Odd Sverre Hove

Alder: 74
  RSS

Om Odd Sverre

Jeg har vært sjefredaktør i Dagen og vikarprest i Gulen og Kvam. I tiden 2016-2018 vikarierte jeg som kretssekretær i Nordhordland Indremisjon. Nå er jeg pensjonist og predikant. Helt siden tidlig på 1980-tallet har jeg brukt mye tid hver dag på å følge og analysere det daglige nyhetsbildet fra Israel og Midtøsten.

Følgere

De beste vi noen gang har hatt

Publisert nesten 3 år siden

De tekstrekkeke vi fikk ved reformen i 2011 er de beste tekst-rekkene vi noen gang har hatt. Reformen av 1978 var også kjærkommen. Men den ble likevel betydelig forbedret i 2011, fordi vi da fikk tre rekker i istedenfor to - og fordi vi fikk større bredde i lesningene fra GT.

Trådstarters argument ut fra de uregelmessige og/eller sjeldne kirkegjengerne - veier ikke spesielt tungt. Tekstrekkene må utformes ut fra det de trenger å høre, de som faktisk kommer til Guds hus.

De som velger å komme bare av og til, må heller finne seg i at gudstjenesten impliserer en undertone av mild påminnelse om alt det de går glipp av hver gang de velger å utebli.

For min del venter jeg meg nesten bare forverringer av kirketilstanden hver gang de styrende organene vedtar kirkelige reformer. Derfor var det i 2011 en stor glede at det faktisk kom en tekstrekke-reform som var en betydelig forbedring. Takk og lov for det.

Gå til kommentaren

En type blokkering

Publisert nesten 3 år siden
Geir Wigdel – gå til den siterte teksten.
Men vi vet jo nå at selv om jødene har hatt nær 2000 år til å grunne over dette, har praktisk talt ingen latt seg overbevise. Dette faktum er nødt til å prege vår holdning til GT. Om vi ikke gjør det, betyr det at vi suverent overprøver den visdom som ligger i jødedommen og vi avfeier de uendelig mange jødiske lærde som har gransket skriftene i hele denne perioden.

Det fins en annen (og bedre) forklaring på den lærde jødiske avvisningen av NTs utleggelse av GT: At den jødiske tolkningen av visse GT-tekster hindres av et kognitivt dekke (som Paulus uttrykkelig skriver i 2Kor 3:14).

Ta for eksempel Messias-profetien i Sak 12:10: «Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de skue opp til meg som de har gjennomstunget. Og de skal sørge over ham som en sørger over sin enbårne sønn, og klage sårt over ham slik som en klager over sin førstefødte

I en amerikansk-jødisk GT-kommentar jeg har stående i hyllen min, heter det at moderne jødiske kommentatorer forstår «den gjennomstungne» i dette verset som en henspilling på «en ukjent  martyr» som man (kanskje på Sakarias tid) tok livet av, noe som siden utløser dyp anger. (The Soncino Books of the Bible, Vol: «The Twelve Prophets», s 321f).

I NT og i kristenheten forstår vi derimot denne Sakarja-profetien som en forutsigelse av det som vil skje den dagen Herren tar det kognitive dekket bort fra   Israels øyne så de gjenkjenner Jesus som den gjennomstungne.

For meg tar ikke denne jødiske tolkningen av dette stedet seg ut som tankemessig overlegen, men snarere som forhindret av en type blokkering.

Gå til kommentaren

Kjærkomment motlegg

Publisert nesten 3 år siden

Dette var et meget kjærkomment motlegg mot Müller!

Gå til kommentaren

«Vanskelegare å røysta med godt samvit»

Publisert rundt 3 år siden

I KrFs første valgkampopprop like etter partistiftelsen i 1933 står følgende:

«Det hev vore vanskelegare og vanskelegare for mange kristelig interesserte menneske å røysta med godt samvit ved stortingsvali.»

Akkurat slik er det blitt for meg også etter at Knut Arild Hareide deltok i Pride-paraden. Da Hordaland KrF nominerte ham til stortingsplass på listen ved forrige valg, sa jeg neitakk til KrF og stemte i stedet med De Kristne.

Fordi jeg ikke ville stemme med KrF med dårlig samvittighet.

Gå til kommentaren

Bekjennelsesspørsmål

Publisert rundt 3 år siden
Det jeg derimot er sikker på, er at kjernefamilien aldri har vært, og heller aldri kommer til å bli et bekjennelsesspørsmål for lutherske kristne, uansett hvor mange det er som prøver å gjøre den til det.

Ifølge dette sitatet er trådskribenten «sikker»: Dette er ikke et bekjennelsesspørsmål. Men subjektiv sikkerhet er i minste laget når en spør om et etisk standpunkt er et kirkelig bekjennelsesspørsmål innen lutherdommen eller ikke.

Subjektiv sikkerhet kan for eksempel ikke trumfe de faktiske bekjennelsesskriftene. 

Lille Katekisme er et bekjernnelsesskrift. Og tokjønns-ekteskapet er der definert som bekjennelsesspørsmål ved at det er gjenstand for eksplisitt trosbekjennelse i henholdsvis Fjerde bud og Sjette byd, ja til og med i Niende bud.

Mot en slik avgjørende skriftlig definisjon dgger ikke subjektivt skråsikker påståelighet.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere