Peder M.I. Liland

Alder: 79
  RSS

Om Peder M.I.

Følgere

For alle over alt.

Publisert nesten 3 år siden

Det er vårt anliggende som kristne og kristen kirke i denne verden,  hva Øyvind Hundal  her  vektlegger. Statens gamle religionsvesen styrer selvsagt selv med navnespørsmålet. Moltmanns oppmuntring til å vokte kristen frihet mot avsporinger, er en stor oppmuntring, langt utover hans kirkelige ramme.

Gå til kommentaren

Det som framtrer som uaktuelt

Publisert nesten 3 år siden

Det som framtrer som uaktuelt og en direkte hindring, har vi full frihet til å ta et oppgjør med. Det skjer også i et forum som dette. J. Moltmanns vitnemål om å være blitt brent av nazismen, før. han fant fram til evangeliets kraftfulle svar, er like aktuelt for oss, uansett hva vi kaller våre trossamfunn. Men det kritiske blikk på det som kan virke ufarlig, er viktig nok.

Vi har bak oss den norske erfaring med nazismens forvrenging av det religiøse. Innen det felleskristne "Kristent Samråd" skjedde det en vesentlig tilnærming mellom ulike konfesjoner, som gjaldt mer enn nedlegging av kirkelige statsembeder. Det gjaldt også en protest mot den nazi-norske behandling av norske etniske jøder, som mistet alle sine rettigheter i 1942. Det var norsk kristenhet som gikk ut med sin protest den 10. november i 1942, uten at det endret noe eller stoppet de kommende deportasjonene til Auschwitz. Men denne protesten kom klart til uttrykk, og den bør huskes som en handling, der kristne fant et felles handlingsrom for å møte sin samtid og okkupasjonsmakten.

Det som framtrer som uaktuelt fortjener liten oppmerksomhet. Vi trenger å være klart til stede i vår samtid, både med håp og evne til å møte mennesker i det smertefulle og håpløse, med reell empati. Er det vår rolle i dette samfunnet, får navn på trossamfunn være sekundært.

Gå til kommentaren

REELLT

Publisert nesten 3 år siden

Klart at det er på dette plan vi lever og rører oss og er til, uten at makt og navn styrer oss. Men vi skulle kunne reflektere over den slags også, og endre det som fratrer som utdatert.

Gå til kommentaren

Skille mellom kirke og stat

Publisert nesten 3 år siden

Det er helt vesentlig å opprettholde et slikt skille, skal vi motvirke både en nasjonalistisk religiøsitet eller en religiøsitet som går over fra å være trossamfunn, til å opptre politisk. 

Selv i land med et slikt grunnlovfestet skille, ser vi utslag av en sviktende prinsippiell selvdisiplin. Det finnes heldigvis motkrefter som våker over dette, bl.a. i forhold til den nominerte høyesterettsdommer-kandidaten, som Trump-velgerne venter på.

Gå til kommentaren

Kirkepolitikk

Publisert nesten 3 år siden

Navnet som ble hektet på statens religionsvesen, er en del av et gammelt kirkepolitisk framstøt mot andre trossamfunn. Det er ingen tilfeldighet at dette navnet virker diskriminerende. DET er poenget.

Det er flott at dette problematiseres også i forhold til nasjonalisme og ikke minst i forhold til trosfrihet  og samvittighetsfrihet som er en grunnleggende verdi,  og demokratisk.

La oss også ta høyde for den forpliktelse alle kristne trosretninger har, når det gjelder å utvikle kristen enhet. Den kristne tros inngang til de mennesker som har levd og lever i Norge, var selvsagt ikke luthersk fra begynnelsen av. I og med trosfrihetens framvekst på 18-1900-tallet og avviklingen av statens religionsvesen nylig, er alle tros- og livssynsamfunn i prinsippet likeverdige i forhold til staten. I prinsippet, men enda ikke i praksis. 

Det problematiske ved betegnelsen "Den norske kirke"  finnes også i andre trossamfunns eller kirkesamfunns betegnelser.  Det burde være en smal sak å endre eksempelvis Det norske baptistsamfunn  til Baptistsamfunnet i Norge. Dette samfunnet er i vesentlig grad blitt multi-etnisk de siste 50 år, nettopp fordi norskheten er ikke nasjonalistisk i eksklusiv forstand, men angir kun hvor vi hører hjemme, spesielt når vi møtes med trosfeller verden over. 

 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere