Ole Peder Kjeldstadli

Alder:
  RSS

Om Ole Peder

Leder i Foreningen Retten til en verdig død

Følgere

Rett og galt om dødshjelp

Publisert rundt 5 år siden

Naturligvis krever den hollandske eutanasiloven at pasienten uttrykkelig ber om dødshjelp. ­Ellers er det ikke eutanasi.

Ola Didrik Saugstad, professor i barnesykdommer, hevder i Vårt Land (21. april) at jeg tar feil når jeg skriver: «Naturligvis krever den hollandske loven også at pasienten uttrykkelig ber om dødshjelp. Uten at pasienten ber om hjelp, er dødshjelp mord».

På vår Verdighetskonferanse 1. april holdt Dr. Jenne J. Wielenga, MD PhD, clinical hematologist, foredrag om eutanasi som et moralsk og legalt dilemma i Nederland. Han foreleste om erfaringene fra dødshjelp i Nederland: Regler, kontroll, etikk og omsorgen for mennesker.

Straffbart. Loven sier at eutanasi og assistert selvmord er straffbart. Men det er ikke straffbart hvis det er utført av en lege og rapportert til helsemyndighetene og om kriteriene i lovverket er fulgt.

Wielenga poengterte at minst to leger måtte konsulteres, hvorav den ene må være uavhengig av pasienten som må være i en terminal fase, og alt må skje i henhold til protokollen.

Pasienten må ville dette selv, og han må ha et grundig og veloverveid ønske. Mot denne bakgrunnen får 1 % av psykiatriske pasienter innvilget sitt ønske om dødshjelp. Pasienter med en demenssykdom i tidlig stadium får ikke innvilget samme ønske.

Foreldrene. Og barn under 12 år? Nei, ingenlunde. For barn mellom 12 og 16 år tas beslutningen av foreldrene sammen med lege. Barn mellom 16 og 18 kan ta sin bestemmelse i forståelse med foreldrene.

I sin oppsummering sa Wielenga at en forespørsel om dødshjelp alltid vil være et moralsk dilemma. Man må derfor veie ulike moralske verdier opp mot legale kriterier.

Legen må bli overbevist om at pasientens ønske svarer til legens fortolkning satt opp mot dennes moralske verdier.

Dødshjelp er ikke en pasientrettighet. Enhver lege må derfor evaluere hver enkelt forespørsel om dødshjelp. En pasient som får avslag kan imidlertid be en annen lege om en ny vurdering.

At praksis ikke fanges opp av lovverket er det vanskelig for meg å holde rede på, men dette er en praksis som foregår ikke bare i Nederland. Vi vet at dødshjelp også utføres i Norge - bare i hemmelighet, hevdet Jarle Ofstad i sin bok Den siste hjelper.

Et nettverk av danske leger yter aktiv dødshjelp til syke pasienter, selv om det er ulovlig og straffbart. Tidligere overlege Svend Lings er en av ni leger som utfører aktiv dødshjelp. Til dansk TV2 (21. februar) uttaler han at han har assistert ved pasienters selvmord ved mer enn ti tilfeller.

I Danmark finnes det en forening som heter Læger for ­aktiv Dødshjelp. De arbeider for legalisering av aktiv dødshjelp i Danmark, og ni av medlemmene her hjelper syke dansker med å dø, selv om det er ulovlig, og at man kan bli straffet med opp til tre års fengsel.

Moralsk forpliktelse. Den danske legen Svend Lings forklarer at han ser det som en moralsk forpliktelse å hjelpe syke personer med å dø.

En spørreundersøkelse fra 1998 viser at 5 prosent av danske leger hadde gitt en dødelig innsprøytning på direkte anmodning. Dessuten innrømmet ikke mindre enn 53 % å ha gitt livsforkortende smertelindring uten informert samtykke, hvilket må bety at de har avlivet pasienter i hemmelighet. Hele 68 % mente at dette burde være lovlig.

Formannen for de Praktiserende Lægers Organisation, Michael Dupont, mener at loven er god nok, og at det ikke(!) er problematisk at noen leger ikke overholder den.

En undersøkelse viser at hver fjerde lege og hver tredje sykepleier synes aktiv dødshjelp bør tillates. Blant den øvrige befolkningen er mer enn halvparten positive til aktiv dødshjelp, viser en fersk undersøkelse utført for Nordiske mediedager.

Hva dødshjelp i sjølve verket handler om, er tid og makt. Hvor lenge skal uhelbredelige syke mennesker i en sluttfase og som ikke vil annet enn å dø, tvinges til å lide? Og hvem skal bestemme? Det er dette vi må bli enige om.

Ole Peder Kjeldstadli

Styreleder Foreningen Retten til en verdig død

Gå til innlegget

Springbrett til en god og verdig død

Publisert nesten 8 år siden

Morten Horn skrev i sin kronikk (Vårt Land 23. juni) at det er utenkelig at Norge vil innføre legehjelp til selvmord, slik som i Oregon. Og han insinuerer at vi seiler under falskt flagg: Han hevder at det ikke står til troende at Foreningen Retten til en verdig død egentlig ønsker Oregon-modellen når den har så mange urimelige begrensninger. Så går Horn gjennom hvilke begrensinger han mener eksisterer punkt for punkt.

Det vil føre for langt her å kommentere alle innvendingene, men det virker som vi sitter på hver vår klode. Hovedpoenget hans er at ettersom ikke alle kan få hjelp til å dø, skal ingen ha rett til slik hjelp.

Oregon har imidlertid vist vei for stadig flere stater i USA. Foruten Oregon tillater Washington legeassistert selvmord basert på «Oregon-modellen». I Montana fastslo delstatens høyesterett i 2009 at assistert selvmord til mentalt kompetente dødssyke mennesker ikke var straffbart. I New Mexico og Vermont vedtok politikerne i 2013 å tillate assistert selvmord. Sett mot denne bakgrunnen kan vel ikke denne modellen være så dårlig som Horn hevder.

Motsette seg. Etter norsk lovgivning har pasientene rett til å være med på å bestemme hvilke tilgjengelige behandlingsmetoder de skal få. En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling.

Jeg er opptatt av at pasientens selvbestemmelse skal respekteres i. Når retten til selvbestemmelse i prinsippet blir respektert i Norge når det gjelder passiv dødshjelp, blir det inkonsekvent å ikke respektere selvbestemmelsesretten når det er snakk om aktiv dødshjelp. Hvis vi mener dødshjelp er forkastelig, må vi også ta avstand fra den passive!

Foreningen Retten til en verdig død ønsker å representere de mange tusen som føler angst og uro ved at de taper sin rett til å fatte avgjørelser om sin egen skjebne i livets siste fase.

Verdige forhold. Vi er en del av det internasjonale nettverket Fellowship of Right to Die Societies. Over hele verden arbeider små og store grupper for å skape verdige forhold for døende med uutholdelige lidelser ved å påskynde utviklingen av lindrende behandling, men også ved å kjempe for den enkelte pasients rett å bli hørt når nok er nok.

Foreningen Retten til en verdig død arbeider for at menneskene får lov å dø i fred og ikke unødig blir holdt i live med kunstige midler. Dernest arbeider vi for at alle skal utarbeide sitt eget livstestament. For det tredje arbeider vi for at sykehus, sykehjem og andre institusjoner får muligheter til å skape forhold som gir en naturlig og verdig død.

Vi arbeider for at loven skal endres slik at uhelbredelig syke mennesker i terminalfasen, med store lidelser og/eller hjelpeløshet, skal kunne få bistand til å avslutte livet dersom de utvetydig ønsker det og kontrollkriterier er ivaretatt.

Meningsløst. Foreningens visjon er at Norge skal bi et samfunn hvor legevitenskap og sykepleie i positivt samspill med etikere og lovgivere kan skape et samfunn hvor alle mennesker kan gå døden i møte med visshet om at det vil åpnes en vei ut av meningsløs lidelse når nettopp dette er vårt høyeste ønske.

I dette arbeidet ser vi stadig vekk for oss Oregon-modellen som springbrettet til en god og verdig død.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 3. JULI 2014

Gå til innlegget

Tid for å utrede aktiv dødshjelp

Publisert nesten 8 år siden

Tiden er inne for en offentlig utredning om lovendring om aktiv dødshjelp – i form av legeassistert selvmord.

Foreningen Retten til en verdig døds primære oppgave er først og fremst å skape debatt om aktiv dødshjelp. Vårt formål er at eutanasi eller selvbestemt suicid gjennom en slik debatt kan bli sosialt og etisk akseptert, og dermed skape en prosess som fører frem til at eutanasi i en eller annen form kan bli legalisert i Norge. 

For å nå dette målet er det nødvendig å endre straffelovens § 235 og 236 slik at en lege som hjelper en uhelbredelig pasient til selvbestemt livsavslutning på dennes utvetydelig forespørsel og gyldige retningslinjer er fulgt ikke blir straffeforfulgt.

Det er politikerne som gjennom regjering og storting skal lage regler og retningslinjer for hvordan dette skal foregå i Norge og sikre politisk kontroll.

Her er vilkårene. Oregonmodellen kan være et mønster for norske forhold. Kriteriene er som følger:

• Pasienten skal være 18 år eller eldre, og bosatt i delstaten

• Pasienten skal ha forventet levetid kortere enn seks måneder

• Pasienten skal være samtykke-kompetent (ikke ha alvorlig demens eller sinnslidelse)

• Pasienten skal ha uttrykt ønsket om å få hjelp til selvmord minst to ganger muntlig med minst 15 dagers mellomrom, og skal i tillegg ha gitt en skriftlig forespørsel om dette

• Pasienten skal være vurdert av minst to leger som skal være enige om at pasienten fyller ovennevnte kriterier.

• Pasientens lege må ha lisens for å praktisere i staten. Deltagelse i assistert suicid er helt og holdent legens egen avgjørelse, og hun/han kan meget vel nekte.

• Pasientens lege plikter å informere pasienten om alternativer til legeassistert suicid, som smertekontroll, hospice etc. Dette skal i hvert fall skje etter utløpet av den 15 dager lange venteperioden.

• Pasientens lege skal anmode, men kan ikke forlange, at pasienten orienterer sine nærmeste om sin beslutning. Pasienten kan på et hvilket som helst tidspunkt trekke tilbake sin anmodning om legeassistert suicid.

• Legen må rapportere alle resepter for dødelige medikamenter til relevant offentlig instans. Fra 1999 av skal den endelige bruk av medikamentet også meddeles farmasøyten for å sikre optimal kontroll og unngå misbruk.

Skrive ut. Dette fungerer slik: Etter oppfordring fra en døende og etter grundig vurdering, skal legen kunne skrive ut resept på en dødbringende medisin. Den døende kan ha medisinen tilgjengelig den dagen han/hun ikke orker mer, og derved oppnå en skånsom død.

Om jeg sikres en slik mulighet kan jeg selv bestemme og samle mine nærmeste rundt meg, ta et varmt og fint farvel, legge meg i min seng, strekke hånden ut etter giftpillen og sovne fredfullt inn  antagelig ville jeg gjøre det med et godt smil om munnen. Jeg føler meg ganske overbevist om at også mine nærmeste ville føle det som en verdig og fin slutt på livet.

Etter 10 år er Oregons dødshjelpspraksis grundig vurdert, og rapporten gir ingen støtte til påstander om at praksisen har ført til utglidning og uverdige tilstander.

Oregon-modellen tillater ikke aktiv dødshjelp i form av eutanasi – altså at legen setter en dødbringende injeksjon.

Tid for utredning. I Belgia er lindrende pleie inkludert legeassistert selvmord akseptert, og denne pleien ved livets slutt har ikke etset bort belgiernes tillit til helsevesenet. Professor ved Vrije Universitetet, Jan L. Bernheim, konkluderer med at legalisering av dødshjelp har bidratt til å forbedre den palliative (lindrende) pleien.

Tiden er inne for en offentlig utredning om lovendring. Aktiv dødshjelp vil forbedre menneskeverdet.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19. JUNI 2014

Gå til innlegget

Dødshjelp har – kanskje med urette – lenge vært ansett å være i strid med den hippokratiske legeed. Holdningene til død og dødshjelp er imidlertid under endring. I Europarådets deklarasjon om de syke og døendes rettigheter blir det fastslått at alle


Professor, dr.med. Reidun Førde skriver i Store norske leksikon at svært mange leger er motstandere av eutanasi fordi det bryter med legerollen og fordi man frykter en utglidning fra ”retten til å dø” til ”plikten til å dø for ikke å ligge andre til byrde”.

Motstandernes av voluntær eutanasi bruker slippery-slope eller skråplanargumentet for å skremme med å si at aktiv dødshjelp, og særlig voluntær eutanasi, vil være ensbetydende med sosial katastrofe, fordi det ikke vil være mulig å kontrollere utøvelsen gjennom lovgivning.

 

Den kanadiske jussprofessoren HilaryYoung viser også til at motstanderne av assistert suicid argumenterer med at å legalisere dette på alle måter vil underminere folks syn på livets verdi. Hilary Young er professor ved det juridiske fakultetet på Universitetet i Ottawa hvor underviser innen fagfeltet lover som angår døden.

 

Også hun er inneforstått med at motstanderne av dødshjelp hevder at legalisering av dødshjelp vil være det første trinnet ut på et skråplan som vil ende med at leger vil legge press på eldre syke personer slik at de blir gitt dødshjelp for å frigjøre en sykeseng, ja leger kan til og med drepe pasienter uten deres samtykke. Men etter å ha studert temaet ytterligere, beklager hun at dette argumentet fikk gjennomslag da det kanadiske parlamentet skulle behandle et lovforslag som ville ha legalisert assistert suicid i Canada.

 

Til tross for truende forutsigelser av opponentene er det ingen grunn til å frykte en lov som er godt fundamentert og som avkriminaliserer assistert suicid. Hennes studier viser at skråplanargumentet ikke har gått i oppfyllelse verken i Nederland eller i Oregon etter at lovene der legaliserte assistert suicid henholdsvis i 2001 og 1997.

 

Begge landene rapporterer at pasienter ikke er blitt presset til å velge døden. Riktignok er det sant at i sjeldne tilfeller har leger uten pasientenes samtykke foretatt dødshjelp, vanligvis de siste dagene av deres liv, men dette er illegalt i Nederland og Oregon som det er det både i Canada og Norge. En stor spørreundersøkelse fra 2002 blant 1300 norske leger – nesten 10% av legestanden – viste at 1% av legene hadde gitt aktiv dødshjelp, og da kun én eller noen få ganger i løpet av hele sin karriere.

HilaryYoung sier at da hun begynte å studere assistert suicid, var hun ikke overbevist om at skråplanargumentet kunne bli unngått. Dette begrunnet hun med at det kanadiske helsevesenet var langt fra perfekt og at palliativ – lindrende – behandling ikke er tilgjengelig for alle dem som trenger det.

Under sine studier fant hun imidlertid ut at i Oregon hvor det ikke er noe allment offentlig helsevesen, ikke der en gang finnes det bevis for at pasienter av økonomiske grunner velger legeassistert suicid.

Både i Oregon og i Nederland viser pasientene som velger å dø med verdighet, til lidelse og tap av verdighet og autonomi som begrunnelse for sine valg. Dette betyr ikke at palliativ behandling ikke lenger er aktuelt om assistert suicid legaliseres. Snarere tvert i mot; selvsagt er det også da like aktuelt å bygge ut en god palliativ behandling.

Men det er rimelig å anta et tydelig lovverk som vil tillate uhelbredelig lidende syke å dø med verdighet, vil gjøre mer godt enn skade. Det er helt klart at norsk lovgivning om dødshjelp må innholde paragrafer som sikrer mot misbruk av ordningen. Dette må lovgiverne ta særlig hensyn til.

 

 


 

Gå til innlegget

Horn svinger seg uvørent i Vårt land 3. februar og hevder at Tyskland ligger langt bak Norge når det gjelder aksept for «passiv» dødshjelp, altså det å begrense livsforlengende behandling. Så kommer han med et eksempel om “Derrick” og hva han og hans enke måtte gjennomgå. Videre skriver ham at Tyskland er dette fortsatt kontroversielt. Om Horn hadde oppdatert seg, ville han ha visst at det siste året har Tyskland tatt igjen og gått forbi Norge på dette området.


 

Allensbach Intsitut für Demoskopie har gjennomført en undersøkelse som klart viser at mer enn hver tredje tyske lege er villig til å utføre dødshjelp.

Avisa German News in English, har stilt den tyske legeforeningens leder Jörg-Dietrich Hoppe spørsmål om denne undersøkelsen, og han svarer at dersom en lege er etisk komfortabel med å hjelpe noen å begå selvmord, ja så kan de nå gjøre det. Det er mange måter en lege kan hjelpe sin pasient på uten frykt for å bli straffet av legeforeningen.

Blant de legene som vanligvis behandler pasienter med alvorlige og uhelbredelige lidelser er det 47 prosent som sier at de stadig blitt spurt om å hjelpe sin pasient med assistert suicid. 33 prosent etterlyser et lovverk som gir anledning ti å gi pasientene slik hjelp. Undersøkelsen viser altså at et anselig antall av leger i sin praksis har snudd ryggen til den offisielle oppfatningen som tyske leger har hatt til denne problemstillingen, nemlig at leger ikke skal hjelpe pasienter med å begå selvmord verken aktivt eller passivt.

 

I det følgende gjennomgås noen problemstillinger knyttet til legalisering av legeassistert suicid. 89 % av legene mener at legalisering fører til at mange vil be om hjelp fordi de føler seg selv som en belastning for familie og samfunnet. Blant leger som er motstander av legalisering, er 92 % mot. Blant leger som er for, blir prosenttallet 83.

 

Neste spørsmål tar utgangspunkt i at det støter mot den hippokratiske legeeden å hjelpe pasienten å dø. 65 % støtter dette, bare 30 % av tilhengerne av legalisering, men hele 83 % av dem som er mot legalisering støtter dette argumentet.

 

Ingen kan fastsette nøyaktig når en lidelse er så håpløs at det vil være riktig å gi hjelp. Dette støttes av 48 %, 24 % av tilhengerne, 62 % av motstanderne.

 

Pasienten har selvbestemmelse til å fastsette sitt eget dødstidspunkt støttes av 64 %, 80 % av tilhengerne og 55 % av motstanderne mener dette er forsvarlig.

 

58 % mener at en lege er særdeles godt egnet til å støtte sin pasient. Her er tallene 72 prosent for mens 50 % av dem som er mot, har denne oppfatningen.

 

54 % av tyske leger mener at gjennom legeassistert suicid forhindrer man at pasienten må lide unødvendig. Hele 75 % av dem som går inn for legeassistert suicid, mener dette mens 43 % av dem som er i mot, støtter dette argumentet.

 

Der Spiegel sier i en kommentar til denne undersøkelsen at den er i samsvar med en tilsvarende undersøkelse i 2008, en undersøkelse som da sjokkerte legenes representanter i legeforeningen.

 

Ellers vil jeg få fremheve at dødshjelp-praksisen funker så godt at en stor majoritet av legene støtter ordningen i de landene den er innført.  Dette gjelder også landet med lengst erfaring, Nederland. I Oregon støttes deres ”modell” av Hospice-bevegelsen, og 10-årsrapporten fra Oregons helsedirektorat fant intet misbruk eller andre grunner til å endre praksis. Tyskland har gått lenger enn Norge når det gjelder passiv dødshjelp, ved at livstestamentet har fått bindende status. Osv. Dette viser at Horn er helt på jordet!

 

De Ridder som av Horn omtales som eutanasilegen, sier at selvsagt er helbredelse det primære for legene, men samtidig er det etisk likestilt å sørge for en god måte å dø på. Jeg benytter anledningen til å etterlyse lignende undersøkelser som bedre kan belyse situasjonen i Norge.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere