Pål Georg Nyhagen

Alder: 64
  RSS

Om Pål Georg

Katolikk med ubrytelige og høyst levende jødiske røtter. Teologi. Jødisk tro og etikk. Religionsfilosofi. Pedagogikk. Moses kom med læren og ordene. Kristus som er Ordet realiserte dem; Han kom med nåden og bekreftet kjærligheten i læren: Kristus illustrerte i praksis en relasjonell og ivaretakende livstolkning. Teologien og religionsfilosofien er periodevis i fokus i min hverdag; men viktigere enn å diskutere oppstandelsen, forsoningen og nåden er MØTET med Ham som nettopp ER oppstandelsen, forsoningen og nåden. Og dermed erkjenne at møtet gir et vekkende tilbakestøt: Reise seg opp, "ta sin seng" å gå ut i den utfordrende og harde virkeligheten igjen. Min erklæring om kjærlighet til Gud vises og illustreres gjennom kjærlighet til medmennesket. Guds respons på menneskets bekjennelse er som nevnt et tilbakestøt: "Vær en hyrde for mine får". Nærhet, medmenneskeorientert livsholdning, det å akte livet som gave og forpliktelse er alt. Meningen med livet? Lev det!

Som betyr det å våge å tre inn i og oppholde seg i livet dag for dag. Hvor møtet med Gud samtidig er og vil være et møte med min neste og meg selv. Alt i livet, i hverdagen, peker i hjertet kontinuerlig inn mot og skal speiles i: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Og din neste som deg selv". Min neste er akkurat som meg selv; en Guds skapning og dermed elsket av samme Gud. Dvs: Viktigere enn spekulasjoner om livet etter døden, og viktigere enn fascinerende teorier om verden og kosmos, selvhevdende diskutering og markeringer, samt det å studere teksten, er utøvelsen av ordets og livets kjerneinnhold i hverdagen.

Det fnnes ikke mer kjærlighet, sannhet og solidaritet enn det som realiseres i praksis: Virkeligheten er den øverste dommer.

"To conquer fear is the beginning of wisdom. A pilgrim is a wanderer with a purpose." - Visdom er krystallisert smerte.

Følgere

Selvmordet

Publisert over 8 år siden

Hvert år registreres det i gjennomsnitt 530 selvmord i Norge. Det var 530 for mange. Man antar at det er 10 ganger flere (!) selvmordsforsøk enn selvmord. Og til sammenligning: I fjor var det 154 som omkom i trafikken. Og dette var selvsagt 154 for mange. (Tidligere årssnitt var 250) Dvs at det nå nesten er 3,5 ganger flere (!) som begår selvmord, enn det antall som dør i trafikken. Enkelte av de trafikkdøde må også dessverre regnes som selvmord.

Politikerne strir og roper høylydt om flere og mer omfattende bevilgninger til trafikken; noe som i og for seg ikke skal kritiseres her. Men oppmerksomheten angående selvmord, det lidende medmennesket med psykiske lidelser og psykiatriens behov kan dessverre ikke sies å ha like stor prioritet. Hverken hos de som roper, eller de som lytter.

Hvordan har det seg at det er et slikt mediemessig- og politisk misforhold hva gjelder oppmerksomhet og krav om økede bevilgninger her? Er det kun så kynisk at folk flest er seg selv nærmest; dvs at egne interesser er også det man kjenner best til og dermed taler høyest om? Alle er vi jo trafikanter på en eller annen måte, men ikke like mange rammes av alvorlige psykiske lidelser. Selv om nok de fleste på en eller annen måte kommer i berøring med dette selv eller i familie i løpet av livet. De psykisk lidende og syke kan man jo plassere i trygge kategorier og gi medikamentell behandling, og i verste fall dope ned; eller de kan gjemmes bort bak gardiner og gjenlåste rom og slik glemmes. Trafikkdøden lurer derimot alltid rundt neste sving; men de psykiske lidelser lurer aldri der bak neste sving. De gjemmer vi bort, eller de tilhører ikke oss. I hvert fall ikke ennå...

Selvsagt pågår det god behandling av psykisk lidende medmennesker. Selvsagt har flere kommet tilbake til et liv hvor livskvalitet igjen er merkbart. I hvert fall noen lunde tilstrekkelig. Men det er alt for mange som absolutt ikke får adekvat hjelp. De blir ikke en gang lyttet kvalitetsfullt til. Det første som den psykisk lidende må lære seg er også det verste: Omgivelsenes uvitenhet og bortvendhet. Og som de fleste som har vært eller utsatt for psykiske lidelser vet er det lettere å være psykisk syk enn å bli frisk. Og det kan sågar være mer vanskelig å være frisk enn å være psykisk lidende; fordi man foretrekker det man kjenner og er trygg på. Min påstand er at bevilginger og oppmerksomheten angående dette med psykiske lidelser er mindre enn liten; sett i forhold til det som faktisk foregår.

Videre til det spesielle: Når et medmenneske etter et meget strabasiøst og mer enn utfordrende liv full av traumer og smerter kommer til den erkjennelse at han vil dø; ikke fordi han ikke vil leve i og for seg, men fordi vedkommendes spesielle liv og livshistorie er et intet, tomt og smertefullt… Når han så kommer til en erkjennelse av at han vil dø, begå selvmord. Hva da? Når man altså som medseende og lytter ser og forstår at det faktisk er helt uutholdelig... Og at selvmordsideen er en rasjonell og fullt ut forståelig slutning som presenteres, innenfor nettopp den ramme og historikk den oppstår i;  altså en konsekvens av det som ikke lenger kan bæres…  Og at det så videre vil være umenneskelig og tåpelig å hevde at det finnes løsninger, det "går nok bra", å hevde at selvmordet er en synd, "tenk på dine nærmeste", for slik bare å øke trykket på vedkommendes manglende selvfølelse, sterke skyldfølelse og den opplevde svikten, etc etc.

Hva sier man da?

Hva gjør man da med et slikt lidende medmenneske? Hvilke ord kan gi håp, hvilke meninger kan nå inn i mørket og smertene, hva kan gi lys, i hvert fall tilstrekkelig lys for en stund, slik at det umulige like vel skjer; nemlig en vending tilbake til livshåp og livstro? Det holder jo sjeldent med en gnist for den som har prøvet det meste, og som befinner seg i det dypeste mørket hvor tunnelen ender i en svart slukende vegg lengst der inne.

Å oppleve seg som en lyttende fattigmann her er en skrekkelig opplevelse. Fristelsene for lytteren står i kø her: Ikke for å hjelpe, men for å slippe egne dilemaer, egne smerter og erfaringen av egen hjelpeløst og fortvilelse. Da er det kanskje best å dope vedkommende ned? Så slipper vi andre å minnes om egen utilstrekkelighet igjen? Bedre da å vende blikket mot noe mer kjent og håndterlig.

Synd med alle trafikkofrene dere!

Gå til innlegget

Djevelen som kvinne

Publisert over 8 år siden

Det kjønnsrelaterte språket som viser til djevelen i mannlige kategorier bidrar klart til å stigmatisere, og undertrykke alle de gode mannlige sidene. Språket som tidvis benyttes har også mange mannsrelaterte uttrykk i beskrivelsen av den onde.


Vårt språk om djevelen er med på å forme våre forestillinger om det onde. Ingen vet hvordan djevelen er eller ser ut, derfor  er skildrende metaforer viktige i tekstene hvor djevelen og den onde nevnes. Innen teologien har man nå begynt å eksperimentere ved å se for seg djevelen som kvinne. Ny forskning viser entydig at skildringene av djevelen i tekster og forkynnelse, implisitt som eksplisitt, er for maskuline for dagens samfunn; hvor likestilling også bør få korrigere hellige tekster og dermed kirkens språk. I samfunnet hvor teologien eksperimenterer med språket og ikke minst hvor kjønnsrelatert språk anses som en uting og medvirkende ledd i etablering av undertrykkende tenkning om kjønnene må det være legitimt å ha en bevissthet som til syvende og siste får sine konsekvenser i hvordan man tenker om det metafysiske.

Løsningen er å bruke flere kvinnelege metaforer om djevelen. En bør derfor tilføye flere kvinnelege metaforer i tekstene for å ha en balanse til de mannlige. I stedet for det tradisjonelle å vise til djevelen som "han" og mannlige- titler og maktord bør man bruke "hun", andre kvinnelige pronomener og rollebegreper. Selv om djevelen ikke har kjønn, kjenner ikke mennesket til noe annet, så en må bruke språket som er tilgjengelig for å kunne nærme seg dette vanskelige temaet.

Det kjønnsrelaterte språket som viser til djevelen i mannlige kategorier bidrar klart til å stigmatisere og undertrykke alle de gode mannlige sidene. Språket som tidvis benyttes har også mange mannsrelaterte uttrykk i beskrivelsen av den onde. Djevelen blir f.eks skildret som mørkets fyrste, ikke uten negative assosiasjoner til enkelte mannlige brutale herskere gjennom historien!

Språket om djevelen har også en aktualitet utenfor kirken. Den norske  kulturen er gjennomsyret av kulturelt kjønnsrelatert språk helt inn i barnas lærebøker. Ved å ha et rikt omfang av metaforer åpner man for mange forskjellige bilder av djevelen, og låser ikke djevlebildet fast i tradisjonell tenkning. Vi må derfor våge å videreutvikle språket. Alle kjenner vi til positive og ressurssterke siden av det kvinnelige; men dog har de negative sidene dermed blitt skjøvet til side. Som f.eks. bruk av en rekke hersketeknikker, offerrollemanipulasjoner, intrigemakeri, klikkmiljøer, sladder, maktspråk og bruk av det kvinnelige som snarveier til egne fordeler, pluss, pluss. De feminine aspekter ved det djevelske og det onde har altså blitt forbigått og manges erfaringer av det onde har dermed blitt usynliggjort i kirken. Dette nevnte er en viktig nyansering også i den aktuelle debatten om kirkens språk. Det er på tide at dette skillet forsvinner. Nyanser kan revolusjonere vårt syn på Gud, menneske og djevelen.

Gå til innlegget

Overgrep mot barn forkledd som barne-TV

Publisert over 8 år siden

En palestinsk tv-kanal, delvis kontrollert av de palestinske myndighetene, formidler tidvis jødehat og et demoniserende bilde av Israel, mener det norske Holocaustsenteret.

Å stimulere til fred og forebygge konflikter er viktig. Som parter i en tidvis voldsom og meget langvarig konflikt er det derfor vesentlig å gå nye veier. Hvilket vil si å våge å tenke noe nytt og rekke ut en hånd.

Men det spørs om noen løsning er i sikte, når fremtidens politikere og voksne samfunnsdeltagere får slik påvirkning i oppveksten? Hva fremtiden vil bringe legger man til en viss grad opp til selv: Man høster som man sår, heter det jo. Og her sår man i hvert fall ikke fredsblomster, demokratisk sinnelag og gjensidige frihetsimpulser:

"Norske myndigheter bidrar med flere hundre millioner kroner i støtte til de palestinske selvstyremyndighetene hvert år.

Palestinsk tv, finansiert og delvis kontrollert av de palestiniske selvstyremyndighetene, får nå kritikk for å støtte opp under et fiendebilde som er med på å demonisere den jødiske staten.

Øivind Kopperud er forsker ved Holocaustsenteret i Oslo. (Foto: Tormod Strand/NRK)

Forsker Øivind Kopperud mener at palestinsk tv tidvis formidler jødehat.

Foto: Tormod Strand/NRK

Øivind Kopperud, forsker ved Holocaustsenteret i Oslo, har sett på flere innslag fra den palestinske tv-kanalen. Han er ikke i tvil om at disse innslagene har klare antisemittiske trekk.

Det blir et forsterket fiendebilde som er med å demonisere den jødiske stat, sier Kopperud."

Se:       http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.10907487

Gå til innlegget

Etiske overveielser og NRKs særposisjon

Publisert over 8 år siden

NRK har faktisk i PFU blitt dømt flere ganger enn riksavisene og TV2 til sammen. For tredje år er NRK mediebedriften med flest fellelser i Pressens Faglige Utvalg. Og: Ordet "verdighet" har i dag kun en eneste betydning; nemlig kredittverdighet.

For tredje år er altså NRK mediebedriften med flest fellelser i PFU. NRK er også bedriften med flest klager – nemlig 47.

Eksempler:

Ref.: http://www.aftenposten.no/kultur/NRK-felt-oftere-i-PFU-enn-riksavisene-og-TV-2-til-sammen-7101168.html 

http://www.nrk.no/informasjon/nyheter_om_nrk/1.10881814

Ut over denne saken med Romkvinnen: Videre har NRK til tider kommet dårlig ut hva gjelder valgkampdekninger. Eksempel: Kristin Klemet skrev i august 2010: "Mandag hadde Dagsnytt 18 besøk av en svensk dame som hadde skrevet en bok om hersketeknikker. NRKs programleder virket veldig interessert og brukte intervjuet bl.a. til å lære hvordan hun selv, på en konstruktiv måte, kunne avsløre hersketeknikker hun selv kunne bli utsatt for som ansatt i NRK. Tirsdag hadde Dagsnytt 18 et innslag om en rapport og kronikk som Eirik Vatnøy i Civita har skrevet. Den inneholder en kritisk analyse av deler av NRKs valgkampdekning  i 2009. Men denne dagen var ikke NRK like interessert i å avsløre hersketeknikker. Tvert om. Arne Strand ble innkalt, slik at han, på sitt sedvanlige vis, kunne bruke alle de hersketeknikkene han ville for å sable ned all kritikk, både av NRK og av den kommentartorvirksomheten han driver selv."

NRK har dessverre altså en tendens til å opptre med to ansikter: Et åpent og bydende hvor de gir oss brød og sirkus, og et annet hvor poltiske agendaer blir trumfet frem uten hensyn til hverken kritikk eller sårt tiltrengt balanse. I praksis viser det seg altså ikke sjeldent at den konforme staben i NRK Nyhetsdiv. ser og viser det de VIL se/vise, og de ser ikke (unngår å se på) det de IKKE vil se og formidle. I verste fall blir det dessverre slik: Hendelser benyttes for å fremme en agenda. Vinklinger, intervjuobjekter, data som selektivt hentes, tiden som benyttes, m.m. alt dette blir viktige ledd i det filter hendelser filtreres gjennom før det kommer som "nyhet" på TV-skjermen.

NRK har et klart ansvar qua allmenkringkaster og lisensinnkrever. Men min påstand er at de ikke tar det seriøst. De har for ekempel omdefinert begrepet "allmennkringkaster". Tidligere ble dette begrepet forstått slik: Alle grupper i samfunnet skulle ivaretas og lyttes til. Både hva gjelder aldersgrupper, interesser og kulturell tilhørighet, m.m. Såkalte "sære programmer" var et pre; og tyder på kvalitet og nettopp allmennkringkasterens tilretteleggelse for alle.

blir slike programmer kalt "stoppere" internt. De stopper altså flyten og oppmerksomheten fra flere. I dag er begrepet "allmenkringkaster" omdefinert til at så mange som mulig skal omfavnes av ett program. Hvert program skal favne så mange som mulig. Hvilket ender i forflatning, kjapp- kjapp-presentasjoner, kommersialisering og at vi ´skal more oss til døde´. Tittelen på Neil Postmans bok, for øvrig. Sitat fra denne:

"Vår politikk, religion, idrett, utdannelse, nyhetsformidling og handel er forvandlet til samstemte vedheng til underholdningsindustrien, stort sett uten protester, faktisk uten at det har vakt særlig oppsikt blant folk flest. Følgen er blitt at vi nå er et folk som står i fare for å more seg i hjel." Hans utgangspunkt er TV-mediet og han slår fast at alle budskap innenfor kulturen blir tilpasset den flyten som preger dette mediet. Den kunnskapen og de budskap som ikke passer til å bli formidlet via TV, får derfor langt mindre å si i samfunnet. Resultatet er at alt blir performance, og det er dette som truer våre demokratiske samfunn i dag. Det er de kommersielle kanalane som m.a.o. legger premissene for hvordan NRK forstår seg selv og legger opp sine programmer. De er dermed intet alternativ lenger, men kun enda en kanal som lett glir inn i samme skuff som de andre kommersielle aktørene. De får i pose og sekk: Både tvangsinndrevet lisens som garanterer lønninger og programsatsinger, samt presentere kjapp-kjapp- underholdning og nyhetsprogrammer som en og annen gang dessverre blir en del av den virkeligheten de mener å rapportere fra. Politiske agendaer kan dessverre skjemme.

Samme beklagelige utvikling skjedde i England. Men BBC ble for ikke lenge siden av myndighetene pålagt å vende seg bort fra denne kommersielle trenden og igjen ta sin rolle som allmennkringkaster seriøst, slik det opprinnelig var ment: Hvis ikke ville lisensordningen endres. Det var ikke lenger ratingen som var viktigste referanse for hva som skulle anses som BBCs oppgaver. Størst er altså ikke nødvendigvis best; kvantitet og kvalitet er altså som kjent to helt forskjellige begreper.

Når først etikk er på dagsorden bør det være tillatt å se NRK også i en større sammenheng. Vi lever i dag i en helt annen virkelighet enn da NRK ble startet og fortsatte i flere tiår. Landet trengte en egen radio- og TV-kanal og måtte bygges opp. Lisensbetaling var også et must. I 2013 lever vi i en totalt annen medievrikelighet. Ikke bare har vi en rekke kanaler å velge mellom, men TV er også tilgjengelig via andre platformer - gratis. Å måtte tvinges til å betale én radio- og TV-kanal for å få lov til å se på de andre kan ikke anses som riktig: Det er som om vi alle ble tvunget til å abonnere på Dagsavisen for i det hele tatt å kunne få tilgang på Vårt Land, Dagbladet, Aftenposten etc. Selvsagt betaler vi for de andre kanaler via reklame, men vi belastes ikke for kr 3000 i to vendinger årlig for det; det blir relativt sett via umerkelige mikrotillegg via prisen på varene vi kjøper i butikkene. Og ikke blir vi nektet tilgang på noe i butikken om vi kjøper andre varer enn de det reklameres for.

Videre: En radio- og TV-stasjon, NRK, tvangskrever altså inn og får over 5 000 000 000 kr i året, altså ufattelige fem milliarder (!), i året for å drifte sine virksomheter. Og her bør det være lov å se på fordelingspolitikk i forhold til hva som anses som vesentlig og riktig ut fra blikkene på medmenneskers behov i samfunnet; de som sjelden har ordet og kanaler for oppmerksomheten i sin makt - for eksempel de fattige, de eldre, minstepensjonister og de uføretrygdede. Behovene vi skal avhjelpe bør vel ha en prioritert rekkefølge i forhold til når og hvordan de blir tilfredsstilt? Det er jo ellers så inderlig lett å tåle og argumentere for ordninger vi takler godt selv og det vi ikke rammes av? 

Eksempel: Vi har et uakseptabel fattigdomsproblem som ville ha vært løst om tilsvarende 5 milliarder i året (!) heller hadde blitt benyttet på konstruktiv måte her. Vi har mer eller mindre krise i helsevesenet. Flere lider i køer og enkelte dør på sykehusene sågar pga av mangler på ressurser etc. Skoler forfaller her og der: Referanser er legio. Disse sektorene hadde også blitt langt bedre om det var de som fikk 5 milliarder årlig (!). Og slik kan vi vel fortsette.

Poenget er at slik medieverden er og utvikler seg blir det galt å tvangsinnkreve slike mengder av milliarder til en radio- og TV-kanal. Lisensen er en anakronisme fra den tiden Norge hadde behov for å bygge opp sin ene statskanal.

Til slutt: Journalister kan jo med letthet forsvare en lisensordning som rammer minstepensjonist som milliardær like mye: Journalistene har jo frilisens som del av de frynsegoder de har med arbeidsgiver. Mens alle andre må nesten ut med 3000 kroner i året til NRK; enten man liker kanalen eller ikke. Også NRK-journalisten har gratis lisens: Den fast ansatte NRK-journalisten har frilisens pluss et gratis avisabonnement; dvs indirekte betalt av oss andre via lisensen. Jeg har for eksempel en mor på langt over 80 år som må velge mellom avisabonnement eller NRK-lisensen årlig. Hun har ikke råd til å ha begge parallellt. Men hun velger altså NRK-lisensen. Dvs til syvende og sist betaler hun, minstepensjonisten, også ut over sin egen for den godt betalte NRK-ansattes NRK-lisens og avisabonnement... Videre er det vel lett for de NRK-ansatte å streike (slik at det rammer kundene) for høyere lønn når det er kundene som først må akseptere at program faller ut i streikeperioden- og deretter så får økt NRK-lisens som konsekvens? Å betale lisens er også blant de NRK-ansatte å anse som en solidaritetshandling: Hadde de ansatte betalt lisens ville NRK kunne ha beholdt over 30 stillinger i året, eventuelt utvidet staben, som de alltid hevder er "underbemannet". Noe å tenke over når den enkelte der får beskjed om å gå grunnet nedskjæringer? NRK-journalisten anser seg som representant for et alternativ; nemlig den lisensfinansierte mediebedriften NRK. Like vel viser de til de kommersielle kanalene, når de skal begrunne sine lønnskrav. Altså er det de kommersielle bedriftene, med den usikkerhet som rår der grunnet manglende lisensinnkrevinger,  som faktisk er det som styrer NRK-journalistenes selvforståelse og den lisens som til syvende og sist blir bestemt.

Man burde se nærmere på den finske løsningen: Etter over 80 år med kringkastingsavgift i Finland er det slutt fra 2013. En differensiert skatteordning, dvs man skal betale etter inntekt, skal erstatte tv-lisensen. TV-Skatten vil som nevnt variere ut fra inntekt og formue.

 

Gå til innlegget

Å la nissen få sin kristne karakter tilbake kan være med på å belive julen slik den genuint er ment å være.

Vi har to typer nisser; den norske fjøsnissen og St. Nikolas som ordet nisse faktisk opprinner av. I julen trekker noen frem den ene typen; andre julenissen. Atter andre begge deler.

Det er selvsagt fullt mulig for kristne å bruke julenissen i sine hjem julaften: Nissen, slik vi kjenner ham - ikke minst med en fremtoning og et ytre kjent via Coca Colas markedsføringsdesign (!) - kan i høyeste grad tas tilbake som kristen del av julefeiringen. St. Nikolas ga bort alt til fattige, men gjorde det i hemmelighet slik at ingen skulle rose ham for det. Han er en helgen i den katolske kirke, for øvrig. Se:

http://stasunniva.blogspot.no/2012/12/st-nikolas-den-ekte-nissen.html

Det går i høeste grad an å beholde nissen, dvs St. Nikolas, som del av den kristne høytiden, men altså la ham få noe av sin opprinnelige karakter og mening tilbake. Nissen hjemme i stua kan f.eks. ut over de vanlige gaver også i stua få noen ekstra gaver i sin sekk av familien (!) som nissen skal bringe videre og takke, og si til barna at disse er til den og den, eller de fattige lengre bort. Og som nissen altså skal levere "etterpå en gang". Dette kan være gaver barna har forberedt sammen med foreldrene, eller på annen måte i adventstiden.

Slik får vi tatt nissen tilbake og gitt levende hjertepuls til budskapet hvor også nissen, St. Nikolas, blir en ikke bare naturlig del, men selvfølgelig del av julefeiringen. Barna får dermed en påminnelse om at andre ikke har det så godt, og at vi sender dem noe også. Uten at dette fratar barna egne forventninger og familiens vanlige juletradisjoner og stemninger. Barna blir ikke da fratatt nissen, men desto mer fått ham tilbake der han hører hjemme!
Da blir det full mening med julenissen - St. Nikolas; nissen blir ikke lenger bare en fantasifigur, men en levende inspirasjon for oss alle til å ha et bankende, våkent hjerte også for de som lider. Da blir det jo også mer genuin mening i julen? Kristus for deg, for meg, for alle... Angelus Silesius: "Ble Kristus født tusener av ganger i Betlehem, men aldri i ditt eget hjerte var det hele forgjeves".

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere