Tor-Olav Foss Baldersheim

Alder: 43
  RSS

Om Tor-Olav Foss

Følgere

Forebygging skjer i hverdagen

Publisert nesten 10 år siden

Andelen unge i Europa som sympatiserer med ulike ekstreme og voldelige bevegelser er høyt og bør få større oppmerksomhet

I kjølvannet av massakren Anders Behring Breivik stod bak har mye oppmerksomhet vært rettet mot hans liv på internett og hans søken mot stadig mer ekstreme miljøer, til han til slutt overgikk de fleste av dem.

Mye har også vært fokusert rundt hans liv, den ondsinnede narsissismen, at han levde mye av livet virtuelt, at familien ble oppløst, vold og ydmykelser han opplevde i tenårene, at han konstruerte egne verdener og flere andre personlige aspekter.

Sammenligner har vært gjort mot andre terrorister. Mye av manifestet var en kopi av una-bomberens. Han skrev om at islamske terrorister hadde skjønt hvordan man ble hørt. Han skal ha brukt en lignende bombe som ble sprengt i Oklahoma by. 

Det religiøse aspektet har vært vurdert, men han fremstår som en som har plukket uten å ha trodd, som en som har kopiert uten å ha forstått. Han kalte seg ”kulturell kristen”, det vil si en kristen som ikke tror, men samtidig også for odinist, men var samtidig også med i frimurerlosjen. 

Slik kan man fortsette ganske lenge å nøste, i forsøk på å forstå noe vanvittig.

 

Det diskuteres og mye av striden nå står om debatten på nett og spesielt på det som berører innvandring.

Mange mener at det var et klima av frykt som motiverte Breivik og går hardt ut mot de som uttrykker lignende oppfatning. Kanskje får de dempet tonen noe og det ville vært bra, men om de overbeviser så mange om at uroen er uberettighet vet jeg ikke. Uro og sinne bekjempes ikke av kjeft, spesielt ikke når de som blir kjeftet på frykter verre ting.

Ser en utover grensene til Norge, så mener jeg at det er grunn til å være oppmerksom, uansett om man frykter det ene, det andre eller flere ting. For volden i samfunnet har vært økende. Retorikken har hardnet. Det er sammenstøt i engelske byer mellom flere tusen unge menn, fra ulike voldelige grupper. I Frankrike, Sverige og Oslo har det vært opptøyer og i enkelte bydeler tennes biler tidvis på.

I vårt kanskje viktigste naboland – Tyskland – har nynazistene tatt et ubehagelig tak på mange av ungdommene. Så mye som en av tyve gutter i alderen femten år skal være medlem av deres partier. Det skal være flere enn de som er med i Tysklands svar på AUF, Unge Høyre, FrpU og så videre, til sammen.

Det er ille og det gjelder å gripe inn.

Fokuset har vært i det siste har vært mot nettet og alle ungdommer bruker nettet, uansett bakgrunn eller miljø, men det er ikke den viktigste delen av deres hverdag. Stort sett alle lever vanlige liv. De går på skole, på trening, jobber eller søker jobber. De er ute på gaten, de besøker venner og er med familie.

Likevel søker mange til ekstreme bevegelser, for antallet som sympatiserer med voldsbevegelser er høyt, enten det er venstreekstreme, nasjonalister i ulike støpninger eller ulike jihadfantasier som inspirerer. 

Spørsmålet mitt er hvordan man gjør deres hverdag slik at de ikke fristes av ekstremisme. Hva opplever de i hverdagen? Er miljøene de vokser opp i trygge og positive? Hva snakker de om sammen? 

 

Gå til innlegget

Spørsmål til Gule

Publisert nesten 10 år siden

På 70-tallet ble Lars Gule arrestert med eksplosiver i Libanon. I ettertid antar jeg at han er glad for at han ble stanset. 

Jeg har lyst til å spørre ham om hva som gjorde at han mente at vold var svaret og hva som senere fikk ham på andre tanker? Hvordan var prosessen inn mot terrorhandling og hvordan kom han seg videre?

 

Gå til innlegget

Hvordan endrer man et menneskes syn på verden?

Publisert nesten 10 år siden

Prøver som alle andre å begripe det som har skjedd. Leste intervjuet med barndomsvennen i NRK. Har gått gjennom det som har vært skrevet av ham. La merke til advokatens kommentar om at hans virkelighetsbilde er helt forskjellig fra andre.

I hans hode må det både ha ligget personlige motiver, trolig fra ungdomsårene, kanskje med en ønske om revansj eller hevn. Det må ha vært en dyp mistillit til andre og enorm narcisstisk overbevisning om selv å ha rett, ref. dette med om tre generasjoner.

Hvordan når man gjennom?

Må man gradvis ta av lag på lag, i diskusjoner, som om man skreller en løk? Må premissene aksepteres et stykke på vei?

Klarer man å endre personens fokus? Er det som skal til? At ting kommer mer i bakgrunnen?

Skulle ønske jeg visste. 

Gå til innlegget

Hvilke fortellinger, hvilke konsekvenser?

Publisert nesten 10 år siden

Dette er åpningsinnlegget mitt her på Verdidebatt. Det tredje nederste avsnittet er aktuelt og det er derfor jeg legger det ut på nytt som påminnelse, etter det uhyrlige som skjedde på Utøya.


Vi lever i interessante tider. Hvilke fortellinger og sammenhenger vi ser, vil være sentralt i måten vi ser på og håndterer det som skjer rundt oss. Det ligger en fare både i å være naiv og blind, men også i å være ensporet og sint.


”May you live in interesting times” er det en velkjent kinesisk forbannelse som heter, og om det er noe vi lever i, så er det interessante tider. Fantastiske på mange måter, når en ser forbedringene i levestandard og helse over hele verden, men også meget dramatiske.

Det finansielle systemet kneler i USA og Europa, etter en voldsom lånefinansiert boligboble, mens det om Kina rapporteres enda voldsommere byggesatsning. Investoren Jim Chanos har hevdet hele 60 % av økonomien er knyttet opp mot byggebransjen, mot 30 % i Gulfen og 15 % i USA på det meste før krakket. I USA er nå på mange måter (de uoffisielle) statistikkene fullt på høyde med slik de var under den store depresjonen.

Det pågår også en enorm folkevandring, ikke bare til Europa fra Afrika, Midt Østen og Subkontinentet, men også til USA fra Latin-Amerika og til Kinas kyst fra innlandet. Alt dette til blandet glede for de landene som opplever innvandring.

Situasjonen er også slik at mange av områdene som opplever utvandring, har en befolkningsvekst som tilsvarer vår egen på 1900-tallet. Det er store omveltninger, der ny teknologi og nye ideer trenger inn.

Som i Europa, Russland og Kina, har forandringene i samfunnet også gitt opphav til totalitære bevegelser. Disse baserer seg igjen på ulike former for aggressive og til dels sjåvinistiske fellesskapsidealer, her med utgangspunkt i islam, fremfor sosialisme eller nasjonalisme.

Legger man så til at kampen om ressursene hardner, med ”peak oil” og skiftende maktbalanser som sentrale kriterier, så har man en oppskrift på uro og det stopper ikke der. For summen av alt dette vekker til live gamle fortellinger om dype konflikter, da spesielt tvekampen mellom kristenheten og islam.

På norske og internasjonale nettsteder hardner retorikken. Fordømmelsene av muslimer som kollektiv gruppe øker. Mer brutalt, men ikke helt ulikt likevel, øker trykket og volden mot kristne i mange arabiske land. Det kan nok være lett for mange å la seg rive med i en slik situasjon.

Konsekvensene av en kraftig eskalering vil bli svært alvorlige og på mange måter uoversiktlige. Der om er de fleste nok enige. Det som dog synes å mangle er en noenlunde realistisk plan for å dempe effektene av det som er i ferd med å skje. De rådende politikere har ignorert advarslene. Med andre har de ikke skjønt alvoret.

Advarsler har lenge vært der på nettet, men fortellingene som nå vokser frem på ulike fora synes meg i økende grad å dreie om skjulte agendaer og dype svik, der ulike parter demoniseres og mange av sammenhengene glemmes, enten man ser på enkeltpersoner eller de store historiske linjer.

Oppe i alt dette så klarer jeg likevel ikke være helt pessimist, for det er ikke den første finansielle krisen og jeg tror også at totalitære bevegelser har det med å brenne ut, men dramatisk blir det.

La oss håpe og eventuelt be om at tilstrekkelig mange klarer å holde hodet kaldt og hjertet varmt.

PS! Innlegget ble publisert 12. januar og havnet også på trykk i Vårt Land

Gå til innlegget

Klima, tillit og forskningsmidler

Publisert rundt 10 år siden

Nobelprisvinner i fysikk, Ivar Giæver, kritiserer klimaforskningen og forventer at forskerne vil komme til oppleve en tillitskrise.

I går var jeg på et foredrag Ivar Giæver holdt. Den tidligere nobelprisvinneren i fysikk har føyd seg inn i rekken av forskere som har kritisert tallmaterialet og fremgangsmåten til de som frykter global, menneskeskapt oppvarming.

Han er ikke den eneste og kritikerne har vind i seilene. Deres virkelige gjennombrudd i forbindelse med publiseringen av de famøse e-postene som ble skrevet av Phil Jones og andre ansatte ved Climate Research Unit ved University of East Anglia.

Politisk har også vinden dreid. Stadig flere land sier nei til å begrense bruken av fossile brennstoff, da det vil koste enorme ressurser fase det ut. Det er dyrt å bytte ut bilene våre og energikilder som vindmøller og solcellepanel er lite lønnsomme. LO er ikke alene.

Ennå er det likevel slik, i følge Giæver, at klima, sammen med forsvar/sikkerhet er det som får amerikanerne til å bruke penger på forskning. Den forsker som går ut og sier at global, menneskeskapt oppvarming ikke er reelt bryter premissene som er lagt. I køen etter forskningsmidler stiller han bakerst.

Skulle det nå vise seg at oppvarmingen ikke slår til, som noen spekulerer i basert på redusert solflekkaktivitet, vil det neppe gagne forskningens anseelse. Som en kamerat av meg ironisk uttrykte det på en kald dag: ”Hvor blir det av den globale oppvarmingen vi er lovet?”

Vil dette kunne bli en krise for forskningen?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere