Øystein Magelssen

Alder: 1
  RSS

Om Øystein

Følgere

Først hvem, så hva

Publisert 10 måneder siden

Kirken bør tenke og handle motsatt

“Kirken vil starte en satsing som gjør at trosopplæringen kan nå enda flere barn og unge enn den gjør i dag.” Men kirken bør tenke og handle motsatt: Først hvem, så hva!

Flertallet av unge mennesker i Norge er “forenet med Kristus i dåpen”. (51% av alle fødte i 2019.) Foreldre og faddere, ja alle i kirken, har ansvar for å følge dem opp, så de kan “leve og vokse i den kristne tro” som det heter i dåpsliturgien i Den norske kirke

Et strategisk valg

Samtidig er det grunn til å anta at kun 3-7% av unge mennesker i Norge har forutsetninger for å kjenne seg komfortabel i Den norske kirkes gudstjenester, og oppfatte det som blir forsøkt formidlet i tradisjonell kristen forkynnelse. En sekularisering av unges livsanskuelse og tankesett gjør det store flertallet uforstående og fremmede for kristen forkynnelse og kirkelig tilhørighet.

Alle vi som vil styrke kirkens evne til å være hjem for unge mennesker, står overfor et strategisk valg: Å konsentrere oss om “den lille flokk” eller forsøke svare på det som er over 90% av unge menneskers oppfatning, virkelighet og behov. Det ene utelukker ikke det andre, men vi må være bevisst hva vi velger.    

Bredere spekter

I KFUK-KFUM har vi erkjent behovet for å nå et bredere spekter av unge mennesker, kulturelt og sosiologisk. KFUM-idretten og Ten Sing er i sin grunn, to velkjente slike breddebevegelser. Nå er vi er på god vei videre gjennom nye programmer og virksomheter. Eksempler er våre Åpne barnehager, Kulturskoler og Forandringshus. Åpne og trygge fellesskap for unge i ofte flerkulturelle nærmiljøer. I dag teller disse virksomhetene alene over 20.000 unge som for få år siden ikke ville deltatt i KFUK-KFUM. På få år er antallet unge deltakere i organisasjonen doblet som et resultat av dette.  

Vår globale bevegelse (YWCA og YMCA) blir iblant kritisert for å underkommunisere det kristne på grunn av vårt kulturåpne blikk og samfunnsengasjement. Vår trekant-ideologi (“spirit, mind, body”), tanken om “det hele mennesket”, er blitt oppfattet som et knefall for det sekulære. Vi tenker tvert om. Sann kristendom tar hele livet på alvor. Alle er skapt som hele mennesker og med ansvar for verden.                      

Livssynsåpen diakoni

Det gjelder å bygge fellesskap med rom for langt flere enn “den lille flokk”. Det er et kristent kall å møte enhver med åpenhet og respekt, og samtidig ærlighet om egen identitet. I møte med unge i dagens Norge bygger det tillit å være tydelig på hva slags fellesskap vi inviterer til.

Vi inviterer både til kristne og til livssynsåpne felleskap, alt forankret i den samme ideologi og kristne tro. Slik kan alt vi gjør på alle arenaer kalles livssynsåpen diakoni. Tidligere erkebiskop av York (2005-2020) og president i YMCA England og Wales, John Sentamu, sier: “Det er ikke alltid et mål å få unge til å tro, men la det aldri være tvil om hvor ideen bak alt vi gjør er fra. At den er fra Jesus.”  

Unges virkelighet og behov

Det gjelder å bygge åpne og trygge møteplasser der barn og unge lever. Vårt utgangspunkt må alltid være unge menneskers virkelighet og deres åndelige, sjelelige og kroppslige behov. Først hvem, så hva!  Som Jesus sa til tiggeren Bartimeus: “Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” (Mark 10,51) Eller som Søren Kierkegaard skrev: “For å lykkes med å føre noen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på å finne ham der han er og begynne der.”

Den norske kirke behandler ny strategi og saken er på høring. I rekken av mulige satsningsområder er “Barn og unge”. Her er trosopplæringen det eneste som nevnes: “Kirken vil starte en satsing som gjør at trosopplæringen kan nå enda flere barn og unge enn den gjør i dag.” Men kirken bør tenke og handle motsatt: Først hvem, så hva! Det er nøkkelen som diakonien og det kontinuerlige, frivillige barne- og ungdomsarbeidet på sitt beste, har skjønt viktigheten av.

Fra breddetiltak til breddefellesskap

En satsning på et bredere diakonalt barne- og ungdomsarbeid i Den norske kirke vil kunne gi en ny retning og giv i arbeidet. Slik vil langt flere barn og unge kjenne at kirken har relevans for dem. Kirken har en unik mulighet til å nå bredt i ungdomsmiljøene landet rundt, men det forutsetter at vi har tro på evangeliets iboende kraft der det gjøres mer åpent tilgjengelig. Det er nå nødvendig å bevege seg fra trosopplæringens fokus på breddetiltak til en satsning på å etablere breddefellesskap.

Dette har i høy grad også sammenheng med et annet tema i rekken av mulige satsingsområder, nemlig rekruttering til kirkelig utdanning og tjeneste. Et mer bevisst fokus på unge menneskers virkelighet og behov som utgangspunkt, vil gjøre tilfanget og spekteret av framtidige kirkelige medarbeidere langt bredere.      

Ideologisk veileder

Vi vil være en ærlig og aktiv partner for Den norske kirke i arbeidet med å sikre dens evne til å være hjem for barn og ungdom. For å skape gode møteplasser for unge mennesker i menighetene trengs en teologi som tar deres hverdag, kulturuttrykk og språk på alvor.  

En ny Ideologiske veileder for KFUK-KFUM gjør nettopp tydelig hva som er fundamentet, verdiene og metoden i vårt arbeid i kirke og samfunn, blant mangfoldet av barn og unge.

Vi har møtepunktet mellom unge menneskers perspektiv og Bibelens budskap i fokus. Skal budskapet om den treenige Gud og betydningen av Jesu liv og virke oppdages som relevant og troverdig, må dette erfares i relasjoner og fellesskap, og formuleres av unge selv. Barn og ungdom må både selv få uttrykke sin tro, og selv fortelle og bli fortalt Bibelens budskap gjennom handling og på et språk som kommuniserer godt, langt utenfor “den lille flokk”.  


Av Øystein Magelssen, generalsekretær KFUK-KFUM

Gå til innlegget

Alle kan hjelpe noen

Publisert over 1 år siden

Av alle land i Europa er Norge best stilt til å ta imot enslige mindreårige og barnefamilier fra Moria. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

En rekke organisasjoner og kirkesamfunn i Norge krever nå at norske myndigheter bidrar til å evakuere barna fra de umenneskelige forholdende de lever under i Moria-leiren på Lesvos. Nå er den humanitære krisen så prekær at den krever en umiddelbar løsning.

Flere europeiske land har besluttet å hente ut enslige mindreårige flyktninger fra flere leire i Hellas, bl.a. har den tyske regjeringen besluttet å starte med å hente ut 50 av i alt 350-500 barn. Luxembourg henter 12. Nå kan Norge bli det tredje landet som henter enslige mindreårige flyktninger, noe som videre kan inspirere flere land.

KFUK-KFUM Norge oppfordrer norske myndigheter til å støtte opp under disse initiativene og hente ut vår del. Bare slik kan vi nå få til en felles europeisk innsats og samtidig en løsning. Vårt sosialetiske engasjement og mandat for barn og ungdom har overbevist oss. Det samme har rapportene vi får fra vår søsterorganisasjon YMCA Greece som alt i flere år har drevet lokal nødhjelp blant disse aller mest sårbare i sitt “nabolag”/ nærområder.   

NRK Debatten oppsummerte de partipolitiske standpunktene 14. april: Ap vil ikke anerkjenne at situasjonen på Moria er prekær. Høyre vil ha bærekraftige løsninger gjennom EU-samarbeid. Dette har dessverre vist seg at ikke fører fram. EU har hatt en rekke møter om hvordan de kan bidra til å fordele flyktningene uten å finne en løsning. Frp mener vi har nok med korona-krisen og utfordringene med integrering av innvandrer som allerede har kommet. MDG, SV og Rødt vil at Norge tar imot flyktninger. Venstre og KrF lanserer et nytt primærstandpunkt: De anerkjenner at situasjonen er prekær, at vi må finne akutte løsninger, og ikke bare vente på de langsiktige, såkalt “bærekraftige” løsningene.

Flere europeiske land er av ulike grunner, redde for å gjøre noe. Flyktningkrisen i 2015 løftes frem som et skrekkeksempel. Landene er også redde for signaleffekter. Dersom vi evakuerer Moria nå, vil leiren fylles opp igjen etter få uker. Europas politikere vil ikke signalisere at leiren har en bakdør til lykkeland. Ekspert og medlem av Nobelkomiteen, Asle Toje, mener også Tyrkias frislipp av flyktninger før korona-krisen har skremt Europa. Europa vil ikke la seg diktere av en slik stat eller bli satt “sjakk matt”.

Regjeringen og Stortinget står nå foran et viktig etisk valg. Forrige hjemhenting førte til regjeringskrise. Vår bønn er at politikerne nå evner å holde hodet kaldt og hjertet varmt, og ikke lar seg trollbinde av parlamentarisk taktikkeri. Politikk er “det muliges kunst”.  Det handler om å våge å prioritere. Viktige hensyn opp mot mer viktige hensyn. Folk lytter når tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik benytter utestemme. Og folk er enige: Dette handler ikke om penger. Dette handler om barn! 

En tidligere politiker vet hvilke retoriske grep som benyttes for å vise handlekraft samtidig som man faktisk ikke gjør noe. 19 tidligere statsråder har en udefinert påvirkningskraft på sittende politikere. La oss håpe, Bondevik (KrF), Godal (Ap), Enger (Sp), Normann (H), Dørum (V) og co. får gjennomslag. Sammen med mange av oss humanitære og frivillige organisasjoner, kirkesamfunn og 46.000 underskrifter.

7500 barn lider uten tilgang til rent vann, nok mat, skolegang, varme eller trygghet. De fryser og er redde. Tilgangen til helsehjelp er svært begrenset. Barna frarøves en trygg oppvekst mens vi ser på. Om korona-viruset får spre seg i den overbefolkede leiren vil konsekvensene bli katastrofale. 

Av alle land i verden har Norge de beste forutsetninger for å kunne handle straks og med kraft. Vårt moralske ansvar kjenner ingen landegrenser. Det er heller ikke begrenset til barn med norsk pass.  En snar evakuering og samtidig tilrettelegging av langsiktige trygge løsninger er nødvendig. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.  


Øystein Magelssen, generalsekretær i KFUK-KFUM Norge

Gå til innlegget

Et inntrykk av dobbeltmoral

Publisert over 2 år siden

Jesus har stadig noe å lære oss, også om etisk tydelighet. Hva vi velger å være tydelig om, er det avgjørende. Samlivets innhold er alltid viktigere enn ytre rammeverk.

I innlegget «Hva som kvalifiserer» (VL 20.06.) gjorde jeg kort rede for KFUK-KFUM sin posisjon når det gjelder samboerskap og homofilt samliv, og organisasjonens åpenhet for alle som vil bidra til å oppfylle vårt formål og stå for våre verdier. Med dette har jeg igjen vekket professor Jostein Ådnas indignasjon, i sitt friske motinnlegg «Pride og kristen samlivsetikk» (VL 25.06).

Upresist og sleivete

Ådnas bredside gir meg anledning til å beklage at mitt innlegg på et par punkter, var upresist og unødvendig spissformulert. Jeg burde presisert at sitatet fra bispemøtets utredning «Sammen» (2013): «Ekteskapsrammene sikrer ikke et etisk samliv, like lite som fraværet av disse rammene diskvalifiserer samliv moralsk sett», var uttrykk for utvalgets knappe mindretall (fire mot fem). Videre var det sleivete å betegne bispemøtets nei til vigsling av samboende som trenering.

Unges opplevelse  

Den norske kirkes prinsipielle nei til samboende i vigslede stillinger bør imidlertid omgjøres. At det stilles krav til vigslede personers livsførsel trenger ikke stå i motsetning til en større grad av skjønnsmessig tilnærming til valg av samlivsform. Bispemøtets fastholdelse av restriktiv praksis styrker et inntrykk av dobbeltmoral når det ikke stilles tilsvarende formalkrav til andre. Det er unge menneskers opplevelse, hva som oppfattes. Dette er det klokt å være mer bevisst.

De aller fleste unge velger å bo sammen før de inngår ekteskap. Dette er gjengs langt inn i kirkens egne rekker av aktive familier i menighets- og organisasjonsliv. Kirkens praksis er også derfor krevende å håndtere for KFUK-KFUM som arbeider målrettet for rekruttering til kirkelig tjeneste.

Teologisk holdbarhet

I vår pluralistiske samtid hvor tidligere entydige rammer og skikker har mistet mye av sin betydning, både formelt og kulturelt, er det ikke «teologisk uberettiget» (sitat Ådna) å stille spørsmål ved holdbarheten til forhenværende allmenne normer og regler. Snarere tvert imot er dette interessant å studere nærmere i perspektiv av Jesu oppgjør med fariseernes lovrettferdighet. Samtidig gir Det nye testamentet grunnlag for en kristen samlivsetikk uavhengig av skiftende samlivsordninger. Å holde fram klare idealer for etisk substans i vår livsførsel er det avgjørende, den gang som i dag.

KFUK-KFUM holder ekteskapet som den beste ordning for samlivet mellom to mennesker. Spørsmålet i denne sammenheng, er likevel om det er rett at valg av ytre samlivsform i seg selv(!) skal være avgjørende for om en kan gis lederansvar i kristent arbeid. Vårt svar er nei. Det er ikke et utslag av utydelighet, snarere hva vi velger å være tydelig om.   

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere