Jan Bording

Alder: 73
  RSS

Om Jan

Hjemmeside:
Jeg har skrevet noen bøker som er å finne på
www.jan.bording.no

Kristen, 40 års erfaring som benkesliter i Den norske kirke, sluttet så å gå i gudstjeneste i protest, men er enda medlem.
Jobb: IT-teknologi, mest hardware. Utdannelse: Dr.Ing fra NTH. Fritidsaktiviteter: Jordomseiling, paragliding, speiding, skriving.

Følgere

Om mat og verdi

Publisert nesten 11 år siden

(Dette er et svar til Johs Ensbys utfordring.)

Jeg mener man burde ha forklaringsplikt når man snakker om verdiskaping. Hva slags verdier snakker man om. Her får vi høre at i Oslo produseres det mer verdier per arbeider enn i resten av landet. Det er fagfolk som sier det, men hva sier de egentlig?

Alle disse fagfolkene ser ut til å være enige om at verdier = penger. Den eksakte verdien av utført arbeid er den lønnen som arbeideren får. Så det de sier er da at folk i Oslo tjener i gjennomsnitt mer enn folk i resten av landet.

Da skulle man jo tro at utkanten ble sint på Oslo fordi de får mer utbetalt, men nei, man er tydelig flau og prøver å skylde på en skjev regnskapspraksis. Alle ser ut til å akseptere at verdiskapning kan måles i finansielt utbytte. Men det er jo sykt.

Et brød i Norge koster mange ganger så mye som et brød i Somalia. Betyr det at en som produserer et brød i Norge hvor folk er mette skaper mer verdier enn en som produserer et brød i Somalia hvor folk er sultne?

En reklamemann som skaper et nytt behov tjener mer enn en som produserer korn. Er det da større verdi i et kunstig behov enn det er i mat?

Vi lever i en verden der millioner ikke har mat og vi er i stand til å produsere mye mer mat her i landet uten at noen av oss vil lide noen nød for det.  Hvis vi dyrket opp all dyrkbar jord her i landet (27 000 kvkm) og dyrket poteter på alt (4 tonn/mål) ville det være kalorier nok til hele verdens befolkning i en måned hvert år. Og vi har fisk og masse utmark. Vi kunne gjort en forskjell i verden, så små vi er.

Men dette er ikke verdier sier man, verdier skapes ved å flytte på penger, så får vi heller kjøpe mat fra de som ikke er så flinke til å flytte penger. Det lønner seg, sier man.

Økonomer har sikkert rett når det gjelder økonomi, får vi håpe, men verdier mener jeg må måles med en moralsk målestokk og da er det få ting som slår mat. Hadde økonomen klart å fø verden med sine manipuleringer, hadde det vært fint, men slik er det tydeligvis ikke og da burde vi heller satse på bonden.

Gå til innlegget

Myten om Placebo

Publisert rundt 11 år siden

Sa du heldbredt ved bønn? Det er vel ikke noe mirakel, det er Placebo, et velkjent vitenskapelig fenomen. Noen som har hørt det før?

Placebo er ganske riktig vitenskapelig påvist for enkle lidelser. Man har gitt pasienter sukkerpiller uten at de visste det og de har blitt helbredet. Vitenskapen har altså påvist at "hvis du tro, skal du bli helbredet". Hvor har jeg hørt det før?

Jeg har hørt om folk som har blitt erklært uhelbredelig syke av legen sin. Så har de fått forbønn og blitt friske. Tilbake til legen blir det hele forklart med Placebo. Det rare er at jeg aldri har hørt om at pasienten da saksøker legen sin. Det burde man jo gjøre. Her har legen visst om en behandlingsform som virker og likevel unngått å bruke den. Sånnt er straffbart.

Hvorfor er det så veldig mye Placebo i kristen sammenheng og så lite i verden omkring. Vil ikke Humanetisk forbunn at folk skal bli friske? Hvorfor er det ingen som blir helbredet ved troen på de humanistiske verdiene?

Hvorfor ikke innrømme det: Placebo er en sekke-diagnose som man bruker på alt man ikke kan forklare. Derfor er det ingen forklaring å si at det var Placebo, det man egentlig sier er at man vet ikke hvordan det skjedde.

Når en mirakuløs helbredelse ikke gjør inntrykk på en ateist skyldes det kanskje den omvendte Placebo effekten: Den som ikke tror blir ikke helbredet, men må forbli blind.

Gå til innlegget

Eksporter norsk kultur

Publisert rundt 11 år siden

I Vanuatu besøkte jeg en landsby som hadde bygget sin egne yacht-club av pinner og strå. En av landsbyens eldste passet meg opp og ville prate. Han fortalte at han i sin tid hadde fått være med en delegasjon til Paris. Der hadde de lært mye nyttig. Særlig var han begeistret for ideen med demokratisk valgte kommunestyrer. Fulle av begeistring hadde de reist tilbake for å prøve ut de nye ideene. Og han var meget fornøyd. Det siste prosjektet deres var denne yacht-klubben, og den tjente de godt på.

Så da har jeg en helt ny ide. I stedet for å bygge barrikader rundt hardingfela, hvorfor ikke bli litt proaktiv. La oss eksportere norsk kultur til utlandet.

Bygg skoler og universitet beregnet på folk i U-land. Lag egne studieretning for entreprenører i U-land, betal folk fra fattige land så de kan bo i Norge noen år og lære hvor bærekraftig småindustri kan bygges opp. La de legge planer for et prosjekt som diplomoppgave og send dem tilbake med nok midler til å starte opp. Tilby kurs i bygging av demokratiske stater til kommende politikere, osv. Viktigst av alt, la de gå rundt i Norge og se hvor fint man kan få det.

Kanskje vil vi finne ut at ikke vi kan alt vi heller, så læringen kan sikkert gå begge veier. Amerikanerne har klart å eksportere T-trøyer og Nike joggesko til hver minste avkrok i jungelen. La oss eksportere flid, nøysomhet og demokrati (for det er norske verdier, er det ikke?). Hvorfor skal vi holde alt det fine vi har lært gjennom århundrene for oss selv?

Gå til innlegget

Det ondes problems problem

Publisert rundt 11 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-520092929 1073786111 9 0 415 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page WordSection1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.WordSection1 {page:WordSection1;} -->

Hver gang det skjer en ulykke og kristne er involvert, dukker det evige ”det ondes problem” opp.  ”Hvorfor kan det skje noe vondt når Gud er god?” Skal vi aldri komme videre? Det er ikke vanskelig å forstå at barn kan få problemer med å kombinere gudstro og ulykker, men voksne mennesker!

Ingen kan vel ha levd helt fram til voksen alder og fått det inntrykk av verden at den gode alltid får det godt og bare den onde utsettes for ulykker. Da skal man følge utrolig dårlig med.

Ingen som har lest Bibelen kan få det inntrykk av at å gjøre godt er en garanti mot ulykker. Jesus og elleve av disiplene ble pint til døde. Bare det burde være nok til at slike tanker aldri burde få slå rot blant kristne.

Likevel finnes det mennesker som altså går rundt og tror at siden Gud er glad i oss, vil aldri noe virkelig vondt skje oss. Hvor kommer den tanken fra? Straks en ulykke skjer, klandrer man Gud og er skuffet.

Det utrolige er at selv presumptivt kloke mennesker, teologer og kirkeledere sukker og sier at dette kan man aldri forstå. Hadde det vært slik at det var lett å tenke seg en verden som var slik at det aldri skjedde noe vondt, så kunne man vel forstå det, men ingen er i stand til å beskrive en slik verden. Det måtte være en verden hvor aldri noen ble skadd uansett hvor dumdristig eller ond man var, hvor man aldri døde før det var all right for alle omkring en. Det ville bli en ganske bisarr verden.

Så tanken om ”den gode verden” kommer ikke fra verdenserfaring, ikke fra Bibelen og er totalt ulogisk og utenkelig. Likevel ligger den dypt i de fleste av oss.

Alt tyder på at vi er i stand til å leve i en rasjonell verden og samtidig dikte opp en barnslig  eventyrverden og kalle det vår religion. Det er jo politisk stuerent nok. Gud er en figur man dikter opp for trøst når alt annet svikter. Noe man kan kose seg med i melankolske stunder. Noe privat som bare angår meg. Men dette er ikke kristendom.

I Bibelen er Gud en steinhard realitet. Han er en del av verden, noe vi må forholde oss til hver dag, i alle situasjoner. Vi er lovet at det skal komme forfølgelse og lidelse i denne verden. Det er ingen ting i Bibelen som oppfordrer oss til å legge bort vår logiske sans eller sunne fornuft overfor Gud. Det er ateistene som lukker ørene for verdens realiteter, ikke vi.  Vi kan leve i denne verden med åpne øyne for vi kjenner skaperen. Er det ikke da et svik å gjøre Gud til en urealistisk trøstebamse?

Slik er altså den moderne religion som vi nok må leve med lenge, i og utenfor kirkene. Men det er altså ikke kristendom.

Gå til innlegget

Det ondes promblems problem

Publisert rundt 11 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-520092929 1073786111 9 0 415 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:Calibri; mso-fareast-theme-font:minor-latin; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi; mso-fareast-language:EN-US;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page WordSection1 {size:595.3pt 841.9pt; margin:70.85pt 70.85pt 70.85pt 70.85pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.WordSection1 {page:WordSection1;} -->

Hver gang det skjer en ulykke og kristne er involvert, dukker det evige ”det ondes problem” opp.  ”Hvorfor kan det skje noe vondt når Gud er god?” Skal vi aldri komme videre? Det er ikke vanskelig å forstå at barn kan få problemer med å kombinere gudstro og ulykker, men voksne mennesker!

Ingen kan vel ha levd helt fram til voksen alder og fått det inntrykk av verden at den gode alltid får det godt og bare den onde utsettes for ulykker. Da skal man følge utrolig dårlig med.

Ingen som har lest Bibelen kan få det inntrykk av at å gjøre godt er en garanti mot ulykker. Jesus og elleve av disiplene ble pint til døde. Bare det burde være nok til at slike tanker aldri burde få slå rot blant kristne.

Likevel finnes det mennesker som altså går rundt og tror at siden Gud er glad i oss, vil aldri noe virkelig vondt skje oss. Hvor kommer den tanken fra? Straks en ulykke skjer, klandrer man Gud og er skuffet.

Det utrolige er at selv presumptivt kloke mennesker, teologer og kirkeledere sukker og sier at dette kan man aldri forstå. Hadde det vært slik at det var lett å tenke seg en verden som var slik at det aldri skjedde noe vondt, så kunne man vel forstå det, men ingen er i stand til å beskrive en slik verden. Det måtte være en verden hvor aldri noen ble skadd uansett hvor dumdristig eller ond man var, hvor man aldri døde før det var all right for alle omkring en. Det ville bli en ganske bisarr verden.

Så tanken om ”den gode verden” kommer ikke fra verdenserfaring, ikke fra Bibelen og er totalt ulogisk og utenkelig. Likevel ligger den dypt i de fleste av oss.

Alt tyder på at vi er i stand til å leve i en rasjonell verden og samtidig dikte opp en barnslig  eventyrverden og kalle det vår religion. Det er jo politisk stuerent nok. Gud er en figur man dikter opp for trøst når alt annet svikter. Noe man kan kose seg med i melankolske stunder. Noe privat som bare angår meg. Men dette er ikke kristendom.

I Bibelen er Gud en steinhard realitet. Han er en del av verden, noe vi må forholde oss til hver dag, i alle situasjoner. Vi er lovet at det skal komme forfølgelse og lidelse i denne verden. Det er ingen ting i Bibelen som oppfordrer oss til å legge bort vår logiske sans eller sunne fornuft overfor Gud. Det er ateistene som lukker ørene for verdens realiteter, ikke vi.  Vi kan leve i denne verden med åpne øyne for vi kjenner skaperen. Er det ikke da et svik å gjøre Gud til en urealistisk trøstebamse?

Slik er altså den moderne religion som vi nok må leve med lenge, i og utenfor kirkene. Men det er altså ikke kristendom.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere