Odd Anders With

Alder: 66
  RSS

Om Odd Anders

Januar 2014: Adm.leder ved KVT, Kristen Videregående Skole Trøndelag. Tidligere journalist i bl.a. Adresseavisen, Vårt Land og NRK, statssekretær i de to Bondevik-regjeringene, 2. Nestleder i KrF i to perioder, kommunalråd/gruppeleder i Trondheim i to perioder, daglig leder for Aglo-virksomhetene og regiondirektør ik Blå Kors Midt og Nord. Styreverv idag: Leder i Kristne Friskolers Forbund, leder i Vinmonopolets bedriftsforsamling, styreleder ved Rostad Ungdomsheim i N-T, nestleder i Lukasstiftelsen og ved Lade Behandlingssenter, Blå Kors, styremedlem i Renholdsverket og Stavne Arbeid og Kompetanse samt En Verden i Dialog. Oppvokst i Mo i Rana, men bor i Trondheim.

 

Følgere

Tøv om kirkeøkonomi

Publisert over 11 år siden

Det er både tøvete og overfladisk å hevde at kirkeøkonomien i kommunene ikke påvirkes av om politikerne tilhører SV eller KrF, slik Vårt Land formidler som "konklusjon" fra Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) idag.

Man kunne i det minste dokumentere dette. Det jeg har sett tidligere er ikke noen dokumentasjon, men overfladiske indisier som forutsetter at partiene har like stor gjennomføringsmakt. Så frembærer artikkelen heller ingen dokumentasjon, utover antydningen om at "ingen partier er spesielt negative".. I iveren etter å angripe biskop Ingeborg Midttømmes utsagn, faller man i motsatte grøft. Den som har vært med i politikken vet at det selvfølgelig spiller en rolle hvem som sitter med makten.

Men så kan man jo lett bli forvirret av overfladiske statistikker når samarbeidsparterne både kan gjøre en gode og dårlige,- og når en tøff og god opposisjon kan påvirke et flertall dit man vil.

I tillegg er det en åpenbar forskjell rundt om i landet: De penger som andre bevilger sitter løsere til bygninger enn til drift. KrF sloss over hele landet for å få bevilgende myndigheter til å se verdien av kirkens daglige arbeid,- ikke bare kirken som turistatraksjon!

En annen forskjell på prioriteringer som skaper muligheter for forvirring er bevilgninger til kirkegårdsdrift. En økning av støtten til dette formål selges som støtte til "kirken". For noe tøv. Alle har behov for - og skal ha lik rett til begravelse. Det er helt på jordet å si at dette er penger til "kirken", det er penger til alle. Pengene går i liten grad til kirkens liv, men er viktig for andres død.

Eksempel:

Kirkelig Fellesråd i Trondheim har vært sulteforet i mange år. Her, hvor vi sitter i opposisjon for andre periode på rad, tok KrF følgende initiativ for 4-5 år siden: Vi fikk byens første helhetlige kirkepolitiske debatt i bystyret. Et av vedtakene vi fikk flertall for da, var at bevilgningene til den kirkelige drift skulle opp på gjennomsnittet av de største byene. Siden dette vedtaket har både rådmannen og de rødgrønne forsømt seg med oppfølgingen, og latt være å tette gapet på et tosifret antall millioner kroner. I stedet så har gapet økt. Så kan man si at det har vært budsjettkrise. Men det er de to siste årene. Forrige periode fløt det så mye av melk og honning at selv rådmannen, ved inngangen til perioden, gjorde den feil å skryte av økonomien. (Slikt er verbal investering til krise) Til tross for at de rødgrønne har hevet eiendomsskatten også i den perioden vi hadde god økonomi, har bevilgningene til reell kirkelig drift hatt en relativ nedgang.

På mine møter i Kirkelig Fellesråd får jeg stadig bekreftet at man har en kommunikasjonsutfordring. Hvordan skal man si at de styrende gjør en elendig jobb mht kirkebevilgninger uten at det straffer seg? Både her og mange andre steder praktiserer man høflighet, tross manglende oppfølging av lovpålagt ansvar og klokkeklager bystyrevedtak. Høflighet har til nå gitt lite avkastning. Kanskje man skulle prøve seg med hellig vrede?

Så spør jeg deg: Hvilke erfaringer har dere rundt om i kommunene? Er det forskjell på f.eks. KrF og SV?

Gå til innlegget

Oppstandelse i sentrum

Publisert over 11 år siden

Det vekker lett oppstandelse hos dem som sier "sentrum er dødt", når sentrum rører på seg. Men det skjer i Trondheim. Vart du skræmt? Sentrum er ikke som katta, som nøyer seg med ni liv.

Bare for å berolige enkelte: Et sentrumssamarbeid hindrer ikke samarbeid med andre. Omfang og kontekst avhenger av tid og sted. Det viktige er at partier som har felles historie, også har noe felles arvegods, - og plutselig kanskje felles fremtid, - dersom en tar vare på verdisakene i nåtid.

Etter initiativ fra KrF, blir Venstre og Senterpartiet med på å få igang et sentrumspolitisk forum, som vi muligens kaller "Politikk i sentrum". Vi utfordrer andre til å gjøre det samme. Det vil nok bli lagt merke til når det skjer. I mellomtiden forbereder vi oss med å kikke på det politiske arvegodset.

Det harseleres ofte med både sentrums størrelse og fremtidsprognoser, og det vil fortsatt skje. Vi vet at vi har hatt - og vil ha fremtidig nytte av hverandre, selv om vi til tider kan gå ulike samarbeidsveier. Mye stygt blir sagt om Sp og V i forhold til en del viktige verdispørsmål. Men erfaringen er at når vi er i tett samarbeid, har vi lite problemer med slike ting. Vi kan alle tre dokumentere dette. Vi kan til og med dokumentere at velgerne liker det!

Nå kan våre partiledere nasjonalt bekrefte at samarbeidsklimaet, tross posisjonsskillet, er bedre enn på lenge også på Stortinget. Det er bra. Samarbeidsdebatter koblet til regjering har ingen bråhast. Poenget mitt er at det skjer ting som vil kunne gjøre sentrum sterkere uansett fremtidig valgsituasjon. I tillegg til at det både er enkeltsaker å samarbeide om,- og en verdi i en synliggjøring av at den klassiske høyre/venstreaksen er utrolig endimensjonal,- selv om også den er en del av virkeligheten.

Hver gang sentrum har dannet regjering, har det skjedd i strid med både politiske og journalistiske spådommer. Og gjerne på spektakulært vis. Det kjennetegner vel enhver oppstandelse. Mye foregår i det stille som det kan bli oppstandelse av, så jeg burde kanskje tatt spranget ut i vinterferien i stedet for å fortelle om de små skritt.

Jeg blir stort sett i sentrum i vinterferien, men må også litt opp i høyden for å få et himmelsk perspektiv.

Gå til innlegget

Erna styrker sentrum?

Publisert over 11 år siden

Dersom Erna gambler med å forlove seg med Siv, får det ringvirkninger. Også for sentrum.

"Dere må velge side!" Dette har sentrumspartiene fått tutet ørene fulle med i alle år. Vi rister på hodet hver gang og minner om at dette er et endimensjonalt og lite verdiforankret perspektiv. Men kanskje vi denne gang likevel skal godta problemstillingen om sidevalg og klikke på "videresende" til Erna? Det er på tide at Høyre velger side!

Enten vi liker det eller ikke, vil media alltid like å skrive om fremtidig regjeringssamarbeid. Vi trenger ikke kommentere det hver gang. Men nå kan det jo bli nyheter av det. Ifølge VG har Høyre og Fremskrittspartiet gallupflertall alene. Kanskje er det dette som skal redde og styrke sentrum?

I siste valgkamp ville Erna ha en partner for mye, sett i forhold til hva H, KrF og V var enige om -og har praktisert i regjering. Slikt blir det bråk av. Erna har fått beskjed fra sentrum om at hun ikke kan velge begge deler. Hun må velge side. Dersom hun velger Siv, sier hun samtidig nei til sentrum og KrF. Dette skaper selvfølgelig nytt rom for sentrum, hva handlingsalternativ angår. Vi vil ha gjennomført vår politikk med eller uten Høyre. Blir det uten, kan det bli med andre. Sentrum får større rom og gresse på. Og når (ikke hvis) den rødgrønne regjeringsaskesen får sin ende, vil et nytt tyngdepunkt kunne bygge seg opp i sentrum,- uten Erna, dersom Erna vil.

Det er det politiske innholdet, summen av de konkrete og aktuelle verdivalg, samt erfaringer, som er avgjørende for fremtidige valg av nære samarbeidspartnere. Derfor har alltid KrF sagt at man i prinsippet kan samarbeide både mot høyre og venstre. Vi står med foten i sentrum og har vært villig til å skreve mot Høyre. Men Høyre må ikke tro at et parti som strever i motvind kan gamble med enda større sprik. Det betyr at vi i første omgang må holde oss trygt i sentrum og tenke på egen helse og på "kjernefamilien". Dersom andre i andre omgang kommer dit og gresser, og vi har muskler nok til å hilse på dem (Ap), kan Erna blir skræmt. Derfor roper jeg allerede nå: Ulv, ulv!!

Erna sier følgende til VG: "Det er lite fornuftig å velge vekk muligheter for samarbeid allerede tre og et halvt år før et valg." Problemet er at Erna nektet å velge side tre timer før valget sist høst, og skapte dermed forvirring om hva som var regjeringsalternativet. Det lar ikke KrF skje en gang til. Erna må velge side.

Gå til innlegget

Person eller politikk?

Publisert over 11 år siden

Er det farlig å diskutere politikk, eller er det bare så mye lettere å diskutere personer? I debatten om KrF`s fremtidige kurs kommer det ofte et kort politisk utsagn, og deretter lange innlegg på personpreferanser. Her gjør jeg det omvendt:

Tenk om dette skjer neste landsmøte: Både leder og nestleder er dømt til å støtte hverandre for å bevise at man er et romslig nok parti. - Og da kan vi jo like godt diskutere politikk?

Jeg har for et døgn siden lagt ut en artikkel om bekjennelsesparagrafen. Nå vil jeg kommentere et annet utspill fra Inger Lise Hansen: "Vinmonopol i alle kommuner".

Jeg tror jeg er litt enig i hennes intensjon, men jeg er mye uenig i det hun sier (er sitert på):

1) Jeg tror (og håper) hun mener at Vinmonopolet bør ha en solid og troverdig rolle i norsk alkoholpolitikk,- både fordi de er best på kvalitet, best på kontroll og har klart en fin ballanse mellom tilgjengelighet og ruspolitisk ansvarsbevissthet. Ved å styrke og ikke svekke Vinmonopolet kan vi hindre at H/Frp-fremstøt for å få de sterkeste drikkene inn i butikkene vinner frem i opinionen og i Stortinget. Mener hun dette, handler ikke dette om fornyelse, da det er en del av KrF sin politikk idag.

2) Men Hansen sier altså at hun vil ha pol i hver kommune. Da kan hun ikke ha fått med seg tre fakta:

a) Hun blir da mer liberal enn Stortingets flertall på ruspolitikk. Det vil ikke kle KrF`s sosiale nestekjærlighetsprofil - hverken i dag eller i morgen.

b) Hun ber da om noe som Vinmonopolet selv går sterkt imot (det vet jeg bl.a. som medlem av Vinmonopolets bedriftsforsamling). Det er lite edruelig.

c) Hun må ha glemt at vi har mange små-kommuner med fra 500 til 2000 innbyggere, - og med kort vei til nabokommunen, og som har postkontor hvor de kan hente sine promiller innpakket. Et nytt pol her vil selvsagt ikke ha noen økonomisk bærekraft. Det er uansvarlig å ikke se denne flaskehalsen.

Vil Hansen at staten skal subsidiere Vinmonopolets MANGE polutsalg i småkommunene, som da vil gå med svære millionunderskudd, samtidig som dette bidrar til å øke totalkonsum og russkader? Gjett to ganger om det er befolkningstetthet eller kommunegrenser som avgjør om det er grunnlag for et nytt pol? Om kort tid vil vi lage nye Norges-kart, hvor man omsider erkjenner at små kommuner er for små til å gi god nok kvalitet på tjenestene (f.eks helse/sosial) og sikre tilstrekkelig rettssikkerhet - f.eks. i barnevernet. Hvorfor skal man sløse med penger for å bygge kunstige murer rundt hver lille øy og dalkrok i landet, - og det med offentlige midler til salg av produkter som øker kommunens sosialutgifter?

En restriktiv alkoholpolitikk handler ikke om en gammeldags politikk, men en moderne: Nylig ble det dokumentert at opinionen aldri har vært mer åpen for en politisk kurs på dette området, - som KrF har sloss for i mange tiår. Først gav forskerne oss rett, så kommer folk krypende motvillig,- kanskje etter at de ser at røykeloven gav lovende resultater for liv og helse... Dagfinn viste vei. Nå strammer storbyene inn, og får umiddelbare resultater på voldsnedgangen. Europa tar etter etter oss og strammer inn. WHO engasjerer seg mer enn noensinde.

Ruspolitikken kobles ikke så mye til pietismen lengre, men til fattigdomsbekjempelse, redusert sykefravær, færre skilsmisser, kampen for de sårbare barna, kampen mot overgrep, kamp mot vold, trafikkskader og sykehusregninger.Hvordan våger man å koble en ny politikk her til begrepet "fornyelse"? I en slik situasjon trenger vi ikke en reaksjonær politikk, men en solidarisk, restriktiv, faktabasert og moderne ruspolitikk.

Gå til innlegget

Bedre enn bekjennelse

Publisert over 11 år siden

Kan vi få til noe bedre enn trosbekjennelsesparagrafen for tillitsvalgte i KrF? Yes we can. Årsmøtet i Sør-Trøndelag KrF har gjort det - for noen timer siden. Full splittelse? Nei, nesten enstemmig, etter god debatt.

Fylkeslaget tar dermed en ideologisk og logisk ryddejobb, som tidligere KrF-generasjoner ikke har maktet. Vi har tatt konsekvensen av at partiet ikke er en menighet, men et parti som driver meningsfull verdipolitikk basert på uttalte kristne verdier - ikke på et krav om "trosbekjennelse".

Jeg deltok, som leder i Trondheim, aktivt selv, og kan bekrefte at bare tre stemmer gikk imot til slutt. Men så har vi også startet dette arbeidet i god tid. Egentlig for flere år siden. Men i vinter har vi hatt grundige debatter i medlemsmøter og lokale årsmøter, (før striden rundt Inger Lise Hansen..), - og alle som har konkludert av Trondheimslagene har gjort det samme prinsipielle vedtak som fylkesårsmøtet har gjort idag. Vårt vedtak er dermed både solid forankret nedenfra - og har en bred tallmesig oppslutning.

Og hva er alternativet vårt? I en større uttalelse til partiets nasjonale strategiutvalg, skriver vi at vi vil erstatte bekjennelsesplikten med en forpliktelse på partiets grunnsyn og program. Intet mindre.

Vi går altså fra en sovende bekjennelsesparagraf til en våken kristen verdiforankring.

Dette er både en mer ryddig og tydeligere politisk verdiforpliktelse enn bare å gi grønt lys fordi man er kristen. Jeg kjenner mange kristne jeg, som jeg aldri vil stemme på, fordi de har valgt partier og ideologier som altfor ofte ikke spiller på lag i kamper rundt det kristne menneskesyn, likeverdstanken og forvalteransvaret. KrF har en slik tydelig verdiforankring. Denne vil vi føre videre med stor frimodighet. Vi skjemmes ikke over den. Og disse verdiene gir oss alle en radikal utfordring, fordi vi ser at de trues eller utfordres daglig - overalt. Da trenger vi verdibevisste politikere, et verdibevisst og størst mulig parti som er tydelige i sin forankring og tydelige på at de jobber i et politisk landsskap og ikke har menighetens mer avgrensede om enn viktige rolle.

Vi tåler en åpen debatt om dette, og har derfor ikke sendt våre forslag i lukket konvolutt bare til de lukkede rom. Vi tror vi kan bidra til en ryddigere verdi- og partidebatt, og håper andre følger etter.

En polarisering av debatten oppstår i det tilfelle man mistenker motparten for å ha andre motiver enn en tydelig kristen verdiforankring. En pesimistisk tilnærming til denne utfordringen vil de ha som glemmer at vi er et parti med demokratiske valg, hvor tilliten alltid vil kreve tydelighet på verdiforankring og egnethet til å følge verdiene opp i det politiske hverdagsarbeid.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere