Peder M.I. Liland

Alder: 80
  RSS

Om Peder M.I.

Følgere

Veggen

Publisert over 9 år siden

USA har en grunnlov som ikke minst skyldes den erfaring kristne hadde i Europa av religiøs undertrykkelse. Pilgrimsfedrene hadde religionsfrihet som et viktig mål, og det samme hadde de første utvandrerne fra Norge i 1823.

Dette er noe av bakgrunnen for å skillet mellom kirke og stat i USA, med krav om gjensidig respekt, uten at det dermed er fullstendig vanntette skott mellom dem. Det er president Obamas tale under bønnefrokosten nylig et ferskt eksempel på. Han løftet opp de grunnleggende verdier for samfunnet som noe alle religioner eller trosretninger kan kjenne seg hjemme i.

Dette forholdet er under konstant overvåkning ikke minst av de ulike kirkesamfunn, for å sikre tros- og samvittighetsfrihet. Den kirkeretning som kanskje ga den sterkeste støtten til skille mellom kirke og stat i grunnloven av 1789, er baptistene. I Europa hadde de aldri opplevd annet enn forfølgelse og diskriminering, bortsett fra fristaden blant alle, den også "de portugisiske jøder" kalte den første frie by etter Jerusalem - Amsterdam. Men det er en annen historie...

Gå til kommentaren

Ukristelig

Publisert over 9 år siden

Men på vegne den norske opininonen som næra sterke fordommar mot jødar, ofte på kristeleg grunnlag, er det god grunn til å be om orsaking.

Elias Per Vågnes ser ut til å oppdage antisemitisme som et utslag av kristen tro.

Antisemitisme er en grov krenkelse av menneskeverdet, uansett hvor en finner den, også blant kristne, men ALDRI fordi de er kristne. Det er en ren avsporing å ville koble antisemitisme med det kristne trosgrunnlaget.

Antisemitiske holdninger skyldes helt andre ting, ikke minst den misforståelse at jødene som folk skulle belastes i alle generasjoner med det som skjedde med Jesus Kristus, da en gruppe jødfiske ledere fikk han arrestert og dømt av romerne som en politisk oppvigler. Vågnes husker sikkert korset med anklagen festet over den korsfestede:  "Jesus fra Nasaret, Jødenes Konge". Korset stadfester samtidig det forhold at Guds rike ikke er av denne verden, selv om korsets eller den selvhengivende kjærlighets vei setter sine spor også i denne verden, ikke minst i form av den gylne regel, om å elske vår neste som oss selv.

Det er ytterst beklagelig at den generasjon som hadde muligheten, ikke sikret at flere norske jøder ble reddet unna nazismens klør i november 1942. Her hadde kristne og kirkefronten (som omfattet både lutherske kirkekretser og de øvrige) et spesielt ansvar, så lenge de hadde friheten til å handle. At politiets og andres unfallenhet og medvirkning minnes spesielt av statsministeren nå 70 år etter at Auschwitz ble frigjort av de russiske/sovjetiske styrker den 27. januar 1942, er naturlig og nødvendig. Vågnes er sannsynligvis klar over at den kristne kirke var det neste mål for seleksjon, hadde nazismen seiret.

Det er med andre ord både ukristelig og umenneskelig å redusere seg selv til passive tilskuere, når menneskeverdet krenkes, uansett hvem det er, som rammes.

Gå til kommentaren

Tros- og samvittighetsfrihet

Publisert over 9 år siden

Det grunnleggende kravet til staten, er at den skal sikre menneskerettighetene. Det innebærer i denne sammenhengen, at tros- og samvittgihetsfriheten respekteres fullt ut. Det betyr at alle tros- og livsynssamfunn stilles likt i forhold til staten. Det målet er ikke nådd enda.

Dette kravet var ikke tilstrekkelig sikret med Grunnloven av 1814, men norsk historie på 1800-tallet har likevel vist at vi har hatt en overraskende evne til å våkne til bevissthet på flere områder (politikk og etterhvert parlamentarisme, økonomi, nasjonal identitet, norsk språkutvikling, norsk litteratur, folkeopplysning, vitenskap - inkludert teologi fra 1813) - der religiøst liv både innenfor og utenfor lutherdom og kristendom hører naturlig med.

Hva Bent Høyes legger inn i sin forståelse av den liberale staten, er kanskje ikke helt klart. Men åpenheten må vel innebære at alle kan delta i arbeidet med å utforme samfunnet. Et forslag om at staten eller det liberale samfunnet skal ta mål av seg til å være "gudsstat", tar ikke på alvor det faktum, at dette ville lett kunne oppleves som et overgrep overfor "ikke-troende".  Men det finnes en rekke menneskelige grunnverdier som samler oss, uavhengig av spørsmålet om tro og samvittighet, det som også er reflektert inn i de universelle menneskerettighetene.

Det er derfor ingen grunn til å tro, at religionsfriheten kan komme til å true et slikt samfunn, eller at full religionsfrihet i Norge ville bety at staten mister sitt verdigrunnlag og står i fare for å gå i oppløsning. Eksempelvis vil den kristne kirke, uansett konfesjon, få ekstra grunn til å styrke sine innbyrdes bånd av samvirke både her og ellers i verden, og bli enda mer bevisst sin vitale rolle som handlekraftig aktør i menneskesamfunnet.

Gå til kommentaren

Religionsfrihet på norsk ?

Publisert over 9 år siden
Bent Høie – gå til den siterte teksten.

Religionsfrihet på norsk har i hovedsak handlet om et land som har beveget seg fra en stat basert på luthersk kristendom, som etter hvert aksepterte kristne dissentere og

Bent Høye har servert sin tolkning av norsk religionsfrihet og det han hevder endret situasjonen fra 1970-tallet. Etter min smak er han altfor kjapp, for her berører han et problemfelt som er smertefullt og har en lang historie. Jeg skal også gjøre den kort.

1969 er et viktig år for "religionsfrihet på norsk". Med lov om trudomssamfunn oppnår nå de registrerte kirkesamfunn utenfor statskirkeordningen bl.a. retten til å få tilbakebetalt den del av skattøret, som gikk til statskirkelige formål, men som de skulle ha krav på en del av den økonomiske innsatsen fra sine medlemmer.

Det å ha lov å tenke annerledes enn "statens religionsvesen" og tro og praktisere sin tro ved å danne menigheter og kirkesamfunn, ble først etablert med tanke på andre kristne konfesjoner enn den lutherske ved dissenterloven i 1845, som i europeisk sammenheng var svært liberal. Etter amerikansk målestokk var den det selvsagt ikke, for der var det etablert et klart skille mellom stat og religion, der alle behandles likt i forhold til staten.

I Norge fryktet kirkeledelsen masseutmeldelser, men det skjedde ikke. Konventikkelplakaten fra 1741 ble opphevet i 1842, og den hadde gitt effektiv prestekontroll på legfolks trosliv, noe selv Hans Nielsen Hauge aksepterte som et faktum under sitt strenge fengselsopphold, og aksepterte også sin bot på 1000 RBD - for å ha praktisert det vi forbinder med religionsfrihet.

1823 er et annet eksempel på norsk "religionsfrihet", for Grunnlovens opprinnelige trosfrihetsparagraf ble utelatt, og dermed var religionsfriheten egentlig retten til å kunne dra fra landet , om en trodde og tenkte annerledes. Dette er en vesentlig side ved den første utvandringen til USA fra Stavanger. Det er Høye vel kjent med.

Med parlamemtarismen i 1884 kommer nye forbedringer av religionsfrihetens vilkår i Norge, særlig takket være Venstre. Flott å se at Høyre også interesserer seg.

Gå til kommentaren

Hva skal til for å synge ?

Publisert over 9 år siden

Fedrelandssalmen er ingen testsalme, som avgjør hvem som er "velvalgte" kommunestyrerepresentanter, og hvem er det ikke.

Fedrelandssalmen var sannsynligvis meningsfull for de fleste, da den ble til. Den bygde opp om norsk identitet. Selv i en avkrok som Grimstad merkes det at det ikke er selvsagt lenger. Skal den synges, må den synges med noe av den opprinnelige ektheten og begeistringen. Hva skal til for å kunne gjøre det ?  

Grimstad kommunestyre kan det i alle fall ikke.  Men at situasjonen er så sprø som det Geir Wigdel hevder i sitt innlegg, tviler jeg sterkt på. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere