Kari Helene Partapuoli

Alder: 49
  RSS

Om Kari Helene

Generalsekretær Plan International Norge.

Følgere

Sri Lankas krigsenker trenger oss

Publisert nesten 7 år siden

Det finnes om lag 90.000 krigsenker på Sri Lanka. Flere av dem mottar ikke krigspensjon fordi de, eller mennene deres, støttet «feil» side under konflikten.

I disse dager diskuteres Sri Lanka i FNs Menneskerettighetsråd i Geneve. Samtidig har landets myndigheter trappet opp overgrepene mot opposisjonelle og menneskerettighetsforkjempere. Særlig kvinnene er sårbare. Og nå kuttes det også i bistanden.    

Det er snart fem år siden krigen på Sri Lanka ble offisielt avsluttet. Konflikten har kostet nesten 70.000 menneskeliv, og flere hundretusener har vært drevet på flukt. Hardest har det gått utover den tamilske sivilbefolkningen. Kvinner er i en spesielt utsatt posisjon. Under konflikten ble mange kvinner utsatt for vold, voldtekt og kidnapping. Bildet er sammensatt; det er ofre blant singalesere og muslimer også, i tillegg til at tamiltigrene selv er ansvarlige for menneskerettighetsbrudd.

Enker. Konflikten har også etterlatt et stort antall enker - særlig i nordøst. Det finnes om lag 90.000 krigsenker. Flere av dem mottar ikke krigspensjon fordi de, eller mennene deres, støttet «feil» side under konflikten. Militæret har tvangsflyttet mange av dem fra jorda de tidligere eide. I noen landsbyer er så mye som 70 prosent av husholdningene såkalte kvinnestyrte husholdninger. Disse kvinnene har få inntektsmuligheter. De er sårbare for overgrep og rekruttering til prostitusjon. Barna opplever også en vanskelig hverdag med utrygge skoleveier og risiko for seksuelle og fysiske overgrep. 

Myndighetene på Sri Lanka viser liten vilje til å håndtere krigsoppgjøret på en måte som tilfredsstiller kravene fra FN og som kan sikre ofrenes og de etterlattes behov for oppreisning og forsoning. FNs høykommissær for menneskerettigheter foreslår at det nå etableres en uavhengig internasjonal granskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten begått på Sri Lanka. Forslaget møter som forventet motbør hos myndighetene i landet. De har kanskje vunnet krigen, men ikke freden. Den som vinner en krig må også ta ansvar.

Bistandskutt. Til tross for store problemer knyttet til den årelange konflikten, ble Sri Lanka i 2010 oppgradert til et såkalt mellominntektsland på Verdensbankens indeks. Dette har medført at norsk langsiktig bistand til landet er blitt vesentlig redusert. I løpet av 2014 vil enda flere tiltak fases ut. Men i et postkonfliktsamfunn kan det likevel være gode grunner for å opprettholde støtte i en vanskelig overgangsfase.

Når den langsiktige støtten nå forsvinner, er det enda viktigere å finne et raskt og godt svar på hvordan den positive økonomiske veksten Sri Lanka har hatt på makronivå, også skal komme krigsenkene og andre sårbare grupper til gode. Vi oppfordrer derfor Norge til å følge utviklingen på Sri Lanka med argusøyne og fortsette den viktige støtten til en fredelig og demokratisk utvikling. 

Traumer. Norge har vært en sterk støttespiller for FNs Sikkerhetsrådsresolusjoner om kvinner, fred og sikkerhet, det vil vi forhåpentligvis fortsette å være i lang tid framover. For de som lever med krigens traumer og overhengende trusler om nye overgrep, er implementering av Resolusjon 1325 et sentralt tiltak på veien mot en tryggere framtid.

I praksis betyr dette blant annet at kvinner må beskyttes fra vold, at de må delta i beslutninger som angår dem og deres framtid, at sannheten om det som har skjedd må komme fram, og at ofrene må få erstatning og oppreisning. De store og viktige spørsmålene om menneskerettigheter og krigsoppgjør som nå står på det internasjonale samfunnets agenda angår både rike og fattige på Sri Lanka. Derfor må kampen for fred og forsoning gå hånd i hånd med fattigdomsbekjempelse der kvinners muligheter til å delta og forsørge seg selv står i sentrum.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 14. MARS 2014
Gå til innlegget

Utviklingsfondet ønsker Høyre og FrP lykke til med regjeringsforhandlingene. Vi er glade for at menneskerettigheter skal stå i høysetet i Norges internasjonale arbeid. Retten til mat er nettopp en slik menneskerettighet.

Utviklingsfondet er særlig opptatt av fattigdomsbekjempelse med matsikkerhet og bærekraft som hovedelement. Vi jobber med noen av de aller fattigste på landsbygda på Afrikas horn, i Malawi, i Nepal og i Mellom Amerika. Vi ser at fattige småbønder er noen av de som merker klimaendringene sterkest på kroppen. Tørken er mer intens enn før og regntidene voldsommere. Prognoser viser at ris-, hvete- og maisavlinger i Afrika vil bli drastisk redusert som resultat av klimaendringene. En del av løsningen på utfordringene for å produsere nok mat i fremtiden er økt satsing på småskala og bærekraftig landbruk. Dette vil gi større grad av matsikkerhet, økt produksjon og god effekt i kampen mot fattigdom. 

For at Norge fortsatt skal bidra med sin skjerv i kampen mot fattigdom og sult drister vi oss til å komme med noen anbefalinger til forhandlingsutvalget når kursen nå skal stakes ut for Norges fremtidige utviklingsarbeid:

Det trengs en opptrapping av støtten til bærekraftig, klimarobust landbruksutvikling til 10 % av den totale bistanden i løpet av fire år. Sterkere satsing på økonomisk vekst gjennom klimatilpasset landbruksutvikling, vil gjøre at norsk bistand bedrer levestandarden for noen av verdens aller fattigste. 

Kvinner spiller en avgjørende rolle i all utvikling, og mange av verdens fattige småbønder er kvinner. Økt satsing på kvinnelige bønder og deres kapasitet til å takle klimaendringer må bli en viktig bærebjelke i fremtidens utviklingsarbeid.  

For at fattige småbønder skal oppnå utvikling er de avhengige av markedsadgang og gode priser for produktene sine. Dette sikres blant annet via å styrke organiseringen av bønder lokalt, danne kooperativer drevet og eid av bønder selv og ved å gi bønder nødvendig kunnskap til å produsere varer som kan omsettes lokalt og eventuelt internasjonalt. Vi håper at den nye regjeringen vil støtte landbruksbistand som ser på hele verdikjeden for fattige småbønder.

Økt støtte til bondeorganisasjonenes egne forskningsprogram, deltakende forskning og samarbeid mellom bønder og forskingsinstitusjoner, vil gi større fordelingseffekt enn dagens modell med ensidig støtte til mer tradisjonelle forskningsinstitusjoner. På denne måten vil lokalkunnskap og lokale genetiske ressurser tas bedre vare på.

Styrking av det sivile samfunnet står sentralt i norsk utviklingspolitikk. Bondeorganisasjoner spiller en viktig rolle i arbeidet for en bærekraftig matproduksjon, for matsikkerhet, klimatilpasning og fattigdomsbekjempelse. Gjennom bonde til bonde opplæring nås nye målgrupper. Norge bør derfor satse på bistand til bondeorganisasjoner og andre organisasjoner for de fattige på landsbygda. 

Norge yter i dag omkring 1 % av BNP til internasjonalt solidaritets- og uviklingsarbeid. Gitt våre ressurser, vår tradisjon, men aller mest det utfordringsbildet vi ser utenfor landets grenser, vil det være galt av Norge å gå under dette prosentmålet. Vi håper at den nye regjeringen også satser på de aller fattigste. 

Innlegget stod også på trykk i papirversjonen av Vårt Land fredag 27.09.2013

Gå til innlegget

Småbonden og klimaendringer

Publisert over 7 år siden

For å være med på å redusere fattigdom i utviklingsland er det viktig at også norske bønder og politikere viser solidaritet med fattige bønder i Sør og er med på å utvikle fremtidens bærekraftige landbruk både i Norge og utenfor våre landegrenser.

Klimaendringene skaper utfordringer for småbonden både i Norge og i utviklingsland. I flomutsatte områder i Norge er bøndenes avlinger sårbare. Men for fattige bønder i utviklingsland handler klimatilpassing og bærekraftig landbruk om overlevelse og nok mat på bordet.

Her hjemme er vi vant til å merke været på kroppen. Gudbrandsdalen er bare et av områdene som opp gjennom historien har vært utsatt for både storflommer, jordras og styrtregn. Senest i mai i år ble over 150 mennesker evakuert fra Kvam etter at to elver som renner gjennom sentrum gikk over sine bredder. 450 flomskader ble meldt til politiet etter den siste flommen i Gudbrandsdalen i år. Det er stor enighet om at klimaendringene påvirker flommene og været vårt. Været har endret seg og ekstremværet vi har sett i Gudbrandsdalen og andre steder de siste årene er noe vi kan forvente oss mer av.

Klimaendringene har store konsekvenser for de som lever av jorda. Etter flommen i år ble avlinger i både Hedmark og Oppland ødelagt. Jorder ble vasket vekk eller lagt under vann. For fattige bønder i utviklingsland, som er helt avhengig av sin egen matproduksjon for å overleve, har endringene i været ekstra store konsekvenser. Regntider som er kraftigere enn tidligere og som kommer på andre tidspunkt enn før kan skylle bort avlinger. Ekstrem tørke kan ødelegge en åker som skulle fø en hel familie. En ødelagt avling kan bety at en familie rett og slett ikke har mat gjennom flere måneder av året og at de blir avhengige av mathjelp.

Det er flere millioner småbruk i verden, og over 1,5 milliarder mennesker er avhengige av disse for å overleve. Over halvparten av alle som sulter i verden er småbønder. Landbruksbistand som tar hensyn til klimaendringene er derfor effektiv fattigdomsbekjempelse. Utviklingsfondet har prosjekter som hjelper fattige småbønder i blant annet Etiopia, Malawi, Nepal og Mellom Amerika til å legge om til et mer produktivt og bærekraftig landbruk som bedre kan tåle klimaendringene. Større variasjon i åkeren sprer risikoen som følger med skiftende og upålitelig vær. Frøbanker gir bonden adgang til såfrø. Kombinert med nye landbruksteknikker og utvikling av mer robuste planter, samt bedre værvarslingssystemer, treplanting og bygging av vanningsanlegg, kan bøndene produsere mer mat selv om årstidene ikke følger sitt vanlige mønster.

Utviklingsfondet var med på å markere Norsk Bonde- og Småbrukarlags 100års jubileum. Det gjorde vi fordi det er en bondeorganisasjon som støtter det internasjonale arbeidet for bønders rettigheter. Både for norske bønder og bønder i utviklingsland blir et klimatilpasset landbruk viktig i fremtiden. Utviklingsfondet er derfor glade for at Landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum har satt matsikkerhet, både nasjonalt og internasjonalt, på dagsorden nå i valgkampen.

Gå til innlegget

Livets trær

Publisert over 8 år siden

Da Maher kommer nærmere gjenkjenner han den døde kroppen til fetteren. Blodet kommer fortsatt ferskt ut av kroppen fra 22 kulehull.

Dette er historien om Maher Bani Jabir. Maher er født i Kuwait i 1977. En av onklene hans ble drept i Gulfkrigen i 1991 og familien flyttet til Jordan etter krigen. Som palestinere fra Kuwait var de ikke velkomne i Jordan og familien flyttet snart videre til Aqrabe på Vestbredden. I Aqraba har Mahers familie en gård med oliventrær og frukttrær. Maher er gift og har en sønn og to tvillingjenter. 

Mahers gård ligger på grensen til Jordan og Israel. Til å begynne med var det én israelsk bosetting i nærheten av gården, men i dag er det fire bosettinger som ligger rundt gården. En av bosettingene har tatt kontroll over hovedvannkilden i området og stengt en av de viktigste ferdselsårene i landsbyen. Bosettingene har gradvis tatt land fra Mahers gård. De israleske bøndene har stjålet mange av de dyrebare oliventrærene, også kalt livets trær i Midtøsten, fra Mahers jord og enten solgt dem videre eller plantet dem på deres eget land. Siden 2002 har bosetterne blitt beskyttet av de israelske forsvarsstyrkene.

Til sammen har bosetterne drept fire medlemmer av Mahers familie og såret ni stykker. Seks av de sårede familiemedlemmene har mistet det høyre øyet etter at bosetterne har stukket dem med spissene på M16 våpen. I dag er sønnen til Maher redd for å bli skutt på vei til barnehagen, og ofte blir han hjemme. 

En av fetterne til Mahers far gjetet dyr da han ble meldt savnet. Hele landsbyen lette etter ham. Maher er blant dem som leter. Han ser en av vaktbilene fra bosettingene stoppe å kaste noe ut på bakken. Da Maher kommer nærmere gjenkjenner han den døde kroppen til fetteren. Blodet kommer fortsatt ferskt ut av kroppen fra 22 kulehull, alle tennene er knust, alle bena i kroppen brukket og det er merker etter stener på kroppen og nakken er brukket. Hjertet til den drepte er tatt ut av kroppen og lagt oppå liket. Maher ringer etter hjelp. Etter lange avhør får Maher status som siktet.

Til stede ved avhørene er blant annet menneskerettighetsorganisasjonen Btselem som gjør opptak av Mahers forklaring. Under avhøret kommer to bosettere og tar bilder av Maher. Maher slipper fri, men blir fratatt passeringsbeviset som får ham gjennom de israelske chekpoints. Bosetterne begynner å spørre etter ham hjemme på gården hans. I seks måneder kan ikke Maher bo hjemme, men må gjemme seg forskjellige steder. En gang blir han stoppet på Hwara checkpoint og slått i brystet med en M-16 så hardt at han fortsatt har smerter i dag. Til slutt ba faren til Maher ham om å forlate Vestbredden for å finne et trygt sted.

I 2009 flykter Maher fra Vestbredden og ankommer Norge i mars 2009. Maher har vært en del av Palestinerleiren siden den ble etablert i 2011. I juni 2012 sultestreiket han i 16 dager: -Jeg har en familie som sulter. Å sultestreike er det eneste jeg kan gjøre, sier Maher.

Maher har to avslag fra Utlendingsdirektoratet. UDi skriver i sine avslag at det ikke er sikkert bosetterne angriper igjen. Maher har forsøkt å få tak i opptakene fra avhørene gjort av Btselem, men opptakene kan kun frigis hvis et offentlig organ formelt ber om å få dem. Dette har ikke UDi vært villige til å hjelpe til med. Maher har i skrivende stund meldeplikt til Politiets Utlendingsenhet og risikerer deportasjon til Aqraba på Vestbredden.

Palestinerleiren er en aksjon som protesterer mot behandlingen av palestinske asylsøkere i Norge. Leiren ble etablert utenfor Kulturkirken Jakob i mai 2011 og består av avviste palestinske asylsøkere. Les mer på: www.palestinerleir.no

Gå til innlegget

Begrensning av Breiviks ytringsfrihet

Publisert over 8 år siden

Som fri mann hadde Breivik samme ytringsfrihet som alle oss andre. Etter å ha drept 77 mennesker, blant annet motivert av hans politiske ideologi, mener jeg at hans ytringsfrihet bør begrenses betraktelig.

Som en høyrisikofange vil hans ytringsfrihet selvfølgelig automatisk avgrenses. Han vil ikke ha adgang til Internett og all hans korrespondanse med omverdenen vil overvåkes. Allikevel kan han ha mulighet til å publisere sine politiske tekster.  

På rettsakens første dag korrigerte Breivik dommeren da hun beskrev ham som arbeidsledig. Jeg er skribent, sa Breivik. Hans manifest med 1000 sider bestående av hans egen tekst og en hel del klipp og lim fra andre forfattere er allerede velkjent. I manifestet både begrunner han voldsbruken sin og oppfordrer direkte til vold. 

I fangenskap har Breivik fått en datamaskin, noe som er få fanger forunt. I fangenskap har han derfor hatt mulighet til å fortsette skrivearbeidet sitt og dermed sitt politiske prosjekt. Han skal ha skrevet kronikker som ikke har blitt utgitt, og han sier selv at han har tre bøker han ønsker å skrive. Vi må regne med at han også i fremtiden ønsker å skrive om politikk og idelogi.   

Breiviks meninger kan lett finnes på Internett og deles av flere høyreekstreme både i Norge og internasjonalt. Ved å begrense Breiviks ytringsfrihet fjerner man ikke disse meningene, og det er heller ikke slik at høyreekstreme meninger skal forbys. Men det helt spesielle med Breiviks ideologi er voldsbruken. Det er vanskelig å se at hans politiske tekster ikke skulle inneholde direkte eller indirekte trusler om vold. Vold og ideologi er for ham nært knyttet sammen, og for at han skal realisere det samfunnet han ønsker seg er vold helt nødvendig. Breivik deltar i en krig hvor demokratiske virkemidler er både uinteressante og utilstrekkelige.  

Innsatte i norske fengsler har selvfølgelig lov til å ha politiske meninger og de kan i mange tilfeller også ha noe å bidra med i den offentlige debatten. Demokratiet trenger også stemmene bak murene. Men Breiviks prosjekt er det stikk motsatte av en demokratisk debatt. Det vi har lest og hørt fra Breivik så langt er både grovt rasistisk og fullt av oppfordringer til vold.  

Det er ikke mange som mener at Breivik kan bli en stor ideologisk leder i de høyreekstreme miljøene. Til det er volden for bestialsk og tekstene hans for usammenhengende. Men han har tilhengere og han har beundrere. Vi synes det ville være både farlig for omverdenen og urimelig hvis Breivik skulle få fortsette sitt politiske arbeid fra fengselscelle eller anstalt ved korrespondanse med høyreekstreme og publisering av tekster. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere