Olav Nisi

Alder:
  RSS

Om Olav

Beskriv deg selv her

Følgere

Alt var mye bedre under krigen

Publisert over 4 år siden

synger Ole Paus.  Jeg tillater meg å hitbringe en strofe fra lokallagets hjemmeside ww. gransheradhistorielag.com,  et rom der jeg fra tid til annen bidrar med noen strofer.

Hæljønn og heimavla
 
Har du høyrd om skobesparerar ?  Hæljønn og tåjønn ?   Truleg ikkje,  de av mine lesarar  som er født etter 1950.
Namn på varer som ikkje er etterspurde lenger.   Ikkje i vår overflods syndige tid av kjøp,  bruk og kast, meir enn nok av alt og vel så det.   Under  okkupasjonen,  det vi kallar  krigsåra var det ikkje  slik.  Det vil si,  pengar var ikke det største problemet, for det var stor aktivitet og tilgang på arbeid for dei fleste som hadde helse og  arbeidshug.  Men varer var det verre med.  Bytehandel  og svartebørs, -  " har du det så har eg det " .  Avisene var fulle av  annonser, tilbod og ynskje.:  "Hvit mansjettsjorte str. 39 ønskes byttet i tobakksblader."    Brød var heller ikkje alltid reint brød.  Innblanding av  ertemjøl og andre ingrediensar var vanleg.  Folkehumoren satt laust:  Baker Hansen arrestert, han hadde blanda mjøl inn i brødet !"   Minne som vi har ikkje vondt av å tenkja attende på  i denne til tider alt for mette juletid.
 
Støvlar med stiv  le-sole  " lessko" var vanleg den gong.  Mot slitasje var det i handelen små jarn-nuddar med  tre eller fire bein og mothakar.   Liknande tegnestiftar men grovare.  Som ein slo tett  i tett av under solen.  Namnet var "skobesparerar ".  Og  gjerne med eit  halvmåneforma tåjarn framme, og ditto hæljarn bak !  Da hadde du sko så lenge overleet heldt.   Men litt kalde til å stå roleg i,  for stål og jarn syg mykje  varme.
 
Det kom ei kar inn til  Wårstul-butikken, , ein som  kjende  til  "miljøet" og skulle setja Olav i beit:

"Ha du hæljønn te hestesko ? "  -  " Nei ", var svaret,  " men eg har innleggssolar te dritstøvlar ! "

 

Gå til kommentaren

Fremmedkultur - snart et fremmedord

Publisert over 4 år siden

Somalieren Adil A. Omar har fått opphold som flyktning. Foreløpig har Omar hentet kone og syv barn på familiegjenforening. Men han er ikke fornøyd. Nå vil han også ha barna til kone nummer 2 til Norge. Det kan han nok få til. Da snakker vi ikke lenger bare om gjenforening, men vi snakker om familiesplitting. For hva har gjenværende kone og barn å si i sakens anledning?

Hege Storhaug tok opp saken i en  HRS - artikkel fra september i fjor.   Det er store muligheter for kreative mennesker.  Norsk lovverk kan da ikke tillate at barn til kone nr. 2 må forlate hjemlandet uten sin mor ? Med andre ord, hun må jo også få bli med til Norge.  Og, gift med  en mann som myndighetene i Somalia forfølger, da må jo også hun være sterkt utsatt og forfulgt  der nede ?  Eller ?

 

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden
Her i Trøndelag mangler vi 225 sykepleiere, og omtrent like mange ingeniører. Dette til tross for en arbeidsledighet på ca 4,5%.

Jeg vil bare kort gi uttrykk for at med en mangel på 225 ingeniører i Trøndelag, og 7766  ledige på landsbasis,  så må det være noe fundamentakt  galt med  systemet vårt.   En situasjon som  ikke kan bedres ved tilgang på tusener av stort sett uskolerte folk.  Tvert i mot. 

De nye Nav-tallene 

Med 7766 ledige ingeniører i juni, mot 7659 i mai, er det en knapp oppgang i ledigheten på 107 personer.


Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden

Har ni kollat Aftonbladet? 

Her hemma har vi aldrig hatt separata badtider. Om nogon varit i duschen och andre ville vara med var det alltid ok. Trots alt er man ju blot en familj. Man gör det man skal; duscha, ferdig med det og så går varje vidare med var sin rutin. 

Jeg tror ikke du er oppdatert jeg, Kristiansen. Noe jeg fikk mistanke om allerede for  ca 3 år siden da du sammenlignet ISIL (som det het den gang)  med en slags Baader-Meinhof fraksjon. 

I ett beslut i december slog Diskrimineringsombudsmannen fast att separata mans- och kvinnotider i badhus inte bryter mot diskrimineringslagen i det fall uppdelningen motiveras av att kvinnor annars inte skulle besöka simhallen.


Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden
Det punkt du og Olav tar opp er om dette er i tråd med Islam.

Jeg bryr meg ikke om det er i tråd med islam - hvis du leser.    Men  jeg leser at låneoptaket i Norge er skremmende høyt, ikke minst  gjelder dette  blant innvandrere og nye landsmenn.  Lån - no problem  - men kanskje for Ubaydullah og hans likesinnede, men  som forhåpentligvis få kjenner trang til å tilfredsstille.

Spørsmålet som er stilt flere ganger - hvorfor er særtiltak for muslimer eller andre religiøse grupper integreringfremmende ? Det bør også Vårt Land kunne svare på i og med at det hevdes i innlegget. 

Noen låner mye

Særlig mye gjeld i forhold til husholdningsinntekt har innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre, med bakgrunn fra Pakistan, Sri Lanka og Iran. Det samme gjelder i noe mindre grad innvandrere fra Tyrkia.

En firedel av husholdningene med bakgrunn fra Pakistan, Sri Lanka og Iran har en lånebyrde som er tre ganger inntekten eller høyere. Det er nesten dobbelt så mange som i befolkningen som helhet.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere