Njål Kristiansen

Alder: 66
  RSS

Om Njål

Jeg vil det skal føres en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Romerskkatolsk. Jeg er skeptisk til alle kirker som ikke har et felles læreembede.
Jeg vil at samfunnet skal være frihetlig og liberalt orientert med rom for alle slags mennesker. Som kristne bør vi føle et særlig ansvar for å være på de svakes side og bygge et samfunn med muligheter for alle. Vi må ha et samfunn som er åpent for endringer og som viser kontinuerlig livskraftig fornyelse.
En gang satte jeg verdensrekord i kommentarer på Verdidebatt. Etterpå har jeg hatt en lang pause.

Følgere

Dagen derpå

Publisert over 5 år siden

Kunsten å slikke sine sår med stil

Dagen etterpå.... det er en dag jeg kjenner....Det er ikke et emne hvor man akkurat blir utlært eller fagmann. Lærdommen bør heller ikke komme i for hyppige eller for store doser, men det er ikke til å underslå at den har vært der. Den har sine brutale sider, men også de gode øyeblikk. Først går man omkring litt, naken og shaky. Så finner man kanskje en halvrøkt sneip eller en skvett i en flaske, og aldri smaker de så godt som akkurat da. En kopp kaffe kanskje? Eller te for teologer. Når man bare finner stolen sin kan man sitte der og lure litt på hvordan man havnet akkurat her. 

Og så kommer den gode stunden. Refleksjonen. Tankene om veien videre. Ok, det ble sagt for mye, alt var ikke bra, noe kunne man godt spart seg for, og hun derre kjeftakjerringa fra.. som..... nei, slike burde bare holde seg hjemme....Litt om senn faller bitene på plass. Det blir litt mat, legingen av kropp og sjel setter inn og lyset kommer inn i ens sinn som var det en ny vårdag. Særlig når man har valgt seg april. En liten kroppslig renselse og så ut i frisk luft. Fylle lungene, fylle hodet med frisk luft som gjenskaper Livet. 

Der begynner stien til et nytt liv. Til en ny hverdag. Kanskje blir det ikke så store forandringer. Man finner fort tilbake til vante spor. Verden går videre, og vi med den. Veien blir til mens vi går. På tide å finne sammen. Er det krise har vi mennesker en trang til å finne sammen. Nå er det bra om alle finner sammen og oppdager at det er ingen krise. At det vil gå fint til tross for at man skal slite med samvittighetskvalene for en livlig kveld lenge, ja kanskje til evige tider. 

Vanligvis går det bra. Lykke til!

Gå til innlegget

En ny bølge av flyktninger i vente

Publisert over 5 år siden

Nå kommer afrikanerne for fullt, om man ikke reagerer i tide.

Før vi er ferdige med den første flyktningebølgen fra Syria er en ny i anmarsj, denne gangen fra Libya. Menneskesmuglere samler opp klienter for å skipe dem over Middelhavet i løpet av sommeren. Alt i alt kan det være snakk om en halv million, og hvem vet, kanskje flere ved om prosjektet lykkes. Europa bør være aktpågivende nå slik at videre tragedier unngås.

Denne gangen er det nærmest utelukkende snakk om økonomiske flyktninger som kommer fra mange afrikanske land. Naturligvis vil det også være enkelte krigsflyktninger, men dette har kimen i seg til å bli den virkelig store flukten fra Afrika som man har fryktet i tiår.

For at menneskesmuglere ikke skal få chansen til å gjøre seg rike på fattige mennesker må det handles tidlig slik at deres tjenester blir døde og maktesløse. Det må ryktes i Afrika at europeiske land går sammen i en felles aksjon for å stoppe strømmen.

Jeg vil tro at det kan være gunstig å starte på landsiden og bli enige med kystnasjonene sør for Middelhavet om at de skal samle og returnere flyktningene når de ankommer. Alternativet til dette er først og fremst utstasjonering av europeiske styrker gjennom militærsamarbeidet i EU langs kyststripen i Nord-Afrika. Denne barrieren bør bygges fra de spanske enklavene til Suez. Et andre alternativ er å lage en blokade ute i havet for å plukke opp og returnere de som måtte klare å ta seg til havs, men dette er en seier for menneskesmuglerne og uheldig for fattige flyktninger. Og det siste alternativet er å besette kyststripen i Nord-Afrika i fx 30 km bredde. Dette kan delvis skje med frivillig avtale med vertslandene, men kan fx i Libya bety at man må tre inn i myndighetenes rolle for å mestre situasjonen.

Håpet må være at man skal kunne oppløse flyktningestrømmen å styre den tilbake i retning av opprinnelsesland. I motsatt fall må man sette inn tiltak for å bosette, kanskje gi skolegang og opphold til tusenvis. Det er liten grunn til å tro at de svake nasjonene i Afrika er i stand til å gjennomføre dette, og det blir en europeisk oppgave å ta seg av underholdet for disse, under forutsetning av at man også har innflytelse på situasjonen. 

De ulike land langs kysten av Nord-Afrika har gode forbindelser over til Europa. Italia og Tunisia, Frankrike og Algerie/Marokko.  Alle har noen som de er venner med. Det burde være mulig å organisere en ordning. Fra få år tilbake har EU inngått et samarbeide med en allianse av disse landene om å utvikle en form for assosiasjon med EUs interne marked. Dette arbeidet er ikke kommet særlig langt, men et samarbeide om den flyktningsituasjonen som nå oppstår kan være verdifullt for alle parter. Forholdene akkurat nå kan gi kjøtt på beina til tiltak som ikke har utviklet seg spesielt siden før den arabiske våren tok til.

Nå er det å håpe at EU kjenner sin besøkelsestid og organiserer et samarbeide i forkant for å unngå en tilsvarende krise som i Tyrkia. Kanskje kan man bruke samme lest for en avtale med nord-afrikanerne, men holde militærmakten i bakgrunnen som et evt ris bak speilet.

I dag har ikke Europa plass for flere flyktninger før man har prosessert de som allerede er kommet, og som venter på å bli plassert ut i de ulike land de ønsker å komme til. EU har ikke levet opp til sin gjensidige forpliktelse overfor hverandre om å huse et forholdsvis antall, og dette må avklares før en ny bølge kan tillates, og særlig en bølge som ikke har sin rot i en krigssituasjon. Før man har avlklart en mulig fredsløsning i Syria og ser om dagens flyktninger ser seg i stand til å reise tilbake, kan man ikke tillate økonomiske flyktninger i hopetall. Vi må først nyttiggjøre oss de ressurser vi har fått tildelt, før vi tar inn mer ressurssvake fra Afrika.  

Gå til innlegget

Store endringer kommer

Publisert over 5 år siden

En ny vår er i anmarsj.

I forbindelse med at IS/DAESH kjenner seg slått på slagmarken har de bestemt seg for å endre kurs. Mange krigere har tatt seg til Libya. Der har de fått en langtidskontrakt med EU om å stoppe flyktningene fra Afrika som ønsker seg over Middelhavet under forutsetning av at de legger ned våpnene. IS’ oppgave blir å ta fatt i menneskesmuglerne for å bryte opp deres nettverk samtidig som det bygges opp en rettsstat bygget på samme prinsipper som den norske Grunnloven. Som en del av avtalen har kronprins Haakon sagt seg villig til å være konge i Libya de nærmeste tre årene.

EU vil opprette en spesialdomstol i Libya for å dømme menneskesmuglere og andre som driver med organisert kriminalitet. IS vil hjelpe til med repatriering av økonomiske flyktninger fra resten av Afrika ved å tilby dem borgerlønn uansett hvor de bor, så lenge de returner til der de kom fra. Hvis IS bruker opp egne midler vil de kunne søke om EU-støtte mot innlevering av reiseregninger for flyktningene.

Samtidig skal det opprettes en luftbro fra Athen til Oslo for å hjelpe Hellas med flyktningeproblemet som har oppstått. Det vil daglig gå fem-seks fly med kapasitet til 300 pax på hver flyvning. Luftbroen vil vedvare inntil Hellas er trygt for nordmenn å feriere i uten at de skal plages av flyktninger rundt kafébordene på Kos. Som cafévert Costas Zorba sier til NTB; det blir mer kos på Kos med nordmenn som drikker alkohol enn tedrikkere fra Syria. Statsminister Solberg melder at «alt lykkes for denne regjering – hjemme som ute».

Gå til innlegget

Menneskenaturen

Publisert over 5 år siden

....... er et sammensatt fenomen. Den kan være kjærlig og rå om en annen. Nøkkelen er at vi kultiverer oss.

I disse tider har det vært mye diskusjon om vår etikk og holdninger overfor andre. Mange er skremt over familiefeider, over forholdene i menigheter og andre steder hvor mennesker samles. Mye er bragt til overflaten om våre hverdagslige handlinger, men det er mer å ta fatt i, om det bare er mulig. Bildet som tegnes av dagens samfunn er at vi fortsatt undertrykker de som er svakere enn oss, og at vi bruker dem som vi vil i brikker i våre egne script. Dette har aldri vært holdbart, og er det heller ikke i dag. 

Hypotesen er at det går en linje fra det gamle mannssamfunnet i førhistorisk tid, til overleveringen av Budene til Moses, til innføringen av kristendommen, videre til etableringen av den kristne rettsstaten som strekker seg inn i vår tid. Som en fellesnevner kan man si at det har vært en reise innen kultivering av vår natur, i tråd med en utvikling som skal gi større respekt og bedre kår menneskene imellom. 

Vår underliggende råskap og maktbruk er ikke utryddet. Vi har fortsatt mer å lære mht at det er grenser for våre handlinger overfor andre mennesker, slik det alltid har vært. Noe har vi lært. Med innføringen av den kristne rettsstaten kom en ny tid inn i utviklingen og vi fikk etablert normer som stadig er gjeldende. Vi skal gjøre mot vår neste som vi selv vil at vår neste skal gjøre mot oss, og denne ånd er blitt nedfelt i lovverket. Likevel er det klart at vi må finpusse på detaljene til evig tid. 

Foreldre må gi sine barn en oppdragelse som ikke krenker. Dette er sterkt diskutabelt for mange, for det er grunnleggende at foreldre kan føre sine verdier videre fra voksen til barn, slik de synes det skal være. Uansett har vi ingen rett til å påføre våre barn en dogmatikk som skaper mennesker med skader eller mén. Oppdragelsen må ha en generell undertone av å passe for alle, for å få våre barn til å passe inn blandt alle andre. I tillegg kan vi fortsatt si at "i tillegg mener jeg at man egentlig skulle............... men jeg vil ikke tvinge den oppfatningen på deg. Det må du selv finne ut av med tiden, om det er noe å tenke på."

Mobbingen i samfunnet er sterkere enn noen gang. Aldri før har muligheten for å mobbe andre vært bedre, og den utnyttes til fulle. Hvor vi enn ferdes kan hvem som helst bli utsatt for ufinheter, og vi behandler andre dårligere enn vi strengt tatt bør og kan. Vi har en læringsprosess å gjøre. 

Dette må omfatte alle sider av samfunnet i stadig sterkere grad. Vi må arbeide med oss selv for å unngå apartheidlignende tilstander i mellommenneskelige relasjoner. Vi må akseptere hverandre som vi er, være seg kroppslig, etter mental utrustning, klesstil eller preferanser. Selv om ikke alt gavner, må vi gi hverandre rom for å tilgi, for å leve med andres ulikheter og for å forstå behovet hos hver enkelt for å være seg selv slik vi selv ønsker å fremme vårt ego. Skjæringspunktet her er ikke konstant, og vi må jobbe mer med å finne det mest relevante til en hver tid, og i alle tidsaldre. 

Sosialt, økonomisk, kulturellt, sexuelt, etnisk, politisk...... alt må få større preg av at vi tåler uenighet og divergens, men at vi behandler hverandre med respekt fra vugge til grav. Her ligger det mye sprengstoff på lur når vi skal gå ut av vårt gode skinn for å gå en ekstra mil med medmenneskene. Og vi må alle gjøre det. Vi må tre ut av selvtilfredsheten og forsøke å se hvor akkurat vi kan gjøre en innsats overfor en annen for å skape bedre klima oss imellom. 

Vi må stadig arbeide for å holde den kultur vi hevder vi hører til i akt, og utvikle oss mot mer inkludering og toleranse. Det er når det byr oss imot som mest at vi gjør den beste innsatsen og lever opp til kristendommens forventninger til oss. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere