Eivind Sletner

Alder: 6
  RSS

Om Eivind

Beskriv deg selv her

Følgere

Publisert over 6 år siden
Det er fordi det er en enhetlig størrelse som vi kan kalle et selv, som kan oppleve noe som godt, og som kan påvirke seg selv.

Ok, men vi er ihvertfall enige i at fri vilje ikke kan avgrenses til mennesker, og at planter har en bitteliten porsjon fri vilje.

Gå til kommentaren

Publisert over 6 år siden
Robin Tande – gå til den siterte teksten.
og svarer på dette titusenkronersspørsmålet?

Konkurransefortrinn...

Gå til kommentaren

Publisert over 6 år siden
Her blir intensjonalitet/bevissthet viktig. For jeg tenker at vi mennesker kan ha fri vilje og ansvar også når vi handler ubevisst, for eksempel om jeg ser deg gjøre noe jeg ikke liker og slår til deg før jeg har rukket å ofre en bevisst tanke på noen alternativer for handling. Men hvis vi skal kunne vurdere noe som godt (og med godt mener jeg bare noe ønsket), så må det vel noen ganger være en bevisst opplevelse av at det er godt. Hvis vi sier om en plante som aldri har opplevd noe bevisst at den synes dette og dette er «godt», så bruker vi ordet på en annen måte enn når mennesker synes at noe er godt. For en stol og en stein og en blomst synes ikke at noe er godt på den kvalitative måten vi kan gjøre det. Men siden fri vilje altså handler om å gjøre det man synes er best, så må bevissthet være med i det store bildet der det formes et selv som altså i andre tilfeller kan handle ubevisst.

I det store og det hele virker det som om du i din kommentar bekrefter at kompleksiteten i den kausale prosessen er det som gjør at du ser en prosess som fri, en annen ufri. Du gjør videre et nummer ut av den virtuelle sansegjenskapningen vi kaller bevissthet, som, på tross av langt større feilbarlighet enn den vi finner i enklere kausale prosesser (dog like determinert), gjør oss både frie og ansvarlige.

Jeg får ikke helt grepet om hvorfor du mener at de minst enhetlige prosessene, de avhengig av flest nevrale dominorekker, skal sees som en mer meningsfylt enhet enn de med klarere avgrensninger.

Du er sikkert kjent med zombie vs bevisste vesner eksemplet; umulige å skille fra hverandre for en som interakterer med dem. Hvis eksemplet medfører riktighet, noe jeg ikke tror, så understrekes bevissthetens meningsløshet i valgsituasjonen. Selv om jeg altså tror bevisstheten har en funksjon, så mener jeg du overdriver viktigheten og særstillingen du gir den, og at zombieeksemplet i så måte er godt. Slik du beskriver bevisstheten så fremstår den nærmest som det tynneste partiet av et timeglass, der alt er innom for på magisk vis å bekreftes eller forkastes. Problemet er at bevissthet ikke beskriver noen deterministisk "valg"mekanisme, noe vi begge er enige i at trengs. Hva er da så spesielt med bevissthet?

Gå til kommentaren

Publisert over 6 år siden
AOS:

Hunden ligger begravet der du sier om planten at «den forholder seg til alternativer». For det er vår korte beskrivelse av hva som skjer, men strengt tatt er blomsten en haug med planteceller og prosesser hvor ikke man kan identifisere noe som har «forholdt seg til alternativer». Mens en person altså kan ha forholdt seg til alternativer, og selv om det da foregikk som en kausal prosess, så var ett av leddene i denne kausalkjeden at ulike forestilte alternativer aktiverte en sterkeste lyst i personens selv slik at personen så var årsak til at det alternativet ble valgt, og det er den relevante kontrasten vi er ute etter når vi spør om folk har fri vilje: Gjorde de A istedenfor B fordi det var forutbestemt, eller var de selv årsak til at det ble A istedenfor B? Og dette kan vi altså si om mennesker, men ikke planter.

Mener du at det ikke også er ett ledd i kausalprosessen i planten som forholder seg til tidligere erfaring (et selv) i eksemplene vi har lest?

Gå til kommentaren

Publisert over 6 år siden
Petter Kvinlaug – gå til den siterte teksten.
Når Sletner kommer med slike påstander, uten relevante argumenter, må jeg bare si at det rett og slett er slett.....

Argumentene hagler rundt ørene på Bratlie, og det er selvsagt på bakgrunn av dette at hans ukunnskap blir så pinlig åpenbar. Om han er kong Salomo eller Jørgen hattemaker er klinkende likegyldig; han skjønner åpenbart ikke det døyt av denne godt etablerte og universelt aksepterte vitenskapsteorien. 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere