per strømme johnsen

Alder: 65
  RSS

Om per strømme

Følgere

Gruppe/autoriteter

Publisert over 6 år siden
Så kommer det jo helt an på hvem du omgir deg med... Er det gjengs greit for den gjengen du omgir deg med å slå ungene sine så er det liksom greit da... Som Jonhsen også nevner, det krever litt karakterstyrke å stå opp i mot gruppepress, enten det nå gjelder å "tukte" (Et ord jeg også finner fryktelig misvisende om man mener irettesettende...) sine barn eller tørre å stå opp for det man mener... eller i det hele tatt spørre kritiske spørsmål til gruppe "mentaliteten".. Er ikke lett det der.

Jeg tror jeg  forstår RL, grunnet min kristne oppvekst.

Jeg er kan hende omtrentlig på samme stadiet i troen som  RL beskriver.  For "om" en tar bort det gudommelige i troen, at "en" er opphøyet i noe Hellig, som å ha fått innblåst Kristus, da "er" en kan hende på samme plass, selv om den ene mener seg å være "frelst" og den andre mener seg å være søkende/letende.

Om begge parter her meg og RL aksepterer at de innfor den Hellige, her og nå er like, ingen har noe overnaturlig over seg eller inni seg, så vil "ordene" her bibelske tekster, kunne påvirke en normalt.  Er ordene en leser bare ord, er en oftest selvkritisk nok til å smake på de og vurdere de. Er ordene "Hellige", stiller det seg litt annerledes. Du har eksvis ikke lov å være kritisk til de.  Om noen legger de ut,i en tale etc,  skal du gå hjem og vurdere de opp mot resten av skriften. Men selve "Ordet Guds" er opphøyd, og der ligger det teologisk tolkningers uante fallgruber. 

Skillet mellom når Ordet er hellig og ikke, mestres sansynlig ikke av den kristne. Det viser frukten hos ham.

Gå til kommentaren

Straff

Publisert over 6 år siden
Et mulig resultat av forbud mot å benytte korporlig avstraffelse er at omfanget av phsykiske virkemidler øker.

Jeg har vøri så heldig å få en svigerdatter. Og hun har forandret mitt hode møe når det gjelder barneoppdragelse. Hun har ved og også la meg være en del av denne nye familien, vist meg hvordan det kunne hvert gjordt i mitt forsøk på barneoppdragelse. En må kan hende bli bestefar, før en får "tid" og modenhet til å lære noe slikt.

Ris/vold er uaktuelt i denne familien. Selv om min sønn ikke ser seg ødelagt av den julinga han fikk. Dog ser han det som helt unødvendig med å bruke fysisk avstraffelse/oppdragelse/tukt. Når vi har snakket om dette så ser det ut som tid, og modenhet som voksen er hovedtrekkene. Det er raskere å gi en klaps på baken, og mer effektivt, en triader/timer med forklaring etc når barnet har gjordt noe galt.

Kan godt være at å klappse en sønn eller datter på baken, eller å bruke ett bjørkeris, ikke kan sammenlignes med voltekt eller annen vold der en er bevist ute etter å skade en annen. Men det faktum at riset er der for å gjøre vondt/skade, sette på plass, gi fysiske straffe konsekvenser for handlinger, ser jeg det ikke annet en vold. 

Jeg som voksen person, tar meg retten til å fysisk slå, rise, skade, klapse, lugge, gi fysisk smerte til ett barn. Når dette "kan" ungås, er det for meg å betraktes som vold. Ett overgrep. Ikke bare mot straffeloven, også mot barnet mitt. Hadde jeg lagt hånd på ett av mine barnebarn, ville jeg i dag ikke lenger fått lov å være bestefar for dette barnet. Det hadde  ikke hvert noen psykisk straf mot meg fra mine barns side, det hadde hvert konsekvensen av at jeg utøvde vold mot ett barn.

Nå skal det sies at mine  barn ikke forventer at jeg skal gjøre noe slikt, for den dagen jeg tok riset i min hånd mot ett av barna mine, ble siste gang jeg ga en klaps. Da våknet jeg opp av søvnen, jeg hadde tilatt meg å sog sove. Jeg vendte også om, ved å forklare at pappa hadde gjordt noe som var både galt, og uaksptabelt. 

At der i ettertid ikke altid ble nokk tid til samtaler rundt de gangene barna måtte hvere hjemme, på rommet, kuttet ukepenger etc, kan være. Men her har jeg ikke fått negative tilbakemeldinger fra mine barn. Kan være at litt samtale og konsekvenser i form av begrenset frihet kan være nok til at der ikke blir psykiske skader hoss ett barn under oppdragelsen, fremfor å gi fysisk tukt i oppdragelsen av ett barn.

Har også snakket med mine barn om makt, kontrol og tilit.  Får ett barn frihet under tilsyn, mestrer det som oftest de problemer det støter på. Da er det ikke kontrollen fra mor og far som styrer, men gleden av å være tilliten verdig. Ett barn som lærer seg at handlig gir konsekvenser, fremfor straff, får ett innsyn i hvordan gjøre livet lettere/bedre. Dette lærte jeg sammen med det første barnebarnet mitt.

Straff er resultat av at du har gjordt noe galt. Konsekvens er de reaksjonene dine omgivelser gir deg for din handling. 

Om jeg tenker jeg må straffe deg, ta deg for dine feile skriverier, ender det ofte med opprør, og at du og andre vil ta meg tilbake. Derimot å ta konsekvensen av det jeg skriver,  er å gå i dialog med de reaksjonene jeg møter. Og reaksjonene du møter, er kun konsekvensen av det du skrev. I utgangspunktet ikke straff, fordømmelse, angrep. Dette lærer min svigerdatter meg :)/

Gå til kommentaren

Proposjonsløs?

Publisert over 6 år siden
Jeg forsøker å påpeke det proposjonsløse i trådstarters agenda. Jeg forsøker å påpeke at det er enn rekke samfunnsproblemer av ideologisk art der de ansvarlige går fri.

Måtte lese innlegget på nytt for å følge deg her, og det gjør jeg ikke.

Forfatter sjikanerer ikke etter mitt syn SMV.

At de har verdier i sitt livsyn som er positive er jo bare bra, og det kommer vel også frem i innlegget?

Nå var innlegget grunnet forfatters tidligere tilhørlighet om en kristen menighets forvalting av skriftens ord, her utøvelse av det vi i dag kaller vold mot barn.

Ett absolut timelig tema, som jeg også har hvert underlagt i menighetstilhørighet. Og akkurat her har vel den troende som evner å tenke analytisk ett ansvar overfor de mekanismer som styrer hen innn i, eller videre i vanemønster utenfor "dagens" samfuns oppdragelse. 

Som troende har vi som har levd noen år, en fordel i å se tilbake på naturlige endringer, som i dag "er" naturlige, dog i opposisjon mot gamle tolkninger av skriftsteder. Nå er tukte ensbetydende med å irettesette veilede. Før var det stryk, som var nærliggende.

Jeg mener at vi som trroende har ett ekstra ansvar i å vokte vår egen rettferdighet, fremfor de andres.

Gå til kommentaren

Du kan så si

Publisert over 6 år siden
Rolf Larsen – gå til den siterte teksten.
Har du virkelig opplevd den ordentlige frelsen? Der Kristus har blåst Seg Selv inn i deg? Har blitt liv i deg? Det ser ikke slik ut, når du bruker vold mot dine barn i det religiøse kristne navnet sitt skyld.

Nå er jeg ikke lenger den sorts kristen som har innblåst en Kristus figur. 

Er kan hende nermere i dag den type meneske som "prøver" å gjøre, fremfor å si. Å være ett med, fremfor å ha noe ekstra. Ha den samme ånd som alt liv holdes oppe ved, fremfor en Hellig en, som oftest fører til rare utøvelser fremfor på disse tegn....

Så du har nok rett. Den Jesus jeg hadde innombords, hadde jeg ikke større kontakt med en at mine familiere tillærde vaner, og teologiske tilærde vaner, styrte meg. Jeg var under feil påvirkning.

Og,    jeg vil også grunnet mine erfaringer, påstå at du er i samme båt :)/

Ikke pgra ditt vitnesbyrd, men alene fordi jeg ikke har truffet en kristen som er slik du  formodentlig mener du er eller bør være.

I takt med tidens endringer, vil du og jeg endre oss. Og som de eldste på mitt fødsels bedehus endret seg fra at det kunn var pedalorgel og gitar uten forsterker som var gudgitt, til at fele og elektrisk gitar og endatil opera ble tillat, vil den vanslige kristne godta mer og mer. Eks åresalg etc.

Jesus kunne ikke la vær å gjøre vann til vin, fordi noen kunne bli dritings og leve ett utsvevende liv grunnet hans idiotiske under. Tror ikke det var en oppfordring til fylla, likeens som skrifteder fra Paulus og andre heller ikke oppfordrer til å gi juling til sine barn

Så for å da dra en konklusjon. I dag slår jeg ikke mine barn, så nå har jeg Jesus innblåst. Ikke? :)/

Gå til kommentaren

Makt

Publisert over 6 år siden
Arild Holta – gå til den siterte teksten.
I barnevernsinstitusjonene bryter de systematisk lovene mot fysisk maktbruk. Stadig oftere ber de om lovendringer for å kunne utføre mer fysisk makt

Å bryte loven i forhold til at det ikke er lov å holde fast ett bar, og å slå et barn er begge lovbrudd. Dog skjelner "jeg" nyanser her.

At respekt karakter etc er foreldre og voksen personer i barns nærhets ansvar, helt enig. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere