Njål Kristiansen

Alder: 66
  RSS

Om Njål

Jeg vil det skal føres en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Romerskkatolsk. Jeg er skeptisk til alle kirker som ikke har et felles læreembede.
Jeg vil at samfunnet skal være frihetlig og liberalt orientert med rom for alle slags mennesker. Som kristne bør vi føle et særlig ansvar for å være på de svakes side og bygge et samfunn med muligheter for alle. Vi må ha et samfunn som er åpent for endringer og som viser kontinuerlig livskraftig fornyelse.
En gang satte jeg verdensrekord i kommentarer på Verdidebatt. Etterpå har jeg hatt en lang pause.

Følgere

Flyktningeforliket 2.0

Publisert rundt 5 år siden

Sannhetens øyeblikk

I fjor sommer inngikk flertallet på Stortinget forlik om hvor mange flyktninger som kan bli tatt imot i Norge de tre nærmeste årene. Vi er nå i det første av disse årene. Flertallet samlet seg om 8500 personer. Hittil i år har det kommet svært på flyktninger pga streng grensekontroll i våre naboland. Nå er tiden kommet for at Norge kan vise at velviljen man viste ved å bestemme seg for 8500 var alvorlig ment.

Det har vært en uttalt målsetting å hjelpe flyktninger der de er. Nå er dette arbeidet gjort. Libanon er sprengt for lenge siden. En allerede ustabil stat har fått for store byrder å bære. I likhet med andre land i området har Libanon stengt sine grenser for flyktninger, og de som ikke lenger kan bo i sine hjem i Syria og Irak er på intern flukt i urolige omgivelser.

Samtidig har vi flyktningene i Tyrkia som våre samarbeidspartnere i Schengen har inngått en avtale med. Her er det prekære forhold for mange. Det er liten grunn til å tro at det er bedre i Tyrkia enn i Libanon. Samtidig har man en tilsvarende krise i Hellas som også har stengt sin grense mot nord for å kunne håndtere de som allerede har kommet.

Når vi ser på utviklingen i Syria nå er det skjellig grunn til å tro at krigen ikke vil vare evig. Hvor lang tid det ennå vil gå vet ingen, men det er rimelig å tenke seg at den ene eller annen front vil vinne frem innen en viss tid. Dette vil bety at repatrieringen vil starte, først fordi internt fordrevne, men også for de som har valgt å flykte til Europa. Innen overskuelig tid vil derfor krisen begynne å kulminere.

I mellomtiden har Norge mottaksplasser stående ledige, beredskapsbevilgningene er gjort. Nå er det ikke lenger noe som hindrer oss i å gjennomføre. Risikoen for at vi skal få for store byrder er nå så redusert at det er forsvarlig å ta fatt på oppgaven med å redde de som trenger det mest. Ja, vi er til og med i den situasjon at vi kan screene flyktninger slik at det er kristne som passer med vår kultur som kommer hit. Endelig kan Stortingets vedtak gå i oppfyllelse. 

Gå til innlegget

Endetiden

Publisert rundt 5 år siden

På synkende kurs og tid for loftsrydding

Vyrde bladstyrar!

Jeg mener å ha registrert at det er mindre skriving på VD i disse tider. Ikke bare fordi det er sommer, men over en lengre tid. Jeg mistenker at VD er i ferd med å miste sin popularitet og standing blandt det debatterende publikum. 

Noen emner er knapt til å diskutere. Jeg kan som et ferskt eksempel nevne hvorvidt jødene drepte Jesus. Emnet har vært diskutert i hundrevis av år uten at noen har klart å bringe den helt avgjørende aksepten for svaret. 

Det ser ut til at det er vanlig blandt en del kristne å anse VD som en misjonsmark hvor de kan bringe inn slike tema for å få en reprise på alltid håpløse emner. 

Jeg har derfor et forslag om at enkelte emner re-karakteriseres slik at de kan legges i en ny kategori som kan kalles Misjonsmarken. Der kan fanatikerne diskutere til han Tyche kommer og henter dem uforstyrret for oss som ikke er interessert i den slags diskusjoner, eller som vet at standpunktene ikke kan rokkes thi dette har sitt utgangspunkt i fanatisk religionsforståelse. Det er fora på nett hvor man også kan velge bort slike kategorier fra visning på veggen man får opp ved pålogging. 

Noen tråder har et så snevert publikum med så smale interesser at de ikke har noe å gjøre ute i fritt lende. Fanatismen er drivkraften for å poste dem, og det er ingenting å gjøre med disse. Jeg mener også at de rene bloggene om Israel kan passe inn i den samme kategorien, sammen med innlegg fra andre som reposter sin (døende) blogg her for å fiske etter mer oppmerksomhet rundt sitt solnedgangsprodukt. 

Jeg foreslår at disse ikke får ødelegge veien videre for VD ved at de blir gitt et eget spor hvor de får holde på med sitt, mens vi med andre og bredere interesser får debattere på vår måte i et større format hvor meningsutvekling kan ha en hensikt. 

Gå til innlegget

Skam

Publisert rundt 5 år siden

En gammel manns misantropiske nedtegnelser

Jeg har sett deler av Skam tidligere, men søndag 3.7. var det reprise på NRK3 i form av en marathonsending. Det skal også være en lignende sending til natten. (Jeg vet ikke om det er sesong 1 som går om igjen eller om det er sesong 2)

Denne gangen fikk jeg helheten bedre servert ved å se alle programmene. Det er lettere å følge klippingen, og forstå tråden. 

Jeg ser en gruppe ungdommer som i serien lever som en slags satelitter uten familier. Familiene er nok der, men de er ikke profilert i serien. I stedet vises de unges liv mens de er ute i sin egen kultur. Mye av dette er gammelt stoff. Det er slik ungdom alltid har vært. En følelse sniker seg likevel av noe som er endret; det er så tomt. 

Jeg sitter tilbake med en undring om hvor det felles kulturelle grunnlaget er blitt av. Det store målet i livet er å bli med på en russebuss to år inn i tid. Førsteårs videregående skoles elever eksponeres i sin kamp for å bli akseptert og likt, godtatt for hvem de er. Og som alltid, ungdomslivet kan være en sabla røre. Detaljene er knapt interessante å male ut, men inntrykket jeg sitter igjen med er at de ikke lenger har en innholdsrik felles overbygning i fellesskapet. Her er sterke og svake karakterer, men alle virker så enslige overlatte til seg selv. Hvor er ryggraden? De felles referanserammene? 

Det jeg sitter igjen med av fellesskap er hva VLs reporter skrev om serien tidlig er at det viktige er hvem man har hooket med og hvem som har sagt hva om hvem. Slikt blir det ikke akkurat høyverdig liv av. Det er tidlig alkoholdebut og for enkelte et tidlig møte med grønt, men det bærer preg av å være et overfladisk liv hvor man ikke nødvendigvis ligger med hverandre i busk og kratt som jeg har fått inntrykk av har blitt veldig vanlig. Tomhet og villrede kan stå som fellesnevner for ungdommens kultur. 

Jeg ble trist av dette. Jeg vet at det finnes prektig ungdom som ikke søker til festlivet. Seriens sterkeste karakter er en muslimsk jente. Hun flexer verdier og holdninger som jeg tror ville gjort mange foreldre stolte. Hun har med seg en ballast. For de norske kommer ikke dette frem i serien. De skaper inntrykk av å være badeender på opprørt hav til sammenligning.

Her tar min tristesse skikkelig fatt; Har vi ikke gitt ungdommen mer forankring eller verdier å ta med seg? Glimtvis kommer en og annen dyp tanke frem, men den drukner i det overfladiske for raskt til at den preger inntrykket av en levedyktig kultur. Er dette fruktene av det flyktige livet med foreldre som skiller seg og trekker nye partnere med seg over alt? Kanskje er dette konsekvensen av de manglende middager, de manglende fellesaktiviteter i hjemmet for kultur og holdninger har vært overlevert i århundrer. Er dette pay-back-time for kjipe middager med frossenpizza i årevis?  

Sannsynligvis blir det folk av Skam-generasjonen også og de vil se tilbake på sin ungdomstid slik vi alle har gjort og tenkt at tross alt gikk det bra. På den annen side tror jeg det er bra om foreldre ikke oppløser kulturen mer nå, men bygger sterkere hjem med klarere synliggjøring av verdier og holdninger som peker mot en mer ordnet ungdomstid og fremtid. Sant å si er jeg betenkt og skremt over dette tidsbildet. 

Gå til innlegget

Hurra!!!

Publisert over 5 år siden

Ja vi elsker.

GRATULERER MED DAGEN!

Gå til innlegget

Et credo

Publisert over 5 år siden

En gang imellom dukker det opp troskriser. Tvilen og undringen blir noe betydelig. Gjennom denne vinteren har det skjedd mye selsomt på kristenfronten. De mange avsløringene om forholdene i sekter og frimenigheter bør ha rystet kristenheten i Norge. Av og til har jeg undret meg over at det har vært så stille fra andre kristne når overgrep har vært avslørt ett sted i kristenheten. Enkelte røster har det naturligvis vært, men ingen storm som den vi nå opplever mot karismatikken. Dessverre må jeg si at jeg heller ser det slik at man har vist oss forhold som på mange måter er verre enn mye annet. Et fysisk overgrep er ille nok, men de psykiske er mye verre. Dette stemmer også med selvopplevet erfaring. Jeg er fortsatt delvis kvestet etter psykisk tortur i religiøs sammenheng.

Religion er en mektig livsbetingelse. For noen er den ikke noen betingelse i det hele tatt, mens for andre får den en helt annen betydning. Jeg er av dem som har levet med religion fra barnsben av og har ikke noe vondt å si for egen del om religion som sådan. Jeg tror religionsutøvelse skal foregå omtrent slik;

Man må finne sin retning

Man må finne frem til de leveregler man kan leve med.

Daglig må man arbeide med og løse aktuelle oppgaver i lys av sin overbevisning der hvor det er nødvendig. Som i alt annet er det jevnt og trutt daglige arbeide som vil gjøre susen.

Respektér andre og seg selv

Gi av seg selv

Gi almisser

Stadig forsøke å forstå og utvide sin religiøse horisont

Gjøre religion til bare en del av livet, og la aldri noen side av livet dominere over de andre i et lengre perspektiv

Måtehold og balanse i alle forhold

 

På disse premisser tror jeg det går an å leve som kristent medlem av samfunnet og fremme sin sak på en balansert og god måte uten å krenke eget eller andres verd. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere