Odd Anders With

Alder: 66
  RSS

Om Odd Anders

Januar 2014: Adm.leder ved KVT, Kristen Videregående Skole Trøndelag. Tidligere journalist i bl.a. Adresseavisen, Vårt Land og NRK, statssekretær i de to Bondevik-regjeringene, 2. Nestleder i KrF i to perioder, kommunalråd/gruppeleder i Trondheim i to perioder, daglig leder for Aglo-virksomhetene og regiondirektør ik Blå Kors Midt og Nord. Styreverv idag: Leder i Kristne Friskolers Forbund, leder i Vinmonopolets bedriftsforsamling, styreleder ved Rostad Ungdomsheim i N-T, nestleder i Lukasstiftelsen og ved Lade Behandlingssenter, Blå Kors, styremedlem i Renholdsverket og Stavne Arbeid og Kompetanse samt En Verden i Dialog. Oppvokst i Mo i Rana, men bor i Trondheim.

 

Følgere

Reddet flest liv?

Publisert nesten 12 år siden

Ingen enkelttiltak i politikken dette 10-året har reddet mer liv og helse enn den utskjelte røykeloven. I rekken av kåringer ved utgangen av dette 10-året, ville kanskje dette være en kåring med mening?

Den nye røykeloven, eller "Lov om vern mot tobakksskader", som gjorde røyking forbundt på barer, kafeer og restauranter, trådte i rakft 1. juni 2004, og var 10-årets mest omdiskuterte og utskjelte lov,- og debattantene gikk så langt at de kalte "lovens far" for "djevel-Dagfinn" (Høybråten). Men hva skjedde?

Forskningsresultatene, evalueringene og rapportene stod i kø for å fortelle at tiltaket som skulle gi de ansatte på omtalte steder bedre arbeidsmiljø, faktisk reddet liv og helse i stort omfang.

SIRUS og STAMI kunne fortelle at ikke bare ble det en dramatisk forbedret luftkvalitet, men den tidligere reduksjonen i lungefunksjonene var snudd, noe som også fortalte at røykerne røykte mindre. - Dette inspirerer resten av Europa, hvor de fleste vil gjøre det samme innen 10 år, sa K. E. Lund i SIRUS.

Mens 7 av 10 var imot loven ved innføringen, snudde dette raskt. 2 år etter var det akkurat motsatt, og tre år etter var 85 prosent for og bare 6 pst uttalt negativ.. Selv Per Fulelli, som skjelte ut Høybråten, beklaget nå det han sa og roste samme mann. Frp`s Ulf Erik Knutsen bøyde hodet og sa at "partiet tok litt feil".

Det ble ikke flere, men færre konkurser i bransjen og næringslivsmedia vinklet sine saker med at "Røykeloven sikrer arbeidsplasser". Forskningsrapportene var entydige: Bedret helse, mindre sykefravær og sparte liv.

I USA ble det foretatt en undersøkelse på tre steder (Aftenposten jan.09), hvor en av disse hadde innført tilsvarende røykelov.  Etter 18 mnd var det 27 pst færre sykehusinnleggelser bare relatert til akutt hjerteinfarkt. Etter ytterligere 18 mnd var det positivet tallet økt til 46 pst - altså en halvering av disse ofte dødlige helseskadene. I de to andre områdene uten røykelov var det ingen endringer i samme periode.

Den som tar forskning og erfaringer på alvor redder liv. En av "storrøykerne" jeg fant i den omfattende nettdebatten, uttrykte seg slik: "Røyk er det eneste lovlige nytelsesmiddel som, brukt på foreskrevet måte, mer eller mindre garanterer deg sykdom og tidlig død."

Saken startet med en som var villig til å ta en kamp mot det daværende flertalls manglende solidaritet med de ansatte i utelivsbransjen. Nå er det trivselsøkning på utestedene, røykevolumet er generelt redusert, det er blitt færre røykere, og omtalen av de som fremdeles røyker som "Harry", taler sitt eget språk. Det er tøfft å slutte, men det er blitt mindre tøfft å starte. Liv og helse - og offentlige (våre felles) budsjettregninger - spares hver eneste dag,- takket være dette 10-årets viktigste politiske vedtak?

Gå til innlegget

Solidaritet ble straffet

Publisert nesten 12 år siden

Du kan glemme solidariske holdninger hos flyselskapene når idealister hjelper vanskeligstilte barn i fattige land. Det fikk min datter og hennes studievenninne erfare med Lufthansa i kveld.

Lufthansas "julegave" var 9000 kroner i overvekt-straff på solidariteten.

De to ble tatt ut til å reise nedover til Mosambique og Sør-Afrika for noen måneders praksis som siste års sykepleiestudenter, og forsøker samtidig å bidra med brukt sykehusutstyr fra Rikshospitalet til Pretoria og fotballutstyr sponset av Rosenborg, familie og venner til et senter for gatebarn i Maputo. Ikke i store mengder, men noen ekstra bager. I tillegg hadde de samlet inn en del tusen kroner som var ment for innkjøp av utstyr lokalt.

Den lille ekstraforsendelsen ble tatt opp grundig med Lufthansa på forhånd, men de to studentene fra Lovisenberg ble blankt avvist med at de måtte betale for hvert gram overvekt, uavhengig av om dette var bistandshjelp. Men andres erfaringer tilsa at muligheten kunne være tilstede under selve innsjekkingen. Men den gang ei, tross medbrakt dokumentasjon på at det var gaver og nødvendig utstyr til fattige og hjelpetrengende.

9000 kroner som kunne vært brukt på dem som trengte det mest, ble puttet i flyselskapets lomme. Er dette helt ok og ikke engang vise en viss romslighet/fleksibilitet når unge mennesker jobber og sliter for å hjelpe Afrikas barn? Hvilke erfaringer har dere andre?

Gå til innlegget

Julerusen

Publisert nesten 12 år siden

Raskere enn jula kommer på kjærringa, kommer alt mediestoffet om alkoholens negative ringvirkninger, ikke minst med barnefokus. Rart?

Som tidligere journalist, vet jeg at alkohol betraktes som svært godt stoff i alle redaksjoner èn gang i året,- og da ikke bare som den tradisjonelle gratisreklamen for juleøl og utsøkte viner gjennom vinspaltene. Nei, i jula har den sosialetiske vinklingen en selvsagt legitimitet, selv i de mer liberale redaksjoner.

Det gir grunn til ettertanke at dette skjer nettopp i jula, selv om det er fristende lett med de raske overfladiske forklaringer. Jeg vil ikke komme med forklaringer, bare kort stimulere tanken.

Vi lever i en stadig med egosentrisk materialistisk kultur,- hvor egennytelse gis forkjørsrett som en slags menneskerett. Og i stadig flere saker ser vi barnet går tapende ut av politiske konflikter - i "verdens beste land å bo i". Rusbruken er trolig en god indikator i så måte. Liberaliseringen her synes å stige i takt med den egosentriske materialismen. Vi må unne oss,- og vi tar regningen, sies det, mens terskelen til alkohol bygges gradvis ned også i normalt etisk verdibevisste miljø. Og når regningen kommer, kjennes man ikke ved utgiftene, fordi man var seg selv nok, og ord som solidaritet blir i denne kontekst arkivert historie, også hos de fleste på venstresida.

Jula handler om mye mer verdifulle og sterkere ting enn alkohol,- og med motsatte virkninger. Joda, vi har kommersialisert mye av jula. Men er julas sosialetiske signaler, slik mange fornemmer, - kanskje tydeligere enn før - blitt en motkultur? Et årlig korrektiv til praksis? Mye tyder på at vi trenger jul hele året.

Jula og det sårbare barnet skaper behov for ettertanke, en flerdimensjonal refleksjon som lett kan sløves av julerusen.

Gå til innlegget

Etiske bompenger

Publisert nesten 12 år siden

Forleden nådde jeg et politisk mål som gjorde meg glad og andre sinte. Folk så at de måtte betale for at vi skulle få et bedre miljø. Det blir folk sinte av, også i Trondheim.

Mens verdens toppledere stod bom fast i Købehavn, handlet vi lokalt. Med bompenger.

Rett etter klimaforliket i Stortinget, tok jeg pva KrF initiativ til et tilsvarende lokalt forlik i Norges tredje største by. Det lyktes, og grunnarbeidet har vært igang i et drøyt år. Ved å løse store konkrete utfordringer samtidig - i en pakke - (på transport-, vei-, trafikksikkerhet - særlig for gående og syklende - og samtidig håndtere lokale miljø- og klimatiltak), fikk vi til et bredt politisk samarbeid. Første fase er godkjent av Stortinget, og forleden kunne også bystyret vedta prioriteringer og konkretiseringer + noen nye visjoner. En stor dag!

Mens våre partier hadde fokus på hva vi oppnådde, kom all kritikken fra Fremskrittspartiet på at vi belastet folk med bompenger.

Min anklage blir da ikke bare at man har fokus på gale verdier, og vekter etisk galt. Men jeg lurer samtidig på om det er frekt å si rett ut at vi har etisk mer høyverdige mål enn de som appellerer til pengeboka på en så entydig måte at folk blir forført til å tro at billigere bilkjøring er viktigere enn å minske risikoen for miljøkatastrofe og tap av menneskeliv og livskvalitet? Dette var et ledende spørsmål. Men vi er satt jo til å lede ;-)

I debatten spurte jeg om kampen mot VIRKEMIDDELET bomstasjoner var viktigere enn MÅLET; særlig miljø- og klimautfordringen, - men jeg fikk ikke svar. Dersom Frp er imot virkemiddelet bompenger, hva er da deres mål? Igjen: jeg fikk ikke svar. Dersom de har samme mål som oss, hva er virkemidlene? Intet svar.

Ser ikke folk at de må betale enda mer, både i penger og menneskelige offer, dersom de danser etter Frp sine kortsiktige, materialistiske og egosentriske lokketoner? Min konklusjon: Frp er helt ute og kjører, og dette er en etisk bomtur som burde vært avgiftsbelagt med færre stemmer ved neste valg. Men det er vel for optimistisk?

Gå til innlegget

Rådmann spiste demokrat

Publisert nesten 12 år siden

Under budsjettbehandlingen i Trondheim forleden spiste rådmannen en demokrat. Antallet folkevalgte krympet i realiteten med èn, uten at journalistene registrerte det. Dette er en kort historie om hvordan velgerne mister innflytelse.

Norges største folkevalgte forsamling er Trondheim bystyre. Det er så romslig at det er plass for en Demokrat. Han jobber iherdig, samarbeider med ikke-sosialistene om posisjoner - og stemmer på sosialistenes budsjett, - og stemmer like gjerne med Frp som med Rødt. Men han er mer kreativ enn som så. For slik ble han og hans velgere spist av rådmannen denne uka:

Demokratens arbeidslyst er over når vi skal lage budsjett. Etter noen år med kreative budsjettvoteringer uten eget budsjettalternativ, tok han denne uka ordet i budsjettdebatten og roste rådmannens budsjett opp i skyene,- et særdeles upopulært innstrammingsbudsjett som kuttet rått i ressursene til barnevern, fattigdomstiltak, funksjonshemmede, rusbelastede, skole, forebygging, frivillige organisasjoner, senket innsatsen overfor eldre og omlag hundre gode formål til. Men demokraten, som normalt gir sin støtte til ALLE som protesterer for noe i Trondheim gikk denne uka på talerstolen og sa at han ville stemme på rådmannens budsjett, ikke subsidiert, men primert!

Jeg kan ikke forstå annet enn at han og partiet Demokratene da har latt seg spise av rådmannen, en rådmann som er sulten på makt, men som normalt håper at ALLE partiene som vanlig ikke slukte hans budsjett rått, men gav det et menneskelig ansikt. Da spør jeg:

Hva skal man med et parti som lar rådmannen bestemme partiets budsjett på ALLE punkter? Et parti som kaller seg Demokratene. Hvor demokratisk er det overfor velgerne som fikk utdelt Demokratenes program?

Nå ønsker stadig flere partier å kutte ned i antall bystyrerepresentanter, som idag er 85 (vi har ikke bydelspolitikere). For hva skal man med 85 folkevalgte når man har rådmannen?

I den samme budsjettdebatten hadde forøvrig Pensjonistpartiet jobbet med sitt budsjettalternativ, riktignok bare to punkter: noen titalls millioner skulle kuttes i eiendomsskatten, finansiert gjennom et vedtak av et tilsvarende kutt i sykefraværet!

Kanskje er det noen flere som er sulten på innflytelse? Eller er vi mette på antall partier? Mitt eget parti, KrF, får jo stadig konkurranse men dem som sier de vil mye mer av det vi vil, - for så å svekke våre mandatsjanser,- ikke èn gang, men gjerne ved hvert valg. Og så oss da,- som aldri stemmer for rådmannens budsjett ;-)

Andre sanne historier fra demokratiets hverdag?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere