Oddbjørn Johannessen

Alder: 65
  RSS

Om Oddbjørn

Cand.philol., amanuensis i nordisk litteratur, Universitetet i Agder.

"Kristelig" CV: Døpt i statskirken, Gikk på søndagsskole i Guds menighet på Vegårshei, Gikk på Yngres i Indremisjonen. Engasjert i skolelagsbevegelsen. Utmeldt av statskirken som 19-åring i 1974. Døpt i pinsebevegelsen samme år. Aktiv soldat i Frelsesarméen ("fanesersjant" og søndagsskolelærer) 1972-1978. Samtidig aktiv i Norges Kristne Arbeideres Forbund. Vil i dag ikke gi livssynet mitt noen merkelapp, men er innbitt motstander av alle former for livssynsmessig tvang og skråsikkerhet.

Følgere

The Elija Interfaith Institute

Publisert nesten 10 år siden

Religionsdialog kan være både ekstremt vanskelig og ekstremt nødvendig.

The Elija Interfaith Institute ble opprettet i 1997 av  jødiske Alon Goschen-Gottstein - og i ledelsen av instituttet sitter det representanter for alle de store verdensreligionene (jødedommen, kristendommen, islam, buddhismen og hinduismen).  En av de enkeltpersonene som har spilt (og spiller) en aktiv rolle i organisasjonen, er den danskfødte rabbineren Michael Melchior, som i mange år var overrabbiner i Norge - og som senere har bekledd flere statsrådsposter i Israel, og som fremdeles sitter som representant i Knesset.

I utgangspunktet synes jeg denne organisasjonen virker svært interessant, men kjenner dessverre for dårlig til hva som har kommet ut av de dialogene den har tatt initiativet til.  Formålet med dette innlegget er derfor å høste kunnskap.  Er det noen her i VD som kan "opplyse" meg?

En av visjonene er, så vidt jeg har forstått, tanken om et "Hope Center" i Jerusalem - et møtested for de tre religionene som har et nært forhold til "den hellige by" (jødedommen, islam og kristendommen).

Lenke til The Elija Interfaith Institutes hjemmeside:  http://www.elijah.org.il/

Lenke til omtale i engelsk Wikipedia:  http://en.wikipedia.org/wiki/The_Elijah_Interfaith_Institute 

Gå til innlegget

Verdien av skyttergravsdebatter...

Publisert nesten 10 år siden

Etter relativt kort tid her i VD har jeg oppdaget svært få konstruktive diskusjoner. Det kan se ut til at det stort sett er viktigere å "vinne" enn å lære noe nytt. Jeg må innrømme at det forskrekker meg litt.

Jeg sitter ofte igjen med et inntrykk av at forumets fremste funksjon er å være en arena der folk kan lufte ut frustrasjonene sine - og det kan jo i og for seg være sunt.  Jeg tviler imidlertid på om det er sunt hele tiden og i det lange løp.  Kanskje blir debattantene fortere "overtent" i duskusjoner som har med livssyn  å gjøre, og dem er det naturligvis svært mange av her.

Likevel:  Jeg stiller meg noe undrende til hva hensikten kan være i å gang på gang slå hverandre i hodet med "klare svar" (ofte med to streker under) på noen av tilværelsens mest kompliserte spørsmål. Ofte er det dessuten de samme personene som slår hverandre i hodet med de samme svarene - i tråd etter tråd.  

Derfor dette lille hjertesukket:  Kunne det ikke av og til kjennes litt godt å lytte noen sekunder til motparten før man sabler ham/henne ned?  Det kan vel ikke utelukkes at andres tanker også kan inneholde en smule klokskap?  Kanskje er de ikke så kloke som ens egne, men man kunne jo holde muligheten åpen for at noen av ens egne tanker i det minste kunne ha godt av litt justering?

NB!  Jeg er personlig svært lite hårsår, og jeg snakker heller ikke for min "syke mor" på noe vis.  Årsaken til dette lille innspillet er først og fremst at jeg savner de konskruktive meningsutvekslingene :)

Gå til innlegget

Kristen etikk - finnes det?

Publisert nesten 10 år siden

Dette er egentlig skrevet som en kommentar i tråden "Rems religionshat", men siden den har sporet litt av fra utgangspunktet etter hvert, poster jeg denne kommentaren også som et innlegg her.

Noen vil sikkert finne spørsmålet provoserende - men finnes det egentlig noen spesifikt kristen etikk?  Blant teologer og andre som har befattet seg med slike spørsmål er det vanlig å stille opp to ulike oppfatninger innen kirken om forholdet mellom etikk og kristentro: 

1. Åpenbaringsetikk - som tar utgangspunkt i at mennesket, på grunn av arvesynden, mangler et etisk kompass. Bare åpenbaringen/Bibelen kan gi veiledning i og kunnskap om forskjellene mellom godt og ondt.

2. Skapelsesetikk -som tar utgangspunkt i den tanken at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og dermed intuitivt har en etisk bevissthet.

Mange kristne som ytrer seg her i VD sverger helt åpenbart til den første oppfatningen - og ville kanskje kunne ha nytte av å lytte til Grundtvig:  "Menneske først, kristen så".  Dette er en humanistisk måte å være kristen på - der mennesket (som i all annen humanistisk tenkning) settes i sentrum.  Skapelsesetikken (befridd fra sitt religiøse bildespråk) er humanetikk.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere