Jan Bording

Alder: 73
  RSS

Om Jan

Hjemmeside:
Jeg har skrevet noen bøker som er å finne på
www.jan.bording.no

Kristen, 40 års erfaring som benkesliter i Den norske kirke, sluttet så å gå i gudstjeneste i protest, men er enda medlem.
Jobb: IT-teknologi, mest hardware. Utdannelse: Dr.Ing fra NTH. Fritidsaktiviteter: Jordomseiling, paragliding, speiding, skriving.

Følgere

Hjelp! Hva foregår i Den norske kirke?

Publisert over 11 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:roman; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1107304683 0 0 159 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-theme-font:minor-fareast; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-theme-font:minor-fareast; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:72.0pt 72.0pt 72.0pt 72.0pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Kan noen fortelle meg hva som foregår her?

Jeg har vært relativt aktiv i Den norske kirke i 40 år, men i de siste årene har det gått opp for meg at det er en stor forskjell på den måten kirken oppfatter sin oppgave på og Bibelens oppfordringer.

Det første jeg gjør er å ta det opp med solide kristne jeg kjenner i menigheten. Jeg har en hel utredning med bibelsitater som jeg legger fram, og håper vel egentlig at de skal tale meg til rette. De gjør ikke det. Det virker som de synes spørsmålet mitt er pinlig. Jeg får ingen bibelbegrunnelse tilbake, bare en uttalelse at de synes kirken og gudstjenesten er helt topp som den er. Men jeg spurte ikke om hva de synes, jeg spurte om hva de trodde Gud ville.

Jeg kjenner en del prester privat, jeg gikk til fem av disse med mine anfektelser. De så bort og snakket om hvor fin de synes gudstjenesten er.

Så fant jeg verdibørsen og tenkte at her hagler det jo med bibelsitater. Her må jeg vel finne en teologisk begrunnelse for kirkens oppførsel. Jeg er heldig med min entre og kommer samtidig med Sjur Jansen som jo har en analyse av situasjonen i kirken som likner til forveksling min. Det ble masse debatt. Jeg lærte masse om katolsk og ortodoks begrunnelse, og det er greit nok, men de begrunner gudstjenesten med autoriteter som DNK ikke anerkjenner. Så jeg er like langt.

Er det meg det er noe feil med, stiller jeg spørsmål som alle vet man ikke bør stille? Hvis ikke, hva er da feil med teologene. Jeg mener, de studerer i 7 år for å kunne drive en kirke og forsvare sin tro. Og så er de altså ikke i stand til å gi et teologisk forsvar for noe de skal bruke mesteparten av sin yrkeskarriere på å gjøre! Hvordan skal man da kunne tro på dem i andre sammenhenger?

Her er det noe veldig rart. Dette kan ikke stemme. Er det noen som kan forklare dette for meg? Please!

Gå til innlegget

Zombien og den kristne

Publisert over 11 år siden

Vi kristne har blitt vant til å omtales nedsettende som "de som forholder seg til det overnaturlige", vi er vant til å se skamfullt ned når man spør om bevis på Guds eksistens. Det er ikke alle som har det sånn. Det går folk omkring som aldri plages av dette. De tror bare på det som kan bevises. Det som forklares av vitenskapen.

Men sånn er det ikke lenger. Få vet om det, men en gren av vitenskapen har kjørt hodet i en mur. Rundt årtusenskifte ble det publisert flere titusener av artikler og bøker om bevissthet. Med alle de nye metodene vi har, trodde man at problemet skulle løses, men sånn ble det ikke.

For å illustrere selve problemet, la meg introdusere zombien. Vi snakker ikke her om den karibiske zombien, men om et tankeeksperiment godt kjent innenfor bevissthetsforskningen.

En zombi er et menneske, ser ut som et menneske, oppfører seg som et menneske, har en oppvekst, barndomsminner, ungdomsproblemer. Zombien er helt som et vanlig menneske unntatt på ett punkt: zombien har ikke bevissthet, Den er et tankeeksperiment, men er det mulig at det kan eksistere en zombi?

Man går til vitenskapene. Fysiologisk er ikke noe problem, fysisk kan en zombi være et menneske. Nevrologisk: ikke noe problem. Det underlige er at selv psykologien også stort sett behandler mennesket som om det skulle være en zombi. Man begrunner menneskes handlinger med gener, barndomsopplevelser og kulturen man lever i. Ikke egne valg. Vi hører til kjedsomhet at menneske er et resultat av arv og miljø. Det er zombien også. Et menneske gjør også sine egne bevisste valg. Det kan ikke zombien. Den har jo ikke bevissthet.

Kort sagt: vil du vite hvordan en zombi er: gå til vitenskapene. De beskriver stort sett zombien og ikke mennesket.

Innenfor bevissthetsforskning forsøker man å finne ut hva forskjellen mellom en zombi og et menneske er. Dette kalles "the hard question", og det er ikke løst.

Drivkraften til at man fortsetter forskningen er jo at alle mennesker selv opplever sin egen bevissthet. Den er der, det er ikke noen tvil. Men man har altså ikke klart å finne en vitenskapelig forklaring, ikke engang en troverdig hypotese, for hva forskjellen mellom en zombi og et menneske er sett utenfra.

Dermed må vår bevissthet være å anse som et overnaturlig fenomen. Vi kan jo kalle det ånd.

Så de som "ikke forholder seg til det overnaturlige", de må da være å anse som zombier. Sier de at de har bevissthet, så ikke tro dem på deres ord. Ut fra sin egen overbevisning bør de kunne bevise vitenskapelig at de har bevissthet. Slik de vil vi skal bevise Gud.

Når alt kommer til alt: Vi vet ikke om folk i f.eks. HEF har bevissthet. Kanskje de har rett når de påberoper seg å kun eksistere innenfor vitenskapens grenser som altså ikke inbefatter bevisstheten. Det forklarer i alle fall hvorfor de er så vanskelig å overbevise.

Gå til innlegget

Dogmer

Publisert over 11 år siden

Når man leser om fortidens diskusjoner i religionshistorien kan man få en følelse av at kirkefedrene ikke var fornøyd med Bibelen. Muligens skyldes dette at de jo gjerne var sterkt påvirket av gresk filosofi og ønsket seg klarere, logisk funderte læresetninger. I flere hundre år diskuterte man f.eks. hvordan treenigheten skulle forstås. Som om mennesker skulle klare å definere hvordan Gud er satt sammen. Bibelens beskrivelse var ikke nok. Man måtte samle det hele i enkle, ugjendrivelige ord.

Jeg tror Gud hadde en grunn til at Bibelen er så "ulogisk" som den er, nemlig at det som formidles ikke passer inn i vårt logiske system og ikke kan forklares enklere. Jeg skal nevne to eksempler på slike forenklinger som vi lider under enda:

Gud er allmektig.

Det er noe de fleste vet om Gud, men det er ikke sant. Ikke i vår betydning av ordet. Hvis Gud var allmektig, hvorfor måtte han da gå i døden for våre synder? Det er helt klart at også Gud har sine "naturlover" han må forholde seg til. Egentlig er vårt begrep "allmektig" uten mening. Det kan bevises med spørsmålet:"Hvis Gud er allmektig, kan han da lage en stein som er så tung at han selv ikke kan løfte den?" Det som står i Bibelen er at Gud er mektigere enn hele menneskeheten samlet, at han rår over stjernene, at han kan skape en himmel. Men allmektig - neppe.

Gud er god.

Igjen noe alle vet, men som er feil hvis vi ser på vår forståelse av ordet "god". En konge som utrydder deler av sitt folk fordi de ikke viser han respekt, vil ikke vi kalle en god konge. For å forstå at Gud er god må man ha en dyp forståelse av hva Gud egentlig er. Man trenger hele Bibelen for å forstå Guds uendelige godhet. Uten den er han en herskesyk tyrann.

Men disse to dogmene har nådd folket, som setter de sammen og konkluderer samstemt: "Det kan ikke finnes noen gud fordi det er så mye vondt i verden".

Gå til innlegget

Velsignelse, hva er det

Publisert over 11 år siden

Velsignelse er et ord som går igjen gjennom hele Bibelen. I dag bruker vi bare en fast velsignelse i kirken, og det er som regel en prest som sier den. Men det står "Velsign den som forbanner dere"(Luk.6.28). Det er vel ikke bare sagt til prester?

Er velsignelser noe vi burde ta mer i bruk?

Hva gjør man egentlig når man velsigner?

Er det noen som har erfaringer fra praktisk bruk av det å velsigne?

Gå til innlegget

Harry Potter og sakramentene

Publisert over 11 år siden

Magi er en "vitenskap" som har vært utbredt over hele verden til alle tider. Den ligger som en mental refleks et sted dypt nede i oss. Harry Potters verden har illustrert ideen godt. Det finnes gjenstander som har magisk kraft. Det finnes arm-bevegelser som har magisk kraft hvis de blir utført riktig. Det finnes formularer som, sagt på den rette måten, har magisk kraft. Mest makt har magikeren når han tar en magisk tryllestav, svinger den på en bestemt måte og sier de rette ordene. De kraftigste formularene kan bare invidde magikere befatte seg med. Så langt Harry Potter.

Definerer vi magi på denne måten finnes det endel magi i GT. Paktens ark, alteret osv. var hellige ting. Men i NT er det ikke lenger noen magi. Gud tar bolig i menneskene direkte, det er vi som er tempel for Den hellige ånd som er hellige. Altså ikke ting, men mennesker. Det beskrives ingen gjenstander med magisk kraft, ingen bevegelser, ikke engang formularer. Guds ord har kraft, ikke fordi de sies på hebraisk eller latin med den rette intonasjonen, men fordi meningen av ordene gir gjenklang i vår ånd. Mektige gjerninger skjer ikke fordi man gjør de riktige tingene, men fordi man får hjelp av Gud.

Det er ikke noen selvfølge at det er sånn. De som skrev NT sto alle i en hebraisk tradisjon. Det ville vært naturlig for dem å ta vare på klær fra Jesus, definere i detalj hvordan hellige ting skulle bygges, ting skulle sies. Dette var jo gjort i Mosebøkene. Det er bemerkelsesverdig at det ikke finnes en eneste slik beskrivelse i NT. Selv sentrale handlinger som dåp og nattverd er bare omtalt, aldri definert. Paulus gjengir innstiftelsesordene, det er det hele. Dette må jo være gjort med vilje.

I løpet av kirkens historie dukket det opp et nytt ord, sakramenter - nådemidler. Dette er synlige gjenstander, handlinger og formularer som blir ansett som hellige. Så hellige at bare prester kan formidle dem. Derfor trengte man også prester. Dette begynner å likne på magi. Selv i DNK finnes det masse klesplagg og duker og ting med egne navn som man har spesiell respekt for. Tingene blir hellige.

Det som er underlig er at disse sakramentene er de som splitter kirken mest. Dette er ting som Jesus og apostlene ikke fant grunn til å forklare i detalj. Da burde det jo være naturlig å være litt raus overfor forskjellige måter å praktisere dem på.

Hvis noe skulle være spesielt hellig og viktig i kirken, skulle det være kjærligheten, tjenestevilligheten, troen. Ingen har kommet på ideen at bare prester får lov å tro. Ingen har splittet kirker fordi man har forskjellig oppfatning av kjærlighet.

Er det sånn at vi dypest inne er mest tiltrukket av det magiske?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere