Njål Kristiansen

Alder: 66
  RSS

Om Njål

Jeg vil det skal føres en konservativ fremskrittspolitikk, bygget på det kristne kulturgrunnlag, rettsstaten og folkestyret, for å fremme personlig frihet og sosialt ansvar, medbestemmelse og eiendomsrett, og et forpliktende nasjonalt og internasjonalt samarbeid.
Romerskkatolsk. Jeg er skeptisk til alle kirker som ikke har et felles læreembede.
Jeg vil at samfunnet skal være frihetlig og liberalt orientert med rom for alle slags mennesker. Som kristne bør vi føle et særlig ansvar for å være på de svakes side og bygge et samfunn med muligheter for alle. Vi må ha et samfunn som er åpent for endringer og som viser kontinuerlig livskraftig fornyelse.
En gang satte jeg verdensrekord i kommentarer på Verdidebatt. Etterpå har jeg hatt en lang pause.

Følgere

Domkirkevigsel

Publisert nesten 5 år siden

http://www.katolsk.no/nyheter/2016/09/velkommen-til-domkirkevigsling-i-trondheim

Om ikke mange uker skal den nye StOlav Domkirke vigsles i Trondheim. Kirken er i ferd med å ferdigstilles og blir et tydelig og vakkert byggverk på en av de aller beste tomtene i Trondheim Sentrum. 

Dette er den fjerde katolske domkirke som bygges i Trondheim siden andre halvdel av attenhundretallet. De to første var for midlertidige løsninger å regne, mens den tredje var av så dårlig kvalitet at den etterhvert måtte rives etter bare 40 års drift. Forhåpentligvis vil det nye byggverket få en lengre levetid. Kirken er den eneste katolske domkirke som er under bygging i Europa akkurat i denne tiden. Finansieringen kommer i stor grad fra Bonifatiuswerk i Tyskland hvis misjon er å støtte katolsk kirkeliv i Norden og Baltikum. I tillegg til gaver vil det også bli betydelige lån for å få alt på plass. 

I det siste året har vi holdt til i en del av den gamle kirken som ikke ble revet. Vårt gamle forsamlingslokale, eller katakomben som den kalles, har gjort tjeneste som kirke siden i mai ifjor. I et par ukers tid måtte vi ty til Bergittasøstrenes kapell mens arbeidene gjorde det umulig å holde til i katakomben. vi har hatt en følelse av å ha det som som de første kristne i Roma, nærmest nedsenket i jord i beliggenheten under veienivået. 

De arkeologiske arbeidene som måtte gjøres i forkant avdekket at området er enda eldre enn vi trodde. Det ble funnet rester etter et gammelt gårdsbruk og en gravplass, og det er antatt at dette er ca 2000 år gammel og kan være gården Nid som regnes som selve grunnlaget for Nidaros. Historien må omskrives etter dette, ikke minst siden det også er funnet andre steder i Trondheim i de siste årene som viser at byen er langt eldre enn Olav Tryggvasons tid. 

Men nå øyner vi slutten på trengselstiden. Jeg tror hele menigheten vil synes at det skal bli godt når denne perioden er over. Kirken vil romme mellom 400 og 500 personer. Sognet utgjør 6-7000 personer i dag. Kirken er en basilika i tre høyder. Alteret er nå på plass og i disse dager bygges orgelet rett på sitt sted. Håpet er at vi skal kunne ha et mye mer aktivt menighetsliv med muligheter for forsamlinger og flerbruk av lokalene i tillegg til kirkelige handlinger.

Vigselsseremonien vil foregå den 19.11. men som man ser av programmet blir det handlinger over fire dager knyttet til vigselen. 

Gå til innlegget

Sta Teresa

Publisert rundt 5 år siden

En helgen er oss gitt

Jeg forstår av avisleningen de siste dagene at det er en fremmed tanke blandt mange i Norge at noen kan bli helgen. I Den Katolske Kirken er dette mer vanlig, og vi reflekterer ikke nødvendigvis gjennom hver liten krik og krok av ressonnementet hver gang det skjer. Beslutningen er hos paven og vi aksepterer gjerne slike beslutninger. Man kan sammenligne det et lite stykke på vei med å bli tildelt StOlavs medalje av Kongen. Når tildelingen skjer er debatten tilbakelagt. Fra da av er overveiningene som er gjort avklart, og man diskuterer ikke lenger en tildeling. Livet har enda noen elementer som er større enn oss selv. 

Allerede i sin levetid hadde StaTeresa holdninger som for mange var utgått på dato. Hun var noe så usexy som en enslig gammel kvinne som forfektet et strengt anti-abortsyn i tillegg til gammeldagse familieverdier rent generelt. Hennes tro var som oftest sterk, dogmatisk og uvanlig fordi hun ikke hadde tatt til seg noen ny tid i nevneverdig grad. Oppslutningen om hennes kandidatur til å helgenkåres ser ut til å ha delt seg etter disse skillelinjene; de gamle kristne verdier om å leve i fattigdom og tjeneste på den ene siden, og gi seg det moderne liv i vold på alle dets premisser. 

På syttitallet var det veldig sterke motsetninger i India. Noen, deriblandt regjeringspartiet, mente at det var for mange indere og at dette ville utvikle seg til et problem. Man satte iverk familieplanleggingsprogrammer. Den mest ekstreme varianten av dette var da en lege, forøvrig statsministerens sønn, tok med seg velutstyrte ambulanser og tok oppstilling på trafikkerte steder hvor de tok inn menn fra gaten for å sterilisere dem. Utvalget var ganske grovt for selv nygifte menn ble sterilisert i et hurtig utført inngrep. Å ikke etterkomme ordre medførte straff. Som rimelig kan være ble ikke dette programmet langlivet. Det var derimot med å bygge opp under den misnøyen som en del år siden hadde naget India nok til at både statsminister og sønn møtte døden på grusomt vis. 

Når jeg nevner dette er det for å beskrive en flik av et bakteppe for India på denne tiden. På samme tid leste jeg en bok skrevet av nettopp en indisk professor om at befolkning ikke var noe problem. Det var snarere slik at hver nyfødt kunne bære i seg muligheten til å skape endringer i verden, og slik beskrev han alle som verdifulle og nyttige for samfunnet. Jeg fikk nye perspektiver på befolkningsøkning etter å ha lest denne boken, og de har jeg enda med meg selv om forfatterens navn er glemt for lenge siden. 

StaTeresa var sterkt imot abort. Jeg kan være enig med henne i prinsippet men følger henne ikke helt til døren. Det finnes tilfeller hvor det må være mulig, og man må respektere de som ikke ser seg i stand til å gjennomføre. Men her dukker et interessant spørsmål opp. StTeresa så alle mennesker som likeverdige og som muligheter, ikke problemer. Dette kunne hun gjøre selv i byen som i dag heter Kolkhata. Selv der i den ytterste nød var hun sterkt imot at man skulle avbryte et svangerskap. Jeg ser en kontrast mellom dette og til vestlige kvinner. Opp mot hennes syn på livet blir vestlige kvinner til noe lemfeldig og prinsippløst. Også vi som støtter den vestlige varianten havner naturligvis i samme kategori. Likevel, det er et godt lærespørsmål hun hevdet, og det går an å se opp til henne for sin prinsippfasthet på dette feltet, selv om man er uenig i grensedragningen. 

Det andre elementet som gjør at jeg finner henne verdig til å se opp til er hennes vilje til å hjelpe andre. Hun trengte ingen komité eller seminar for å handle. Hun handlet i kraft av egen vilje og styrke hun fikk fra Gud. Hun bare gjorde der mange kun tenkte eller diskuterte. Her tror jeg vi i vår tid har mye å reflektere over om hvorvidt vi kan gjøre mer på en direkte og uselvisk måte, om hvordan vi kan være redskaper for et høyere gode gjennom å være noe for andre, ved å dele av vårt, ikke minst ved å vise vår menneskelighet. Man bør ha sett India for å forstå den bunnløse nøden som der finnes. For meg ble et kort besøk i Mumbai en erfaring som delte livet i før og etter. Det står en enorm respekt av en kvinne som med sine bare hender klarte å gjøre en slik innsats som hun gjorde. 

Vi som er katolikker vil nok i årene fremover samles rundt ønsket om StTeresas forbønn for allverdens fattige og nødstedte, om at de må få den hjelp de trenger og et liv etter Guds nåde. Det er starten på dette vi feirer i dag. 

Gå til innlegget

The Norwegian Games

Publisert rundt 5 år siden

OL er ute. Vi må vende et blad.

Norske sommeridrettsutøvere har kommet hjem med halen mellom beina. De dårligste resultater på 52 år er levert og debatten om skyld og ansvar er i full gang. For utøverne er det største å få lov å delta i OL. Som en idrettsnasjon burde også Norge en gang i mellom arrangere lekene, men vi har sagt nei til å gjøre det i overskuelig tid. Nå er det bare kretsen rundt IOC-Norge og Olympiatoppen som har noen form for entusiasme for et slikt arrangement her. 

I går skrev VG på lederplass en del om hvordan deres avsløringer rundt IOC gikk verden rundt og reduserte mulighetene for at OL kan arrangeres i demokratiske land. Konklusjonen er at man nå må til mer eller mindre korrupte diktatorer med sans for IOCpampenes livsstil for å drive kommersen videre. Disse er også villige til å la seg bestikke til å samarbeide, så OL vil ikke stoppe opp før det har skjedd noe grunnleggende, slik som at den irske komitéen s ledelse, som er blitt arrestert i Brasil, viser starten på en opprydding. Det tror jeg ikke før jeg ser det. 

Nordmenn er ikke alltid renere enn andre, men sannsynligvis er våre beslutningstagere renere enn et gjennomsnittlig medlem av IOC. Hvis vi føler at vi har en forpliktelse til å arrangere OL fra tid til annen kan svaret være å avvikle The Norwegian Games. Hvert fjerde år, startende to år etter siste OL, kan vi invitere ungdom fra hele verden til å delta i idrettsleker her. Vi kan benytte oss av eksisterende infrastruktur, altså strukturer som ville blitt bygget likevel, og selv ha styring på hele prosessen. Vi er gode på å arrangere store idrettsarrangementer her i landet, og vi vil sikkert klare å arrangere fullgode leker etter en stil og standard vi selv kan organisere uten privilegier og stormannsgalskap. Etterbruk er alltid viktig og noe av det mest essensielle ved et OL-arrangement. VG viser til at de fleste OL-satsninger er økonomisk mislykket. Derfor er det på tide å ta det hele ned til et nivå som er lønnsomt og bærekraftig. Gratis blir det aldri, men i en slik setting blir vi frie til å selv sette standarden vi kan leve opp til, og det kan også tenkes at Norge kan arrangere permanente leker hvert fjerde år. Vi vet allerede at noen arrangementer har plass på kalenderen hvert år. Dette vil kunne være et slikt arrangement. 

Når det gjelder gjenbruken har vi flere steder i Norge som har lagt ned en del penger i infrastruktur. Tromsø gjorde enkelte forbedringer før sin OLsøknad. Trondheim har sine fasiliteter, Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Oslo, Vikersund og Geilo. Det er fullt mulig å arrangere en helnorsk sportsuke med konkurranser over hele landet til glede og gavn for alle. 

Går det bra med vinteridrettene kan vi kanskje til og med prøve oss på en form av sommeridrettene, selv om det nok er lengre frem til internasjonal troverdighet der. 

Gå til innlegget

Olsokfeiring i lutherland

Publisert rundt 5 år siden

Brød og sirkus

I Norge har vi én helgen som rager over de andre, Norges evige konge, Rex perpetuum Norvegiae. I disse dager foregår Olavsfestdagene for å minnes og feire denne konge og helgen. I det minste er det slik i navnet om ikke i gavnet. StOlav er relativt lite til stede i feiringen. Det arrangementet som nå står for døren er en større forestilling med store forventninger, og denne inneholder bl.a. dansenumre. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre et poeng ut av at danserne ser ut til å være lettkledde fordi det viktigste av det kritikkverdige for meg er at nasjonalheligdommen brukes til danseforestilling. Jeg fryser på ryggen av Olavsfestdagenes forsøk på å strekke seg etter et bredt festivalpublikum som jeg antar knapt vet hvem StOlav var eller er. Muligens inneholder festivalen alt en god festival skal inneholde for å trekke familier og musikkinteresserte, men noen religiøs festival i egentlig forstand er den ikke. 

Den katolske kirke i Midt-Norge har i år særdeles kummerlige kår for å gjennomføre en egen olsokfeiring av noe format. Vår kirke er for tiden en byggeplass og dette preger egen aktiitet. Vi har tilløp, og høydepunktene for oss er den årlige messen vi får lov å avholde i Nidarosdomen på dagtid på olsokdagen. I tillegg er det messe i kapellet på Stiklestad dagen etter. Det er foredrag og sosiale samvær i tillegg til at StOlav nevnes i alle messer, og vi ber om hans forbønn i himmelen i tråd med vår helgentro og -lære.

Hva annet skal man gjøre? Vel, man kunne gjøre en større kirkelig ramme. Ved feiring av en helgen bør årsaken til at han ble helgen markeres. StOlav la grunnlaget for kristningen av landet, og den nye tid vokste frem. Foredrag er alltid interessante innslag i programmet. 

På den mer religiøse siden er det mulig å legge inn tidebønner. Vi har mange slike hver dag i katolsk liturgi. La oss si at man over tre dager følger tidebønnritualene for på den måten å levendegjøre troen, for å knytte StOlav an til vår hverdag og gi oss en følelse av fellesskap med han som spilte en slik viktig historisk rolle. Slik kan man forsterke og fornye det liturgiske liv til å bli levende blandt oss, selv om det sjelden vil passe for mennesker utenfor ordensfellesskapene å følge alle tidebønnstider strengt. Alle har mulighet til å delta på noe, og ut fra egen erfaring vet jeg hvor berikende dette er på den åndelige utvikling. 

Det er også mulighet for å legge inn seminar i kirkemusikk, kurs i gregorianikk og forskjellige kirkelige musikkformer. Vi har rike tradisjoner å øse av både når det gjelder sang, musikk og litteratur. I Norge som ellers i verden er den katolske historie lang og rik. Olsok kan være en måte å fornye kjennskapen til dette, og med historisk ballast kan man også peke fremover. Det handler om å levendegjøre historie og omsette den til noe spennende for oss i dag. 

I år er det ingen spesielle pilegrimsgrupper her. Disse er alltid interessante. Noen ganger har disse vandret helt fra StIago de Compostela, men for så vidt kan de komme fra hvor som helst, også individuelt. Selv i den nye kirken vil vi ha vansker med å huse overnattingsgjester, men det finnes en Pilegrimsgård i Trondheim som sikkert kan huse folket, og så kan den katolske menigheten delta med det åndelige påfyll man trenger når man kommer frem til sitt mål. Vi er egentlig alle i samme situasjon ved at vi søker og ønsker åndelige påfyll. Vår nye kirke som står ferdig til førjulsvinteren gjør det kanskje mulig å legge større vekt på det liturgiske bidraget til å gjøre pilegrimsvandringen mer fullstendig til neste år. Et slikt tilbud vil kunne bli et godt alternativ til kommersen om det finnes troende som vil ha en mer religiøs innfallsvinkel til olavsfeiringen enn dagens tilbud innebærer. 

Olavsfestdagene i sin nåværende form er nok kommet for å bli, men feiringen av StOlav kan og bør være så langt mer enn dans i Domen. Sammenlignet med den åndelige skatt StOlav representerer blir dans både overfladisk og meningsløst all den stund showet ikke har noen tilknytning til det religiøse. Derfor bør vi legge vinn på en anderledes fordypende feiring i de fora hvor dette faller mer naturlig. 

Gå til innlegget

Eid al fitr

Publisert rundt 5 år siden

En bønn til muslimer og alle som har forbindelser til de med innflydelse

Når det i dag feires Eid al fitr over hele verden er det atter en gang på et bakteppe av vold. I en overskrift i avisene i dag sto det Intet er hellig for disse folkene! Oppslaget henspiller på de siste dagenes grusomme tap av menneskeliv i Medina, Istanbul og andre steder. Terroren mot egne troende er en del av renselsen som skal skje under ramadan. Dette er deres måte å rense kulturen for skadelige elementer. 

Det er mennesker det er snakk om. Mennesker i seg selv er ikke skadelige. I kjølvannet av aksjonene ligger det ofre alle vegne, døde så vel som levende. Dette er ingen renselse, men en videreutvikling av mer hat og menneskelig fornedrelse i uendelig potens. Smerten som er forvoldt lar seg ikke reparere og vil forfølge de etterlatte til jordelivets ende. 

Dette må ta slutt!

Islam som en fredens religion må vende om fra kanten av stupet. Islam i denne formen er ikke bærekraftig for utvikling, vekst og velferd. Man kan ikke skylde på andre enn seg selv når man begår grusomme handlinger overfor medmennesker. Andre sider av islam må vektlegges enn hevnen og døden for vantro. Det hjelper ikke hvor lite man har spist, drukket eller holdt seg sexuellt avholdende på dagtid når grufullheter begås med fullt overlegg i ly av religiøst vanvidd. Det er opp til muslimer flest, som individer og grupper, å ta den interne debatten om mål og midler. Årets ramadan må gå inn i historien som den siste da terror var akseptabelt virkemiddel for renselse. Selv den islamske verden har stort sett gått videre fra denne dogmatikken. Nå må resten overbevises om at dette er å kaste vanære over egne trosfeller og egne folk. Nå er tiden her for å vise gjensidig respekt og kjærlighet mellom alle folkeslag her. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere