del av dem er.

Fra mitt ståsted, (med 20 års erfaring fra New Age og den okkulte siden av tilværelsen), er det faktisk ganske uinteressant hvem som har skrevet hva, eller når, i Bibelen. Det som betyr noe er selve innholdet.

Innholdet har basis i Torah, (dvs. de 613 retningslinjene som er nevnt i mosebøkene), og så hadde det seg slik en dag - for om lag 2000 år siden - at en ung mann spurte en rabbiner, Hillel den Eldre, om rabbineren kunne stå på ett ben og fortelle ham hva Torah gikk ut på.

Hillel skal ha svart:

"Det som du ikke vil at andre skal gjøre mot deg,
det skal du heller ikke gjøre mot dem.
Dette er hele Torah.
Resten er kommentarer. Gå og lær."

En observant person vil nå ha lagt legge merke til at jeg ikke har angitt dato eller klokkeslett for når denne samtale skal ha funnet sted. Og skulle noen gjøre et tekstsøk i en databibel, da vil de heller ikke finne en bibelreferanse til den tolkningen som Hillel kom med.

Spørsmålet blir da: Skal man ignorere innholdet i rabbinerens uttalelse,( i og med at jeg ikke kan gi eksakt informasjon om når og hvor samtalen skal ha funnet sted), eller kan det være lurt å se selv hva innholdet i Bibelen går ut på, slik Hillel oppfordret til?

Gå til kommentaren

Publisert over 7 år siden
Toril Søland – gå til den siterte teksten.
Brevenes oppbyggende og formanende hilsener er til de allerede troende, og det er ikke identisk med den frelse som skal forkynnes for de uomvendte.

Toril Søland, hvis du vil ha en diskusjon om den saken, da synes jeg virkelig at du bør ta dette opp i et eget innlegg.

Med vennlig hilsen
Per F. Winsnes

Gå til kommentaren

Publisert over 7 år siden
Toril Søland – gå til den siterte teksten.
Jeg ser dere hopper rett fra evangeliene til Paulus brev uten å gå veien om Peters tale til apostlene i Jerusalem

Jeg er redd du har blandet sammen en del ting.

Talen som Peter holdt i Jerusalem er interessant, men når det gjelder brevene som Paulus skrev, da tror jeg at vi bør holde oss til 3 ting når vi vurderer dem:

- Hvorfor skrev han det nevnte brevet (henholdsvis til romerne, korinterne, galaterne, efeserne, filipperne, kolosserne, tessalonikerne, Timoteus, Titus og Filemon)?

- Hvilke spørsmål er det som han besvarer i det enkelte brev?

- Hvilke løsninger, eller forslag til løsninger, var det han kom med?

Og så man jo diskutere i hvilken grad det aktuelle brevet er i samsvar med andre tekster i Bibelen, slik som Evangeliet etter Matteus – som var diskusjonsgrunnlaget for min kommentar #593 – der jeg bl.a. skrev:

Men av det jeg vet er disse brevene til Paulus
skrevet med direkte referanse til spesifikke situasjoner
- og ofte som svar på henvendelser som Paulus hadde fått.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere