Odd Anders With

Alder: 66
  RSS

Om Odd Anders

Januar 2014: Adm.leder ved KVT, Kristen Videregående Skole Trøndelag. Tidligere journalist i bl.a. Adresseavisen, Vårt Land og NRK, statssekretær i de to Bondevik-regjeringene, 2. Nestleder i KrF i to perioder, kommunalråd/gruppeleder i Trondheim i to perioder, daglig leder for Aglo-virksomhetene og regiondirektør ik Blå Kors Midt og Nord. Styreverv idag: Leder i Kristne Friskolers Forbund, leder i Vinmonopolets bedriftsforsamling, styreleder ved Rostad Ungdomsheim i N-T, nestleder i Lukasstiftelsen og ved Lade Behandlingssenter, Blå Kors, styremedlem i Renholdsverket og Stavne Arbeid og Kompetanse samt En Verden i Dialog. Oppvokst i Mo i Rana, men bor i Trondheim.

 

Følgere

Fattig trøst?

Publisert rundt 12 år siden

Er fattigdomstiltak å heve levestandarden til de fattige, eller å minske kløften til de rike? Hvor er drivkraften hos våre partier? SV svikter, ifølge SV.

Forskjellene øker i Norge med den rødgrønne regjeringen. Dette skjer selv om alle grupper har fått økt velstand fra 1994. Men den rikeste fjerdedelen har hatt høyest vekst. Fjerdedelen med lavest inntekt har hatt lavere vekst enn gjennomsnittet.

Dermed har både regjeringen og SV sviktet i mange år, ifølge budskapet til stortingsrepresentant Lars Egeland, finanspolitisk talsmann for SV. I et leserinnlegg han har sendt avisene sier han følgende: "Det hjelper altså lite om de fattige får mer, hvis de rike får enda mer."

Er dette riktig? Er ikke en dynamikk i lønns- og belønningssystem, forskjeller i lønnsnivå og muligheter for gevinst ved å bruke risiko med egen kapital en forutsetning for både ekstrainnsats, nye arbeidsplasser og en samfunnsøkonomisk bærekraft slik at vi har mye å fordele til de som trenger det mest?

Jeg mener fattigdomsinnsatsen bør være enhver regjerings (og kommunes) hovedoppgave. Men i praktisk politikk ser vi flere angrep på de rike enn tiltak for de fattige. Da de rødgrønne på ny skulle legge sine felles planer og prioriteringer på Soria Moria i fjor, hadde deres ungdomspartier et utspill på 10 kampsaker de krevde ble innfridd. Fattiogdom stod ikke på lista, til tross for kritikken og den pressede erkjennelsen fra SV-lederen/finansministeren om at de hadde forsømt seg i fattiogdomsbekjempelsen.

Vi skal selvfølgelig drive med utgjevning. Men det bør samtidig være noe å strekke seg etter. Og dette bør ikke være misunnelsen. Noen blir stadig fristet til å bruke navngitte rikinger for å få oppslutning nok til både om å "ta dem" og gjøre en rekke andre ideologiske grep man ikke snakker så høyt om.

Hos noen, kanskje flere enn vi tror, er engasjementet større for å ta en riking, enn å hjelpe en fattig.

Gå til innlegget

Alkoros til Storberget

Publisert rundt 12 år siden

Justisminister Knut Storberget fortjener ros for at han tar volden på alvor når han vil gjøre en solidarisk nasjonal handling med skjenketidene. Liberalistene er dimensjonsblinde.

Påstanden om undergraving av det kommunale selvstyre er ikke liberalistenes hovedargument mot Storberget. Det bare ser sånn ut. Det er bare et mye enklere argument å bruke utad, fordi de er alkoholliberalister uansett - og vet at forslaget om en times innskrenket skjenketid reduserer volden vesentlig.

Etter at en av Europas mest liberale storbyer på skjenketider har prøvd ut hva skjenking til tre om natten betyr i økt vold, strammet flere av våre største byer de siste par årene inn skjenketiden med en - for mange - overraskende stor effekt i nedgangen bare i voldsomfanget i storbyene. I Trondheim opererer politiet nå med en nedgang på omlag 30 prosent, og SIRUS er igang med en oppdatert forskning på området. Men de som kjenner den alltid forekomne sammenhengen mellom tilgjengelighet, forbruk og skadeommfang vet at en restriktiv linge generelt lønner seg.

I Trondheim hadde ikke politiet nok ressurser til å ta seg av helgevolden i sentrum utenfor skjenkestedene, de måtte leie inn kolleger fra nabokommunene. Ja, situasjonen var slik at de sa åpent ut at de normalt ikke kunne rykke ut på "husbråk" i helgene pga situasjonen i sentrum. Dette betyr at de ikke har kunnet rykke ut i saker der f.eks. barn og kvinner lider overlast og overgrep.

Så kan man gjerne diskutere det kommunale selvstyre. Som lokalt folkevalgt er jeg selvfølgelig interessert i det. Men ingen forfekter at all makt skal ligge i kommunene. Vi baserer vårt styresett på maktfordeling i flere henseende og med gode argumenter, - f.eks. i forhold til rettssikkerhet og rettferdighet og hensyn til grupper som lider overlast. I dette tilfelle handler det altså om at makstiden for skjenking skal være 02.00 og ikke 03.00. Dette betyr ikke at det kommunale selvstyret forsvinner i saken. Slik later flertallet i Oslo til å tro når de sier at dette hindrer fleksibilitet og ulike skjenketider i byen. Det er feil. Før kl 02.00 kan byene og kommunene ha den fleksibilitet de bare vil. Og den beytter vi både før og etter eventuelle lovendringer.

Det Kriminalitetsforebyggende råd ønsker den maksimale skjenketid kl 24.00, men støtter subsidiert den foreslåtte innstramming. Det gjør KrF også i Trondheim. Når det gjelder liv og helse, kan ikke kosmetiske biargumenter forhindre et mer solidarisk Norge. Det er på tide at de mange partiene til høyre for oss ikke blir dimensjonsblinde.

Gå til innlegget

Slipp til Stortinget

Publisert rundt 12 år siden

Etter en drøy stortingsperiode med flertallsregjering er det på tide å slippe til landets øverste folkevalgte organ. Demokratiet mistrives uten at Stortinget får bidra.

Det var en voldsom markedsføring av at demokratiet og styreformen generelt ville vinne på at det ble en flertallsregjering. I stedet fikk vi en rødgrønn regjering som enten avgjør sakene på kammerset (og kritiserer den åpent i etterkant selv), eller så lar man være å bruke flertallet for å få gjennom nødvendige reformer, f.eks. relatert til en bærekraftig økonomi for fremtidige pensjoner - og sykelønnsordningen. I stedet går man ut og har diverse rådslag. Men hvor er Stortinget?

Nei, takke meg til mindretallsregjeringer som er avhegngige å ha samarbeid og åpen debatt med den representative makt. Kanskje Stoltenberg i sin andre periode kan vise at han ser at et tettere samarbeid og involvering av Stortinget også kan gi større legitimitet til den politikk som føres,- for ikke å si større mot til de grep som er nødvendige?

Gå til innlegget

3 til Stoltenberg

Publisert rundt 12 år siden

Jeg gir 3 til innhold og 5 til retorikk. Statsminister Jens Stoltenberg formidler et menneskesyn i sin nyttårstale, hvor mennesket er en nyttgjenstand,- for fortsatt materiell vekst.

"Mennesket er en ressurs", sa Stoltenberg og formidlet både håpet om fortsatt materiell vekst og håndtering av klimautfordringene. En kombinasjon vi ikke har klart til nå. Og etter sju fete år, signaliserer han samtidig sju magre,- etter å ha sviktet fattigdomstiltakene, kunnskapssatsingen, frivillig sektor, barne- og familievernet osv  i de sju fete.

Er verdien av menneskelivet at man er i arbeid, og er en ressurs for materiell vekst. punktum? Savner Bondeviks mer verdibevisste nyttårstaler. Og i år slo Kongen statesministeren i så måte.

Og når Stoltenberg i sin nyttårstale på ny inviterer til nye rådslag, kan det virke som om de ikke vet hvorfor de sitter med makten. Hvorfor har de ikke vist at de kan løse oppgavene de sa de skulle løse, f.eks. sykelønnsordningens bærekraft? De kjenner problemet, men ber om råd, fordi de ikke har beslutningsmot.

Og hva er visjonene? Stadig ny vekst i det materielle forbruk, til tross for at dette ikke er bærekraftig?

Gå til innlegget

Alko-salg redder liv

Publisert rundt 12 år siden

Alkoholsalg redder liv. Dersom det står et monopol bak. Vinmonopolet er altså en nøkkel i kampen mot økt alkoholkonsum, dokumenterer ny undersøkelse.

En nordisk forskningsbasert og vellykket strategi mot økt alkoholkonsum er (ved siden av aktiv bruk av avgifter) begrenset tilgjengelighet kombinert med trygghet for kvalitet og kontroll. Dette er også profilen på Vinmonopolet i Norge.

Et internasjonalt forskerteam har nylig sett på hva en avvikling av det svenske polet; Systembolaget, kan føre til. Resultat: 1600 flere dødsfall, 14.000 flere mishandlingstilfeller og 16 millioner flere sykedager årlig pga fyll!

For Norge har SIRUS, Statens institutt for rusmiddelforskning, bidratt i undersøkelsen. Den blir offentliggjort i kommende nummer av Vinbladet, men rapporten finnes i sin helhet på www.fhi.se

Mitt spørsmål rettes da til Frp og H og andre alkoholliberalister: Ønsker dere slike virkninger, siden dere slåss for salg av vin og sprit fra dagligvarebutikkene?

Noe nærmere om undersøkelsen, som viser at en privatisering av detaljhandelen på alkohol i Sverige ville øke konsumet med 14 prosent (ca 1,4 liter pr pers) om salget ble begrenset til spesialbutikker, eller 29 pst (ca 2,8 liter pr pers) om alle alkoholdrikker ble solgt gjennom dagligvarehandelen. Forskerne understreker at de har brukt konservative beregningsmetoder, som kan ha gitt for lave anslag. Det påpekes videre at endringene vil føre til en ekstra stor/alvorlig belastning for storforbrukere og "spesielt sårbare grupper".

Alkohol-forskningens ABC forteller at økt forbruk gir økt omfang av helseskader. Flere nordiske studier bekrefter samtidig at polet har de beste kontrollordningene (jfr alder). Undersøkelsen som nå ligger på bordet forteller også om dårligere vareutvalg og større prisforskjeller ved en liberalisering av ordningen.

Undersøkelsen går altså på den svenske ordningen, som ikke er helt lik den norske, selv om de ligger oss nærmest. Utslagene i Norge vil være noe mindre, men tendensen den samme.

Så mitt siste poeng: Resultatene er ikke i strid med tidligere undersøkelser, men det blir enda vanskeligere enn før å argumentere rasjonelt for en liberalisering. Men noen vil nok prøve seg. På alkoholområdet er frimodigheten ofte sterkere enn faktagrunnlaget. Man setter sin lit til at det skal flaske seg med retorikken.

En restriktiv alkoholpolitikk tilsier altså et sterkt Vinmonopol - med legitimitet hos folket. Alle alternativ gir dårligere resultater i forhold til bredt forankrede politiske målsettinger.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere