Øyvind Hasting

Alder: 68
  RSS

Om Øyvind

Asker.

Følgere

Til Helhet forsvarer helhet.

Publisert 30 dager siden

Innlegget til lederne i Skeivt Kristent Nettverk(SKN) i Verdidebatt 22.01 med tittel “Forsvarer TIl Helhet konverteringsterapi?” stiller en rekke tendensiøse spørsmål sammen med uetterettelige påstander og en mengde stråmenn som gjør det umulig i et kort innlegg å gi utfyllende svar fra styret i TIl Helhet.

Det blir en lite konstruktiv samtale å ta motstanderen i verste mening. Vi tror at Line Alice Ytrehus og de andre også ønsker å hjelpe homofile. Men vi vil og hadde ønsket at også andre respekterer menneskers valg.

SKN henviser til en ordrik rapport fra en person i FN-systemet (SIGO) som mener “konversjonsterapi” er å ligne med tortur. Han er selv en erklært homofil aksjonist og er derfor ingen nøytral “ekspert”. Slike påstander kan ikke tas seriøst. Men det han har funnet frem til av overgrep og vold rundt om på kloden er tragisk og hårreisende samme hvor anekdotisk det er.

SKN kan være trygg på at Til Helhet arbeider for å få slutt på slik virksomhet. Det er noe av bakgrunnen for at vårt engasjement, bl.a. i østeuropa for å undervise behandlere og kirkeledere til større forståelse av seksuelle problemstillinger og til en mer kristen tilnærming. Vi lærer mens vi lever og har også tatt lærdom av historien. Hvis noen fortsatt driver aversjonsbehandling så har de ikke lært noe! Psykiatrien gjorde verre ting enn det helt frem til 70-tallet. Kristne sammenhenger har sikkert gjort skadelige feilgrep også etter den tiden. En av grunnene til at Til Helhet ble dannet var jo nettopp for å unngå slikt. Det er litt slitsomt å hele tiden bli konfrontert med andres synder i fortiden. Det blir som at dagens unge psykiatere stadig må bedyre at de ikke lenger driver med lobotomier. 

Det er på tide at påstander om mishandling i dag i Norge blir dokumentert slik at vi kan gjøre noe med det: Hvilke konkrete tilfelle sikter dere til? Hvem er skadet og hvordan? Så lenge slike påstander gjentas, gjerne med henvisning til utlandet, så virker det kun som mistenkeliggjøring og brønnpissing. 

Det er som om kun det blotte nærværet av andre meninger er krenkende. Det er totalitært og skremmende, slik man nå ser i spredningen av “cancel culture” der den skeive bevegelsen står i spissen. Spesielt problematisk blir det når man selv tiltar seg retten til å fortelle hva andre tenker, mener og gjør. 

Line Alice Ytrehus kan være glad hun arbeider for en kristen arbeidsgiver. Det er tvilsomt om den kulturen hun selv identifiserer seg med vil være like raus med de som er annerledes. Ville FRI ansatt en som samtidig kampanjer for det ekslusive monogame ekteskap mellom mann og kvinne? 


Så til det som nok er et mer grunnleggende problem: 

Vi har visst ikke samme virkelighetsbilde som SKN og FRI. Vi tror det finnes noe som er sant og rett uavhengig av våre erfaringer og at det er Bibelen og dens virkelighetsbilde og moral som er sannhet. Vi tar derfor ikke utgangspunkt i nymarxistisk analyse av maktrelasjoner selv om de kan ha sin relevans. Vi tror heller ikke at egne følelser definerer sannheten. Ifølge foreningen FRI synes det å ligge som et postulat at alle følelser om kjønn og seksualitet egentlig er positive, ønskede og uttrykk for det egentlige JEG og at alle ville vært lykkelige hvis vi slapp dem mest mulig løs uten kritikk av "fordømmende kristne". 

Dette har lite med virkeligheten å gjøre. Jeg håper dette er feil oppfatning av SKN. Skal vi tro på vitenskapen, så forteller den, når det gjelder en av de trender i dag som jeg finner mest bekymringsfullt, at flertallet av de unge kvinnene som nå identifiserer seg som menn har psykiske tilstander og lidelser som i vesentlig grad påvirker dem negativt. De har også en høy selvmordsrate som ikke synes å bedres av den kroppsødeleggende behandlingen de tilbys og som er den virkelige konverteringsterapien som foregår i dag. Spredningen av kjønnsinkongruens tyder på sterk sosial påvirkning og endog gruppepress. Dere bør kanskje se på hva som skjer av maktmisbruk fra skeive miljøer også?

 

Til Helhet er egentlig mer opptatt av åndelig og sjelelig helhet enn av seksualitet, derav navnet. Vi opplever at vår viktigste identitet får vi når vi blir nye skapninger i Kristus: Å være Gud barn! Hvis det seksuelle får for stor plass, blir livet ikke helhetlig. Vi kan da til og med snakke om avgudsdyrkelse. Å få satt ting på sin rette plass i livet kan gjerne kalles konvertering, for Jesu budskap er: “Omvend dere og tro på meg som er veien, sannheten og livet! ” Vi prøver å være medvandrere for mennesker som vil gå den veien. 

Den virksomheten er noe helt annet enn å debattere påstander i avisene. Derfor vil det ikke være vårt fokus fremover og vi har ingen behov for å blande oss inn i livet til mennesker som er fornøyd og komfortable med sin seksualitet, legning, orienteringer eller trosliv. 

Det skal godt gjøres for noe menneske i dagens hyperseksualiserte samfunn å forbli seksuelt skadefri. Derfor har kristne organisasjoner sett behovet for at noen fordyper seg mer i denne delen av menneskelivet. Det dreier seg slett ikke om homoseksualitet isolert. 

Sitter SKN fast i fordommer? Vi kan med glede formidle kontakt med mennesker som har opplevd endring i sine liv. For noen har det også medført endringer i seksuelle følelser og identitet.

Endring er mulig! Det er evangeliets budskap! Når deres egne organisasjoner også hevder at seksualiteten kan endre seg gjennom livet burde “konverterings”-fokuset være en ikke-sak. 

Gå til innlegget

En alvorlig trussel mot våre barn og unge

Publisert over 1 år siden

De siste årene har det vært en alarmerende økning i antallet barn og unge som føler at de er ”født i feil kropp”. Mange tror at det å gjennomgå et kjønnsskifte ved hjelp av uopprettelig hormonbehandling og kirurgi, vil løse utfordringene deres.

Vi representerer et helsefaglig nettverk, som på tvers av politisk tilhørighet, livssyn og seksuell orientering ønsker å belyse denne urovekkende utviklingen. Vårt mål er at foreldre, ungdommer, lærere, helsepersonell, politikere og den øvrige befolkningen skal informeres om at mye står på spill.

Aktuell situasjon 
Det som før var en liten gruppe med alvorlig kjønnsdysfori (manglende samsvar mellom biologisk kjønn og opplevd kjønnsidentitet), har nå økt til det mangedobbelte i en rekke vestlige land. Blant barn og unge som sliter med disse utfordringene, har over 70 % psykiske tilleggsplager.


Frem til nå har en ekspertgruppe ved Nasjonalt Behandlingssenter for Transseksualisme (NBTS) hatt ansvaret for behandling av alvorlig kjønnsdysfori. Nå presser imidlertid både politikere, aktivister og private klinikker på for at såkalt kjønnskorrigerende behandling skal kunne gis lokalt. 

 

Dette skjer til tross for at det ikke finnes vitenskapelig evidens for at behandlingen har en positiv helseeffekt. Tvert imot viser det seg at selvmordsfaren og de psykiske problemene ikke minsker etter behandlingen, samt at det er knyttet alvorlig bivirkninger til denne behandlingen. Internasjonale undersøkelser viser også at 80-95 % av barn med kjønnsdysfori faller til ro i sitt biologiske kjønn etter puberteten hvis de blir tilbudt ikke-medikamentell behandling. Det kan bl.a. handle om samtaler, familieterapi og ulike målrettede tiltak.

I Sverige pågår det nå en massiv debatt knyttet til denne tematikken. Ikke minst har skepsisen økt etter at den ferske TV-dokumentaren «Tranståget och tonårsflickorna» åpnet øynene på politikere og helsepersonell. Samme skepsis sees også i andre land. Flere mener at situasjonen kan utvikle seg til å bli en av de største skandalene i medisinsk historie.

På tross av den økende uroen i flere land, er det nylig fremmet en rekke forslag i Stortinget, hvor politikerne bl.a. krever at det utvikles et lavterskeltilbud i kommuner og fylker for personer med kjønnsdysfori. Hvis dette får politisk tilslutning, vil skolehelsetjenesten, fastleger og lokalt helsepersonell kunne få i oppgave å utrede og behandle barn, unge og voksne med pubertetshemmende medikamenter og kjønnshormoner, samt henvise til kirurgi på kjønnsorganer. Risikoen for uopprettelig feilbehandling vil med dette kunne øke dramatisk.

Vi er sjokkert.

Norske politikeres manglende innsikt i hva kjønnskorrigerende behandling innebærer, er dypt bekymringsfull. De som erfarer usikkerhet rundt egen kjønnsidentitet, trenger å bli møtt med et forsvarlig og forskningsbasert behandlingstilbud. Myndighetene bør derfor bygge ut den psykiske helsetjenesten, tilby medisinfrie alternativer og ha en varsom tilnærming til barn og unge i identitetskrise. Ansvaret for utredning og behandling av alvorlig kjønnsdysforibør fortsatt ligge hos NBTS. 

 

Årsaker til kjønnsforvirringen 
Det er på høy tid å sette søkelyset på hva som påvirker barn og unge. Mange faktorer bidrar til økt forvirring og usikkerhet. Den viktigste kanalen for spredning av denne forvirringen er sosiale medier og internett. Et nettsted som gjør dette, er «Ung.no». Det driftes ved offentlige midler og anbefales av helsesykepleiere. «Trans-coacher» i inn- og utland står i kø for å bekrefte de unges usikkerhet. De veileder barna bort fra foreldrene, dersom ikke barnet får deres støtte i ønsket om kjønnsskifte.

Vi tror mange foreldre er uvitende om at deres barn og unge utsettes for en radikal, kjønnspolitisk agenda der kjønn fremstilles som en «sosial konstruksjon». Kjønn som biologisk og medisinsk realitet benektes og fremstilles som gammeldags og intolerant. 

 

De som fronter den radikale kjønnsagendaen i Norge, får store summer i statsstøtte. De har adgang til skoler, barnehager og helsevesen, utdanningsinstitusjoner, barnevern og politi, bl.a. gjennom undervisningsopplegg som «Rosa Kompetanse», «Restart» og «Trygg i eget uttrykk». All forskningsbasert kunnskap om biologi blir satt til side, og følelser rundt kjønn er det eneste som teller. Ved bruk av såkalt ”normkritikk” vil man oppløse biologiske fakta. Denne type undervisning skaper stor usikkerhet hos våre barn og unge, særlig hos de mest utsatte og sårbare. 

 

Vi oppfordrer foreldre til å følge med på hva som skjer på barnas arenaer. De bør stille kritiske spørsmål til det de møter av informasjon fra helsestasjoner, fra kjønnsradikale kurs og undervisningsopplegg

 

Marit Bruset, psykologspesialist

Karen-Anna Pedersen, psykiater

Øyvind Hasting, psykiater

Snorre Kristiansen, psykiater

Eva Ring, lege i reproduksjonsmedisin

Ola Movinkel, psykiatrisk sykepleier

Andrea Aparecida Goncalves Nes, førsteamanuensis/postdoktor

Marianne Brattgjerd, universitetslektor/stipendiat

Gå til innlegget

Kirken som Midtøstenpolitisk aktør

Publisert over 1 år siden

Den norske kirke har nylig vært gjennom årets Kirkeuke for fred i Israel og Palestina. Bønn om fred er noe vi alle kan være med på, men ikke når bønn blir politikk.

Kirken i mitt nærområde har vært ganske høyprofilert etter at palestina-aktivisten Tor Øystein Vaaland ble sogneprest i Asker menighet. På menighetens nettside kan man lese et narrativ som krydret med en rekke uangripelige honnørord utpeker Israel som årsaken til all lidelse, eksempelvis: 

“Kirkene i Palestina ber verdens kirker stå med dem og alle undertrykte, og holde frem Guds ord som godt nytt for alle, heller enn å snu det til et våpen for å presse den undertrykte. Søsterkirker må ikke gi teologisk skalkeskjul for okkupasjonen og den urettferdigheten palestinerne lever under. Kjærlighet er mulig og gjensidig tillit er mulig. Derfor er fred mulig og endelig forsoning også. Men frigjøring fra okkupasjonen er nøkkelen.” 

To tunger

Dette er en klart politisk uttalelse som inneholder en rekke politiske påstander og baserer seg på en spesiell historiefortelling. Hva vet Den norske Kirke spesifikt om dette? Like etter denne påstanden står det at man i kirken ikke tror på:
 “å agitere for bestemte politiske løsninger, men å løfte opp uretten!” 

Det heter vanligvis å tale med to tunger. 

Forenklet virkelighetsforståelse

Jeg tror så gjerne at mennesker i Den norske kirkes menigheter virkelig ønsker fred i området. Mange lider på forskjellige måter og utsettes for urett, så støtte til brobygging er en god ting. Jeg er også klar over at israelerne ofte trakasserer ikke-jøder og at de også gjør urett.  Men det som leses gjennom kirkens fine ord, er en situasjonsbeskrivelse som tar ut et lite stykke av en stor og omfattende konflikt og skaper et falskt narrativ som ikke vil løse noe. Islams dominerende rolle er ikke nevnt med ett ord. Forfølgelse av kristne der de bor på Vestbredden er nedtonet og hele bakteppet med forfølgelse og krig mot jøder i midtøsten i over tusen år samt den moderne islamsk/kommunistiske terror mot Israel fra 1967 som førte til bygging av muren, hører ikke med i DnKs virkelighetsforståelse. 

Dette er merkelig. Jeg får en følelse av at Den norske Kirke har overtatt en forenklet marxistisk virkelighetsforståelse av undertrykte og undertrykkere som de så drysser kristelige gloser over. 

Sørgelig konflikt

I august var det 90 år siden 67 jøder ble massakrert på bestialsk vis i Hebron og resten ble fordrevet derfra etter å ha bodd der i mange hundre år. Først etter 1967 kom de tilbake. 1929 er lenge før “okkupasjonen”. Da var ikke jødene trygge noe sted. Den gang var det britene som okkuperte området og de sto passive til opptøyene. Siden okkuperte Jordan området frem til 1967 uten at det var mer lovlig enn det er nå og ingen jøder hadde da tilgang til området. Men ikke før Israel fikk kontrollen begynte man å snakke om “ulovlig okkupasjon” og et palestinsk folk. 

En sørgelig del av konflikten er hvordan befolkningen i området misbrukes til herskernes egne politiske, økonomiske og religiøse formål, om de er fra Hisbollah, Hamas, PLO, Israel, Iran, Egypt med fler. I det selskapet kommer forøvrig ikke Israel dårligst ut. Arafat ble en av verdens rikeste. 

Det innlysende

Alan Dershowitz har treffende slått fast det innlysende som alle egentlig vet: «Dersom Israels fiender legger ned våpnene, da blir det fred. Dersom Israel legger ned våpnene, da blir de utslettet.»

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere