Peder M.I. Liland

Alder: 80
  RSS

Om Peder M.I.

Følgere

Arsenal og Kagame

Publisert over 3 år siden

Arsenal er som få andre fotball-lag, selv Paul Kagame legger merke til laget, og satser stort på å bruke sitt lands ressurser på nettopp det laget. Selv folk i det norske Agenda applauderer slike investeringer, som i beste fall styrker Kagames blodige regime.  Innlegget fra Catharina Bu ser bort fra andre grunner enn det rent økonomiske, for å kunne forsvare Kagames PR-framstøt.                                         Agenda kan umulig bare overse hva Paul Kagame og hans RPF eller patriotiske front har lagt bak seg av massedrap før og etter 1994. Lesning av Judi Revers bok fra mars 2018 burde bringe inn i bildet de gode grunner for et internasjonalt oppgjør med dette regimet. Rever har fulgt Rwanda i et par tiår, og har brukt all sin tid på å få fram vitnemål fra over 200 vitner til Kagames og RPF sine fortsatte forbrytelser.                                                                                                                                        Kagame har ført en hel verden bak lyset, og artikkelen til Catharina Bu er et godt eksempel på hvor lett menneskerettighetsbrudd glattes over. Disse brudd gjelder også selve regimets overstyring av et helt folk, der det som kan likne på demokrati, er tømt for virkelig innhold. Selv den norske regjering virker naiv i forhold til Kagames regime, og lar til eksempel Kagames flyktninge-spioner operere fritt i Norge, selv om dette er ulovlig og straffbart.  Under besøk i Rwanda har statsministeren rost Kagame under hennes besøk i det hun oppfattet som et storting med et overveldende kvinneflertall. Det hender ganske ofte at selv lovlig støtte til et fotball-lag er i virkeligheten et forsvar for et blodig regime.

Gå til kommentaren

1. mai

Publisert over 3 år siden

Den første i hver måned er en ny påminnelse om løslatelsesdagen 1. mars 2017 etter 45 måneders varetekt for Eugene Nkuranyabahizi.

Den 30. i hver måned slik som 30. april 2018,  er det fire år og elleve måneder siden han ble satt i varetekt, de første elleve månedene i fullstendig isolasjon. Barna var små, hans ektefelle kunne bare besøke ham under bevoktning og krav om kun å snakke norsk. Eugene har helt fra første stund erklært sin uskyld i folkemord. Han ble fratatt samvær med sin familie helt fram til 1. mars 2017. Hans stilling ble i det lengste holdt åpen for ham, men måtte utlyses etter to år.  Han har altså blitt fratatt muligheten til arbeid siden denne tidlige morgenen den 30. mai 2013, da sivilt politi stoppet ham i utgangsdøra på vei til jobb.

Årsaken til dette dramaet ligger i Paul Kagames nettverk i utlandet, for å demme opp mot et voksende opprør mot ham og hans korrupte og brutale regime i Rwanda. Den 3. mars 2017 hadde Dagsrevyen et hovedoppslag om løslatelsen med henvisninger til Thune/Aksnes-rapportens kritikk av hva påtalemyndighetene hadde gjort eller ikke gjort i denne saken. 

SAKEN har i stor grad ligget i et dødvann, i slutten av måneden igjennom FEM ÅR.   Hvordan har dette vært for hovedpersonen, Eugene Nkuranyabahizi og hans familie inkludert tre mindreårige barn ?                                                                                                            Hva har Justisministeren og norsk rettsvesen å si til dette ?


Gå til kommentaren

Forvirringens konsekvenser.

Publisert over 3 år siden

Med den usikkerhet som ble skapt både før og etter 1994, er konsekvensene langsiktige. Judi Revers bok får fram både dokumentasjon og klargjøring av ansvaret, som alle rettssamfunn må ta inn over seg.

Vi har nevnt eksemplet Eugene Nkuranyabahizi, som fikk opphold som overføringsflyktning, og kom hit i 1999. Vi fulgte han tid som student og etterhvert ektefelle og familiefar, og han ble sett på som et eksempel på vellykket integrering.

Normalt skulle han allerede i 2006 kunnet ordne med statsborgerskap. Men allerede i 2003 ble han utsatt for flyktningespionasje og påførte mistanke, som ble formidlet til norsk Kripos. Fra 2012 er han under etterforskning, der Kripos drar til Rwanda og henter inn det materiale, som gir grunn til Kripos sin fortsatt påståtte "skjellig grunn til mistanke". Forsvarer har  gitt sine svar. I tillegg har det blitt gjort en vurdering av. alt dette ved tidligere Kriposetterforskere Thune og Aksnes. Men nå snart fem år etter arrestasjonen og 45 måneders varetekt virker det som saken er i et dødvann. Det betyr selvsagt at mistanken hindre Eugene Nkuranybahizi å komme tilbake i sin stilling. Den ble kun holdt åpen for ham i to år. Dette viser hvor prlematisk det kan bli, om en sak blir til en prestisjesak for påtalemyndighetene.

Det er uakseptabelt å utsette mennesker for en slik rekordlang varetekt. Hadde det vært en sak der varetekt egentlig blir en del av en soning, kan det lettere bli forstått. Men her blir det en form for straff, uten at det foreligger reelle bevis for at det er skjedd noe straffbart. Saken retter et søkelys mot vårt rettsvesen, som ikke har tatt høyde for prblemet med flyktningespionasje og profuksjon av falske vitnemål for å angripe opposisjonelle flyktninger, som ved hva RPF-regimet står for.

Gå til kommentaren

Forvirring

Publisert over 3 år siden

Effekten av denne type "konflikt" er ikke minst forvirring. Massemord av ulike kategorier av mennesker i en skala langt ut over det vi normalt kunne vente, sammen med forvirrende propaganda fra Paul Kagame og hans folk, kan observeres i den faktiske forvirring vi observerer, når mediene framstiller Paul Kagame som redningen.

En spesiell episode, der internt fordrevne er samlet i en større leir, som blir omringet av  Kagames frontsoldater og massakrert, var samtidig observert av en større gruppe australske sanitetssoldater i FN-regi. Da de hadde foretatt en opptelling av over 4000 mennesker, de fleste eldre og kvinner og barn,  ble disse soldatene jagd av RPF-soldatene.  Deretter ble det ordnet med massegraver. Rundt ti år etter er de blitt åpnet , og innholdet brent, i et forsøk på å fjerne sporene etter en ufattelig fortid. 

Detaljene er gjengitt av Judi Rever, bl.a. i den omtalte boken om RPFs forbrytelser mot menneskeheten. Hun forklarer hvordan verdenssamfunnet er blitt ført bak lyset. 


Gå til kommentaren

Ingen overraskelse: falske nyheter.

Publisert over 3 år siden

Det er fabelaktig at Fred Winther Holt fra Menneskerettsgruppa Espoir ikke resignerer. Det skyldes viktigheten. Det gjelder kamp for demokrati og rettssikkerhet i områder, som er kontrollert av et regime, NRK ikke greier å forestille seg - foreløpig.

Merk hvordan falske nyheter får selv de norske regjeringer siden 1994 til å akseptere Paul Kagame som redningsmannen og ikke opphavet til folkemordet der. Han er selv opphavet til de forbrytelser, som krever en omfattende endring av det bildet NRK har gitt oss hittil..

Ta et eksempel fra en sak NRK omtalte i en artikkel den 29. mai 2013, der den samme løgnen var bakteppet. Her lot NRK seg styre av utsagn, som bare kunne ha opphav hos Kripos. Kripos trodde selvsagt at de hadde avslørt en storforbryter og massedrapsmann. NRK tok det som et faktum. Vi vet at dagen etter denne falske artikkelen ble denne personen satt i varetekt den 30. mai 2013, og var fra dag en  i fullstendig isolasjon i 11 måneder, og ble sittende under strengt regime uten noen form for permisjon i 45 måneder. Han ble løslatt den 1. mars 2017 og gjenforent med sin familie, sin ektefelle og tre mindreårige barn.

Han kom som overføringsflyktning fra FN og har siden 1999 hatt rett til opphold i Norge. Han flyktet sammen med andre unge fra Rwanda i 1994.

Poenget er at Kagameregimet operer i mange land med flyktningespioner, som registrerer flyktninger fra Rwanda, for så å konstruere sine anklager, og kreve retur og fengsling av disse - selvsagt med tortur. Norske myndigheter tar lett på dette, når UNE nylig sendte en annen rwander, Dr. Joseph Nkuno til Rwanda, og han fikk en straff på åtte års fengsel for å ha ytret seg kritisk om Kagame-regime under 

Den nettopp nevnte saken viser hvor vanskelig det er å avsløre problemet. Eugene Nkuranyabahizi har alltid hevdet sin uskyld og avvist Kripos sin påstand om å ha "skjellig grunn til mistanke" om å ha deltatt i folkemord. De har altså opprettholdt en slik mistanke i fem år. Inær fire av disse årene ble han idolert i Stavanger Fengsel, barn og ektefelle ble fratatt samvær, de ble fratatt far i fire somre, tre 17. maifeiringer, kort sagt gjennom 45 måneder, uten grunn. Det finnes ingen bevis for dette. Aksnes-rapporten har avslørt alvorlige svikt i Kripos sin etterforskning. Hva tid denne saken får sin slutt, vet vi ikke. Men her er et grovt eksempel på en sak, som truer norsk rettssikkerhet, uten at det blir reagert på et effektivt vis. Rett nok hadde dagsrevyen et stort oppslag den 3. mars 2017, men bildet av Rwanda ble ikke endret av den grunn. Fortsatt har vi en famøs ordre fra Justisministeren i juni 2016, om at Eugene Nkuranyabahizi skal utleveres. Det må ikke skje.  Men med falske nyheter om Rwanda kan det skje i Norge. Storbritannia avviser krav fra Kagame om retur av flyktninger, som han vil få kontroll på. De vet bedre. Nyhetsformidlere har et stort ansvar.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere