Pål Georg Nyhagen

Alder: 64
  RSS

Om Pål Georg

Katolikk med ubrytelige og høyst levende jødiske røtter. Teologi. Jødisk tro og etikk. Religionsfilosofi. Pedagogikk. Moses kom med læren og ordene. Kristus som er Ordet realiserte dem; Han kom med nåden og bekreftet kjærligheten i læren: Kristus illustrerte i praksis en relasjonell og ivaretakende livstolkning. Teologien og religionsfilosofien er periodevis i fokus i min hverdag; men viktigere enn å diskutere oppstandelsen, forsoningen og nåden er MØTET med Ham som nettopp ER oppstandelsen, forsoningen og nåden. Og dermed erkjenne at møtet gir et vekkende tilbakestøt: Reise seg opp, "ta sin seng" å gå ut i den utfordrende og harde virkeligheten igjen. Min erklæring om kjærlighet til Gud vises og illustreres gjennom kjærlighet til medmennesket. Guds respons på menneskets bekjennelse er som nevnt et tilbakestøt: "Vær en hyrde for mine får". Nærhet, medmenneskeorientert livsholdning, det å akte livet som gave og forpliktelse er alt. Meningen med livet? Lev det!

Som betyr det å våge å tre inn i og oppholde seg i livet dag for dag. Hvor møtet med Gud samtidig er og vil være et møte med min neste og meg selv. Alt i livet, i hverdagen, peker i hjertet kontinuerlig inn mot og skal speiles i: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Og din neste som deg selv". Min neste er akkurat som meg selv; en Guds skapning og dermed elsket av samme Gud. Dvs: Viktigere enn spekulasjoner om livet etter døden, og viktigere enn fascinerende teorier om verden og kosmos, selvhevdende diskutering og markeringer, samt det å studere teksten, er utøvelsen av ordets og livets kjerneinnhold i hverdagen.

Det fnnes ikke mer kjærlighet, sannhet og solidaritet enn det som realiseres i praksis: Virkeligheten er den øverste dommer.

"To conquer fear is the beginning of wisdom. A pilgrim is a wanderer with a purpose." - Visdom er krystallisert smerte.

Følgere

Overgrep mot barn forkledd som barne-TV

Publisert rundt 8 år siden

En palestinsk tv-kanal, delvis kontrollert av de palestinske myndighetene, formidler tidvis jødehat og et demoniserende bilde av Israel, mener det norske Holocaustsenteret.

Å stimulere til fred og forebygge konflikter er viktig. Som parter i en tidvis voldsom og meget langvarig konflikt er det derfor vesentlig å gå nye veier. Hvilket vil si å våge å tenke noe nytt og rekke ut en hånd.

Men det spørs om noen løsning er i sikte, når fremtidens politikere og voksne samfunnsdeltagere får slik påvirkning i oppveksten? Hva fremtiden vil bringe legger man til en viss grad opp til selv: Man høster som man sår, heter det jo. Og her sår man i hvert fall ikke fredsblomster, demokratisk sinnelag og gjensidige frihetsimpulser:

"Norske myndigheter bidrar med flere hundre millioner kroner i støtte til de palestinske selvstyremyndighetene hvert år.

Palestinsk tv, finansiert og delvis kontrollert av de palestiniske selvstyremyndighetene, får nå kritikk for å støtte opp under et fiendebilde som er med på å demonisere den jødiske staten.

Øivind Kopperud er forsker ved Holocaustsenteret i Oslo. (Foto: Tormod Strand/NRK)

Forsker Øivind Kopperud mener at palestinsk tv tidvis formidler jødehat.

Foto: Tormod Strand/NRK

Øivind Kopperud, forsker ved Holocaustsenteret i Oslo, har sett på flere innslag fra den palestinske tv-kanalen. Han er ikke i tvil om at disse innslagene har klare antisemittiske trekk.

Det blir et forsterket fiendebilde som er med å demonisere den jødiske stat, sier Kopperud."

Se:       http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.10907487

Gå til innlegget

Etiske overveielser og NRKs særposisjon

Publisert rundt 8 år siden

NRK har faktisk i PFU blitt dømt flere ganger enn riksavisene og TV2 til sammen. For tredje år er NRK mediebedriften med flest fellelser i Pressens Faglige Utvalg. Og: Ordet "verdighet" har i dag kun en eneste betydning; nemlig kredittverdighet.

For tredje år er altså NRK mediebedriften med flest fellelser i PFU. NRK er også bedriften med flest klager – nemlig 47.

Eksempler:

Ref.: http://www.aftenposten.no/kultur/NRK-felt-oftere-i-PFU-enn-riksavisene-og-TV-2-til-sammen-7101168.html 

http://www.nrk.no/informasjon/nyheter_om_nrk/1.10881814

Ut over denne saken med Romkvinnen: Videre har NRK til tider kommet dårlig ut hva gjelder valgkampdekninger. Eksempel: Kristin Klemet skrev i august 2010: "Mandag hadde Dagsnytt 18 besøk av en svensk dame som hadde skrevet en bok om hersketeknikker. NRKs programleder virket veldig interessert og brukte intervjuet bl.a. til å lære hvordan hun selv, på en konstruktiv måte, kunne avsløre hersketeknikker hun selv kunne bli utsatt for som ansatt i NRK. Tirsdag hadde Dagsnytt 18 et innslag om en rapport og kronikk som Eirik Vatnøy i Civita har skrevet. Den inneholder en kritisk analyse av deler av NRKs valgkampdekning  i 2009. Men denne dagen var ikke NRK like interessert i å avsløre hersketeknikker. Tvert om. Arne Strand ble innkalt, slik at han, på sitt sedvanlige vis, kunne bruke alle de hersketeknikkene han ville for å sable ned all kritikk, både av NRK og av den kommentartorvirksomheten han driver selv."

NRK har dessverre altså en tendens til å opptre med to ansikter: Et åpent og bydende hvor de gir oss brød og sirkus, og et annet hvor poltiske agendaer blir trumfet frem uten hensyn til hverken kritikk eller sårt tiltrengt balanse. I praksis viser det seg altså ikke sjeldent at den konforme staben i NRK Nyhetsdiv. ser og viser det de VIL se/vise, og de ser ikke (unngår å se på) det de IKKE vil se og formidle. I verste fall blir det dessverre slik: Hendelser benyttes for å fremme en agenda. Vinklinger, intervjuobjekter, data som selektivt hentes, tiden som benyttes, m.m. alt dette blir viktige ledd i det filter hendelser filtreres gjennom før det kommer som "nyhet" på TV-skjermen.

NRK har et klart ansvar qua allmenkringkaster og lisensinnkrever. Men min påstand er at de ikke tar det seriøst. De har for ekempel omdefinert begrepet "allmennkringkaster". Tidligere ble dette begrepet forstått slik: Alle grupper i samfunnet skulle ivaretas og lyttes til. Både hva gjelder aldersgrupper, interesser og kulturell tilhørighet, m.m. Såkalte "sære programmer" var et pre; og tyder på kvalitet og nettopp allmennkringkasterens tilretteleggelse for alle.

blir slike programmer kalt "stoppere" internt. De stopper altså flyten og oppmerksomheten fra flere. I dag er begrepet "allmenkringkaster" omdefinert til at så mange som mulig skal omfavnes av ett program. Hvert program skal favne så mange som mulig. Hvilket ender i forflatning, kjapp- kjapp-presentasjoner, kommersialisering og at vi ´skal more oss til døde´. Tittelen på Neil Postmans bok, for øvrig. Sitat fra denne:

"Vår politikk, religion, idrett, utdannelse, nyhetsformidling og handel er forvandlet til samstemte vedheng til underholdningsindustrien, stort sett uten protester, faktisk uten at det har vakt særlig oppsikt blant folk flest. Følgen er blitt at vi nå er et folk som står i fare for å more seg i hjel." Hans utgangspunkt er TV-mediet og han slår fast at alle budskap innenfor kulturen blir tilpasset den flyten som preger dette mediet. Den kunnskapen og de budskap som ikke passer til å bli formidlet via TV, får derfor langt mindre å si i samfunnet. Resultatet er at alt blir performance, og det er dette som truer våre demokratiske samfunn i dag. Det er de kommersielle kanalane som m.a.o. legger premissene for hvordan NRK forstår seg selv og legger opp sine programmer. De er dermed intet alternativ lenger, men kun enda en kanal som lett glir inn i samme skuff som de andre kommersielle aktørene. De får i pose og sekk: Både tvangsinndrevet lisens som garanterer lønninger og programsatsinger, samt presentere kjapp-kjapp- underholdning og nyhetsprogrammer som en og annen gang dessverre blir en del av den virkeligheten de mener å rapportere fra. Politiske agendaer kan dessverre skjemme.

Samme beklagelige utvikling skjedde i England. Men BBC ble for ikke lenge siden av myndighetene pålagt å vende seg bort fra denne kommersielle trenden og igjen ta sin rolle som allmennkringkaster seriøst, slik det opprinnelig var ment: Hvis ikke ville lisensordningen endres. Det var ikke lenger ratingen som var viktigste referanse for hva som skulle anses som BBCs oppgaver. Størst er altså ikke nødvendigvis best; kvantitet og kvalitet er altså som kjent to helt forskjellige begreper.

Når først etikk er på dagsorden bør det være tillatt å se NRK også i en større sammenheng. Vi lever i dag i en helt annen virkelighet enn da NRK ble startet og fortsatte i flere tiår. Landet trengte en egen radio- og TV-kanal og måtte bygges opp. Lisensbetaling var også et must. I 2013 lever vi i en totalt annen medievrikelighet. Ikke bare har vi en rekke kanaler å velge mellom, men TV er også tilgjengelig via andre platformer - gratis. Å måtte tvinges til å betale én radio- og TV-kanal for å få lov til å se på de andre kan ikke anses som riktig: Det er som om vi alle ble tvunget til å abonnere på Dagsavisen for i det hele tatt å kunne få tilgang på Vårt Land, Dagbladet, Aftenposten etc. Selvsagt betaler vi for de andre kanaler via reklame, men vi belastes ikke for kr 3000 i to vendinger årlig for det; det blir relativt sett via umerkelige mikrotillegg via prisen på varene vi kjøper i butikkene. Og ikke blir vi nektet tilgang på noe i butikken om vi kjøper andre varer enn de det reklameres for.

Videre: En radio- og TV-stasjon, NRK, tvangskrever altså inn og får over 5 000 000 000 kr i året, altså ufattelige fem milliarder (!), i året for å drifte sine virksomheter. Og her bør det være lov å se på fordelingspolitikk i forhold til hva som anses som vesentlig og riktig ut fra blikkene på medmenneskers behov i samfunnet; de som sjelden har ordet og kanaler for oppmerksomheten i sin makt - for eksempel de fattige, de eldre, minstepensjonister og de uføretrygdede. Behovene vi skal avhjelpe bør vel ha en prioritert rekkefølge i forhold til når og hvordan de blir tilfredsstilt? Det er jo ellers så inderlig lett å tåle og argumentere for ordninger vi takler godt selv og det vi ikke rammes av? 

Eksempel: Vi har et uakseptabel fattigdomsproblem som ville ha vært løst om tilsvarende 5 milliarder i året (!) heller hadde blitt benyttet på konstruktiv måte her. Vi har mer eller mindre krise i helsevesenet. Flere lider i køer og enkelte dør på sykehusene sågar pga av mangler på ressurser etc. Skoler forfaller her og der: Referanser er legio. Disse sektorene hadde også blitt langt bedre om det var de som fikk 5 milliarder årlig (!). Og slik kan vi vel fortsette.

Poenget er at slik medieverden er og utvikler seg blir det galt å tvangsinnkreve slike mengder av milliarder til en radio- og TV-kanal. Lisensen er en anakronisme fra den tiden Norge hadde behov for å bygge opp sin ene statskanal.

Til slutt: Journalister kan jo med letthet forsvare en lisensordning som rammer minstepensjonist som milliardær like mye: Journalistene har jo frilisens som del av de frynsegoder de har med arbeidsgiver. Mens alle andre må nesten ut med 3000 kroner i året til NRK; enten man liker kanalen eller ikke. Også NRK-journalisten har gratis lisens: Den fast ansatte NRK-journalisten har frilisens pluss et gratis avisabonnement; dvs indirekte betalt av oss andre via lisensen. Jeg har for eksempel en mor på langt over 80 år som må velge mellom avisabonnement eller NRK-lisensen årlig. Hun har ikke råd til å ha begge parallellt. Men hun velger altså NRK-lisensen. Dvs til syvende og sist betaler hun, minstepensjonisten, også ut over sin egen for den godt betalte NRK-ansattes NRK-lisens og avisabonnement... Videre er det vel lett for de NRK-ansatte å streike (slik at det rammer kundene) for høyere lønn når det er kundene som først må akseptere at program faller ut i streikeperioden- og deretter så får økt NRK-lisens som konsekvens? Å betale lisens er også blant de NRK-ansatte å anse som en solidaritetshandling: Hadde de ansatte betalt lisens ville NRK kunne ha beholdt over 30 stillinger i året, eventuelt utvidet staben, som de alltid hevder er "underbemannet". Noe å tenke over når den enkelte der får beskjed om å gå grunnet nedskjæringer? NRK-journalisten anser seg som representant for et alternativ; nemlig den lisensfinansierte mediebedriften NRK. Like vel viser de til de kommersielle kanalene, når de skal begrunne sine lønnskrav. Altså er det de kommersielle bedriftene, med den usikkerhet som rår der grunnet manglende lisensinnkrevinger,  som faktisk er det som styrer NRK-journalistenes selvforståelse og den lisens som til syvende og sist blir bestemt.

Man burde se nærmere på den finske løsningen: Etter over 80 år med kringkastingsavgift i Finland er det slutt fra 2013. En differensiert skatteordning, dvs man skal betale etter inntekt, skal erstatte tv-lisensen. TV-Skatten vil som nevnt variere ut fra inntekt og formue.

 

Gå til innlegget

Å la nissen få sin kristne karakter tilbake kan være med på å belive julen slik den genuint er ment å være.

Vi har to typer nisser; den norske fjøsnissen og St. Nikolas som ordet nisse faktisk opprinner av. I julen trekker noen frem den ene typen; andre julenissen. Atter andre begge deler.

Det er selvsagt fullt mulig for kristne å bruke julenissen i sine hjem julaften: Nissen, slik vi kjenner ham - ikke minst med en fremtoning og et ytre kjent via Coca Colas markedsføringsdesign (!) - kan i høyeste grad tas tilbake som kristen del av julefeiringen. St. Nikolas ga bort alt til fattige, men gjorde det i hemmelighet slik at ingen skulle rose ham for det. Han er en helgen i den katolske kirke, for øvrig. Se:

http://stasunniva.blogspot.no/2012/12/st-nikolas-den-ekte-nissen.html

Det går i høeste grad an å beholde nissen, dvs St. Nikolas, som del av den kristne høytiden, men altså la ham få noe av sin opprinnelige karakter og mening tilbake. Nissen hjemme i stua kan f.eks. ut over de vanlige gaver også i stua få noen ekstra gaver i sin sekk av familien (!) som nissen skal bringe videre og takke, og si til barna at disse er til den og den, eller de fattige lengre bort. Og som nissen altså skal levere "etterpå en gang". Dette kan være gaver barna har forberedt sammen med foreldrene, eller på annen måte i adventstiden.

Slik får vi tatt nissen tilbake og gitt levende hjertepuls til budskapet hvor også nissen, St. Nikolas, blir en ikke bare naturlig del, men selvfølgelig del av julefeiringen. Barna får dermed en påminnelse om at andre ikke har det så godt, og at vi sender dem noe også. Uten at dette fratar barna egne forventninger og familiens vanlige juletradisjoner og stemninger. Barna blir ikke da fratatt nissen, men desto mer fått ham tilbake der han hører hjemme!
Da blir det full mening med julenissen - St. Nikolas; nissen blir ikke lenger bare en fantasifigur, men en levende inspirasjon for oss alle til å ha et bankende, våkent hjerte også for de som lider. Da blir det jo også mer genuin mening i julen? Kristus for deg, for meg, for alle... Angelus Silesius: "Ble Kristus født tusener av ganger i Betlehem, men aldri i ditt eget hjerte var det hele forgjeves".

Gå til innlegget

Julens Heimevern slår tilbake!

Publisert over 8 år siden

Avguden mammon har for lengst gjort kraftige innhogg, ved hjelp av nytelser og sansesuggesjoner, for å eksploatere julehøytiden. Men vi kjemper bestemt imot!

Vi går inn i advent, ordet betyr "hellig ankomst". Det som skal komme er Kristus; Hans mål er ditt hjerte, men Han kommer kun inn om du og jeg vil, og om jeg ikke forut for invitasjon lager en uoverstigelig terskel av premisser og krav ad hoc. Livets dyrebare gave friheten er deg gitt; du kan si ja eller nei. Uansett respekterer Gud svaret: Dette er frihetens vesen. Dette er kjærlighet. Dette er respekt og ærbødighet for din Gudegitte selvstendighet.

Det handler vel så meget om å våge å miste fotfestet bare en liten stund; og ikke forvente at Gud svarer på våre spørsmål og rop på en måte som tilfredsstiller våre egne krav. Hva da om Gud ikke entydig gir seg til kjenne på måter som tilfredsstiller det enkelte menneskets intellektuelle krav alene? Angelus Silesius skrev: "Om Jesus ble født tusener av ganger i Betlehem, men aldri i ditt hjerte var det hele forødet".

Kristi fødsel er plassert i årets dypeste mørke; solen har i hundrevis av år vært et symbol på Kristus. Da solen står på sitt høyeste fødes Johannes, St.Johannesaften/St.Hansaften. Fra da av avtar lyset; Han skal avta Kristus skal bli større... Kristus fødes i det dypeste mørke, i avvisning og smerter. Fra da av blir det lysere... Akkurat som Han (kan) fødes i ditt hjerte. I et hjerte som strir i smerte og mørke, i ensomhet og avvisning, i resignasjon og tap. Det blendende mørket går over i det livgivende Lyset fra Ham som tenner en ild i hjertet.

Min egen vei har vært sterkt preget av mye mørke, kamper, strid og elendighet. Men ikke bare. Der i det pressende mørket blir Lyset mer synlig og klart...  som i et maleri av Rembrandt. Vi vet vel alle: Det er godt å være stille i sammen. Ofte erfarer jeg Guds stillhet. Og livet har lært meg at Guds stillhet og fravær er to vidt forskjellige ting.

Ateistene ser på historien og dens utvikling lineært og statisk. De hevder med rette at juletreet først kom til på 1800-tallet i Tyskland. Hva så? Gud er levende, vi er levende. Gud er dynamis, ikke statisk. Om vi mennesker henter inn symboler etter hvert som tidene henruller, så betyr ikke det at de ikke viser til noe større og genunt hellig - som genuint kan føres tilbake til de bibelske hendelser. Juletreet symboliserer Livets Tre fra Edens Have. Ha det med i mente når du pynter treet og lar det stå midt i din stue. Det er et Kristussymbol.

Herren velsigne deg og bevare deg!
Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig.
Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

Han skal gi deg kraft til å leve gi håp og framtidstro.
Han har sagt: "Kom til meg du som strever og jeg vil gi deg ro!"
Han skal bevare deg fra alt ondt, gi deg styrke når du er svak.
Tross ditt svik, dine nederlag er hans nåde ny hver dag.

Ny hver dag!

http://www.youtube.com/watch?v=UdFW_fOTcE8

Gå til innlegget

Når DnKs prester tramper på det hellige

Publisert over 8 år siden

Presten Gyrid Gunnes´ tunnelsyn og selvrefererende inkonsistens. DnK er i ferd med å råtne innenfra.

Nok en gang presenterer studentpresten Gyrid Gunnes grove pubertale rølp forkledd som teologisk argumentasjon. Jfr hennes nye bok. Ref. Vårt Land.

I dagens avis, så sier studentpresten i DnK Gynnes at hun har sluttet å være menighetsprest fordi hun anser det som blasfemisk (!) at Gud i DnKs iiturgi også omtales med mannlige språkkategorier - selv om de er direkte sitater fra de Hellige tekster selv. Hun mener f.eks., at dette underslår kompleksiteten i Gudsbildet.

Men at denne kompleksititeten kommer rikelig frem ellers, både ved hjelp av salmetekster, bibeltekster, språklige metaforer i prekener og ellers velger hun selvsagt å se bort ifra. Hun mener at språkbruket i den kirkelige liturgien "rett og slett er forkastelig" (!). Intet mindre.

At Gud på mange vis er hevet over vår forestillingsverden er en sannhet som kirkens teologer for lengst har tatt til seg. men dette er ikke nok: Hun er ute etter å forandre, og her skal intet middel få ligge ubrukt.

Videre benytter presten og hyrden Gynnes det folkelige vulgærnavnet på det kvinnelige kjønnsorgan (!) som benevnelse på Gud...

Det er garantert flere som ikke vil gå til alters for å motta brødet og vinen når man vet hva Gurid Gynnes qua prest og hyrde legger i de begreper om Gud som dér benyttes... Nettopp der man er som mest åpen og sårbar.

At hun her sårer over måte vet Gyrid Gynnes godt: Det er nettopp blasfemien som er hennes middel; noe hun ikke bare innrømmer, men fremhever som et viktig og nødvendig virkemiddel i kirken. Hun mener for øvrig at kirken burde ansette blasfemikere og skriver om "blasfemiens stolte tradisjon"...

(Se for øvrig     http://www.verdidebatt.no/debatt/cat12/subcat13/thread306351/   )

I hennes pubertale, puerile og primitive kamp for å bli lyttet til og inkludert som radikal feminist begår hun akkurat de feilene hun mener å ta avstand fra: Hun tramper på manges indre hellige rom. Hun vil at hennes nye språkbruk og teologiske vinklinger etc skal aksepteres, men aksepterer ikke det som mengder av kristne faktisk ikke har så store problemer med; nemlig den vedtatte liturgien som benyttes. De får nå desto verre melding om at det de anser som det kirkelige språket, som nærmer seg det hellige og uutsigelige, faktisk er forkastelig. Intet mindre. Å trampe på andre for å få dem til å lytte er som oftest bortkastet energi og ikke minst mer primitivt enn det hun hevder å ta avstand fra: Fordi hun intenderer å bedrive blasfemi og trampe på de andre - noe hun faktisk innrømmer åpent som legitime virkemidler i kirken (!) Ut over dette gjør man det man hevder å genuint ha på hjertet en solid bjørnetjeneste og man sperrer for den kommunikasjon man egentlig mener å invitere til.

Einar Gelius måtte forlate sin stilling - ikke fordi han er mann (dvs kjønnsrelatert oppsigelse) ; og det måtta han med god grunn. Her med Gyrid Gunnes ser vi et eksempel på en annen prest som nå snarest bør fratre sin stilling. Det finnes garantert andre posisjoner i menighetssammenhengen hun kan gjøre en bedre innsats i. Men DnKs ledelse er vel for feige. De våger nok ikke å behandle en kvinnelig prest slik de bør - "Bør" fordi det handler her ikke om Gynnes som kvinne, men om en ikke ubetydelig inflatorisk selvoppfattelse og blindende idealisme på grovt feilspor av en prest som ser blasfemien som adekvat virkemiddel og kirkelig språk. Og det er presterollen som hun her bør fratas: Hun kan langt bedre fortsette sin kamp på andre arenaer. Her ved en oppsigelse av Gynnes er som nevnt ikke snakk om kjønn, noe Gunnes bør si seg enig, men om å svikte sitt oppdrag qua prest og hyrde grovt.

Men det spørs om Gynnes evner å se det slik. Når enkelte ikke får spille ut sine dramaer og pubertalt trampe frem som de vil fører det ikke sjeldent med et ikke ubetydelig martyrkompleks og som lidende offer for det hun blindt hevder er problemstillingen. Det hele blir en selvoppfyllende profeti som hun selv bevisst legger opp til.

I møte med omverden hviler Guds omdømme på kirkens skuldre, og dette omdømmet har kirken selv gang på gang ødelagt. Presten Gyrid Gunnes´ valg av metoder og ord er langt på vei med på å forsterke mismotet og fortvilelsen over DnK, fremfor å gi lys og åpne for fellesskap og dialog der det trengs. Mismotet oppstår ikke minst når kirken feigt ikke våger å stå frem som den motkraft den er satt til å være, men heller gjenspeiler kuturen fremfor å endre på den, endre den sakte og konstruktivt som en surdeig. Man tilpasser seg heller populærkulturen på alle måter, også språkmessig og kirkelig, fremfor å fremstå som en tydelig kristen motkultur. Gyrid Gunnes valg av metoder og virkemidler er direkte ødeleggende for å gi rom for evangeliet, for DnK, for kirken i enhver forstand. Hun bør fratre sin stilling.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere