Jan Bording

Alder: 73
  RSS

Om Jan

Hjemmeside:
Jeg har skrevet noen bøker som er å finne på
www.jan.bording.no

Kristen, 40 års erfaring som benkesliter i Den norske kirke, sluttet så å gå i gudstjeneste i protest, men er enda medlem.
Jobb: IT-teknologi, mest hardware. Utdannelse: Dr.Ing fra NTH. Fritidsaktiviteter: Jordomseiling, paragliding, speiding, skriving.

Følgere

Vårt hellige enfold

Publisert over 11 år siden

Det sitter en Gud over verdensrommet. Han pusler med å føre galaksene fra sin fødsel til sin ende. Han er i hele tiden samtidig, han er i og utenfor universet og likevel har han talt hvert hårstrå på hvert av de utallige vesener som befolker hans store samling av galakser.


Plutselig lyder det et utrop langt der nede. Hvor var det det kom fra? Jo, det var visst den galaksen, den armen, den stjernen - var det sol  den het, den planeten - og langt der nede et lite menneske som skriver et innlegg på verdidebatt.no hvor Gud blir sterkt irettesatt for sin måte å styre menneskene på. Gud tar seg friheter, hevder man, han overser de moralske spilleregler som gjelder på denne planeten.


Hadde jeg vært Gud hadde jeg bøyd meg ned og knipset vekk den planeten en gang for alle, bare for å få fred. Godt for oss alle at ikke jeg eller noe annet menneske er Gud.


Mennesket vet mye, men det det ikke er i stand til å få inn i hodet er at det finnes ting det ikke kan forstå. Hver morgen når det åpner øynene, opplever det den nye dagen, men skjønner ikke at selv noe så hverdagslig som bevisstheten er totalt uforståelig for alle mennesker. Det lengste mennesket kan nå i visdom er å forstå at dette skjønner de ikke.


"Sånn skal du være Gud for at jeg skal tro på deg", sier mennesket når det er på sitt mest kjepphøye. Tro om mennesket ville bry seg om det hvis brunsneglen sa "sånn skal du være menneske om jeg skal tro på deg og holde meg unna jordbærne dine".


Mennesket er så lite at det ikke har vett til å forstå at noe kan være større.

Gå til innlegget

Hva er ånd

Publisert over 11 år siden

Det er ganske utrolig hvordan ordene ånd og sjel brukes i det norske språk. Hvert av ordene har et stort spekter av betydninger. Det gjør det ganske vanskelig å snakke om disse tingene, for man vet aldri hva den man snakker med tror man snakker om.

Jeg vil slå et slag for den tradisjonelle inndelingen ånd - sjel - legeme.

Legeme er det eneste enkle, kanskje. Der er en ren fysisk greie.

Sjel er det psykologiske. Underbevisstheten, følelser, de mentale prosesser. Dette er også rent fysisk. Alt om sjelen kan forklares fysikalistisk. Den er en del av vårt vitenskapelige verdensbilde.

Ånd er det ved mennesker som ikke kan forklares fysisk. Det gjør den vanskelig å kartlegge, men bevisstheten må jo falle i den kategorien.

Det betyr for eksempel at åndsverk ikke nødvendigvis har med ånd å gjøre. Det betyr at ånd er noe hverdagslig, ikke noe langt der inne til søndagsbruk. Det betyr selvfølgelig også at rasjonalismen, mekanismen og fysikalismen er døde. Vårt vitenskapelige verdensbilde omfatter jo bare sjel og legeme.

Dette er et så fundamentalt spørsmål at jeg ikke regner med mye respons. Så hvis noen har noen tanker her blir det god plass og jeg i hvert fall skal lese svarene med interesse.

Gå til innlegget

Bevis på Guds eksistens

Publisert over 11 år siden

Et vitnemål kan være på tomannshånd og det er nok det sterkeste, men man når flest ved et offentlig vitnemål. Et flott sted er i en gudstjeneste i kirken. Der kommer det ofte mange utenfra som kan nås på denne måten.

Det viktigste i et vitnemål er man setter seg selv som garantist for Jesu ord. Det behøver ikke være et mirakel, det behøver ikke å være om hvor godt det er å være kristen. Et respektert menneske som reiser seg og går god for at Jesus lever uten annen begrunnelse, leverer et veldig sterkt vitnemål. Derfor finnes det ikke en eneste kristen som ikke har minst ett vitnemål i seg.

Hvor mange kristne kommer det i en gjennomsnitlig gudstjeneste? La oss si 100. Hvis alle vitnet en gang annenhvert år, ville det være et vitnemål i hver gudstjeneste. Vitnemål kan godt gjentas, man husker ikke så godt.

Alle jeg kjenner som har vitnet i en gudstjeneste har omtalt det som en stor opplevelse. Alltid har det hatt en bemerkelsesverdig virkning på tilhørerne. Det burde ikke forbause oss, det stemmer helt med Bibelens ord.

Hva skal få et menneske som står utenfor til å ville undersøke evangeliet om ikke et vitnemål fra et menneske det har respekt for? Hva annet kan vise at Jesus lever i dag, enn nålevende mennesker som vitner om han?

Av alle åndens gaver er vel vitnemålet det som lettest får innpass i en gudstjeneste, men selv det krever at noen står på og presser for å få det inn. For kirken leter ikke etter vitnemål. Selv den nye gudstjenesteordningen i sitt meget lange høringsnotat nevner ikke vitnemål med et ord. Er det fordi det smaker av ånd?

Så jeg har en oppfordring til alle bibelgrupper: Finn ut hvor mange av dere som tør å framsi et vitnemål, ta ikke det første nei for et svar. La de prøve vitnemålet i gruppa. Gå så til presten i menigheten og si: vi har så og så mange som gjerne vil fremsi sitt vitnemål i gudstjenesten, når kan vi komme?

Jeg tror på mirakler, jeg.

Gå til innlegget

Er dagens politikk bare lek?

Publisert over 11 år siden

<!-- /* Font Definitions */ @font-face {font-family:"Cambria Math"; panose-1:2 4 5 3 5 4 6 3 2 4; mso-font-charset:1; mso-generic-font-family:roman; mso-font-format:other; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:0 0 0 0 0 0;} @font-face {font-family:Calibri; panose-1:2 15 5 2 2 2 4 3 2 4; mso-font-charset:0; mso-generic-font-family:swiss; mso-font-pitch:variable; mso-font-signature:-1610611985 1073750139 0 0 159 0;} /* Style Definitions */ p.MsoNormal, li.MsoNormal, div.MsoNormal {mso-style-unhide:no; mso-style-qformat:yes; mso-style-parent:""; margin-top:0cm; margin-right:0cm; margin-bottom:10.0pt; margin-left:0cm; line-height:115%; mso-pagination:widow-orphan; font-size:11.0pt; font-family:"Calibri","sans-serif"; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-theme-font:minor-fareast; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi;} .MsoChpDefault {mso-style-type:export-only; mso-default-props:yes; mso-ascii-font-family:Calibri; mso-ascii-theme-font:minor-latin; mso-fareast-font-family:"Times New Roman"; mso-fareast-theme-font:minor-fareast; mso-hansi-font-family:Calibri; mso-hansi-theme-font:minor-latin; mso-bidi-font-family:"Times New Roman"; mso-bidi-theme-font:minor-bidi;} .MsoPapDefault {mso-style-type:export-only; margin-bottom:10.0pt; line-height:115%;} @page Section1 {size:612.0pt 792.0pt; margin:72.0pt 72.0pt 72.0pt 72.0pt; mso-header-margin:35.4pt; mso-footer-margin:35.4pt; mso-paper-source:0;} div.Section1 {page:Section1;} -->

Det har alltid forundret meg at politikere aldri sier hvor de vil med samfunnet. De sier mye om hvor de vil svinge i neste kryss, men aldri hva det endelige målet er.

 

Derfor la jeg ut en invitt her på politisk forum for å se hva slags visjoner som finnes på grasrota. Hva slags vyer har man for framtida, hvordan ville man egentlig at samfunnet skulle være hvis man fikk bestemme?

 

Og svaret var -

 

ingen ting!

 

Ikke ett svar, ikke et eneste. Det finnes altså ingen visjoner hverken blant politikere eller på grasrota!

Så problemet er ikke, som jeg trodde det var, at vi alle sitter på en buss styrt av en sjåfør som vel har faste meninger om hvor han vil svinge i neste kryss, men ingen ide om hvor han vil til slutt. Problemet er at vi heller ikke vet hvor vi vil, og da er det kanskje like greit.

 

Det minner meg om da vi nettopp hadde fått sertifikat og kjørte rundt på veiene, ikke fordi vi skulle noen steder, men fordi det var morsomt å kjøre.

 

Så der er vi nå, i vår store politisk barnehage. Man styrer fordi det er morsomt å styre. Det er morsomt å si "vi må ha mer vindkraft", men ingen er modne nok til å planlegge en komplett bærekraftig energipolitikk. Det er morsomt å si "Vi må fjerne arbeidsgiveravgiften", men ingen er voksne nok til å tenke ut en arbeider/arbeidsgiver politikk som på sikt gir lykkelige arbeidere som får jobben gjort.

 

Så er jeg kanskje den eneste voksne her. Lykke til i barnehage, mor dere, men voks opp fort, for verden holder på å falle fra hverandre mens dere leker.

Gå til innlegget

Tungt lastede prester

Publisert over 11 år siden

Prester bærer mye på sine skuldere.

Vi sitter i benkene og sier: "Fortell om Jesus". Det er så greit at du gjør det for du har studert dette i mange år. Vi leser så skjelden fra Bibelen, det er så vanskelig. Men når du er der og kan alt, trenger jo ikke vi å lese.

Vi sitter i benkene og sier:"Vitne for oss". Du har pondus, du er respektert, du kan fortelle verden at Jesus lever. Vi er så dårlige til sånt, det ville ødelegge vårt image. Det er så flaut. Heldigvis trenger vi ikke vitne, du gjør det jo for oss.

Vi sitter i benkene og sier:"Fortell oss hva Gud vil". Du står der oppe ved alteret, så Gud har sikkert fortalt deg ett og annet. Oss snakker ikke Gud til, heldigvis. Hva skulle vi gjøre da? Så fint at du gjør det for oss.

Vi sitter i benkene og sier: "Vær kristen for oss". Du lever jo for Gud, fra morgen til kveld. Vi betaler deg for det. Da slipper vi. Da kan vi komme hver søndag og så kan du messe for oss og velsigne oss og se nådig ned på oss. Og da kan vi suge til oss den fine åndelige stemningen og gå hjem og tenke. Nå har jeg gjort mitt for Gud denne uka.

Sandelig godt vi kan betale en prest for å gjøre grovarbeidet.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere