Svein Ole Hansen

Alder: 64
  RSS

Om Svein Ole

Jeg er et medlem av det internasjonale bahá'í-samfunnet.

Følgere

Fysisk eller åndelig oppstandelse

Publisert nesten 9 år siden

I dette innlegget ønsker jeg å forholde meg til to sitat fra en tekst. Det jeg skriver kan endre forståelsen mange har og har hatt av tekstens innhold. Spesielt for de som kanskje ofte har lest og fremdeles søker til teksten for å styrke sin tro.

Jeg mener ikke å forfekte en spesiell religion med dette innlegget annet enn at jeg tar for meg to sitat fra et sentralt skrift som oftest blir benyttet av kristne. Eller at jeg på annen måte mener å benytte denne muligheten til noe annet enn å forholde meg til tekst som nevnt – som altså i dette tilfelle er hentet fra Første Korinterbrev, kapittel femten.

Det sentrale innholdet Paulus formidler til menigheten i Korint i nevnte brev og kapittel - for å styrke troende i troen - er betydningen av Jesu oppstandelse for deres tro. Om denne (oppstandelsen) har den kristne forståelsen vært (og fremdeles er) at Jesus sto fysisk opp fra de døde. Det litt forunderlig spesielle er bare det at tekst jeg har som utgangspunkt for dette innlegget ikke medfører denne muligheten – i alle fall ikke om man leser sitatene og den sammenheng de står i gjennom briller som har en rimelig avpasset grad av innlysende styrke. Dette vil jeg underbygge videre i innlegget.
Ei setning fra nevnte kapittel er denne:
 
”For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp”.

Dersom Jesus skulle ha stått fysisk opp fra de døde, så ville det være å betrakte som en historisk hendelse i tid og rom. Om en historisk hendelse har funnet sted, så har den nettopp det. Den kan selvfølgelig ikke være avhengig av om lignende historiske hendelser finner sted samtidig eller i ettertid. Dette burde være innlysende for enhver å forstå. Så vidt meg bekjent finnes det ikke historiske hendelser ”på vent” og som først kan bekreftes når andre tilsvarende hendelser bekreftes i tid og rom og som den er avhengig av for å ha skjedd. Dette er så opplagt at det faktisk er temmelig umulig å skrive det mer opplagt. Og fortsetter jeg med denne tydeliggjøringen kommer innlegget til å ende i absurditeter.

Jeg kan ikke lese av siterte tekst at Paulus mener å formidle tvil om Jesu oppstandelse siden hans brev nettopp er ment for å styrke troende som utgjorde menigheten i Korint i ånden. Men Paulus kan ikke ha ment å sikte til en avgrenset historisk hendelse i tid og rom med Jesu oppstandelse. Han må ha ment noe annet eller siktet til noe annet med Jesu oppstandelse som selvsagt også utelukker en forståelse av en fysisk hendelse med måten han ordlegger seg på, men at det han sikter til med Jesu oppstandelse likevel var ment av oppbyggelig verdi for menigheten.

Måten Paulus har formulert den siterte setningen på er jo som om Jesus står opp fra de døde når døde står opp og at hans oppstandelse faktisk ikke synes å være realisert før døde står opp. Ja, det er nærmest skrevet som om Jesus står opp i de dødes oppstandelse i hans navn. Det vil si at de dødes oppstandelse og Jesu oppstandelse er sammenfallende og ett og det samme, MEN at oppstandelsen skjer i Jesu navn – hvilket har konsekvenser av ikke ubetydelig verdi.
Skulle forståelsen være Jesu fysiske oppstandelse … så er jo et fysisk legeme avgrenset fra andre fysiske legemer. Etter min forståelse tilkjennegir en tenkt fysisk oppstandelse (slik jeg forstår den ”muligheten”) en fysisk avgrensing som er det motsatte av det Paulus formidler. Men å forstå en åndelig oppstandelse som billedlig formidlet faktisk opphever denne begrensning - om man da forstår og lar billedbruken virke i en.

”Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom”.

Dette sitatet fra de samme vers uttrykker ikke et forbehold ved oppstandelsen beroende på tilsvarende oppstandelser hos ellers døde. Likevel er sitatet interessant og motsir på ingen måte det første sitatet jeg omtalte, men utfyller det. Jeg har nå (mer enn) sannsynliggjort at Paulus ikke kan ha ment å tilkjennegi en forståelse av Jesu oppstandelse som en fysisk oppstandelse, men oppstandelse av en helt annen kvalitet.

Det er etter mitt skjønn mest nærliggende å forstå at Paulus må ha ment at oppstandelsen er av åndelig karakter og at de døde i denne sammenheng er de som er høyst fysisk levende, men som døde for budskapet om det levende Evangelium. Og at slike levendegjøres i Evangeliet under en åndelig innflytelse nevnt som Jesu oppstandelse. Så blir det jo interessant å se på konsekvensen for et budskap med formidling av fysisk oppstandelse fra de døde – satt inn i det Paulus skriver. Her er de to sitatene jeg har benyttet samlet:

-    For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp
-    Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.

Etter gjennomgåelsen hittil kan det siste sitatet oppfattes slik:

Men har ikke Kristus stått opp (i troende etter den åndelige forståelsen Paulus formidler med oppstandelsen), da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.

Det Paulus IKKE har ment er at Jesus skulle ha stått opp fysisk fra de døde – som avklart. Det er rett og slett noe som ikke tilhører budskapet hans. Og siden forståelsen av en fysisk oppstandelse IKKE tilhører hans budskap, kan en slik forståelse rimeligvis ikke tillegges et innhold som gir liv til oppstandelse i Jesu navn - slik Paulus formidler. Men dersom en slik forståelse IKKE kan tillegges det livgivende budskapet Paulus formidler, tja, så er vel det å regne som et ganske så tomt budskap i denne sammenheng.
 
Det gis ikke en mulighet som jeg kan se av nevnte sitater (og brev) at Paulus kan ha ment at hans budskap skulle referere til en oppstandelse av både fysisk og åndelig karakter. I så fall ville han ha kommet med et fullstendig forvirrende tomt budskap, hvilket han selvfølgelig ikke har gjort. Et annet forhold kan være at budskapet hans kan oppleves vanskelig tilgjengelig, men av den grunn bør man ikke tillegge budskapet hans et innhold som slettes ikke er der.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

PS: Der er noen grammatikalske feil i innlegget. Disse lar jeg bare få stå.  Samtidig håper jeg leseren ser gjennom fingrende med disse og heller konsentrerer seg om innholdet. Innlegget ble skrevet nokså raskt, og gjennomgått adskillig raskere ;-)

Gå til innlegget

"Og jeg vil gi mine to vidner ..."

Publisert nesten 9 år siden

Jeg ønsker svært gjerne at muslimer deltar for å utvikle en tråd etter dette innlegget angående noen vers fra Johannes' Åpenbaring.

Kristne har ikke - som jeg enda har oppdaget her på verdidebatt (eller andre nettsteder) kunnet, villet eller brydd seg om å gjøre rede for hvem disse to vitner av Jesus (og enda tidligere profeter) er som omtales på denne måten, men kristne er selvfølgelig etterlengtet velkommen til å delta med sine innspill om et slikt emne her:

Og jeg vil gi mine to vidner at de skal være profeter i tusen to hundre og seksti dager, klædd i sekk.
Dette er de to oljetrær og de to lysestaker som står for jordens herre.
Og dersom nogen vil gjøre dem skade, da går det ild ut av deres munn og fortærer deres fiender; ja, dersom nogen vil gjøre dem skade, da skal han drepes på den måte.
Disse har makt til å lukke himmelen, så det ikke skal falle noget regn i de dager de er profeter, og de har makt over vannene til å omskape dem til blod, og til å slå jorden med allslags plage, så ofte de vil.
Og når de har fullført sitt vidnesbyrd, da skal dyret som stiger op av avgrunnen, føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem.
Og deres lik skal ligge på gaten i den store by, den som i åndelig mening kalles Sodoma og Egypten, der hvor og deres herre blev korsfestet.

Hvordan betrakter muslimene Johannes ’Åpenbaring – og spesielt teksten som nevnt?
Disse to vitnene, som altså har en regjeringstid på 1260 år (profetisk å forstå med dager som år, noe jeg i tidligere innlegg og kommentarer har gjort rede for her på forumet) må ha dukket opp på verdensarenaen etter Johannes’ Åpenbaring var gjort kjent, men før innledningen av dommens dag, fordi det er jo om Jesus disse to også vitner om - i tillegg til den myndighet de ellers er gitt å utøve. Det er dreier seg jo om profeter med en myndighet som kan sammenlignes med den Moses var gitt.
”Problemet” er bare at innenfor nevnte tidsramme har hittil bare Muhammed åpenbart Guds vilje med ’Ali som hans rettmessige fortolker. Dersom vi ser bort fra Muhammed og ’Ali som nevnte vitner i Johannes’ Åpenbaring; hvem er da disse to vitnene?

Etter mitt skjønn befinner vi oss ikke i tiden nå for en slik guddommelig myndighetsutøvelse, og lite tenkelig er det at en slik myndighetsutøvelse - åndelig bekjempet av en betydelig jordisk makt omtalt som dyret - skulle komme etter at dommens dag er innledet - for ikke å si etter dommens dag. Heller ikke fremgår dette som noen mulighet av teksten videre i Johannes’ Åpenbaring. Når dommens dag innledes er IKKE det guddommelige budskap og virketiden tilkjennegitt med et slikt myndighetsmandat. Altså er begynnelsen av profettiden for disse høyst sannsynlig mer enn 1260 år før vår tid.

Som jeg allerede har nevnt gir teksten fra Åpenbaringen oss hjelp til å identifisere vitnene ved at en sterk myndighetsutøvelse av jordisk makt skulle oppstå ved begynnelsen av tidsregningen for disse to vitnenes regjeringstid - og det også i det samme området. For så at denne makten omtalt som dyret nærmest institusjonaliserer profetenes vitnesbyrd inn under sin maktutøvelse og med det ”dreper” ånden i vitnesbyrdet.

Det som kan være noe usikkert for de fleste troende av Guds dager (og andre som ønsker å fabulere om dommens dag på egen hand) er når denne dag innledes. Men siden det er temmelig opplagt at en slik guddommelig myndighetsutøvelse som nevnt er noe fjernt fra vår tid (i alle fall eksempelvis etter vestlige ”skrik” om reformasjon av islam å bedømme), så skulle det vel være mulig å komme frem til et svar på det jeg etterlyser her.
Et høyst menneskelig forhold er det om man ikke forstår hellige tekster eller endog feiltolker slike, men noe annet og langt mer bekymringsfullt er det etter mitt skjønn om det finnes troende som ikke har registrert – eller endog ikke ønsker å være seg bekjent av to vitner etter Guds vilje med en regjeringstid på 1260 år – og det til og med etter Jesu dager her på jorden.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Gudstro

Publisert rundt 9 år siden

Trosbegrepet har aldri vært knyttet til spørsmålet om Gud eksisterer eller ikke, men om det profeten uttrykker er en fullkommen ren refleksjon av Guds uttrykte vilje eller ikke.

Grunnen til at trosbegrepet IKKE har vært knyttet til et spørsmål om Guds eksistens eller ikke (annet enn i fantasien) er at et slikt spørsmål forutsetter tilsynekomsten av Guds uttrykte vilje formidlet av profeten, slik at spørsmålet kan relateres til et gitt innhold. Hvilken annen sammenheng skulle i så fall spørsmålet ha opprinnelse fra?

Dersom forutsetningen er Guds uttrykte vilje ved profeten, så blir det jo meningsløst å stille spørsmål om Gud eksisterer. Grunnen til det er at forutsetningen for spørsmålet i seg selv bevitner eksistens.

Avklaringen jeg har vært innom peker logisk til at profetens ord var først eller det første punkt. Profeten er vår tilgang til Gud. Utenom han fører ingen vei til Gud. Slik har det vært forordnet av Gud fra uminnelige tider og slik er forordningen etter Guds vilje for denne Dag.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Sann død

Publisert rundt 9 år siden

Sann død inntreffer når et menneske dør med hensyn til seg selv i tiden for hans (Guds sendebud) åpenbaring på en slik måte at det ikke søker noen annen enn ham.

Jeg mener at denne oppklaringen også kan settes inn i ”Jesu seier over døden” til kristnes sanne glede. På en måte blir dette malen for å justere også kristen teologi i den grad forståelsen av sann død blant kristne avviker fra ordene jeg innledet med.

Når jeg benytter ordet mal er det også med den forståelse at fysisk død, som endelig utgang på vårt jordiske liv, er ufravikelig uavhengig av livssynsorientering. Fysisk død er en terminal utgang av vårt fysiske liv på denne jord om man er jøde, buddhist, kristen, muslim, bahá’í eller blant mennesker (nærmere knyttet til naturen) som Gud har opplyst under andre betingelser – eller for den saks skyld for de som ikke har et avklart og anerkjennende forhold til Gud.

Om jeg nå betrakter malen fra en annen synsvinkel, er det like opplagt at sann død kan sies å være en ”terminal” utgang av vår jordiske tilhørighet i den forstand at å dø med hensyn til seg selv i tiden for tilkjennegivelsen av Guds vilje berører alle om man er jøde, buddhist, kristen eller muslim. I den forstand utgjør ikke tilsynelatende forskjellige livsanskuelser før sann død (at man ikke søker noen annen enn ham) ulike utfall mht å forholde seg til Guds åpenbarte vilje når denne er gjort kjent.

Dette er situasjonen i dag. Tilsynekomsten av Guds etterlengtede vilje er enhetlig åpenbart for alle mennesker på denne jord.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Fremadskridende åpenbaring II

Publisert rundt 9 år siden

Om noen tror at det er nok bare med navnet Jesus, så skulle guddommelig åpenbaring ha stoppet før Adam, for selv Adam fikk mer enn bare et navn å forholde seg til i Guds hage.

Jesus er gjengitt på å ha hevdet:

1)      …; for de omvendte sig ved Jonas' forkynnelse, og se, her er mere enn Jonas.

Og

2)      …, og se, her er mere enn Salomo.

Ved et annet tilfelle er han gjengitt på følgende ord:

3)      For hadde I trodd Moses, da hadde I trodd mig; for det er om mig han har skrevet; …

Jeg kjenner ikke til bibelvers som angår at Jesus skulle ha hevdet om seg selv at frelse er kun ved han, men det Jesus er gjengitt på å ha hevdet (som er ganske mye sitert) følgende:

4)      Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten ved mig.

Jeg tar med et siste sitat:

5)      Ennu har jeg meget å si eder; men I kan ikke bære det nu; men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av sig selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.

 

Dersom vi ser på innholdet under punktene 1), 2) og 3), så gir innholdet under nevnte punkter opplysninger som er viktig å ta med seg videre, også for å forstå innholdet under punkt 4). Siden Jesus fremholder ’mer enn’ og ikke ’forskjellig fra’ eller ’bare ved’ (meg), så er det innlysende at veien, sannheten og livet er påbegynt før Jesu åpenbaring av blant andre nevnte profeter. Det vil si at Jesu evangelium bare er mer enn og ikke i ånden forskjellig fra tidligere åpenbaringer.

Denne forståelsen av innholdet under punktene som nevnt passer også med innholdet under punkt 5). Det vil si at progressiv åpenbaring ikke stopper med Jesus, men fortsetter slik vi kan lese i teksten sitert under punkt 5). Jeg mener denne betraktningen er av betydning for å korrigere teologi som i innhold er statisk. Det vil si som ikke ivaretar at guddommelig åpenbaring er progressiv og ikke statisk.

Veien ble forlenget, sannheten ble gitt i rikere monn og livet fikk et kvalitativt mer opphøyet innhold med Jesu åpenbaring. Dette mener jeg er å forstå med Jesu ord: ”mer enn”. Studerer vi teksten under punkt 5) forstår vi hvorfor guddommelig åpenbaring er progressiv; ” dere kan ikke bære det nå”. Altså, guddommelig åpenbaring kommer til fastsatt tid tilpasset troendes mulighet til å bære det som blir gitt dem.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere