per strømme johnsen

Alder: 65
  RSS

Om per strømme

Følgere

På frukten...

Publisert nesten 6 år siden
Anne Jensen – gå til den siterte teksten.
Men hvordan er det i dag? Kan vi kristne påstå at vi ikke har verdens ånd? Jeg ser veldig få likhetstrekk mellom de første kristne på Paulus' tid og dagens kristne. Jeg ser forsøk, ja... Men jeg tror det er nettopp disse "forsøkene" som gjør at "verdens ånd" har inntatt kristenheten.

Om der ikkefinnes en Himmel og ett Helvete,  er det jo enkelt.  Da blir alt religiøst snak som ringende bjeller og klingende malm.

Så hva skjer med @nne når hun står forran domstolen....har hun hatt den rette ånd på sin side, eller verdens ånd?

Hadde der hvert noen med Ånden tilstedeværelse her og nå, ville en hatt en rettesnor i samtid. Men slik jeg i dag ser det, er vi alle like, troende som "ikke" troende. Kan hende er det den som mestrer å formidle budskapet, all synd er sonet, som er rettmessig "Åndens" bærere. Den som setter fanger i frihet.

Åndelige som ikke åndelige. Enten har vi alle feilet, eller er vi alle innenfor, bare litt utenfor.

Om en antar den som kom med ligingen på hvor mange de er, etterfølgerene, abrahams barn, flere en himmlens stjerner, så er det jo plass til absolutt alle. De milliarder x milliarder stjerner som finnes, rommer kan hende i anntal flere en de miliarder av mennesker som har levd, og vil leve.

;)/

Gå til kommentaren

Tenkningen

Publisert nesten 6 år siden
Robin Haug – gå til den siterte teksten.
Elefanten er så ubehagelig. Den utfordrer oss der hvor det gjør mest vondt. Vi vil slett ikke ha noe av at tenkningen settes noen yttergrenser for, uaktet hvor eksplisitt og umisforståelig deler av den er på militant angrep på våre demokratier. Vi vil ikke endre på våre begrep om hva som er en rettsstat. Vi vil ikke endre våre prosedyrer. Vi mener de er perfekte.

Tenkninger er og bør det kan hende ikke settes noen grenser for.

Yttergrenser derimot, er vel vi "enige" om "må" reguleres ?

Mitt spørsmål er om "jeg", vil sette meg i en situasjon, der "jeg" kan mota et fatwa, med de utriveligheter dette forårsaker.

Og gå inn i diskusjonen vdr Islam og dens voktere, hvorvidt Allah  kan vokte seg selv, eller om der er utstedt gjennom Muhammed et fatwa mot alle de urene, på "utryddelse" av disse, har lett for å kunne føre til ett mer personlig fatwa.

Her finnes få, om ingen "spilleregler" for hvordan kunne komunisere rundt profeten og skriften,uten å kunne risikere represalier.

Skulle en være uheldig å trakke feil leder på tærne, ved å være vestlig frembusende, "trofast" mot ordets frihet, kan det være for sent å "snu".  Så lenge dialogen blir mellom oss, og ikke i offentligheter , som eks avise eller TV,  vil der jo ikke skje noe.

Gå til kommentaren

Ring ring

Publisert over 6 år siden
Ta en ring og la den vandre fra den ene til den andre.

Så først ditt innlegg da jeg gikk inn på din profil. ;)/

Det var likt det ja. 

"Det må være en stabiliserende trygghetsfaktor i  alle mennesker sine liv hvis de skal ha det bra."

Hørte akkurat ferdig Lisa Marklund sin bok På Flukt. Og fra den  kom der en del tanker til meg. Jeg har jo selv blitt jult opp som del av oppdragelse,  og selv brukt vold i oppdragelsen, og spranget er jo ikke stort/langt.

Hvorfor jeg ikke har slått min kone, hvet jeg ikke;)/. Hun kan  være umulig av og till, helt uenig med meg. Til tider respektløs, "føler" jeg, så jeg regner med hun ville fortjent det, om jeg var en som måtte bruke makt for å være  ?

Boka gav en god vinkling i forhold til hva som kan forårsake vold. Kulturell,  oppvekst vilkår, arv, miljø foreldre...

Det jeg savner er våre reaksjoner på det første slaget.

Gå til kommentaren

På frukten…...

Publisert over 6 år siden
Rolf Larsen – gå til den siterte teksten.
Man kan da spørre seg, om man erfarer den iboende Kristus, vil ikke denne Herre om Han har tilgang til ditt hjerte, lede deg inn i lyset, fremfor mørke? Vil Han som bor i ditt indre ikke stille spørsmål ved dine handlinger når du gjør noe som er imot Hans hjertes ønske, som har kjærlighet med alt, sørge for å kaste lys på alt som er mørkt i ditt liv? Vil du ikke merke det?

Så om jeg merket det at han lyste på ting, og ikke fulgte det, levde jeg i mørke. Ok? Han glapp.

Og om jeg i dag, som lever i mørke har frukter som tilsier at jeg er nær en som øser ut av sin kjærlighet, har jeg da Kristus innblåst i mitt hjerte? 

Grunnet at jeg "har" hvert der du er, og avslørte noen av mekanismene som trer i kraft i ett menneske som bruker det Jesus kaller tankebygninger for å legalisere at han er der inne,  valgte jeg istedefor å se på frukten, og erkjennte at det er han ikke. 

Da først ble jeg fri til å la han prate med meg, og gud ble min venn. Så venn ble vi at han ville vi skulle være ett. Og det er en spennende tilstand. Trenger ikke engang under og tegn, for å vite at det er vi.

Det artige er at synden som henger så fast i oss forsvant. Da fokuset ble endret, ble lyset slått på.

Men kristen, det er jeg ikke :)/  Jeg er nå lysets barn.

Gå til kommentaren

Kan være stort skille

Publisert over 6 år siden
Arild Holta – gå til den siterte teksten.
Det er ikke noen klar forskjell på straff og konsekvens.

Å prøve grenser er ikke galt. Trenger ikke å straffes. Det bør faktisk oppmuntres, men ved rettledning.

Eks er hvor langt kan du gå der du erter noen, og den som blir erta er med på det?  Heri ligger gode læringsmuligheter i opplæring av sosial innteligens. Vi brukte det møe i vår oppdragelse. Og vi retledet våre barn når grensene var nådd, eller hva som var akseptabelt å tøye, og hvordan de måtte takle konsekvensene når det gikk for langt.

Der er unødvendig med straff i en barneoppdragelse. Dialoger der det blir tatt opp konsekvensene av det som ble gjordt,(konsekvensene for de andre)  hvorfor noen ble såret, skuffet sint, fortvilet etc. Den visdom ett barn lærer i en slik setting, er milevis forran en staff, som oftest stenger for dialog med respektive barn.

Staff gjør at barnet skuer innover, jeg gjorde, jeg er dum, jeg er stygg etc. Å få fokuset bort fra meg, til hvilke konsekvenser handlingen skaper, gir barnet mulighet til å reflektere. Det ser utover og kan forhåpentlig se seg selv sammen med den andre.

De fleste innklusiv barn, ønsker å se seg selv som ok i en flokk.

Dette felleskapet de søker, gjør de det meste for å passe inn i. På godt og vondt. Men ett barn trenger ikke å straffes for å se at det nå står utenfor, det trenger rettlednig på hvorfor det pluttselig følte seg utenfor, uansett om det var dets egen feil eller ikke.

"Trenden NÅ er å demonisere foreldre slik at storsamfunnet tar mest mulig over."

Hvorvidt du har rett her har jeg ingen anelse om.   Den trenden jeg ser er at fler og fler foreldre søker hjelp til å forstå og gjøre det beste for barna sine. De kjøper literatur, stiller opp på forelesninger, samtaler om det så snart de har mulighet til det. Det er en økende innterese for å gjøre det beste.

Respekt er noe en må lære seg. Og en kan ikke lære det fra noen som ikke har det. Den som respekterer seg selv, har som oftest det som skal til for å lære det videre. 

Den som klarer seg i livet uten respekt for seg selv og andre, lærer dette videre.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere