Peder M.I. Liland

Alder: 80
  RSS

Om Peder M.I.

Følgere

Trosfrihet er kongens ansvar

Publisert over 9 år siden

Skille mellom kirke og stat innebærer i prinsippet at samtlige kirker eller trossamfunn stilles likt i forhold til staten.

Den type folkekirkelige mellomløsninger som kanskje er på trappene, der kongen fortsatt skal operere som en slags overbiskop for det tidligere "statens religionsvesen", er uholdbart etter prinsippet om full religionsfrihet. At kongen selv uttaler at han vil holde på sin formelle posisjon som luthersk overhode og medlem, er ikke overraskende. Slik har det jo vært siden reformasjonstiden med ordninger, der folket skulle følge kongens tro.

Skal kongen være konge for alle, kan han vanskelig ha sin gamle posisjon i det som nå kalles Den Norske kirke. Han må selvsagt ha rett til å tenke og tro og bekjenne hva han selv velger - som person. Men at han som konge skal fortsatt måtte ha en formell tilknytning til et bestemt kirkesamfunn, er i konflikt med trosfrihetsprinsippet.

Fortsatt vil den kristne tro i kraft av et sterkt nærvær av samtlige kirkesamfunn i Norge, ha en reell plass i folks liv, og det vil kunne avspeiles i de verdivalg som blir tatt på ethvert område av samfunnslivet. Men kongens rolle vil på trosfrihetsområdet måtte defineres på ny, som en symbolsk beskytter av den norske grunnlovs sikring av trosfriheten for samtlige medborgere.

 

 

Gå til kommentaren

Mer enn sangglede

Publisert over 9 år siden

Hvis det er sangglede som har preget kommunestyret i Grimstad gjennom så mange år, er det prisverdig. Det er prisverdig å synge en salme, som alle er med i.

Men når 7 av kommunestyrets representanter protesterer, og samtlige forklarer hvorfor de gjør det, gjelder det andre verdier enn sangglede. Kanskje er det slik, at også velgerne visste at disse 7 ville protestere mot å synge denne sangen på det tidspunktet. Det vil i så fall gjøre protesten mer alvorlig. Er vi på vei inn i en ny situasjon, også i Grimstad ?

Det er ikke nok at sangglede hos et flertall er nok til for å fortsette en slik praksis. Fedrelandssalmen inneholder et uttrykk for den norske sammenblandingen av kirke og stat som vekker protest, ikke mot at et flertall i kommunestyret fortsatt aksepterer dette, men mot at kommunestyret ikke tar inn over seg dagens situasjon, der slike uttrykk for norsk nasjonaltro virker ekskluderende. Dette er det hardt å ta inn over seg for mennesker som trodde, at integrering betyr, at vi ALLE kunne synge Fedrelandssalmen sammen med glede.

Integrering er visst ikke ensidig "fornorsking" likevel.

 

 

 

Gå til kommentaren

Haltende ?

Publisert nesten 11 år siden

Det hender folk har det travelt med å hevde at enkelte er haltende og skuffende og til og med løgnaktige, slik som det siste halehenget til denne tråden, som etter mitt skjønn burde avvises som overtramp.

En av de som må gjennomgå i det samme innlegget, er apostelen Paulus, som tilskrives gnostisisme og dermed neglisjerer sitt eget folks rettigheter til eget land. Han kan ikke ta til motmæle, men kritikken er grunnløs

De fleste er kjent med den langsiktige historien, som endte med ny etablering av staten Israel i vår tid. Jøder har jo alltid levd i dette området, selv om store deler av dem har til ulike tider vært bortdrevet eller bortreist. Men selv har de i sitt frivillige eller påtvungne diaspora aldri har glemt sitt utgangspunkt, og vil alltid ha et forhold til landet og folket. Det gjelder også Paulus.

 I 1948 var en hel verden med på å slå fast dette behovet for et eget land  - etter nazismens vanvittige forsøk på å eliminere det jødiske folk. At dette ble et faktum ga selvsagt en viss grobunn for å ville lese Bibelen med nye øyne. Men denslags tolkninger går over støvleskaft, når vi får skråsikre utsagn om endetid og trengsler og andre skremsler. Den kristne tro er på ingen måte avhengig av at det settes strek over det jødiske folks gudsforhold eller forohold til seg selv og sitt eget land, tvert om. Det er jo med stor sorg vi må ta inn over oss det ansvar kristenheten har, for framveksten av antisemitisme.

 

 

 

Gå til kommentaren

Løftene og landet og historien hittil...

Publisert nesten 11 år siden

Klart at Jesus og tolkningen av hans død og hans betydning for jøder og kristne og en hel verden står sentralt i den tråden Gunnar Haaland tar opp.

Løftene gjelder både land og folk og et universelt perspektiv av velsignelse og frelse for alle mennesker.

Landet har hatt kontinuerlig jødisk nærvær også de siste 2000 år, samtidig som jødene har vært helt avhengig av også å kunne overleve i "diaspora". Det var selvsagt også tilfelle tidligere. Landet var aldri en getto.

Takket være den kristne mangelen på beredskap når det gjelder å motvirke antisemitisme og meningsløse anklager basert på uklar Kristus-forkynnelse mot mennesker med jødisk identitet de siste 2000 år, får vi også i denne tråden noen eksempler på dette. Det blir heldigvis arrestert av enkelte.

 Noe så nærliggende som Jesu ord fra korset bør gjøre det umulig å komme med slike grovheter. I stedet er det vesentlig å fortsette dialogen mellom jøder og kristne. Vi har all grunn til å bekrefte det som dypest sett binder oss sammen. Historien fortsetter og krever noe spesielt av oss som kristne.

 

Gå til kommentaren

Som før så nå

Publisert nesten 11 år siden

Dette valget er tatt av Gelius, men klokskapen skyldes nok både biskop og veiledere, som anbefalte dette valget.

Som før så også nå, er Gelius fullt ut ansvarlig for egne vurderinger og handlinger. Det faktum at han også etter dette kommer med påstanden om han han går i bresjen for det han kaller raushet i kristen sammenheng, som han da mener savnes hos biskopen, har selvsagt ingen troverdighet. Dette blir en del av hans ettermæle som avgått sokneprest i Vålerenga menighet av DNK, at han angriper det ansvarlige lederskap i eget kirkesamfunn, samtidig som han uten å rødme hever en årslønn fra det samme kirkesamfunn i løpet av det kommende året - som om ingenting har skjedd. 

Vi får vel håpe at Gelius - av hensyn både til seg selv og ikke minst til andre, og da spesielt det arbeidende presteskapet innen DNK, viser større raushet og lojaliet i framtida, både overfor eget kirkesamfunn og det øvrige kristen-Norge.

 Raushet er som kjent et avgjørende kjennetegn ved evangeliet om Jesus Kristus, og det er en prøvestein for alle konfesjoner, ikke bare den biten Gelius har hatt ansvar for. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere