Ole Jørgen Anfindsen

Alder: 63
  RSS

Om Ole Jørgen

Samfunnsdebattant, redaktør av nettstedet HonestThinking og forfatter av «Selvmordsparadigmet» og «Fundamentalistiske favntak». For informasjon om sistnevnte, se http://honestthinking.org/no/Fundamentalisme/

For en tematisk ordnet oversikt over mine VD-artikler, samt lenker til innlegg av andre VD-skribenter som argumenterer mot eller drøfter mine synspunkter, se www.honestthinking.org/no/div/Verdidebatt.html.

Noen utfyllende detaljer: Er udtannet dr. scient. fra Institutt for informatikk ved Universitet i Oslo. Har bl.a. vært forsker i Telenor (FoU) og Det Norske Veritas (R&I), gjesteforsker ved GTE Laboratories (Massachusetts) og Sun Microsystems Laboratories (California), samt førsteamanuensis II ved Institutt for informatikk, UiO.

Følgere

Både Vårt Land og andre medier bør koste på seg litt selvransakelse etter den siste tids begivenheter i USA.

De fleste av oss er rystet over, og dypt bekymret for, det som skjer i USA for tiden. Interessant nok er utviklingen der borte omtrent akkurat slik moralpsykologen Jonathan Haidt i sin bok The Righteous Mind: Why Good People are Divided by Politics and Religion (2012) advarte om at man var på vei mot. 

Vårt Lands politiske redaktør Berit Aalborg drøfter situasjonen i sin kommentarartikkel 8. januar, og legger spesielt stor vekt på betydningen diverse konspirasjonsteorier kan ha hatt i å berede grunnen for katastrofen som traff USA to dager tidligere. Jeg tror hun har rett, men tenker at analysen hennes utelater viktige momenter.

Saken er dessverre den, så vidt jeg kan bedømme, at amerikanske medier i stor grad (og med få korrigerende signaler fra norske kollegaer) har gitt betydelige bidrag til å skape grobunn for nettopp konspirasjonsteorier. Hvordan da? Ved å være ensidige og tendensiøse, og ved i en del tilfeller å unnlate å omtale saker som burde ha vært løftet frem i offentlighetens søkelys. Dobbeltmoral er nok også et aktuelt stikkord (én standard for Antifa/BLM, en annen for Trump og hans tilhengere). 

Den beste analysen jeg har sett i norske medier, kommer fra norsk-amerikanske George Gooding (kommentator og mediekritiker). Han skriver blant annet (Trump forener Amerika, Nettavisen, 15.01.2021):

"Når man bagatelliserer politisk vold - slik mediene og Demokratene gjorde sommeren 2020 - kan man ikke la seg overraske når den andre siden tar i bruk samme metoder. Når man starter Trumps presidentperiode med en falsk konspirasjonsteori om en sammensvergelse med Russland og holder fast på den i flere år uten bevis, så kan man ikke bli overrasket når det kommer konspirasjonsteorier i motsatt retning."


I ovennevnte artikkel er Aalborg opptatt av "evnen til å snakke ærlig og sant". VL-kommentator Dana Wanounou er inne på det samme når hun skriver: "vi [må] spørre oss hvordan vi som samfunn kan forebygge at mistillit til verden får rotfeste hos barn og unge, når vi vet at det kan føre til ekstremt tankegods."

Aalborg og Wanounou har utvilsomt rett; ærlig og redelig sannhetssøken skaper tillit; mens krumspring, fortielser, bortforklaringer, halvsannheter, skjønnmaling, og så videre, skaper mistillit og dermed grobunn for konspirasjonsteorier. 

Mitt klare inntrykk er at både Vårt Land og andre norske medier har et ikke helt ubetydelig forbedringspotensial på dette området. 

Det mener også MDG-politiker Susanne Heart (Media må våkne!, Dagbladet 18.01.2021):

"Mediebildet virker for tiden absurd. Ikke rart når historien media leverer på, enda ikke har klart å ta opp i seg de ulike strømningene som har bygget seg opp under overflaten. I USA bobler det nå opp. Men trumpisme er bare ett av symptomene på at en større endring er i gjære. Og det kan spre seg fort."


Her er noen relevante sitater som sier noe om hvorfor det er viktig at mediene blir mer balanserte og sannhetssøkende:

 

Taushet, som i å unndra eller underkommunisere informasjon, er løgnens svirebror. [...] En debattkultur som er bred og ærlig er viktig, kanskje spesielt en der man er mer opptatt av sak enn av å stemple andre. En presse som fungerer som oppdrager og unnlater å skrive om faktiske forhold, er idealistisk kontraproduktiv. Taushet bidrar til - og gir en viss grad av legitimitet til - fortellinger om "eliter" som har noe å skjule.

Historiker Bård Larsen, Liberalt demokrati i krise?, Civita-notat nr 24 2016

 

Tilliten til det politiske systemet forsvinner ikke i et bråkete veivalg, men til den hule lyden av ord som ikke lenger betyr noe.

VL-kommentator Håvard Nyhus, Ordet fanger, ikke, Verdidebatt, 21.10.2018


Når tilliten til institusjoner vaskes bort og færre bryr seg om skillet mellom sant og usant, legges grunnlaget for autoritære styreformer. [...] I bunn og grunn handler det om en kamp for å bevare skillet mellom sannhet og løgn. Kampen pågår nå over hele verden, og den må vinnes.

Lederartikkel, Kampen for sannheten må vinnes, Aftenposten, 21.10.2018

 

De som har levd en stund, husker ytre venstres postulat «saka er viktigere enn sannheta». Når sannhetsbegrepet oppløses, råtner også tilliten som er limet i et demokrati.

Historiker Bård Larsen, Det amerikanske demokratiet er i fare, VG Nett, 23.08.2018 (min uthevelse)




Lenker: 

https://en.wikipedia.org/wiki/The_Righteous_Mind 

https://www.vl.no/meninger/kommentar/2021/01/06/effekten-av-stand-back-stand-by/ 

https://www.vl.no/meninger/kommentar/2021/01/17/er-de-bare-tullinger/

https://www.dagbladet.no/meninger/media-ma-vakne/73279522



Gå til innlegget

Båtskam

Publisert over 2 år siden

Endelig har det skjedd som jeg har gått og ventet på; media retter søkelyset mot manglende miljøfokus i båtbransjen. Her trengs det et krafttak eller to.

I fjor kjøpte kona og jeg en gammel seilbåt, og for første gang på mange år var jeg i våres på den årlige Sjøen for alle-utstillingen. En negativ overraskelse i den forbindelse var de mange utstillerne som promoterte fart og hestekrefter. 

Det var kanskje naivt av meg å tenke at miljøhensyn ville ha gjort sitt inntog i båtbransjen, men jeg syntes altså det hele var ganske skuffende. 

Mer forskning

Riktignok er det betydelig uenighet blant fagfolk, men føre var-prinsippet tilsier at vi bør forsøke å begrense CO2-utslippene våre. Joda, jeg har fått med meg at isen i arktis er tykkere enn forventet, og, joda, jeg vet at mange forskere mener det først og fremst er innstrålingen fra solen som bestemmer klimaet på jorden. Menneskeskapte utslipp av CO2 og metan (CH4) blir bokstavelig talt som en fis i kosmos. 

Mulig det. Men det blir etter min mening useriøst ganske enkelt å avfeie muligheten for at vi mennesker kan ha merkbar påvirkning på klimaet. Og da plikter vi, av hensyn til kommende generasjoner, å forske mer – åpent og ærlig, uten politisk/ideologisk styring (hvilket generelt er en forbannelse som nå rammer oss som en bumerang når folk nekter å tro på vitenskapen)  den ene eller andre veien - for å finne ut hva som er sant og hva som er feberfantasier, samtidig som vi tar grep for å senke utslippene. 

Brølende fartsuhyrer

Og i den forbindelse er det på høy tid at båtbransjen og båtfolket tar ansvar. Det må bli slutt på at brølende fartsuhyrer gjør livet surt for oss som vil seile og/eller tøffe fredelig rundt i skjærgården, samtidig som de altså forbruker enorme mengder drivstoff per time. 

Og mange hensynsløse fjols ser ut til å mangle forståelse for hva hekkbølgene deres steller i stand, både for fortøyde båter og for folk som koser seg på sjøen. 

Vi trenger innstramninger når det gjelder hvordan folk ter seg på sjøen. Holdningsskapende arbeid er neppe nok. 

Sikre rekreasjon

Jeg håper myndighetene snart kommer på banen med restriksjoner og avgifter som kan bidra til endrede innkjøps- og bruksmønstre, og dermed sikre rekreasjonsmuligheter langs vår vakre kyst, uten den miljøkriminaliteten vi nå stadig ser eksempler på. 

PS: Hvorfor i all verden har norske myndigheter tillatt vannskutere? Også her trengs det nytenkning og restriksjoner.

Gå til innlegget

Vårt Land og Paris-erklæringen

Publisert over 2 år siden

Vårt Land fortsetter sitt korstog mot konservative hjertesaker, og slår disse gjerne i hartkorn med neo-fascisme og annen styggedom. Kanskje Paris-erklæringen kan hjelpe avisens fremste våpendragere til å se litt mer nyansert på tingene?

Vårt Lands manglende balanse og tendensiøse ordbruk i en del sammenhenger har vært påpekt ved tidligere anledninger (se f.eks. her).

Inntrykket man blir sittende igjen med, er dessverre at avisen ikke tar kritikken særlig alvorlig. Og for en måneds tid siden fikk vi nok en demonstrasjon av den aktuelle hersketeknikken, da avisen kommentator Une Bratberg fant det opportunt å formulere seg som følger: «Ledende demokratiforskere går så langt som å si at sosiale medier må ta noe av ansvaret for neo-fascismen og høyrepopulismens framgang.» Neo-fascisme og høyrepopulisme er altså to sider av samme sak!

Paris-erklæringen kan være en sunn motvekt mot et slikt ubalansert syn. Den er signert av tretten kristne akademikere fra ti ulike land. De som vil være mest kjent her i landet, er formodentlig professor i internasjonal politikk (UiO) Janne Haaland Matlary og filosof og forfatter Roger Scruton.

Det har ikke forhindret VL fra å gi den en temmelig tendensiøs dekning under overskriften «Franske akademikere ut mot 'falskt Europa'», og med den misvisende ingressen «Anerkjente franske intellektuelle har signert et manifest mot multikulturalisme og liberale verdier. – Nasjonalisme har blitt mote, mener forsker.»

Erklæringen består av 36 avsnitt eller paragrafer. Her er noen smakebiter (fete typer tilføyd av meg).

Sitat:

3. Det falske Europas beskyttere er forheksede av sin overtro på uavlatelig fremgang. De tror at historien er på deres side, og denne troen gjør dem hovmodige, foraktfulle og ute av stand til å erkjenne manglene ved den postnasjonale, postkulturelle verdenen de konstruerer. […] De ignorerer ikke bare Europas kristne røtter, de forkaster dem. [...]

17. Det falske Europa skryter også av et hittil usett engasjement for likestilling. […] men en utopisk løsrivelse fra virkeligheten har tatt overhånd. […]

20. Det falske Europas overmot er nå blitt tydelig, til tross for de store anstrengelsene dets forkjempere gjør for å komme opp med komfortable illusjoner. Fremfor alt viser det seg at det falske Europa er svakere enn noen trodde. [...]

23. Denne voksende skepsisen [hos vanlige folk] er absolutt berettiget. [...]

24. Arbeidet med fornyelsen starter med teologisk selvinnsikt. Den universalistiske og universaliserende arrogansen til det falske Europa avslører at det er et erstatningsreligiøst foretagende, der troen krever store forpliktelser – og kraftige forbannelser. [...]

25. Dette vil kreve at vi avstår fra den løgnaktige språkbruken som unndrar seg ansvar og nærer ideologisk manipulasjon. Det som sies om mangfold, inkludering og multikulturalisme, er tomprat. Ofte benyttes dette språket strategisk for å beskrive fiaskoer som suksesser: Når solidariteten i samfunnet rakner, er det «egentlig» et tegn på velkomst, toleranse og inkludering. Dette er markedsføringens språk, et språk som er ment til å skjule virkeligheten istedenfor å kaste lys over den. Vi må gjenopprette en ærbødig respekt for virkeligheten. Språket er et ømtålig instrument, og det fornedres når det blir brukt som klubbe. […]

26. For å bryte det falske Europas forbannelse, med sitt utopiske, pseudoreligiøse korstog for en grenseløs verden, behøves en ny form for statsmannskunst, og en ny type statsmenn. [...]

34. Det finnes stor bekymring i dagens Europa på grunn av fremveksten av det som kalles «populismen» – selv om begrepets betydning aldri ser ut til å bli forklart, og det i hovedsak brukes som ukvemsord. Vi har våre forbehold. […] Likevel anerkjenner vi at mye av dette nye politiske fenomenet kan representere et sunt opprør mot det falske Europas tyranni, hvor man betegner enhver trussel mot eget monopol på moralsk legitimitet som «antidemokratisk». Den såkalte «populismen» utfordrer diktaturet til status quo, eller «sentrumsfanatismen», og det med rette. […]

36. I dette øyeblikk ber vi alle europeere om å bli med på å avvise den utopiske fantasien om en flerkulturell verden uten grenser. […]

Sitat slutt.

Ovenfor har jeg blant annet valgt å fremheve med fete typer to setninger som drøfter «populisme». Jeg har gjort dette siden Vårt Land, og da altså i særdeleshet kommentator Une Bratberg, stadig bruker dette begrepet som en retorisk klubbe, og da gjerne i den hensikt å skape assosiasjoner mellom en folkelig og berettiget skepsis til hva de europeiske elitene holder på med på den ene siden, og voldelige og/eller totalitære og/eller menneskeverdsbenektende ideologier på den andre siden.

Dersom Bratberg og VL-redaksjonen forøvrig mener at Janne Haaland Matlary, Roger Scruton og de andre forfatterne av Paris-erklæringen er uansvarlige populister, eller er blitt forført av en eller annen ukristelig og farlig ideologi, synes jeg man skylder å forklare sine lesere dette.

I motsatt fall anmoder jeg om at man tar inn over seg at det finnes andre perspektiver på den pågående utviklingen Europa, enn de få og snevre Vårt Land stadig målbærer på leder- og kommentarplass. Og i så fall er det på høy tid at avisen vier Paris-erklæringen litt positiv oppmerksomhet. Et lengre intervju med Haaland Matlary bør være et absolutt minimum.

https://thetrueeurope.eu/paris-erklaeringen/

PS: I et mer overordnet perspektiv kan man gjerne si at denne artikkelen belyser problemstillingen (som både direkte og indirekte er trukket frem en rekke ganger de siste årene) om hvem som er i Vårt Lands målgruppe. Dersom professor Haaland Matlary (aktiv katolikk med lang fartstid i norsk politikk og samfunnsdebatt, medlem av Det pavelige akademi for sosialvitenskapene) ikke er i avisens målgruppe, er jo det en ganske tankevekkende observasjon.

 PPS: Paris-erklæringen bør for øvrig være svært aktuell lesning for KrF-politikere, ledere i Dnk og andre kirkesamfunn, samt medarbeidere i kristne tenketanker.

Gå til innlegget

Tvangsdigitalisering av Bærumsskolen

Publisert nesten 3 år siden

Som lærer er det en bestemt sak som har plaget meg stadig mer de siste par-tre årene, og det er å være vitne til at digitale verktøy brukes på en måte som i praksis har negative effekter på elevenes læring.

Etter mange år i IT-bransjen gikk jeg i 2014 over til læreryrket.

Siden august 2017 har jeg jobbet fulltid i Bærumsskolen. Dette har vært interessante og givende år; det er et privilegium å være lærer, og jeg stortrives.

Det er likevel en bestemt sak som har plaget meg stadig mer de siste par-tre årene, og det er å være vitne til at digitale verktøy brukes på en måte som i praksis har negative effekter på elevenes læring.

Dette er et viktig fagfelt hvor forskerne er uenige om mye, og der de på ingen måte kan påstå at de har oversikt over sakens pro et contra.

Likevel ser vi at en del politikere og byråkrater kaster alle hemninger over bord og staker ut kursen mot en «digital fremtid».

Bærum kommune ser ut til å ligge langt fremme her, og man skal ikke jobbe lenge i Bærumsskolen før man får en klar fornemmelse av at på dette området – der vi virkelig kunne trenge en fortløpende evaluering av de erfaringene vi gjør – vil kommunen helst legge lokk på debatten.

Hvorfor det? Vel, inntrykket man blir sittende igjen med er at Bærum kommune har bestemt seg for å satse på digitalisering, og da forventer man lojalitet fra alle; motforestillinger er uønskede.

Dersom det stemmer, gir det grunn til å rope varsku; dette er i så fall new public management på ville veier.

At det kan være rimelig å forvente stor grad av lojalitet i en viss periode mens man prøver ut nye metoder og verktøy, er greit.

Men i det lange løp må en lærers primære lojalitet være hos elevene og deres foreldre, samt være forankret i idealer nedfelt i opplæringsloven og den generelle delen av skolens læreplan.

Det som for min del ble dråpen som fikk begeret til å renne over i denne lojalitetskonflikten, er at jeg de siste par ukene har opplevd at to ulike foreldrepar (hvis ungdommer jeg er lærer for), uavhengig av hverandre, har sendt meg lange og gjennomtenkte brev der de, på ulikt vis, uttrykker bekymring for hva de allestedsnærværende nettbrettene gjør med elevene og deres evne til å lære.

Ja, begge disse brevene inneholder avsnitt som formelig dirrer av oppdemmet frustrasjon.

Det ene foreldreparet er fortvilet over at Bærum kommune har innført obligatoriske nettbrett uten samtidig å sikre seg tilstrekkelig godt mot at dette får negative konsekvenser for elevene.

Det andre foreldreparet tar enda hardere i og skriver blant annet at ungdommen deres er «en prøvekanin for et prosjekt der konsekvensene hverken er blitt målt, studert eller tatt hensyn til».

Nå kan kommunen sikkert påberope seg enkelte målinger eller studier, samt forsikre oss om at disse (til en viss grad) tas hensyn til. Mulig det.

Disse foreldrene har likevel god grunn til å være fortvilte, skuffede, opprørte, frustrerte og enda litt til. Som lærer for ungdommene deres ønsker jeg å støtte dem, og derfor skriver jeg dette innlegget.

Forskningsresultatene er ikke entydige, men mye tyder på at det får negative konsekvenser når barn og unge omgir seg med digitale skjermer fra morgen til kveld.

Dette siste er glimrende oppsummert i boken «Homo digitalis», skrevet av en av Norges dyktigste forskningsjournalister, Bjørn Vassnes.

Det som er viktig på kort sikt nå, er å forhindre at kommunen føyer skam til skade ved å bytte ut papirbøkene med digitale bøker.

Jeg har tidligere undervist en klasse med digitale lærebøker i et helt år, og det er en erfaring som mildt sagt gir grunn til ettertanke.

Kan vi nå snart få en fri og åpen debatt om disse tingene, eller har Bærum kommune tenkt å fortsette med tvangsdigitaliseringen?


Av Ole Jørgen Anfindsen, lærer og informatiker.


*****

Opprinnelig publisert i Budstikka 12.12.2018. 

www.budstikka.no/debatt/barumsskolen/digitalisering/tvangsdigitalisering-av-barumsskolen/s/5-55-774057 


Se også: Det råder i dag en slags hallelujastemning i Bærumsskolen knyttet til den digitale revolusjon og bruk av iPad. Av Sturle Langslet, Bærum, frustrert lektor med cand.scient. i informatikk ved Universitetet i Oslo.
www.budstikka.no/debatt/ipad/sturle-langslet/ipad-i-barumsskolen-himmel-eller-helvete/s/5-55-423148



Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere