per strømme johnsen

Alder: 65
  RSS

Om per strømme

Følgere

Det vil jo skje.

Publisert nesten 6 år siden
Sverre Avnskog – gå til den siterte teksten.
"Vi ber Allah (swt) om en fredelig verden, fri for undertrykkelse, okkupasjon, diktatur og terrorisme. En verden hvor alle mennesker føler at de er søsken og handler deretter.

Om eller når hele jorden ligger under islams herredømme, vil der bli fred. 

Sitatet er en bønn en Muslim helhjertet kan be. Om motivet er fred på jorden som jorden i dag med diverse regioners forskjellige religioner, eller fred grunnet absolut islamsk herredømme, vil det jo ut fra islams tenkning en dag gå i oppfyllelse.

Eller ikke ?

Hvorvidt du den dagen får lov å praktisere din tro åpentlyst om freden kommer med islams herredømme , er en annen sak.  

Hva tror du om så blir tilfelle?

Om siste senario blir det endelige, vil sansynligvis heller ikke den ikketroende ha noen rett til å offentligjøre sine meninger. 

Er det ikke dette vi debatterer?

Hva gjør jeg "nå" for å sikre meg en rett  i fremtid , til å kunne si det jeg tenker ? 

Jeg har ingen anelse. Det har vel heller ikke Muslimer som ønsker å være en ligth formet troende.?

Om så skulle være, at de sist nevnte en dag må ta parti, grunnet ekspanderende motsetning mellom religionen Islam og resten av verden, hva velger da majoriteten av disse ?

Jeg er redd for at det blir deres brødre. Og hvilket senario har vi da?

Sansynligvis lite fred.

Gå til kommentaren

Gruppepress

Publisert nesten 6 år siden
Robin Haug – gå til den siterte teksten.
Igjen må du forstå gruppepresset i en religion som islam - og ikke ut fra den frihet du selv er så heldig å ha.

Satt med ned ved en annen gjest på en kafe i Flensb¨urg og bestilte mitt winerbrød og min lille kaffe.

Under samtalen som fulgte pratet vi om samhørighet, og gruppe tilkobling. Vi tok  et eksempel der noen "utenforstående" kom og ville plage oss to kaffedrikkere, dog var jo også vi to vilt fremmende, og vi undres om vi ville forenes mot disse nye inntrengere.

Konklusjonen var, at blott ved at vi begynte å prate over en kopp kaffe, hadde vi inntatt en gruppeholdning, og det hadde hvert oss mot de.

En gruppe der en har det "hellige" elementet implisert, finnes det nesten ikke begrensninger. Det/den "hellige" har en posisjon "over" den dødelige "synder", det normale mennesket.  En er prisgitt andre "hellige" prester, pastorer, imaners tolkninger og de/deres oppfordringer vdr disse tolkninger. At det i tilleg via de "hellige" skrifter  gis garantier for at evnt  voldelige handlinger i de/den "helliges" navn, aplauderes og i tilleg belønnes med evig fred er forstemmende.

Gå til kommentaren

En eller mange

Publisert nesten 6 år siden
Det er langt mer hensiktsmessig, tror jeg, å forholde seg til samtidens utfordringer med den fleksiblitet og rasjonalitet som f.eks. humanetikken tillater.

Jeg har selv hvert innvolvert i en kristen gruppe, som utøvde religiøs fremferd.

Utadrettet aktiviteter var jo selvsagt begrenset til ikke vold, da Jesus fremmer  ikke voldelige tekster og ideologier.

Men at der var sterke gruppe samhørigheter, og at jeg også stilte meg bak disse, også negative utalelser, kan jeg bevitne. Gruppens evne til å skape ett "oss", og "de andre"  er også tilstede blandt etniske norske kristne.  Dette "oss" sammen med idiologier som "tillater" vold som en del av å fremme  tro,  er ingen god blanding.

De underliggende følelser og grupens rett til å utøve sine religiøse idiologier, med en "sann" Gud som rettesnor, er grunn til alvorlig bekymring.

Det er liten avstand, mellom det jeg legalt kunne tillate meg å tenke om den ikke troende, for å anonymisere individet til en pari kaste, en masse uten verdi,  til å i neste rekke kunne bruke vold, om det trengtes for å forsvare min gruppetilhørighet.

Forutsatt at ett enkelt individ i denne massen skulle vende om, forble massen de ikke troende, vanntro, urene, etc. De og oss.

Jeg er kan hende grunnet min hang til å tenke mye, blitt mer bevisst denne holdning, og har i ettertid kunnet dra nytte av mitt tidligere gruppe syn i egne analyser.

I dag ser jeg at om jeg var en Muslim, ville jeg sansynligvis hvert bland de som var rett troende, og ville hevdet Muhammeds udiskutable "hellighet", og dermed også idiologisk tilbøyelig til å etterfulg vedkommende.

Gå til kommentaren

!400 år er vist ikke lenge nok.

Publisert nesten 6 år siden
Vi snakker om en mann som levde for 1400 år siden.

Så denne på You tube.

Ser for meg ut som at den "normale" muslim har ett heller gammelt syn på hvem en skal etterfølge. Hva er det som begrenser en muslim fra fysik utøvelse av ens idiologi fremfor underorning til dennes stats regler?

Da jeg var ferdig med denne snutten fra Islam Net, der en hel sal av "gjennomsnitlige" muslimer klart sier seg enig i at Koranens ord, og utøvelser av dens lover også skal "gjelde" i et vestlig kristent land.

Her er det snakk om ett ordinert "kirkemøte" med alle samfundslag til stede, ikke ekstremister, eller is sympatisører. Mine våre landsmenn.

Klarte ikke å gjengi linken, men finner det ved å lime inn i you tube.

It's Not the ''Radical Shaykh'' it's Islam - Fahad Qureshi

Gå til kommentaren

Rådende tenkning

Publisert nesten 6 år siden
Robin Haug – gå til den siterte teksten.
Hva er den rådende tenkningen hos norske muslimer?

Veien for å oppheve visse særregler for religiøs skrift og tale, vil nok bli lang. Og hvordan en kan innskjerpe talefriheten til religiøse utøvere, blir sikkert også svert vanskelig. 

som eksempel kan jeg ta min egen tilhørighet til religiøs utfoldelse. Der min pastor utalte at "griser hvet bedre" om homofilt tenkende og utøvere, så er det for meg i dag ett så sterkt overtramp på en offentlig utalelse, at jeg i dag ville forlatt situasjonen,(møtet) og brukt tid og krefter inn i sammenhengen for å fremme mitt synspunkt. Den rådende tenkning var den gang at homofili er synd, og at homofilt utrykk, kan med "Guds" velsignelse fordømmes av utøverene, også verbal sjikanering.  

Det var den rådende tenkning,  det er akseptabelt å "sjikanere" så lenge en siterer  "Guds" ord. Og  at "det" er ikke sjikanering. Bagateller, i forhold til resultatet av mer ekstrem "Guds" ords tolkninger, og videre praktisering av tenkningen.

sitat "Du skriver: "Mitt spørsmål er om "jeg", vil sette meg i en situasjon, der "jeg" kan mota et fatwa, med de utriveligheter dette forårsaker." Kan du utdype? Jeg forstår heller ikke hvorfor du setter 'jeg' i hermetegn."

Jeg er er ikke alene. "Jeg" er flere en meg. Konsekvensen av mine handlinger, som jo også ytringer er, berører også de rundt meg.

De fleste av oss, tenker i dag på konsekvensen av å eksponere seg.  Jeg mente at da karikaturene stod på trykk, burde absolut all fri presse trykket det samme. Ikke i solidaritet, emn som en konsekvens av at den frie presse hegner om friheten. 

Ett universelt opptog for friheten, ville kan hende hjelpe den religiøse muslim til ett valg. Stå opp for friheten til å kunne tale fritt, eller bøye seg for fatwaet. 

Redselen for å starte krigen, ved å innrømme at Dumbo har fått ører og flyr,  er kan hende den at ingen hvet hvordan en skal håndtere det som nå skjer. Ingen ønsker å få erfart et negativt utfall av evt konfrontasjon.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere