osamah rajpoot

Alder: 39
  RSS

Om osamah

Følgere

Den totalitære debatten om hijab

Publisert nesten 11 år siden

Jeg tror ikke de som argumenterer mot hijab på barn innser hvor latterlig deres motstand er. Og jeg tror heller ikke de som argumenterer for dette forstår hva de sier. De som er imot hijab på barn er også imot hijab i sin alminnelighet. Denne debatten er symbolsk; hijaben ses på som et symbol på en religiøsitet man ikke vil ha. Det handler på ingen måte om barna i det hele tatt. Det er kun når det gjelder hijab at spørsmålet om barn religiøse frihet dukker opp. I ingen andre sammenhenger gjør det det. Ingen setter spørsmålstegn ved barns sekulære oppdragelse eller hvorvidt små barn velger hvilken genser de skal gå i.

Muslimer, som sekulære, ønsker å oppdra sine barn. Ferdig med det. Om noen går med hijab eller ikke, er fullstendig irrelevant. Det vil være et uttrykk for en oppdragelse som ingen kan rette sin pekefinger mot. Hvis de gjør dette så retter de samtidig en pekfinger mot all annen oppdragelse og ingen foreldre skal få lov til å oppdra sine barn i en hvilken som helst religion eller ideologi. Hvis premisset er at hijab ikke representerer undertrykkelse, noe som er riktig, så faller denne debatten på sin urimelighet. Å si at hijab representerer undertrykkelse eller at det kreves at det skal være en bestemt vilje bak valget om å bruke dette burde kastes til søppelhaugen for ubrukelige og paternalistiske argumenter. Ingen setter som sagt spørsmålstegn ved en sekulær oppdragelse og sier at barnet ikke kan ta stilling til om det ønsker dette eller ikke. Tilsvarende gjelder dette for hijab. Man kan ikke trekke dette ut fra en helhetssituasjon. Det blir fiktivt og uansett så holder ikke argumentasjonen mål.

Premissene for denne debatten er altså barn manglende evne til selvstendig valg og at hijab representerer undertrykkelse. Begge premissene er gale. Men uansett om de hadde vært riktige så hadde argumentasjonen fremdeles vært irrelevant. For det første fordi oppdragelse er en rett foreldre har og for det andre fordi selv om noen mener hijab er undetrykkende så er ikke noens subjektive oppfatning normativt for andre enn dem selv.

Dessuten! Debatten om hijab inngår i en større debatt om islam og det brukes symbolsk som en motstand mot islam eller en tolkning av islam som man ikke liker. Men igjen er budskapet; hold dere vekk og ikke tro at et menneskes mening er normgivende for andre. Muslimske foreldre som oppdrar sine barn slik er likestilte som alle andre foreldre. Så enkelt er det og de som ikke klarer å forholde seg til dette bør rette et alvorlig blikk inn over seg selv og spurt om de ønsker en slik holdning overfor seg selv og egne barn.

Gå til innlegget

Fredens religion; islam

Publisert nesten 11 år siden

1. Islam hevder at tvang i religionen ikke er tillatt

2. Islam hevder at krig kun er tillatt i forsvar

3. Islam arbeider for å etablere fred

4. Islam fordømmer forfølgelse

5. Islam straffer ikke for frafall

6. Islam straffer ikke for blasfemi

7. Islam pålegger muslimene om å tro på alle profeter 

8. Islam anerkjenner andre religioner som sanne

9. Den fysiske jihad i islam innebærer forsvar for kirker og synagoger

10. I islam er det ingen motsetning mellom religion og vitenskap

11. Islam sikrer kvinnen rettigheter og hevder hun er likeverdig med mannen

12. Islam har intet politisk system i sin hellige tekst, Qur'anen

13. Islam inviterer til dialog og sameksistens på tvers av religioner

14. Islam respekterer andres helligheter

15. Islam er en universell religion

 

Dette er en utfordring til alle de som mener at islam er et problem.

Gå til innlegget

Islam og Qur'anen

Publisert rundt 11 år siden

Et hovedpoeng for mange av de som kritiserer islam er at de opererer med et skille mellom "Mekka Qur'anen" og "Medina Qur'anen". De viser til det faktum at Profeten Muhammad mottok åpenbaringer både i Mekka og Medina og sier så at det er et markant skille mellom disse to, henholdsvis en "fredelig" og en "aggressiv".

Min påstand er at dette er en fullstendig gal slutning. Qur'anen er én enhetlig bok. Det er en annen ting når muslimer daterer når de ulike versene ble åpenbart og opererer med å henvise til om det ble åpenbart før eller etter Hijra, Profetens emigrasjon til Medina eller om de kalles en Sura eller vers for en mekkansk eller medinesisk.

Premisset for min påstand er at det ikke er noen motsetning i Qur'anen, mens det for en del islamkritikere er det. Jeg vil utfordre enhver som hevder dette til debatt og sier helt klart at de ikke vil klare å bevise dette.

Qur'anen sier selv:

 Will they not, then, meditate upon the Qur’an? Had it been from anyone other than Allah, they would surely have found therein much disagreement. 4:82

En typisk påstand som mange islamkritikerer trekker frem er at vers fra Medina er aggressive i motsetning til fredelige vers fra Mekka. Et eksempel kan være 9:5

And when the forbidden months have passed, kill the idolaters wherever you find them and take them prisoners, and beleaguer them, and lie in wait for them at every place of ambush. But if they repent and observe Prayer and pay the Zakat, then leave their way free. Surely, Allah is Most Forgiving, Merciful.

som de mener står i motsetning til f eks 2:62

Surely, the Believers, and the Jews, and the Christians and the Sabians — whichever party from among these truly believes in Allah and the Last Day and does good deeds — shall have their reward with their Lord, and no fear shall come upon them, nor shall they grieve.

For det første kan vi spørre hvordan de begrunner denne påstanden? Hva er deres redegjørelse for hvorfor disse to versene står i kontrast tuil hverandre? Vet de sammenhengen som disse versene er i? Har de sett på andre vers som er foran eller bak disse?

Men vi kan gjøre en enklere ting. Vi kan bare si at det ikke er noen motsetning. Og grunnen til at vi kan si det er at 9:5 betyr ikke at man skal gå rundt og drepe ikke-muslimer og at det således står i motsetning til 2:62 som sier at islam ikke har monopol på frelse og er den mest inkluderende religionen som finnes. Og igjen er grunnen til at vi kan si dette de andre versene i Sura 9, f eks:

And this is a proclamation from Allah and His Messenger to the people on the day of the Greater Pilgrimage, that Allah is clear of the idolaters, and so is His Messenger. So if you repent, it will be better for you; but if you turn away, then know that you cannot frustrate the plan of Allah. And give tidings of a painful punishment to those who disbelieve, 9:3

og

Excepting those of the idolaters with whom you have entered into a treaty and who have not subsequently failed you in anything nor aided anyone against you. So fulfil to these the treaty you have made with them till their term. Surely, Allah loves those who are righteous. 9:4

Hvem er de som er nevnt i 9:5? Jo, det er de som angrep muslimene og som ikke ville ha fred. Det var disse man skulle kjempe imot. Dette kan man lese hvis man leser alle versene i sin helhet, f eks fra 9:1-13.

Vi ser at verset ikke er noe "aggressivt", for det gjelder kun som forsvar mot de som først angrep muslimene, men et vers som derfor ikke er en motsetning til f eks 2:62.

Et nøkkelord som mange islamkritikere bør få med seg er ordet kontekst; hva er et vers kontekst?

Generelt kan vi si at alle versene som omhandler krig i Qur'anen må sees i sammenheng med ordet forsvar. Versene fra Medina tiden er således på ingen måte "aggressive" vers, men vers som handler om krig i selvforsvar. Selvforsvar var grunnen til at muslimene måtte krige. Dette kan vi lese om i de to første versene som ble åpenbart i dette henseendet:

Permission to fight is given to those against whom war is made, because they have been wronged — and Allah indeed has power to help them — 22:39

Those who have been driven out from their homes unjustly only because they said, ‘Our Lord is Allah’ — And if Allah did not repel some men by means of others, there would surely have been pulled down cloisters and churches and synagogues and mosques, wherein the name of Allah is oft commemorated. And Allah will surely help one who helps Him. Allah is indeed Powerful, Mighty — 22:40

Hva kan vi lese her? Jo, at muslimene fikk lov til å forsvare seg etter at de hadde blitt angrepet. Og grunnen til at de hadde blitt angrepet var ikke fiendtligheter. Nei, det var kun det at de hadde en annen religion.

Etter dette blir det således fullstendig uforståelig at islamkritikere kan f eks trekke frem 9:5 og si at islam er en aggressiv religion. Som vi har sett så motbevises dette av verset selv, når man ser hvilken sammenheng det er i, (dette er forsåvidt en annen feil ting som islamkritikere gjør, nemlig at de plukker vers ut av sin sammenheng for så å putte de i sin egen fiendtlige skapte sammenheng) og av 22:39-40 som helt klinkende klart sier at muslimene fikk lov til å kjempe etter at de ble angrepet. At de ikke skulle kkempe mot de som ikke angrep dem kan vi med all tydelighet lese av dette verset:

Andfight in the cause of Allah against those who fight against you, but do not transgress. Surely, Allah loves not the transgressors. 2:190

Gå til innlegget

Islam og andre religioner

Publisert rundt 11 år siden

Når det gjelder islam og andre religioner så er islam den eneste religionen som i sine hellige tekster aksepterer andre religioner og hevder at den ikke har monopol på frelse.

I islam er det en plikt for muslimene å tro på alle profetene, ja, man er ikke en muslim uten å ha en slik tro. For å sammelikne med kristendommen, så er dette noe som man ikke finner et eneste spor av i Bibelen.

Islam er den mest liberale og inkluderende religion som finnes. Den hevder at det religiøse grunnbudskapet alltid har vært det samme og at det er den samme Gud som har åpenbart Seg gjennom de ulike profetene som har eksistert. Islam inviterte dessuten til religionsdialog og sameksistens for over 1400 år siden. Dette har vi kun sett i vesten etter at de ble sekulære.

Som støtte for de ovennevnte påstander kan vi lese følgende vers:

1.

Islam er den eneste religionen som i sine hellige tekster aksepterer andre religioner og profeter og gjør det til en plikt å tro på dem:

Say ye: ‘We believe in Allah and what has been revealed to us, and what was revealed to Abraham and Ishmael, and Isaac, and Jacob and his children, and what was given to Moses and Jesus, and what was given to all other Prophets from their Lord. We make no difference between any of them; and to Him we submit ourselves.’

2:136

2.

Islam hevder at den ikke har monopol på frelse:

Surely, the Believers, and the Jews, and the Christians and the Sabians — whichever party from among these truly believes in Allah and the Last Day and does good deeds — shall have their reward with their Lord, and no fear shall come upon them, nor shall they grieve.

2:62

And they were not commanded but to serve Allah, being sincere to Him in obedience, and being upright, and to observe Prayer, and pay the Zakat. And that is the religion of the people of the right path.

98:5

Say, ‘O People of the Book! come to a word equal between us and you — that we worship none but Allah, and that we associate no partner with Him, and that some of us take not others for Lords beside Allah.’ But if they turn away, then say, ‘Bear witness that we have submitted to God.’

3:64

I sin avskjedspreken for over 1400 år siden sa Den hellige Profeten Muhammad, måtte Allahs velsignelser og fred være med ham, blant annet:

"Å dere menn, det jeg sier til dere, må dere høre og bevare. Alle muslimer er hverandres brødre. Dere er alle like. Alle mennesker, uansett hvilken nasjon eller stamme de tilhører eller hvilken stilling de har i livet, er like mye verdt. (Han løftet hendene, flettet fingrene på begge hender sammen og forsatte:) Slik som fingrene på våre to hender er like, så er også menneskene like. Dere er brødre. Å dere menn, deres Gud er én. En araber er ikke mer verdt enn en ikke- araber, heller ikke er en ikke- araber mer verdt enn en araber. En hvit mann er på ingen måte bedre enn en svart mann, og heller ikke er en svart mann bedre enn en hvit, dette avgjøres bare av hvordan de oppfyller sine forpliktelser overfor Gud og mennesker. Den av dere som er mest øret i Guds øyne, er den av dere som er mest rettferdig".

Hvis noen etter dette kommer med utsagn som at muslimer ikke praktiserer dette, så vil jeg si følgende: Hvis noen praktiserte dette; ville ikke dette skape fred?

Det som man må merke seg er at dette er hva Qur'anen lærer muslimene, så hvis dette ikke er tilfellet i dagens verden, så betyr dette at muslimene ikke følger hva Qur'anen og Profeten lærer. Og det er hva Qur'anen og Profeten lærer som er islam.

4.

Islam inviterte til religionsdialog og sameksistens for over 1400 år siden:

3.

Islam hevder at det religiøse grunnbudskapet alltid har vært det samme:

Gå til innlegget

Islam og krig

Publisert rundt 11 år siden

Det skjer en del feil på denne siden så jeg prøver igjen med å dele opp det opprinnelige innlegget i to. Og det er bare å beklage rotet!

Krig i islam har ett hovedformål: Selvforsvar for religionsfriheten. Ikke bare for islam, men også for andre religioner.

Mitt utgangspunkt for denne påstanden er Qur'anen og Profeten Muhammads praksis. Dette er disse to kildene som definerer hva islam er. Dette betyr at alt som strider imot disse to kildene ikke kan kalles islam. At det er rom for mange tolkninger og nyanser er underforstått. Videre er det slik at alle Hadith (beretninger om Profetens liv) som strider imot Qur'anen skal forkastes som falske. Dette er også en Hadith. I dette ligger det at Qur'anen og Profetens praksis i alle sammenhenger er i overensstemmelse. Det er Qur'anen som har størst historisk autentisitet.

Tilbake til krig i islam. De to første versene som ble åpenbart i denne sammenheng er vers 39-40 i Sura 22:

Permission to fight is given to those against whom war is made, because they have been wronged — and Allah indeed has power to help them —

Those who have been driven out from their homes unjustly only because they said, ‘Our Lord is Allah’ — And if Allah did not repel some men by means of others, there would surely have been pulled down cloisters and churches and synagogues and mosques, wherein the name of Allah is oft commemorated. And Allah will surely help one who helps Him. Allah is indeed Powerful, Mighty —

Her kan vi lese at:

1.

Muslimene fikk lov til å kjempe mot urettmessige angrep. Muslimene var uskyldige. Dette vet man når man har studert liv til de tidlige muslimene.

På Profetens tid var Makkah og Kaabaen sentrum for polytesitene. Kaabaen huset en gud for hver dag og byens elite tjente masse penger på alle de som valfartet hit. Da Profeten Muhammad sto frem som profet proklamarte han at det kun fantes én Gud. Dette budskapet ble sett på som en trussel ved at stadig flere ble muslimer. De første muslimene var fattige, kvinner og slaver og slavene begynte å opponere mot den urettferdigheten de ble utsatt for og den nye bevegelsen ble sett på som en stadig større trussel mot samfunnets elite.

Dette resulterte først med forsøk på overtalelser og forhandlinger. Da dette ikke førte frem, utviklet motstanden seg til ulike former for press og boikott, forfølgelse, sosial isolasjon og drap. Resultatet av dette, som varte i ca 13, var at Profeten måtte emigrere til en annen by som senere ble kalt for Medina.

Istedet for å føre en religiøs diskusjon tok de til sverdet. Menneskets frie vilje ble nå truet, det var ikke rom for religiøs toleranse i Makka. Muhammads misjon var å etablere Islam gjennom fred, men da han ikke ble tillatt det, var det nødvendig å forsvare noe av det viktigste ett menneske har, nemlig religiøs frihet.

Det er i lys av dette vi må se på de første ekspedisjonene som fant sted før slaget ved Badr. Det var aldri snakk om noen angrepskriger da det ville være stikk i strid med Qur'anens lære.

De må heller ses i lys av Muhammads streben for felles forståelse, vennskap, og samarbeid for å oppnå religiøs frihet for alle. Disse ekspedisjonene kunne ha en mer psykisk motivasjon som gjorde makkanerne obs på at de måtte for deres egne interessers skyld komme sammen til en felles enighet. Hvis ikke makkanerne fikk vite at deres karavaner ble utsatt for trusler, ville de ikke ha noen motivasjon for å komme til noen enighet med muslimene. Dette forklares av hvorfor Hamzah og hans medryttere ikke gikk til kamp med mot Abu Jahl Ibn Hishams menn, hvor det var Majdiy ibn 'Amr al Juhani som meglet mellom dem, at de fleste av ekspedisjonene var mindre i antall og hadde mindre våpen enn "fienden", og av Muhammeds fredsavtaler som han inngikk med de stammene som befant seg ved ruten til disse karavanene, mens quraishene fortsatt viste fiendtlighet mot Emmigrantene. Sannsynligvis håpet Muhammad på at disse nyhetene ville få quraishene til å tenke seg om, og at en vei mot en forståelse ble åpnet.

Angående slaget ved Badr er det helt elementært at man har et historisk korrekt bilde. Etter Muhammads ankomst til Medina var det satt en pris på 100 kameler til den som brakte ham tilbake til Medina. Med henvisning til den overnevnte beskrivelse av Muhammads fredsavtaler med forskjellige stammer, så hadde mange av disse blitt hisset opp til å vise fiendtlighet mot Muhammad. Det samme gjelder for Medina, der et antall muslimske hyklere hadde en helt klar agenda. Med krigs press fra alle kanter, dro Muhammad ut for å ta en av de såkalte fredelige karavanene som representerte en veldig stor trussel mot muslimene. Denne karavanen hadde med seg et stort antall soldater, og dens avkastninger skulle brukes til å finansiere krigen mot Muhammad. Av historien ser man derfor at krigen mot muslimene hadde allerede startet og denne karavanen var et ledd i denne krigen. Men så unnslapp denne karavanen, og det var da Abu Jahl hisset opp makkanerne til å gå til krig mot Muhammad. Når Abu Jahl senere får vite at karavanen hadde returnert tilbake til Makka, hadde de egentlig gjort det de kom for, å beskytte karavanen. Men Abu Jahl stridte mot dette og var fast bestemt for å gå til krig mot Muhammad. Hadde Abu Jahl dratt tilbake hadde det altså ikke blitt noe slag ved Badr.

2.

Those who, if We establish them in the earth, will observe Prayer and pay the Zakat and enjoin good and forbid evil. And with Allah rests the final issue of all affairs.

 Videre står det i de to versene at hvis muslimene ikke hadde fått tillatelse til å kjempe så hadde ulike gudshus blitt revet ned. Kommentaren til disse to versene kan vi lese i det neste:

Summert kan vi si at muslimene ble urettmessig angrepet, de kjempet for retten til religionsfrihet og de er de som ville påbyd gode ting. Det er en moralsk betinget krig og de som fører disse krigene er gode.

Dette fremkommer krystallklart i Qur'anen og det er veldig viktig å huske på at disse to versene, samt 2:190

And fight in the cause of Allah against those who fight against you, but do not transgress.

Surely, Allah loves not the transgressors.

En bekreftelse på det ovenfornevnte kan også lese i 2:193

And fight them until there is no persecution, and religion is freely professed for Allah. But if they desist, then remember that no hostility is allowed except against the aggressors.

Man skulle kun kjempe mot de som angrep en og stoppe hvis fienden stoppet å krige.

Disse versene som jeg har sitert er de versene som danner hele grunnlaget, hele konteksten for å forstå de andre versene som omhandler krig.

Hvis man f eks så skulle trekke frem 2:244 eller 9:28

så forstår man nå hvordan man skal tolke disse. Konteksten er at man kun skal kjempe mot de som først angriper en, angrepskrig er pr definisjon ikke tillatt og formålet er å sikre ens frihet ved å kjempe mot de som undertrykker.

And fight in the cause of Allah and know that Allah is All-Hearing, All-Knowing.

Fight those from among the People of the Book who believe not in Allah, nor in the Last Day, nor hold as unlawful what Allah and His Messenger have declared to be unlawful, nor follow the true religion, until they pay the tax with their own hand and acknowledge their subjection.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere