Odd Anders With

Alder: 66
  RSS

Om Odd Anders

Januar 2014: Adm.leder ved KVT, Kristen Videregående Skole Trøndelag. Tidligere journalist i bl.a. Adresseavisen, Vårt Land og NRK, statssekretær i de to Bondevik-regjeringene, 2. Nestleder i KrF i to perioder, kommunalråd/gruppeleder i Trondheim i to perioder, daglig leder for Aglo-virksomhetene og regiondirektør ik Blå Kors Midt og Nord. Styreverv idag: Leder i Kristne Friskolers Forbund, leder i Vinmonopolets bedriftsforsamling, styreleder ved Rostad Ungdomsheim i N-T, nestleder i Lukasstiftelsen og ved Lade Behandlingssenter, Blå Kors, styremedlem i Renholdsverket og Stavne Arbeid og Kompetanse samt En Verden i Dialog. Oppvokst i Mo i Rana, men bor i Trondheim.

 

Følgere

Gult dømt til blått på nytt?

Publisert rundt 5 år siden

Det er svært overraskende at KrFU-ledelsen, som har tradisjon for å fornye moderpartiet, deler norsk politikk endimensjonalt inn i to blokker; sosialister og ikke-sosialister.

De sementerer et intimt forhold til de blåblå, og er ikke interessert i om det finnes bedre alternativ. Det er trist og lite ambisiøst.

KrF sier (i god KrF-tradisjon) at det er politikken og ikke partinavn som teller – og at tyngdepunktet må være i sentrum. Dette fremstår lite troverdig når man ikke engang åpner for sonderinger for å sjekke realismen i andre alternativer hvor sentrum kan få større samlet innflytelse.

I sin landsstyreuttalelse velges mange gode og viktige saker å teste samarbeidstanken på, med en underlig konklusjon. Jeg har aldri sett et KrFmed så små ambisjoner­ at man sier seg fornøyd med et gjennomslag som styres og begrenses av en blåblå regjering – en regjering som i dag lar et egosentrisk, fremmedfiendtlig, materialistisk og liberalistisk Frp ha vetorett for graden av KrF-innflytelse. Jeg er glad for at mindretallet i landsstyret var stort.

Før siste valg låste man seg til et løfte som åpnet en dør for Frp i regjering, til tross for at man aldri har gjort dette før, og til tross for at en H/KrF/V-regjering «var å foretrekke». Det har i ettertid skapt store problemer for KrF, både hva identitet og oppslutning angår. Høyre bør tydelig utfordres til å droppe Frp. Noe annet bør gi grønt lys for sondering av andre relasjoner. Ap er avgjort nærmere sentrum enn Frp, og samarbeidskulturen der har vært i positiv utvikling.

KrF omtaler den store avstanden til Frp. Likevel settes regjeringsdøra på gløtt! Det gir et stort forklaringsproblem. Tidligere statsminister Jan P. Syse sa at «det beste i Høyre kommer til uttrykk i samarbeid med KrF». Han sa ikke det samme om Høyres forhold til det stortingspartiet som er lengst fra sentrum; Frp.

Vil KrF aldri vite om det beste i nabopartiet­ på venstresida (Ap) kommer til uttrykk i samarbeid med KrF og sentrum? Man trenger ikke forhandle før man har sondert terrenget. Den som leter i dette terrenget etter innhold, han finner. Men da må man komme seg ut i friluft.

FØRST PUBLISERT I VÅRT Land 12.8.2016

Gå til innlegget

Flytt hjem, KrF

Publisert over 5 år siden

KrF flytta på hybel på vestkanten ved siste valg. Man ville ta ansvar og minske omkostningene ved et blå-blått skifte. Det er på tide å flytte hjem til sentrum.

Hybel er for de fleste av oss et midlertidig sted. Man har gjerne ambisjoner om noe bedre, gjerne bedre kontakt med egne røtter og trivselsenergi. H/Frp-regjeringen har nå synliggjort hvilke muligheter og ikke minst begrensninger som ligger i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre.

«Være seg selv nok-ideologi», undergraving av alkoholpolitikken, kommersielt press på søndagen, religiøs polarisering i stedet for dialog, flyktningpolitikk med problematisering av godhet og trusler om å storme kirkeasyl.

Dette representerer avstand i grunnholdninger og verdivalg. Hadde KrF ikke hatt så dyktige ledere, hadde situasjonen vært mye verre. Ambisjonene bør være større enn å minske smertene og hastigheten på en gal kurs.

Det har aldri vært et mål for sentrum å styrke toblokktenkning. Men praksis skurrer litt. Dagens viktigste skille går mellom dem som vil slåss for menneskeverd, likeverd og forvalteransvar – og dem som ser behovs-trengende eller godhet som en trussel mot egne behov og tror de har eiendomsretten til jordas ressurser.

Det er i dette landskapet at sentrum har mye ugjort, og hvor dagens konstellasjon bedøver og disiplinerer ambisjonene. Derfor er jeg også enig i Svein Helgesens analyse og råd i Vårt Land sist lørdag om en snekring av en samarbeidstrategi for sentrum. Dette må innebære bygging av tillit gjennom både kommunikasjon og felles merknader i Stortinget. Avtalen med H/Frp og V hindrer ikke dette, selv om det utfordrer regjeringspartiene.

Frykten for KrF-oppslutningen, om partiet ikke på ny garanterer for en «borgelig regjering», er historisk sett uten grunnlag. De to Bondevik-regjeringene viste i så måte helt ulik effekt til fordel for sentrums-­regjeringen.

Noen mener likevel at KrF har større troverdighet som et «borgerlig samarbeidsparti» enn som et blokkuavhengig sentrumsparti. Det kan man forstå, så lenge man nasjonalt ikke har våget å snakke realistisk om et samarbeid som også inkluderer Ap.

Lokalt har man imidlertid gode erfaringer med dette. Nasjonalt har Høyre kunnet glede seg over at de ikke ble straffet ved å ta med Frp i regjering i stedet for KrF og Venstre. Tvert imot fikk de en disiplinerende samarbeidsavtale. Dette må ikke skje igjen.

Realismen i et tyngre og mer samlet sentrum, og regjeringsdeltakelse, ligger ikke i avisenes lederspalter eller kommentarfeltene. Realismen vokser med viljen hos sentrums-­aktørene.

Først publisert i Vårt Land 28.01.2016

Gå til innlegget

Statlig bibelskolefrykt

Publisert over 6 år siden

Når 17 av 18 søknader om godkjenning av bibelskoler får avslag, får vi et bilde av en type statsmakt vi ikke liker å sammenligne oss med.

Utdanningsdirektoratets begrunnelse gjør saken verre. Regjeringen kan umulig være komfortabel med denne praksisen?

Skolesøknader som ikke holder faglige mål, bør selvfølgelig ikke få offentlig godkjenning. Det er ikke dette jeg vil kritisere. 

Direktoratets begrunnelse og praksis i noen saker, jamfør Vårt Lands oppslag om saken denne uken, forteller imidlertid at de går inn og blir en statlig dommer over behovet for religions- eller troskunnskap for enkeltmennesker, som vil tjene det norske samfunnet. De detaljstyrer behov som de hverken har eller skal ha kompetanse for å utøve.

Staten håndterer bibelskoler strengere enn annen utdanning. Signaliserer de ufrivillig en bibelfrykt eller bibelskolefrykt? Jeg kan heller ikke at lovgiver har ønsket en nedtoning av kunnskapen om verdens viktigste og mest solgte bok, en bok som historisk og fremdeles har en sentral plass i vår kulturnasjon, vårt språk og våre verdipreferanser.

Pengene. Med den restriktive bibelskolepolitikken på området etter 2011, forteller staten at samfunnet heller ikke har særlig behov for disse verdiene. Statens bidrag blir å minske utbredelse av bibelsk kunnskap og engasjement ved at elever ikke får rett til lån og stipend fra Lånekassen. Money Talks. Penger snakker.

Dette skjer i en tid der den kristne tro blir minimalisert i den offentlige skole og i en tid hvor stadig flere trenger bevissthet om sin identitet og kultur i møte med nye kulturer og trosretninger.

Selv driver jeg aktivt med religionsdialog både nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke for mye kunnskap om sammenhenger mellom tro og liv som er problemet. Det er derimot direkte farlig når kunnskapsløse utnytter fordommenes og uvitenhetens handlingsrom.

Det prinsipielle er ikke bare dette at staten bestemmer behovet for bibelkunnskap i friskolesystemet, men at de til og med er så detaljerte at de blander seg inn i hvor elevene skal reise, uten hensyn til avstander mellom skolealternativ og profilforskjeller som er viktige for eleven. Jeg trodde både trosfrihet og valgfrihet var honnørord for dagens regjering.

Dårlig argument. Så bruker i tillegg direktoratet et utrolig dårlig argument for avslag, når de sier at «det er lite trolig at elevene vil gå ut i relevant jobb etter avsluttet skoleløp»! Her er altså statens tro sterkere enn elevens. Utrolig autoritært. I tillegg avdekker argumentet at direktoratet bommer totalt på hva en bibelskole er og kan være til nytte for.

Det er selvsagt begrenset med jobber en får bare med ett års bibelskole etter videregående. Men arbeidsgivere setter stor pris på dem som har et visst mangfold i utdanningen, og på den måten også kan vise at de har bred kompetanse og helhetstenkende mennesker. Og ingen som følger med i tiden kan si at forståelse av religion og tro er mindre viktig fremover.

Dagens statlige overstyring av tro i friskolepolitikken er uakseptabel.

FØRST PUBLISETR I VÅRT LAND 30. APRIL 2015
Gå til innlegget

Rekorddårlig budsjett for friskolene

Publisert rundt 7 år siden

Friskolene har samlet sett fått det dårligste friskolebudsjettet på flere år.

(Odd Anders With, 
Torgeir Flateby og
Hallgeir Solberg. Styreleder. Generalsekretær. Internatskolerektor. Kristne Friskolers Forbund)

Symbolske tilskudd og  halvert bostipend fra Lånekassen som rammer internat­elever og hybelboere, er kort og godt ikke til å leve med.

Tilskuddene er justert etter samme mønster som de rødgrønne gjennomførte i åtte år og ikke slik de nåværende regjeringspartier mente mens de var i opposisjon. Kapitaltilskuddet fryses nemlig på et symbolnivå og vi må spørre regjeringspartiene om deres innstillinger i Stortinget bare var et spill for galleriet. Vi venter ikke at alt skal tas på en gang, men per nå gis kr 325,- per friskoleelev i kapitaltilskudd per år, mens kommuner og fylker bruker ­omlag 24.000 kr i gjennomsnitt pr elev.

Avskrivningskostnader er fortsatt ikke tatt med i grunnlaget for tilskudd. Skolene skal jo ha dekning av driftsutgifter og etter norsk regnskapslovgivning er avskrivninger driftsutgifter. Ingen andre av friskolenes klager er rettet opp i grunnlaget og tilskuddsatsene har minimale­ økninger.

Rammer spesielt hardt. En dramatisk sak som gjelder alle elever i videregående rammer friskoler med internat eller hybelboere spesielt hardt. Bostipendet som før het borteboerstipendet, halveres. Riktignok skal det skje en behovsprøving på basis av de biologiske foreldres økonomi, men vi ser at det likevel rammer «folk flest». Selv med halvering i stipendet gis ikke mulighet til lån i stedet.

Kristne Friskolers Forbund mener dette reduserer elevenes reelle mulighet til å velge et annet alternativ enn offentlig skole på videregående nivå. Dette er neppe en ønsket ideologisk profilering?

Fyller sine formål. Selv elever som må bo på hybel og går i fylkeskommunal videregående skole rammes. Friskolene har hele landet som inntaksområde og fyller med sine formål opp anerkjente menneskerettigheter. Intensjonene om ­alternative skoletilbud og med hele landet som inntaksområde kan bli illusorisk dersom ikke eleven eller foreldrene kan skyte betydelige egenandeler inn i skolegangen.

Hvor ble det av den friskolevennlige regjeringen i budsjettforslaget? Er det ikke kynisk å legge ansvaret på andre partier for å rette opp inntrykket? Vi får imidlertid nå håpe på dem.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 17.10.2014

Gå til innlegget

Belastende regjeringsprofil for KrF

Publisert over 7 år siden

Dagens oppslag i Vårt Land håper jeg bidrar til debatt også utenfor bøttekottene. Mitt kjernespørsmål: Har KrF større ambisjoner enn å bli oppfattet som støtteparti til en blåblå regjering som gjør så mange uønskede prioriteringer?

I intervjuet i dagens VL viser jeg - og Trude Brosvik - til saksfelt hvor partiet har store ambisjoner, men hvor regjeringens kurs er en annen. Da blir det viktig å spørre om det er ambisiøst nok å begrense skader, begrense hastighet på en gal kurs, eller om vi bør fremstå tydeligere i slike verdispørsmål som et alternativ til regjeringens politikk. Kan vi også i større grad utnytte den friheten også samarbeidsavtalen gir?

Vi er et sentrumsparti, og da har vi historisk sett trivdes best i sentrum, også oppslutningsmessig. Det er her friheten ligger i samarbeidsformer, som ikke binder oss ensidig til en side. Dette samarbeidet må det investeres i. Dette adresserer jeg til flere partier.

Jeg legger merke til nestleder Dagrunn Eriksens kommentar i VL om "partiet har ikke inntatt noen langsiktig borgelig posisjon". Jeg sier: Dagens samarbeidsavtale er ikke en varig, god løsning". Som en støtte til det Dagrunn sier: Om KrF skal konkurrere i borgelighet, er vi jo dømt til å tape.

Ja, vi skal respektere inngått avtaler. Det gjelder begge parter. Men man må evaluere underveis, ikke vente i fire år. Avtalen og dens intensjoner kan bli undergravet av regjeringens politikk. Eksempel:

På rusfeltet er det lovet positive tiltak. Men regjeringen, som ikke skal rokke ved hovedlinjene i norsk ruspolitikk, har allerede brukt virkemidler som økt tilgjengelighet og større kvoter for tax-free. Økningen i alkoholkonsum skal forsterkes. Når konsumøkningen allerede idag skjer på flyplassene og ikke i Vinmonopolet, betyr det at Vinmonopolets sentrale posisjon som redskap i ruspolitikken undergraves. Slike eksempler viser at intensjonen med avtalen ikke tas alvorlig. De mange små steg er farlige når de går i gal retning.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere