eg ser menneske som et legeme med sjel.
Det sjelelige har med vår tanke å gjør og legemet har med at jeg kan gå spise drikke for i det hele tatt leven og eksistere her på denne jord.
Når det gjelder det som har med min ånd å gjøre så ser jeg mer at den har med at jeg kan puste og dermed at dette da har med at jeg lever.
Når det gjelder Jesus så tro jeg han er sann gud og sant menneske.
Det blir så kjedelig å spille alene.
Eller Robert og Helene deler Sonjas ryggsekk. Men bak hvilken labyrint?
eg tror at det er veldig mange kristne som ikke lever spesielt godt med kunnskapen om dette, i livene sine, her og nå. Faktisk tror jeg kunnskapen om dette at deres kjære kanskje vil gå fortapt, gnager på enkelte, dag og natt og er til stor sorg. Jeg har hørt mennesker uttale: mitt eneste håp er at Gud vet det jeg selv ikke vet... Altså bærer man nok på et håp om at ens kjære og Gud skal forsones - før det er for sent.
Jeg har tenkt endel på dette. Og spurt meg om i hvilken grad dette hemmer livsglede og kvalitet her i dette jordiske livet. Det kan bare hver og en svare for seg selv på, men jeg tror personlig at det må legge en ganske stor demper. Og derfor blir det neste livet noe som enkelte lever for i såpass stor grad at de nesten synes å glemme livet her og nå.
for et reflektert svar.
em ville da i evigheten kunne sutre over at alle kommer til himmelen?
Du mener at salighetstilværelsen også innebærer en glemsel om at man egentlig er kristen, samt en tåkelegging av det retthaverske prinsippet?
a, hele skaperverket peker på vår Gud! Jeg gleder
... når kunstverket innebærer tsunamier, tyfoner, orkaner, jordskjelv og vulkanutbrudd, også?
Det er jo også en del av din herres skaperverk, eller?
(Ja, jeg trenger kjerringbissel! ;))
nnesket sin ånd døde ved syndefallet, og at det er bare ved å bli født påny at vi som mennesker kan få tilbake det livet som Gud har skapt oss til å leve.
Men hvis vi skal gå ut fra din tro og tolkning, levde jo Adam og Eva i så kort tid at de ikke engang rakk å formere seg før Jahve plasserte treet og slangen i paradiset.
Mennesket levde i et kvart nanosekund før det fikk muligheten til å velge bort seg selv.
Hvorfor skapte Jahve et liv å leve hvis det livet i utgangspunktet var så uakseptabelt at det måtte korrumperes av skaperen selv?
