Eivind Sletner

Alder: 6
  RSS

Om Eivind

Beskriv deg selv her

Følgere

Publisert rundt 10 år siden

@ Bjørn Are:

Hei!

Takker for ditt dårlig tildekte personangrep; du følte vel for å pisse opp territoriegrensene. En primitiv, men vanlig handling i møte med en inntrenger på ens opplevde domene (no pun intended). Når ens egne grenser for abstraksjon er nådd er det deilig å lene seg tilbake i den tro at dette sikkert også er grensene for alle andre; ingen kan vel være smartere enn meg? For å holde følge med de som åpenbart er det (og for å vedlikeholde sitt overdimensjonerte ego) så må man ty til tilfeldig oppgulpet begrepsbruk og uverifiserbare (og dermed ufalsifiserbare, om enn uendelig usannsynlige) bevegere.

Mao.: Det er vondt, men samtidig nødvendig, å påpeke at du åpenbart og på ingen måte har klart å følge logikken i mitt forrige innlegg. Først og fremst merkbart i din tilfeldige sitering og dine misslykkede forsøk på å fremstille dem som logiske sirkelslutninger. Dine nedsettende kommentarer omkring innlegget i sin helhet understreker videre at motivasjonen for respons var noe helt annet enn å skulle komme med konstruktiv kritikk.

@ Kaare

Jeg råder deg til å lese HELE mitt innlegg heller enn å lene deg på Bjørn Ares vilkårlige snippesnutter. Der vil du se at jeg fremlegger et resonement (statistisk) omkring hvorfor de fleste TILFELDIGE påstander av nødvendighet må ANTAS å være feil.

Gå til kommentaren

Jesus, julenissen og Jabba the Hut

Publisert rundt 10 år siden

Her er en liten tekst som (i det abstrakte) etterhvert ble til i en nettdiskusjon. Tema var det er like dumt å påsta at gud eksisterer som at han ikke eksisterer. Ved bruk av ordet like tente jeg selvfølgelig på alle pluggene, og under her sees hvorfor.

Hvis man tar utgangspunkt i at innholdet i  begrepet feil eksisterer må man av nødvendighet mene at feil gjøres. Hvis feil gjøres kan man undersøke hvor mye feil som antas i forhold til hvor mye riktig som antas. Legger man helt til side de mekanismer som leder mennesket i riktig retningen hva gjelder tanker og handlinger (f.eks så forsøker vi sjelden å drikke sten for å bli utørste) så ender vi opp med en ganske stor mengde gale påstander og handlinger. Ja, begrepet gal fikk dobbel semantisk betydning her, men det er nok heller ikke helt uheldig. Jeg vil gå så langt som å si at antallet gale påstander er en potensielt tilnærmet uendelig mengde, ihvertfall langt større enn riktige handlinger. “Beviset” må ligge i at man for enhver riktig påstand enkelt kan omformulere den til å bli feil på mange ulike måter. For eksempel har en ting en bestemt farge, ved å påstå at den har hvilken som helst annen farge gjør man feil. For hver farge man påstår at den har gjør man en ny feil, inntil man en eller annen gang treffer. Og hvor mange farger og nyanser finnes det ikke?

Videre. For å skille de påstander som er riktige fra de som er feil har vi etterhvert funnet opp metoder (vitenskap). Enhver tilfeldig påstand et menneske kommer med må derfor av statistiske grunner forkastes (i de fleste tilfeller riktig), eller i det minste møtes med skepsis, inntil den er verifisert av summen av menneskelig forstand. Av denne grunn alene forsvinner alle religioner og alle former for tro. De er mildt sagt found wanting i denne sammenheng, for nok en gang å bruke et veletablert nynorsk ord!

Altså er ethvert tilfeldig innfall mest sannsynlig feil, heller enn riktig. Innlysende, men allikevel stadig ikke forstått av de store masser. Selvfølgelig skjønner jeg at å underforstått kalle religion for "et tilfeldig innfall" vil provosere mange, men da er det jo bare å vise meg at akkurat denne tilsynelatende tilfeldige og ubegrunnede påstanden kan belegges med bevis. Uten det så kan man jo "tro" på hva som helst; jesus, julenissen, jabba the hut etc. og alle er like sannsynlige.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere